Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i oktober

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

"Rouge" er vesentlig her, siden Drouhin også lager hvite viner fra denne vinmarken. Ingen dekantering, og rett over i store Zalto burgunderglass. Fargen er fortsatt dyp selv om tenårene snart er over, men begynner nå å bli mer vandig utover mot kanten. Duften er fabelaktig, med mer Côtes de Nuits enn Beaune: Allehånde, jord og høstlig hage. I munnen har den blitt ganske tannin-dominert, uten at frukten har forlatt den, og selv om dette fungerer meget godt med maten på bordet trekker dette poengsummen ned fra "enestående" og til "utmerket." Lengden er meget god, men det er duften som holder den i toppen av spennet som utgjøres av superlativet "utmerket." Den neste og siste flasken blir ikke liggende lenge i min kjeller. 

89/100

2010 Château Les Ormes Sorbet

Mørk. Lite modning å merke på fargen. Duften er uten fokus og klare elementer, mest en slags generell fruktighet. Søtlig frukt også i munnen og god struktur gir en matvennlig vin i fin balanse. Cabernet Sauvignon er den dominerende druen her med nesten 2/3. Resten Merlot, med en liten birolle til Petit Verdot. 

84/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mars

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Dekantert i mindre enn en time. Flott nese med friske, mørke kirsebær som dominerende ingrediens. Noe lær og tobakk også, men mer i bakgrunnen. Det var ikke noe her som ropte Chianti eller Sangiovese, selv om det italienske opphavet var ganske tydelig. Ingen av druene i Piemonte, for eksempel, var inne som mistenkte. I munnen er det en perfekt harmoni mellom den flotte og fortsatt spenstige frukten, friskheten og de svært finslige tanninene. Meget god lengde, og en klart helt enestående vin. Dette var den siste av mine tre flasker, dessverre, og den eneste som ble drukket på topp. (Bildet over viser de fleste av kveldens viner, og denne var absolutt en av de to-tre beste.)

92/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Klar og rubinrød. På nesen sure kirsebær, jord og møbelpolish. Det gjennomgående adjektivet er "dyp." Alt er dypt med denne vinen - til og med ettersmaken. Til å begynne med, og en god stund utover, er strukturen noe for dominerende. Den blir litt bitter i munnen, men det er ikke noen ulempe så lenge den drikkes med mat. Det er ikke før den når omtrent romtemperatur at frukten balanserer strukturen, og vinen blir harmonisk. Da kan den kvalifisere som "enestående" og få 90 poeng. Den neste flasken kommer snart på bordet, for frykten er der at strukturen holder på å ta over denne vinen. Skjer det også for andre 2005'ere? Da blir det travelt! Men den forrige flasken (for to måneder siden) var helt perfekt, så det er trolig innenfor normal flaskevariasjon.

90/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

2005 Premier Cru rød burgund

Beaune-Greves 1er Cru (Drouhin) 2005 

Litt stum på nesen. I munnen er det god fylde, en eleganse med smidighet i hele smakskurven. Det er, som vanlig er for årgangen, god stuffing. Men den fremstår som litt slankere enn broren under her. 

Beaune 1er Cru Clos des Mouches (Drouhin) 2005

Heller ikke her er nesen av de mest ekspressive, og det kan være at de ble servert litt i kjøligste laget. Det er litt jord og jordbær, og det meste annet må man i grunnen gjette seg til. I munnen byr den på mye mer: eleganse, presisjon og lengde. Godt grep i munnen (for å låne et uttrykk fra Clive Coates). Den er mer elegant enn broren over. Dersom disse to er representative for sine respektive vinmarker, er det denne siste jeg foretrekker. Jasper Morris omtaler denne cuvéen til Drouhin som 'very stylish,' og jeg er ikke uenig. (Se også bildet)

Volnay 1er Cru Fremiets 2005 (Huber-Verdereau)

Denne vinen skiller seg klart ut fra de to andre, som jo kommer både fra samme kommune og samme produsent. Forskjellen er ikke til denne vinens fordel, for den er trangere og mer gjerrig på frukten. Strukturen stikker seg ut, men også denne markerte seg positivt i forhold til 2008-årgangen i flighten før. 

