Chambolle-Musigny 2010

P. Rion Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2010

Rions Chambolles "Les Charmes" er vel den minst sjarmerende av alle vinene fra vinmarkene i Burgund med dette navnet. Det er i alle fall min erfaring. Markene med dette navnet har gjerne fått det for å gi litt lubne og runde viner, men det er mer kantete vin fra Rion. Denne vinmarken ligger i flukt med Les Amoreuses, som Jasper Morris mener har Grand Cru kvalitet. Charmes er den største vinmarken i Chambolle, og har derfor stor synlighet i markedet. Denne vinen har frisk rødfrukt på duft. I munnen er det mer kraft, tanniner og uttrekk her enn i vinen under. Strammer en del, men blir litt mer sjarmerende etter hvert. Jeg mener den trenger mer tid og en dekantering. Jeg har noen flasker av denne i kjelleren, og de skal få ligge noen år til. 

Dom. Arlaud Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirots 2010

Denne vinmarken er bare en tredjedel så stor som Les Charmes, og blir også av noen produsenter - som Drouhin - blandet inn i en generell Chambolle-Musingy Premier Cru. Denne vinen er lysere enn Rions Charmes. Nydelig i munnen. Elegant og eterisk, nesten som et kjærtegn. En fullintegrert og lekker vin. Per i dag den klart beste av disse to. Skulle gjerne hatt noe av den i kjelleren. 

Disse vinene ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november 2025.

Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mars

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys. Nydelig duft med autolyse, sitrus og brioche. Frisk og freidig mousse. Solid, litt maltpreget, intens og lang i munnen. Topp kvalitet. Har kommet seg veldig på de tre årene siden forrige flaske. Ypperlig vin! 

90/100

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Her er det naturlig å sammenligne med samme vin smakt i februar. Da var det et tydelig drag av rødt eple som utløste behovet for å drikke den opp. Frykten var at vinen var på tur over i oksidasjon. Men det var ingen fare med denne flasken. Bortimot helt optimal, vil jeg si, med alle elementer i nydelig harmoni. Kompleks, elegant, frisk, fruktig og lang. (Bildet: Weingut Mosbacher i Forst.)

91/100

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Rekken med svært gode viner fortsetter her, med en vin som er snart 20 år gammel. Dette var den tredje og siste flasken jeg kjøpte for 486 kroner i 2008. Litt smågrumsete og uklar på farge, med snev av bruning i kanten. Svært lik flasken jeg drakk i november 2022. En vin med utviklet aromabilde, dyp frukt og meget god lengde. 2005 innfrir fortsatt. 

90/100

2016 Château La Louvière Blanc 

Fortsatt ganske lys. Startet på 11 grader, og vinen var ganske moderat på duft med sitrus og våt hund. 100% Sauvignon Blanc. I munnen ganske nedtonet, og verken særlig frisk eller fruktig. Grei nok, tenkte jeg. Men etter måltidet ble jeg sittende med resten. En god stund. Da begynte vinen å skinne, og det tilskriver jeg temperaturen heller enn tiden. Nesen ble mer kompleks, med røde epler, honning, våt hund, sitrus og ymse friske urter. I munnen mer glatt og harmonisk, og lengden kom seg betraktelig. Som en fotnote kan jeg bemerke at jeg nå forsøker meg på å drikke hvitvin av høyere kvalitet på høyere temperaturer enn jeg har vært vant til. Jevnt over er det gode valg, som jeg også fikk bekreftet denne gangen da jeg var for sen med å hente vinen ut av vinskapet. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i november

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Klar og lys, men mørkere enn en del fra denne kanten av verden. Det er harmonien og integrasjonen som er tema i denne vinen. Duften er søtlig og fruktig. Man kan fornemme myk og rødlig frukt, men det bikker ikke tydelig i noen bestemt retning. Snev av tobakk er det nok, og det er vel det eneste som skiller den fra en typisk rød burgunder (som vel også ville vært noe mer syrlig enn denne vinen, rent statistisk sett). I munnen er den så velintegrert og harmonisk at det er vanskelig å plukke ut noe. Det er ikke roser, lakris, tjære eller merkbare tanniner - som man ellers ville ventet seg fra en vin som denne. "Harmoni i et glass."

