Kjellerviner i februar - del II

Château Bertrand Braneyre Cuvée La Châtaignère 2001 (Haut-Medoc)

Klassisk bordeaux-duft med lær og blyantspiss. Ja, det er kanskje noe solbær her også. Fremfor alt en meget frisk vin, der smidigheten i munnen kommer av aldringen. Det har blitt dannet, regner jeg med, lange molekyler etter polymerisering. En meget fin vin til entrecôte, og den kostet bare 350 kroner for noen få år siden - den gangen spesialslippet i desember også hadde noen rimeligere viner med alder.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

Lys koppertone på fargen, som vel sier mer om de 80% med Pinot Noir enn om alderen. På nesen er det friske røde epler, med nøtter og noe tørket aprikos. Men det er friskheten som står som hovedinntrykket. Kanskje noe i overkant etter min smak. Den fungerer godt til mat, men den pågående friskheten gjør den også velegnet til aperitif.

Gjenkjøp? - Kanskje.

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Mørk til burgunder å være, men selvsagt transparent. Voldsomt aromatisk i Zalto burgundglasset. Noen viner blir borte i dette glasset, men denne Grand Cru'en var definitivt kommet hjem. Lag på lag med dufter, der jord, lær og syrlige kirsebær er tydeligst. Men det er også noen mørkere elementer her. Ikke helt tjære, men mer i retning nylagt asfalt. Det elementet er tydeligst i slutten av smakskurven. Det er vanskelig å få nok av denne vinen, for duften mye mer enn alkoholen er berusende. Virkelig fabelaktig, og helt klart en virkelig stor vin. Kjøpte den for 422 kroner i sin tid (nedsatt på grunn av importørbytte). Nyere årganger koster fort fem ganger så mye, men om man kunne være sikker på at de var like strålende som denne vinen var de verdt prisen. Tidligere flasker har vært variable, men denne var sentrumsblink. 

Gjenkjøp? - En kasse!

Lafarge Volnay 2005

Årgangens dype farge er det første som sladrer om året. Duften går i retning syltede kirsebær, våt jord om våren, og i munnen er det fioler som melder seg på i smaksbildet. Vinen er mellomfyldig, frisk, men først og fremst er det en eleganse og intensitet som sjelden er å finne på landsbynivået. Den bærer lineært gjennom hele smakskurven. Produsentsignaturen er først og fremst den litt tørre og tilknappede stilen, men årgangen balanserer dette ut på en fin måte. Rett og slett en flott vin godt over landsbynivået i kvalitet, og et vitnesbyrd om en av de flotteste årgangene noen gang i Burgund.

Gjenkjøp? - Oh yes! 

Kjellerviner i februar

2005 Lafarge Volnay 
Dekantert fra 14 grader i ca. en time. Svært mørk - kunne vært en bordeaux, men er tross alt mye klarere. Dufter jord, roser og høstløv. Det er mye å smatte på her, med god dybde, til tross for at den er ganske slank i munnen. Meget god lengde for dette nivået. I det hele tatt minner dette mer om 1er Cru enn landsbyvin. Lang ettersmak. 2005 rides again!

Gjenkjøp? - You bet! Kjøpt for fattige 188 kroner. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Dufter tyttebærgrøt og litt smør. Solid, lang, og en skikkelig matvin som rydder opp i munnen etter fløtegratinerte poteter og lammesteik. Meget tilfredsstillende vin. Den tiende flasken i kassen. De var et røverkjøp til 250 spenn flasken i en årgang der også Cru'ene gikk i denne vinen, men nå koster den vinen hundre kroner mer. Det er ikke fullt så gøy. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Fernand & Laurent Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Champs-Gain

Lys. Duft av lime og krydder. Syrlig og lekker i munnen, men mangler fylde, trøkk og lengde for å påkalle superlativene. På den annen side kostet den (i dagens marked for burgundere) fattige 365 kroner, et prisnivå der man skal slite for å finne landsbyburgundere. Men moderat skuffet var jeg.

Gjenkjøp? - Nei. 

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Klar, men mørk. Fargen er yngre enn vinen, for å si det slik. Duften er klar, krydderpreget, og med god mørk frukt. I munnen er den fruktigere enn jeg ventet meg til årgangen - som ellers har vært vel kantete. Her er det harmoni, dybde i frukten, god aroma og solid struktur med god lengde. Langt den beste av 2006-erne fra 1.er cru vinmarker så langt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2000 Domaine William Fèvre Chablis Grand Cru Bougros Côte Bouguerots

Helt sensasjonelt god! Litt gyllen - omtrent som en giftering, men i glasset fortoner den seg en del lysere. På duft er det bakt sitron, og flere lag med dufter. På smak likedan. Det er kompleksitet og kvalitet i rikt monn. Dette er et bevis på at det tross alt er lurt å lagre vin. Men Chablis må man enten drikke mens den er ung, eller vente i tett på 20 år. Siste alternativ er ute for min del, så heretter blir det å drikke Chablisen ung. 

Gjenkjøp - Absolutt! 

Hvit Beaune

En vitis-smaking utenom det vanlige var det da jeg 17. april ledet forsamlingen gjennom hvite viner fra sentralburgund som ikke var dyrket i Meursault, Chassagne eller Puligny. Nå har vi kommet til Beaune. Både Clos des Mouches og Les Aigrots er blant de største vinmarkene i kommunen, og de ligger ved siden av hverandre. Førstnevnte grenser til Pommard.

Lafarge Beaune 1er Cru Les Aigrots 2011
Modent grønt eple på nesen - noe som gjør at man mistenker prematur oksidering, men også litt ost og mandler. Syrlig og slank i munnen. Lafarge er jo ikke kjent for sin opulente stil, akkurat, og det strenge preget finner vi også igjen her.

Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches 2010
Duft av våt hund og stirus, god fylde og spenst i munnen. Elegant stil, og meget god lengde. Klart den beste vinen i flighten, men med sine 638 kroner var den også den dyreste med god margin.

de Montille Beaune 1er Cru Les Aigrots 2007
Ganske lukket på nesen (etter 9 år!), lett og lekker i munnen, men den mangler fylde og er ganske kort. Om Lafarge er kjent for sine strenge og lagringskrevende viner, så er de Montille eksperter på området.

Noen viner en kveld

Disse notatene er basert på hukommelsen alene, og selv om vinene var minneverdige er detaljene vanskelige å få på plass. Ikke for det: ingen notater kan komme i nærheten av å formidle opplevelsen av noen av de svært kvalifiserte vinene vi var innom denne kvelden. Vinene ble servert blindt.

L'Avizoise Blanc de Blancs 1996 (Agrapart)
På ett og samme vis svært fokusert og rik. Heftige kalkmineraler og en svært finslig sitrusfrukt er det første som møter deg. Rik mousse og høy intensitet i munnen, og lang ettersmak. Mine to flasker kan få komme på listen over aktuelle viner.

Pechstein Riesling GG 2004 (Mosbacher)
Dette var mitt lille bidrag til kveldens vinliste, og den får omtale i min oktober-kavalkade rundt månedsskiftet. Jeg er glad for å ha tre flasker igjen. Betalte vel rundt 200 kr. for disse i sin tid. Røverkjøp!

Riesling Privat 2004 (Nigl)
Mer fokusert enn Mosbacheren over. Ganske mint-preget. Flott vin.

Riesling Privat 2001 (Nigl)
Denne vinen var notorisk i sin tid - et beist av en hvitvin som trakk i alle retninger samtidig. Nå har den blitt harmonisk og elegant. Flott vin denne også - kanskje særlig påfallende for oss som har smakt den på ulike stadier opp gjennom noen år.

Bucaco Branco Reservado 2001
Fra et hotell i Portugal - en knøttliten produksjon. Smaker kliss likt en Meursault. De har noen få flasker av både 2001 og 2002 på Valken, og prisen er også som en Meursault dessverre. De har også et par årganer av den røde.

Volnay 1er Cru Tallepieds 2000 (d'Angerville)
De to burgunderne har jeg få minner om - annet enn at de var svært friske, fokuserte og nydelige på en måte som bare røde burgundere er. Stol på d'Angerville for å lage en vin som tåler tretten år og helt sikkert mye mer i en såvidt lite lagringssterk årgang som dette.

Barolo Brunate-Le Coste 2000 (Rinaldi)
Her kom maten på bordet, og jeg ble litt som besetningen i "Pigs in Space" da de skulle få avslørt universets mysterium. Maten ble viktigst, og oppmerksomheten forsvant. Mener bestemt at jeg syntes den var både god, tilgjengelig, og typisk.

Volnay 1er Cru Clos des Chênes 2002 (Lafarge)
Dette er en produsent som har havnet utenfor det gode selskap i det norske vinmiljøet, men det er det liten grunn til. Man merker knapt noe eik her, og vinen er ekstremt fokusert og lineær. Det eneste jeg har å utsette på den er at den trenger fem år til i kjelleren. Mine flasker skal få hvile seg i mange år.

Château Mouton Rothschild 1985
Jeg ville til St. Estephe med denne. Ganske så funky i starten, med et tydelig brett preg i tillegg til blyantspiss og noe edelt treverk. Etter hvert roet elementene seg ned til en harmonisk helhet med eleganse som tema, og intensiteten som bærebjelke. Jeg er ikke nok bevandret i bordeaux på dette nivået til å sette den i perspektiv, men det var en opplevelse!

Le Mont Moulleux Premier Trie 1997 (Huët)
Overraskende tørr på smak, og kompleks på duft med litt honning men mange andre elementer av floral, fruktig og vegetal art. Nydelig.

SN: Billig bordeaux etc

Château Mercier 2000 (Côtes de Bourg)
Jeg sparte to flasker etter at denne var "husets rødvin" en periode for åtte år siden eller noe slikt. Fremdeles mørk på farge. Duften er intens - nesten outrert - av blyantspiss og grønn paprika. Flott fylde og fruktighet. Den bokser i en vektklasse langt over der den "veide inn" med sine 119 kroner den gangen.

Gjenkjøp? - JA!

Hautes Côtes de Beaune "Les Champs Perdrix" 2002 (Devevey)

Denne er litt på samme viset: flott vin som ikke har tatt skade av å ligge litt. Kjøpt for 169 kroner for seks år siden. Nydelig nå - men var sikkert ikke noe dårligere for et par år siden. Nøtter, sitrus og snev av eik. Fin vin til prisen. Jeg har kjøpt og lagret flere flasker av denne i flere årganger, og aldri hatt en oksidert flaske. Kan være en god vane, kanskje?

Gjenkjøp? - Ja.

Bourgogne Passetoutgrains "L'Exeption" 2006 (Lafarge)
Kjøpt på billigsalget til Red and White i januar. Jordbærpreget, fragrant, lett og elegant. Nydelig vin i den enkle kategorien burgundere, og 100% Pinot Noir (derav unntaket i kategorien "passetoutgrains"). Til under hundrelappen er dette fine greier. Ikke all vin behøver være seriøs. Noen ganger er dette det som hits the spot.

Gjenkøp - Ja, til den prisen, men neppe den opprinnelige.