Kjellerviner i februar - del II

Château Bertrand Braneyre Cuvée La Châtaignère 2001 (Haut-Medoc)

Klassisk bordeaux-duft med lær og blyantspiss. Ja, det er kanskje noe solbær her også. Fremfor alt en meget frisk vin, der smidigheten i munnen kommer av aldringen. Det har blitt dannet, regner jeg med, lange molekyler etter polymerisering. En meget fin vin til entrecôte, og den kostet bare 350 kroner for noen få år siden - den gangen spesialslippet i desember også hadde noen rimeligere viner med alder.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

Lys koppertone på fargen, som vel sier mer om de 80% med Pinot Noir enn om alderen. På nesen er det friske røde epler, med nøtter og noe tørket aprikos. Men det er friskheten som står som hovedinntrykket. Kanskje noe i overkant etter min smak. Den fungerer godt til mat, men den pågående friskheten gjør den også velegnet til aperitif.

Gjenkjøp? - Kanskje.

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Mørk til burgunder å være, men selvsagt transparent. Voldsomt aromatisk i Zalto burgundglasset. Noen viner blir borte i dette glasset, men denne Grand Cru'en var definitivt kommet hjem. Lag på lag med dufter, der jord, lær og syrlige kirsebær er tydeligst. Men det er også noen mørkere elementer her. Ikke helt tjære, men mer i retning nylagt asfalt. Det elementet er tydeligst i slutten av smakskurven. Det er vanskelig å få nok av denne vinen, for duften mye mer enn alkoholen er berusende. Virkelig fabelaktig, og helt klart en virkelig stor vin. Kjøpte den for 422 kroner i sin tid (nedsatt på grunn av importørbytte). Nyere årganger koster fort fem ganger så mye, men om man kunne være sikker på at de var like strålende som denne vinen var de verdt prisen. Tidligere flasker har vært variable, men denne var sentrumsblink. 

Gjenkjøp? - En kasse!

Lafarge Volnay 2005

Årgangens dype farge er det første som sladrer om året. Duften går i retning syltede kirsebær, våt jord om våren, og i munnen er det fioler som melder seg på i smaksbildet. Vinen er mellomfyldig, frisk, men først og fremst er det en eleganse og intensitet som sjelden er å finne på landsbynivået. Den bærer lineært gjennom hele smakskurven. Produsentsignaturen er først og fremst den litt tørre og tilknappede stilen, men årgangen balanserer dette ut på en fin måte. Rett og slett en flott vin godt over landsbynivået i kvalitet, og et vitnesbyrd om en av de flotteste årgangene noen gang i Burgund.

Gjenkjøp? - Oh yes! 

Kjellerviner i oktober - del I

 

2005 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Argillières

Aromatisk, delikat og lekker vin. Den passer overhode ikke inn i den utdaterte stereotypen av NSG som tannisk, rustikk og kraftig. Denne kunne lett passert som en Volnay eller en Chambolle-Musigny i samme divisjon. Den forrige flasken drakk jeg i mai, og denne følger godt opp som moden, aromatisk, fruktig og meget tilfredsstillende. Dette er en sånn vin som gjør at jeg av og til lurer på om det er noen vits i å kjøpe andre viner enn burgundere til kjelleren. 

Gjenkjøp? Oh yes!

2010 Fattoria La Monacesca Mirum Riserva

Verdicchio di Matelica er en kvalitetsregion for hvite viner i Italia, og dette er en av de beste vinene fra en av de beste produsentene. Dufter av mandler, litt appelsin og med en fin honningtone mot ettersmaken. Det vitner om at vinen er godt moden, og kanskje er den godt og vel moden. Jeg syntes den var litt lapp, rett og slett. Den forrige flasken som ble konsumert for halvannet år siden var strammere og friskere, men slikt kan også skyldes flaskevariasjoner. Prisen på 280 kroner i 2016 taler til vinens fordel, og for tiden er det 2013 som er inne. 

Gjenkjøp? - Kanskje.  

2014 La Chablisienne Chablis Dame Nature

Fortsatt en strålende landsbychablis fra en riktig god årgang. Robust, fruktig men syrlig. Flott vin som var meget tilfredsstillende til mat. Den robuste fruktigheten til biodynamisk dyrket vin gir en robust fruktighet, som nevnt, og den er egentlig et lite fremmedelement i klassisk Chablis. Men det smaker godt likevel, og det er det viktigste. Siste flasken. 

Gjenkjøp? Helt klart. 