Godkjøp?* - Ja, det var det. Men også litt forventningsbrudd (86/100)

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Også denne vinen er klar og lys, og med litt lys kant. Fargen er frisk rubinrød. Duften er klar og intens,  men også dyp, med møbelpolish og syrlige kirsebær som de klareste elementene. I munnen er vinen frisk og mellomfyldig med knapt merkbar tannin. Med litt tid kommer det mer frisk frukt i munnen, og den bikker mer mot villbringebær enn kirsebær. En virkelig flott og elegant vin som antakelig vil tåle en del mer tid i kjelleren, men den er for all del meget god nå. 

Godkjøp?* - Definitivt. (89/100)**

2004 Lanson Gold Label Brut Champagne

Ganske lys gyllen farge, alderen til tross. Moussen er noe dempet med alderen, men fylde og dybde har hatt godt av tiden i kjelleren. Gule epler, digestive kjeks og noe sitrus spiller med, og lengden er god. Flott vin som har holdt godt stand uten at årgangens syre har tatt overhånd. (Gold Label er ikke lenger å få, for nå heter årgangsutgaven "Le Ventage" og prisen - som var overkommelig - har steget betraktelig. Le Ventage 2009 selges nå for 730 kroner.) 

Godkjøp?* - Ja. (88/100)

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Litt vandig i kanten, er det som tydeligst sladrer om alderen her. Ellers fin rødfarge som kanskje har mistet noe av den friskeste gløden, men som bygger opp under forventningen om en utviklet vin. Og så er den ørlite grumsete - uten at det klassifiseres som feil her i gården. I munnen er det godt med frukt. Det er kanskje det som skiller den tydeligst fra Chevillon-vinen over. Det er mer dybde i frukten, og den følger godt på lengre ut i smakskurven. 2005 er virkelig året der alt er på plass i de røde burgunderne, og denne er jeg villig til å trekke over grensen til "outstanding."

Godkjøp?* - Definitivt. (90/100)**

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Ørlite vandig i kanten, men ellers ingen påfallende aldringstegn. Duften er som forventet: Syrlige kirsebær med noe møbelpolish og et snev av lær. I munnen er den frisk og fast, i en typisk sur-søt stil, og helt uten innslaget av alkohol som plaget den forrige flasken jeg drakk for et år siden. Velvalgt til kylling med en fløtebasert saus og ovnsbakte småpoteter. Ikke kompleks, men en solid matvin som gir glede ved middagsbordet. Og gleden forlenges når man tenker på den moderate prisen på rundt 350 kroner.

Godkjøp?* Definitivt. (85/100)

(**Drukket fra Zalto Burgund.)

*Godkjøp: Jeg har endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? Dette er altså en relativ vurdering, mens poengene (se under) er mer av en absolutt vurdering. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i april - del I

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning kan merkes når den blir helt i glasset, men i glasset er dette ikke så lett å se. På duft er den først litt tilknappet, men åpner seg ganske fort med bringebær, litt våt jord og et ørlite snev av fat. I munnen er den på den litt strenge siden, men det er nok frukt til at dette bare styrker den som en matvin. Drukket til reinsdyrmørbrad, dampede mandelpoteter, god saus og ymse grønnsaker. Jeg har drukket flere flasker av denne, og tror den er omtrent på topp nå. Den siste flasken skal ikke leve så mange år til. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Etter at 2014-årgangen av denne viste klare tegn på oksidasjon, satte jeg alle Chidaine viner jeg har som er eldre enn fem år i "drikke snart kategorien." Denne er den første i den køen, men viste ingen tegn på oksidasjon eller andre tegn på forfall til tross for (eller kanskje på grunn av?) at 2015 var et varmere og mindre syrlig år enn 2014. Upåfallende strågul farge. Duft med gule epler, hvit pepper, og et syrlig lime-preg. I munnen frisk og senete, men den har også god fylde. Satt som et skudd til en mangfoldig fiskesuppe. (Flasken var kjøpt i Paris i 2017)