2009 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Dennne flasken drakk vi i to situasjoner: Først til fersk tagliatelle med reker (ganske sterk utgave), og så an sich (som sikkert passer en tysk vin). Den fungerte flott til første oppgave. Fruktighet til å takle det sterke innslaget, og syre til å ordne opp med pasta og reker. Men det var helt på egen hånd den virkelig kom til sin rett. En ubeskrivelig harmoni og varhet. Det er som dugg på en blomstereng om våren, eller hånden til din mor som stryker deg varsomt over kinnet i vogga. Jeg tar meg i å se på glasset for å forvisse meg om at det ikke har dukket opp en ånd eller noe, men det er bare gjæret druesaft. Eller bare? Det er som å si at en symfoni bare er svingninger i luften. Dette er magisk! Og kostet bare 227 kroner for litt over ni år siden. 

Gjenkjøp? - En kasse! 

Kjellerviner i august

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Mørk, som man har lært seg til å forvente i denne sjeldent perfekte årgangen. Jeg dekanterte den i en time før den kom på bordet, og første sniff etter dekanteringen ga syltede kirsebær og i munnen var det solid stuffing og finslige tanniner. Da den etter hvert kom i glasset var den noe mindre kommunikativ - i alle fall i første omgang. Men det kommer generell rødfrukt, om enn ikke i de høyere tonelag. Det er i munnen den nå viser klasse. Svært god stuffing i en balansert fremtoning med fine tanniner, og god lengde. Det har ingen hast å drikke resten av flaskene.

Gjenkjøp? - You bet!

2016 Renato Ratti Barolo Marcenasco kr. 360
OK - det er en liten tilsnikelse å ta denne som "kjellervin" siden jeg kjøpte den nettopp, men historisk er dette en vin jeg jevnlig kjøpte inn, lagret og drakk med stor glede. Men så ble den "oppdaget" med sensasjonell poengsum i Wine Spectator, og prisen gikk opp samtidig som den ble mer "amerikanisert" med utpreget eikebruk. Nylig så jeg at den fikk meget god omtale i World of Fine Wine og på nettstedet til Jancis Robinson, så det var på tide å prøve den på ny. Prisen er også fordelaktig i dagens Barolo-marked. Nå er den ikke spesielt aromatisk differensiert, men eikebruken virker moderat, og kvaliteten er høy. En meget god og anvendelig matvin har dette blitt, og jeg ser lyst på å kjøpe flere flasker lagre den noen år.

Gjenkjøp? - Her er dette kriteriet ganske konkret: Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Lys gulfarge med et lite innslag av grønt. På duft er dette lime og kjørvel med en sart mineralitet under. Ut fra restsødmen (visstnok ca. 18 g/l som vel kvalifiserer som "Feinherb" eller "halbtrocken") som gjør at dette ikke kan være GG, hadde jeg ventet en vin der sukkeret ville merkes. Det gjør det ikke. I munnen er den helt som en GG, og faktisk vesentlig "tørrere" enn GG Absterde 2012 som jeg smakte for ikke så lenge siden. I munnen er den ikke bombastisk fruktig som mye riesling kan være. Den heller mer mot det finslige, men uten å bli for finslig. "Slepen" men tydelig, tror jeg vi kan si. Nydelig følge til fersk tagliatelle med reker i en ganske sterk saus. Flotte greier!

Gjenkjøp? - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret. 

Kjellerviner i februar

2005 Lafarge Volnay 
Dekantert fra 14 grader i ca. en time. Svært mørk - kunne vært en bordeaux, men er tross alt mye klarere. Dufter jord, roser og høstløv. Det er mye å smatte på her, med god dybde, til tross for at den er ganske slank i munnen. Meget god lengde for dette nivået. I det hele tatt minner dette mer om 1er Cru enn landsbyvin. Lang ettersmak. 2005 rides again!

Gjenkjøp? - You bet! Kjøpt for fattige 188 kroner. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Dufter tyttebærgrøt og litt smør. Solid, lang, og en skikkelig matvin som rydder opp i munnen etter fløtegratinerte poteter og lammesteik. Meget tilfredsstillende vin. Den tiende flasken i kassen. De var et røverkjøp til 250 spenn flasken i en årgang der også Cru'ene gikk i denne vinen, men nå koster den vinen hundre kroner mer. Det er ikke fullt så gøy. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Fernand & Laurent Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Champs-Gain

Lys. Duft av lime og krydder. Syrlig og lekker i munnen, men mangler fylde, trøkk og lengde for å påkalle superlativene. På den annen side kostet den (i dagens marked for burgundere) fattige 365 kroner, et prisnivå der man skal slite for å finne landsbyburgundere. Men moderat skuffet var jeg.

Gjenkjøp? - Nei. 

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Klar, men mørk. Fargen er yngre enn vinen, for å si det slik. Duften er klar, krydderpreget, og med god mørk frukt. I munnen er den fruktigere enn jeg ventet meg til årgangen - som ellers har vært vel kantete. Her er det harmoni, dybde i frukten, god aroma og solid struktur med god lengde. Langt den beste av 2006-erne fra 1.er cru vinmarker så langt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2000 Domaine William Fèvre Chablis Grand Cru Bougros Côte Bouguerots

Helt sensasjonelt god! Litt gyllen - omtrent som en giftering, men i glasset fortoner den seg en del lysere. På duft er det bakt sitron, og flere lag med dufter. På smak likedan. Det er kompleksitet og kvalitet i rikt monn. Dette er et bevis på at det tross alt er lurt å lagre vin. Men Chablis må man enten drikke mens den er ung, eller vente i tett på 20 år. Siste alternativ er ute for min del, så heretter blir det å drikke Chablisen ung. 

Gjenkjøp - Absolutt! 

Kjellerviner i august

2006 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den har blitt ganske så brun i fargen allerede. Faktisk såpass brun at dersom noen da dette var en 2006, men uten at jeg kjente til opphavet, ville jeg gått for Barolo. For fremdeles er det god tetthet i fargen - mer enn det som er vanlig i Barbaresco eller lengre nord. Men la oss nå holde oss til denne vinen, heller en slektningene lengre nord i Italia. Duften går mot lær og sure kirsebær. I munnen er den stram og noe mindre smidig enn jeg hadde ventet. (Jeg har eid denne vinen i flere årganger tilbake til 1999, og smakt den langt tilbake i tid også.) Den bet godt fra seg, og lengden var OK - men ikke mer. Det er godt mulig at dette er en årgang som krever mer tid i kjelleren, eller at den har vært noe oppskrytt. 

Gjenkjøp? - Muligens. 

2005 R. Chevillon Nuits-Saint-Georges VV
Ikke lenger i noen lukket fase, men det er noe tid fram til det optimale drikkepunktet. Mørk, med duft av mørkere bær og noe jordlig. Mot slutten, når vinen har nådd høyere temperatur og har fått mer tid i glasset, kommer et tydelig innslag av rødfrukt - mest bringebær. Det som utmerker vinen er den tette og herlige fruktkvaliteten som er til å smatte på. Det er jo en sølle landsbyvin, men den yter godt ut over nivået sitt i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Big time!

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Mørk på fargen, som årgangen vel har mest "skyld" for. Så gammel Bourgogne Rouge skulle vært død og begravet, men denne lever i beste velgående. Duften er mest i retning det jordlige og tobakk - men ikke søtlig tobakk. Det er i slutten av smakskurven og i ettersmaken at vinen viser at det ikke er 1er cru nivå. Den blir litt for slank og smal, og det er ikke det smatte-deilige preget i frukten som man forventer av høyere nivå i gode årganger. Men siden dette er d'Angerville kan det godt være at vinen faktisk er for ung - selv om det ikke er sånn det smaker. Dette er den fjerde jeg drikker, og de har ikke blitt bedre på den tiden. Men: det var et lite blaff av muggen kjeller like før ettersmaken. Jeg lurer på om det kan være litt snikkork her som spiser av frukten. Jeg tror vi sier det er sannsynlighetsovervekt for det.

Gjenkjøp? - Ja. (Dvs. nei - dersom jeg visste det var kork på akkurat denne)

2001 Château de Rochemorin (Pessac-Leognan)

Litt bruning i fargen. På duft er det moden vin, med litt lær som fremste kjennetegn. Men det er også, tross de 17 årene og det moderate antatte kvalitetsnivået, innslag av frisk rødfrukt. Moderat fylde og intensitet, men det er en riktig nydelig vin. Ga vel ca. 370 kroner for denne på polet, og der er jo en latterlig pris for en moden vin av denne støpningen. Dessverre har det blitt lite utvalg på modne bordeaux-viner i det siste, men det er en favorittkategori. Av bordeaux i egen kjeller, er det helst mer lagtlevende eksemplar å finne. Og de er ofte ikke modne. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

Kjellerviner i juni

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Fargen er klar og områdetypisk, men kanten er tydelig vandig. På nesen går det mer i retning edeltre og møbelpolish enn frisk frukt. I munnen er den frisk og tydelig. Klar og spenstig, men den mangler smatte-kvaliteten. Det er for lite stuffing, og for lite fylde til å bære dette helt inn. I ettersmaken er det et tørt og støvete preg - mer som steinstøv - som også tyder på at vinen er i ferd med å klappe sammen.