Chidaine er en av verstingene på flaskefronten. Flasken alene veier over 750 gram. Til gjengjeld er korken kort og kjip. Her bør produsenten omvurdere investeringene og heller gå for Diam korker og heller spare på glasset. Det er korkene som viser at produsenten bryr seg om produktet og om kundenes opplevelse, ikke en miljøversting som glassproduksjon og transport. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Litt vandig kant, og en liten aldersindikasjon på fargetonen også. Duften er dyp, med mange lag. Det er syrlige kirsebær, hibiscus og møbelpolish som dominerer. I munnen er den frisk, og ikke minst lang. Det er ikke elegansen eller harmonien som dominerer, men den matvennlige pågåenheten gjennom hele smakskurven. På ingen måte uferdig, men heller godt inne i drikkevinduet. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Ikke dekantert - i likhet med de aller fleste burgunderne jeg drikker. Litt grumsete. Dyp duft av kjøttkraft, jord og orientalsk krydder. Den avslører også friskheten på duften. I munnen er den frisk og presis, og i begynnelsen er den litt tynn mot slutten av smakskurven. Men det bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. Jeg kunne ønsket meg mer dybde i frukten og en lengre ettersmak, men dette er kritikk på et høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Alle disse vinene ble drukket i heimen med dertil egnede glass fra Zalto eller Riedel. 

Bourgogne Rouge

P. Rion Bourgogne Rouge 2016

Friske bringebær og litt fat. Fine, knasende bringebær også i munnen. Relativt fast, og den av disse tre som har mest struktur. Akkurat her var 2016 å foretrekke, men nå er det 2017 (til 266 kroner) som gjelder ute i de butikkene som har den. 

Arlaud Bourgogne«Roncevie» 2017 kr. 290

Litt stum, ørlite jordbær, og en merker fatbruken også i munnen. Arlaud har ellers redusert fatbruken i sine viner, og det er et klokt valg. Strukturen i denne vinen er også bra, men vinen over var mer presis. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2017 kr. 288

Ganske lys. Dufter fat og jordbær. Strukturen er slank, men vinen er intens. Likevel kunne den med fordel hatt mer konsentrasjon og stuffing. Det er syren som bærer den. 

(Fra en smaking i februar som jeg ledet.)

Kjellerviner i februar

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Det er snart ti år siden jeg kjøpte røde burgundere fra 2005 så det svei langt inn i banken. Jeg oppførte meg som om de skulle slutte å lage stoffet. Lite visste jeg, eller noen annen, at det (nesten) skulle skje. Årgangene fra og med 2010 har gitt mye mindre vin enn vanlig har vært, og prisene har skutt i været. 

Denne vinen kjøpte jeg for 205 kroner, og årgangen gir den et løft ut over sin klassifisering. Den har fortsatt mange år å gå på, men kantene er slipt av. Duft av kirsebær og våt vårjord. I munnen er den frisk men fyldig, og ettersmaken er lang. Tett og solid, men uten å miste preget av å være en burgunder. Meget tilfredsstillende matburgunder. Det er ikke mange village-burgundere som holder dette nivået i et normalår.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2001 Château Dalem (Fronsac)

Fortsatt dyp farge men med litt murstein i kanten. Framfor alt fruktig fremdeles, og harmonisk. Det er neppe noen stor kompleksitet å vente på her men heller ikke noe hastverk, så resten kan ligge på lur i mange år. Kjøpt før jul til knappe fire hundre. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Duft av lær, tørket frukt (dadler?) og faktisk litt solbær. I munnen er den overraskende frisk. Det er ikke mye preg av alderdomssvekkelse her selv om vinen er god og moden. Energisk og pågående, vil jeg si, men uten å utfordre tålmodigheten til vertskapet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Så fikk jeg da endelig smakt en moden 1999. Svært mørk, og knapt noe tegn til vandig kant. Ugjennomsiktlig i glasset, og det er jo ikke vanlig for burgundere. Duften går på skogsbunn og umami - altså noe i retning kjøttaktig. I munnen er vinen svært smidig - polymerisert etter så lang tid i flaske - og med et merkbart bitt i starten av ettersmaken. En fabelaktig matvin, men interessant nok til å holde på oppmerksomheten over lang tid helt på egen hånd. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Duften går i retning trøffelolje og litt grønne epler. I munnen er den først og fremst harmonisk og litt nedtonet. Flott som meditasjonsvin, men kanskje litt i overkant nedtonet til å hamle opp med skrei og potetmos. Chidaines viner er en favoritt, og denne var kjøpt i Paris til tilsvarende 172 kroner. Svært godt kjøp på en vin som ikke lenger er å få i Norge. 