De som for ti år siden snakket ned 2005-årgangen og fremhevet 2006erne, holder på å få seg et forklaringsproblem.

Gjenkjøp? - Neppe. 

2010 Sassoalloro 2010 (Toscana IGT)
Denne vinen begynner å gjøre rett for seg. Dufter bjørnebær med islett av kirsebær og lær. I munnen starter den litt skrinn, men legger på seg og får OK fylde med tiden. Ingen stor vin, men gjør god nyte for seg. Godt likt rundt bordet som grillvin. 

Gjenkjøp? - Tja. Prisen var god, så kanskje muligens. 

Kjellerviner i februar

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Det er snart ti år siden jeg kjøpte røde burgundere fra 2005 så det svei langt inn i banken. Jeg oppførte meg som om de skulle slutte å lage stoffet. Lite visste jeg, eller noen annen, at det (nesten) skulle skje. Årgangene fra og med 2010 har gitt mye mindre vin enn vanlig har vært, og prisene har skutt i været. 

Denne vinen kjøpte jeg for 205 kroner, og årgangen gir den et løft ut over sin klassifisering. Den har fortsatt mange år å gå på, men kantene er slipt av. Duft av kirsebær og våt vårjord. I munnen er den frisk men fyldig, og ettersmaken er lang. Tett og solid, men uten å miste preget av å være en burgunder. Meget tilfredsstillende matburgunder. Det er ikke mange village-burgundere som holder dette nivået i et normalår.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2001 Château Dalem (Fronsac)

Fortsatt dyp farge men med litt murstein i kanten. Framfor alt fruktig fremdeles, og harmonisk. Det er neppe noen stor kompleksitet å vente på her men heller ikke noe hastverk, så resten kan ligge på lur i mange år. Kjøpt før jul til knappe fire hundre. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Duft av lær, tørket frukt (dadler?) og faktisk litt solbær. I munnen er den overraskende frisk. Det er ikke mye preg av alderdomssvekkelse her selv om vinen er god og moden. Energisk og pågående, vil jeg si, men uten å utfordre tålmodigheten til vertskapet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Så fikk jeg da endelig smakt en moden 1999. Svært mørk, og knapt noe tegn til vandig kant. Ugjennomsiktlig i glasset, og det er jo ikke vanlig for burgundere. Duften går på skogsbunn og umami - altså noe i retning kjøttaktig. I munnen er vinen svært smidig - polymerisert etter så lang tid i flaske - og med et merkbart bitt i starten av ettersmaken. En fabelaktig matvin, men interessant nok til å holde på oppmerksomheten over lang tid helt på egen hånd. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Duften går i retning trøffelolje og litt grønne epler. I munnen er den først og fremst harmonisk og litt nedtonet. Flott som meditasjonsvin, men kanskje litt i overkant nedtonet til å hamle opp med skrei og potetmos. Chidaines viner er en favoritt, og denne var kjøpt i Paris til tilsvarende 172 kroner. Svært godt kjøp på en vin som ikke lenger er å få i Norge. 

Gjenkjøp? Helt klart! 

Kjellerviner i november

2005 Château Vieux Bonneau (Montagne-St. Emilion)

Svært mørk til å være en elleve år gammel bordeaux av moderat nivå, men så er da årgangen tydelig også. Ut over fargen er denne vinen ganske lukket, og har mørk frukt. Initialt var den mer aromatisk, men per i dag er det først og fremst soliditeten som utmerker denne vinen. Kjøpt for 160 kroner for åtte år siden.

Gjenkjøp? - Definitivt kanskje. 

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Den andre av de fire flaskene jeg har gjemt på - for jeg drakk mange av disse da de var unge og fabelaktige. De er fortsatt flotte viner, men på en annen måte. Dyp og saftig frukt. Mørk farge. Litt jord og kirsebær, og krydder. Solid og lang. Det er nesten ubegripelig at dette er en elleve år gammel Bourgogne Rouge - jeg hadde ikke protestert om noen påsto at det var en Premier Cru.

Gjenkjøp? - Kassevis! 

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget at denne vinen fortsatt var å få, så jeg kjøpte et par flasker av det som var min favoritt fra en smaking av tørr tysk Riesling i 2014. Det var en god idé. Fortsatt ganske lys på fargen. Duften er en mellomting mellom modent korn og symaskinolje. I munnen er den så harmonisk og lekker at det vekker undring. Direkte Saart, to coin a phrase. 

16 g/l restsukker, så dette er et godt argument for slike som David Schildknecht som mener tørre tyske Rieslinger bør kunne ha mer enn de foreskrevne 9 g/l eller mindre for å benevnes Grosses Gewächs.

Gjenkjøp? - Definitivt!

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco

Denne kaster av seg ganske mye bunnfall, men er likevel på den klart mørke siden for en ti år gammel Barolo. Duften er også ganske mørk med tjære og litt trøfler. Etter en del tid, og høyere temperatur, kommer det en meget klart preg av syltede kirsebær. En solid matvin som passet godt til reinsdyrmørbrad med portvinssaus. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2004 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Den andre og siste flasken dette her. Dessverre. Den forrige tok jeg for ganske nøyaktig to år siden. CellarTracker sier 2006-2011, og dette er nok et bevis for hvor mye tull man kan lese på nettet. Fargen er dyp gyllen - mørkere enn en giftering. Duften er litt kandisert lime og modent korn. Duften er søtere enn smaken. Fanastisk vin igjen og igjen. Flott til skalldyr. (Bildet: Achleiten) 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2001 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Especial

Den siste av fire flasker kjøpt til 220 kr. fl. Fremdeles frisk på syren, ganske moden på duft men uten å gå tertiær. Klart på den friske siden av en moden vin, men jeg finner ikke helt den fylden som ville garantert en god videre utvikling i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Dessverre den siste flasken min. På duft har denne strammet seg betydelig opp. Det har vært den desidert mest eksotisk duftende tyske Riesling jeg har smakt, men nå var den mer innenfor normalvariasjonen. I munnen er den stram men med god fylde, og ettersmaken tørr. Den er både kompleks og harmonisk, og viser seg flott frem etter seks år. 

Gjenkjøp? - Ja, og gjerne med litt øket selvkontroll slik at den hadde fått ligge lenger. 

1999 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

På fargen meget mørk og dyp til Barbaresco å være. "Mørk og dyp" kan også oppsummere aromaspekteret. Lenge dufter den lite annet enn asfalt og tjære. Det er først etter en god stund (den var luftet tre timer i karafel før den kom på bordet) i glasset at sopp og litt trøfler dukker opp. I munnen er den overraskende smidig, og ettermaken er lang. Flott vin, men noe av en tålmodighetsprøve. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1997 Château Coutet (Sauternes)

Dyp gyllen - en sjattering som ville vært illevarslende dersom det var en hvit burgunder eller Chablis. Duft av marsipan, appelsinskall og botrytis. God fylde, og litt bitterhet i starten av ettersmaken. Flott vin som går for bare fire hundre på BU. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i oktober

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lær og edelt treverk, ganske så frisk syre også. Solid vin til flere varianter av får til flott lørdagsmiddag. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Lamy-Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru La Boudriotte Rouge

På den mørke siden, og på duft er det først en del italienske dufter. Med det mener jeg edelt treverk og møbelpolish. Fruktene er definitivt av den mørke sorten. Men med tid i glasset blir fruktene mer knallrøde og treverket viker plass for mer tydelige Pinot-markører. Duftene er lyse, smaken passe fast, og ettersmaken lang. Røde viner fra Chassagne er lavt vurdert, men her er årgangen inne og løfter dette til et helt annet nivå. 

2005ere jeg har smakt til nå har gjerne vært i det mørkere toneleiet i relasjon til regionens viner generelt, men jeg er åpen for at det er et fenomen som vil endre seg med alder. Denne vinen var i flytsonen, men holder sikkert i fem år til. Minst. 

Gjenkjøp? You bet! Til 269 kr. var dette et røverkjøp av dimensjoner. 