Gjenkjøp? Helt klart! 

Kjellerviner i november

2005 Château Vieux Bonneau (Montagne-St. Emilion)

Svært mørk til å være en elleve år gammel bordeaux av moderat nivå, men så er da årgangen tydelig også. Ut over fargen er denne vinen ganske lukket, og har mørk frukt. Initialt var den mer aromatisk, men per i dag er det først og fremst soliditeten som utmerker denne vinen. Kjøpt for 160 kroner for åtte år siden.

Gjenkjøp? - Definitivt kanskje. 

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Den andre av de fire flaskene jeg har gjemt på - for jeg drakk mange av disse da de var unge og fabelaktige. De er fortsatt flotte viner, men på en annen måte. Dyp og saftig frukt. Mørk farge. Litt jord og kirsebær, og krydder. Solid og lang. Det er nesten ubegripelig at dette er en elleve år gammel Bourgogne Rouge - jeg hadde ikke protestert om noen påsto at det var en Premier Cru.

Gjenkjøp? - Kassevis! 

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget at denne vinen fortsatt var å få, så jeg kjøpte et par flasker av det som var min favoritt fra en smaking av tørr tysk Riesling i 2014. Det var en god idé. Fortsatt ganske lys på fargen. Duften er en mellomting mellom modent korn og symaskinolje. I munnen er den så harmonisk og lekker at det vekker undring. Direkte Saart, to coin a phrase. 

16 g/l restsukker, så dette er et godt argument for slike som David Schildknecht som mener tørre tyske Rieslinger bør kunne ha mer enn de foreskrevne 9 g/l eller mindre for å benevnes Grosses Gewächs.

Gjenkjøp? - Definitivt!

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco

Denne kaster av seg ganske mye bunnfall, men er likevel på den klart mørke siden for en ti år gammel Barolo. Duften er også ganske mørk med tjære og litt trøfler. Etter en del tid, og høyere temperatur, kommer det en meget klart preg av syltede kirsebær. En solid matvin som passet godt til reinsdyrmørbrad med portvinssaus. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2004 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Den andre og siste flasken dette her. Dessverre. Den forrige tok jeg for ganske nøyaktig to år siden. CellarTracker sier 2006-2011, og dette er nok et bevis for hvor mye tull man kan lese på nettet. Fargen er dyp gyllen - mørkere enn en giftering. Duften er litt kandisert lime og modent korn. Duften er søtere enn smaken. Fanastisk vin igjen og igjen. Flott til skalldyr. (Bildet: Achleiten) 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2001 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Especial

Den siste av fire flasker kjøpt til 220 kr. fl. Fremdeles frisk på syren, ganske moden på duft men uten å gå tertiær. Klart på den friske siden av en moden vin, men jeg finner ikke helt den fylden som ville garantert en god videre utvikling i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Dessverre den siste flasken min. På duft har denne strammet seg betydelig opp. Det har vært den desidert mest eksotisk duftende tyske Riesling jeg har smakt, men nå var den mer innenfor normalvariasjonen. I munnen er den stram men med god fylde, og ettersmaken tørr. Den er både kompleks og harmonisk, og viser seg flott frem etter seks år. 

Gjenkjøp? - Ja, og gjerne med litt øket selvkontroll slik at den hadde fått ligge lenger. 