2005 Dönnhoff Dellchen Riesling Spätlese

Lys gulgrønn, duft av regnvann og sitronterte, i munnen også litt petroleum. Sødmen ligger der litt under, og har ikke forduftet på elleve år. Fin friskhet og syre balanserer sødmen fint, og vinen er harmonisk og lettdrikkelig. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av flint (som blåser av), dyrepels og noe mer udefinerbart men helt klart Chenin-indikerende. Solid og kraftig vin. Folk som ikke er inne i vinverden snakker ofte om vin med mye og lite smak, og dette er definitivt en av de hvite vinene som har mest smak. 

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin

Mørk for alder og nivå - men ikke for årgang. En litt krydret stil som sladrer om Nuits-siden. Solid, fyldig og god lengde. Igjen for nivået. Ingen kompleksitet, men så tok jeg jo denne tidlig også da. 11 år er ikke noen alder selv for en Bourgogne Rouge i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i mai - del II

2007 Château Cantemerle (Haut-Medoc)
Svært aromatisk og saftig, men den mangler substans, struktur og autoritet. Men en meget behagelig flaske var det. Lite å lagre på.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2014 Graywacke Wild Sauvignon (Marlborough, New Zealand) kr. 235
Kanskje en tilsnikelse å si at denne har vært i kjelleren, men likevel... Den finnes på pol i kategori 5 og oppover. Duften er som en Grüner Veltliner fra Østerrike - i alle fall er det det jeg ville gjettet om jeg fikk den servert blindt. Strukturen følger opp - i strukturen er den mest som en hvit burgunder, og det er kanskje ikke så rart: Den er spontangjæret på gamle eikefat. Men i duftbildet er det også noe som minner om Sauvignon Blanc: solbærbusk, og/eller stikkelsbær. I starten er det også et vokspreg, eller et noe reduktivt preg i retning gummi. Men skjemmende er det absolutt ikke.

Vinen leveres med skrukork, og i min bok tilsier det at den ikke skal ligge så lenge. Som så mange andre vinprodusenter selger denne produsenten vinen under navnet til geologiske fenomen - her de store steinene i vinmarken. Disse har ingen ting med vinens smak å gjøre, noe denne artikkelen gir bedre grunnlag for å hevde.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Lilbert-Fils Champagne Grand Cru Cramant Blanc de Blancs
Stråfarget, intens sitrus på nesen, men det er lite annet å si om denne vinen. Den gir lite i munnen, og framstår hul og kort. Det gjorde den forrige flasken også. Man ser boblene i vinen, men i munnen gjør de ikke noe av seg. Mangler helt kropp, stofflighet, struktur - alt det man forventer at en vin stiller opp med når den kommer i munnen.

Gjenkjøp? - Nei. 

2005 Dom. Chandon de Briailles Pernand-Vergelesses 1er Cru Ile des Vergelesses 

Denne produsenten kjører sitt eget løp, og det er ikke alltid det går så bra som dette. I konteksten til årgangen er denne vinen meget frisk. 2005 var året alt gikk som det skulle, og det er det jo sjelden at det gjør så langt nord som her. Produsenten beholder stilkene, det er nok de som har gitt en ekstra dimensjon av friskhet her. 

En 2005'er på den lette siden. Friskheten er nevnt, og det er en rødfruktpreget nese med en jordlig tone. Den har godt grep i munnen, og holder på interessen hele veien gjennom smakskurven. Jeg betalte fattige 291 kroner. Det er mange dårligere viner to hakk under i kvalieteshierarkiet som koster mer. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

Kjellerviner i januar - del II

Første delen av kjelleruttaket i årets første måned kom allerede 7. januar, men her er resten.

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dette er det lite å si på. Duft av lime - først og fremst - og et snev av honning og av petroleum. Det siste må man nesten vite at dette er Riesling for å fornemme, så det er ikke noe som forstyrrer. Vinen er ung tross sine ti år, fokusert og lineær. De som lurer på om GG-viner lagrer godt, kan ta seg en Mosbacher 2004. De har vært svært flotte hele tiden. Nå har jeg bare en flaske igjen ser det ut til.

Gjenkjøp? - Kassevis!

2001 Giovanni Rosso Barolo Serralunga

Det er antydning til bruning, men den er svak. På duft starter den med ganske mye møbelpolish. Etter hvert er det blod som dominerer, men etter litt mer tid roer det hele seg ned der blod, anis, tørket frukt og knuste kirsebær finnes i aromabildet. Strukturen er helt passe: godt Nebbiolo-bitt, men det dominerer ikke. I det hele tatt en meget god Barolo jeg i sin tid kjøpte "på salg" til 180 kroner for seks år siden - omtrent på dagen.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Det er på ingen måte første flasken av denne jeg har drukket i det siste, og jeg har (apropos kvalitetsbedømmingen min) gjenkjøpt den. Men nå er det tomt på lageret. Den er fremdeles først og fremst jordlig, men svært succulent, lang og tilfredsstillende. Dersom dette indikerer hvor 2005'erne er på vei, er jeg en meget lykkelig mann.

Men det må nevnes at det ble umulig å få ut korken. Den gikk andre veien - ned i flaska - til slutt, og vinen kom ut på et vis. Men ikke det mest elegante viset.

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!

2001 Cascina Cucco Barolo

Det er ikke lenge siden den forige flasken ble tatt, og da som nå var den fint moden. Dekantering var absolutt nødvendig for det var betydelige mengder med bunnfall. Duft av kirsebær, litt tjære og høstløv. Vinen fra Giovanni Rosso over var mer volatil og pussig. Her var det bra med frukt og et mindre innovativt smaks- og duftbilde. Jeg foretrekker denne, og har kjøpt den også i 2010-årgangen. Jeg kan gjerne utvide beholdningen. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2007 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Flotte greier - som den andre flasken som jeg tok for ikke så lenge siden. Duft og smak av syltet sitronskall og et snev av petroleum. I munnen har den en tyngde og fylde som gjør at den passer også til mer kraftige retter. Ettersmaken er lang, og hovedinntrykket er at dette er - som nevnt - flotte greier.

Gjenkjøp? - Helt klart.

Kjellerviner i desember - del I

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Uvanlig mørk til burgunder å være. Duften er mest jordlig med et strøk av treverk, men det kommer mer frukt etter hvert. Frukttonene går i retning bjørnebær og bringebær, men det er den jordlige tonen som er tydeligst. Vinen er intens, med en saftig fruktighet som gjør at man blir sittende og smatte etter hver munnfull. Denne vinen er den mest tilfredsstillende røde burgunderen fra denne årgangen jeg så langt har drukket, og det kan jo ha med produsentens lavsvovelregime å gjøre.

Gjenkjøp? - I kassevis!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Det er ikke lenge siden forige flaske, og jeg kan si klart og tydelig at denne var bedre. Klarere sitrus og en viss fylde, men det stinker i det minste ikke malingsspann av denne. Ingen stor vin, men helt grei.

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Dekantert over i en annen flaske omtrent halvannen time før den ble drukket. Dufter sitrus, et strøk av firne (petroleum) og litt mango. Den har fin viskøsitet, konsentrasjon og lengde. Virkelig en super vin som også har en fruktsødme som ofte mangler i de tørre fra Rheingau. Den ble servert blindt til et meget kvalifisert publikum, og de slet med å plassere den rett.

Gjenkjøp? - Absolutt.

2004 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains
Dufter nype, rødbeter (?) og steinstøv. Den er ikke så vegetalsk som den forige flasken, og klart den mest fruktige 2004 jeg har hatt til nå (men nå er det tomt i min kjeller). Men listen er lav. Dette er en vin som representerer sin årgang på en verdig måte, men som svikter vinmark, nivå og produsent.

Gjenkjøp? - Kanskje for årgangsreferansens skyld.

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Prematurt oksidert. Første flasken noen gang fra denne vinmarken og produsenten - og jeg har hatt mange.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Da var det greit å gripe til denne, som var fokusert, lekker og lang. I tillegg til å ha god viskøsitet og lengde. Super vin til budsjettpris. Nok en gang.

Gjenkjøp? - Oh yes!

1996 Agrapart & Fils Champagne L'Avizoise
Mer mot løkskall i fargen - ett av de ytre lagene, men ikke det ytterste. Duften er herlig, med kyllingkraft, modne epler, et snev sitrus og sopp. I starten er den i overkant tørr og kort, men den mykner med tiden og temperaturen og blir et fint følge til andebryst og andeconfit på juleaften.

Gjenkjøp? - Den er dyr, men ja - tror kanskje det.

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Here we go again - men denne gangen uten prematur oksidering. Dufter som en hvit burgunder skal - men kanskje mer avslepet enn gjennomsnittet. I munnen er den også utpreget lett og lekker - direkte smooth - men ellers som man kan vente. Moden vin som det ikke har noe poeng å lagre videre.

Gjenkjøp? - Ja.