1999 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

På fargen meget mørk og dyp til Barbaresco å være. "Mørk og dyp" kan også oppsummere aromaspekteret. Lenge dufter den lite annet enn asfalt og tjære. Det er først etter en god stund (den var luftet tre timer i karafel før den kom på bordet) i glasset at sopp og litt trøfler dukker opp. I munnen er den overraskende smidig, og ettermaken er lang. Flott vin, men noe av en tålmodighetsprøve. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1997 Château Coutet (Sauternes)

Dyp gyllen - en sjattering som ville vært illevarslende dersom det var en hvit burgunder eller Chablis. Duft av marsipan, appelsinskall og botrytis. God fylde, og litt bitterhet i starten av ettersmaken. Flott vin som går for bare fire hundre på BU. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i februar

2007 Hüet Vouvray Sec Clos du Bourg
Dypere gyllen enn som ung, duft av urter og litt honning, og i munnen er den svært smidig og gir inntrykk av fylde. Ettersmaken er lang. En harmonisk vin som utmerker seg som matfølge. Det er ikke noe som stikker ut. Duften lover større sødme enn vinen innfrir, men det er lite å utsette på denne her. Betalte fattige 225 kroner for seks år siden. (Bildet: TheWineDoctor.com)

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Arlaud Bourgogne Rouge "Roncevie"
Mørk på fargen, som ute i kanten har fått et skjær av oransje. Svært aromatisk. Duften er jordlig og frisk. I munnen er den smidig, men har ikke all verden av fruktighet. Kanskje litt hul, men fin til dette nivået. Jeg kjøpte og drakk mange av disse da 2005-årgangen ble sluppet. Selv om ikke denne på noe slags vis var død, var det smartere å drikke dem unge enn å vente på en utvikling som denne. Fra en vinmark som inntil midt på 60-tallet var godkjent som village Gevrey-Chambertin.

Gjenkjøp? - Absolutt - til tidligkonsum. 

2005 Matrot Blagny 1er Cru Sous Les Bois
Mørk, svært mørk til burgunder å være. Harmonisk og intens fruktighet gjennom friskhet. Denne årgangen er så perfekt balansert, og den gir en så intens og vedvarende ettersmak.

Så vinen var meget bra. Korka, derimot, var et lite "%¤#/ete. Det endte med brudd i halsen (på flaska, altså) før den kom ut. Helt tørr, og helt umulig å rikke uten bruk av overveldende makt.

Gjenkjøp? - Soleklart! 

2006 Domaine de Baumard Savennières Clos du Papillon
Vinen har skrukork, noe jeg ikke visste da jeg bestilte den. Dufter mye svovel, eller flint om man vil være vennlig. En del eple også. I munnen er den lav i syren med mye bitterhet i ettersmaken. Rett og slett litt kvalmende. Bra viskøsitet, men her er det ingen balanse, bare litt for mange uønskede elementer. Heldigvis min siste flaske.

Gjenkjøp? - Langt i fra! 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut
Dyp gyllen. Duft som tørket aprikos med allehånde. Det siste kom jeg kanskje på siden vinen minner meg om en syrlig Chassagne-Montrachet med bobler. Harmonisk, god fylde, og et perfekt følge til skrei med soyasmør og stekt bacon og rotmos. Kort sagt: flott matchampagne.

Gjenkjøp? Hele kassen om igjen. 

Viner på lørdag

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Dette er egentlig en i overkant "brut" vin. Fargen er jo en fest i seg selv, men det holder ikke. Her mangler det dosage etter min mening. Vinen er selvsagt ikke dårlig, men den er knoklete og lite sjarmerende, den mangler rikhet og kompleksitet. (Min vin.)

2001 Domaine Ostertag Riesling Muenchberg
Det er ikke så lenge siden jeg drakk den forrige flasken, og dette var den siste. Fargen er svært dyp og antyder vel at vinen er i overkant gammel. Flere rundt bordet var ikke så begeistret da den kom, men den var nok for kald. Da den fikk opp temperaturen noe så ble den så rik og kompleks og spennende som den forrige flasken. Igjen sparker jeg meg selv på skinnleggen for ikke å ha fulgt opp denne produsenten! (Min vin)

2000 Domaine du Closel Les Callardières
Jeg skriver noatene på husken to dager senere, så detaljene er ikke så tydelige. Vinen er tydelig Chenin, med mint og møllkuler samt noe lanolinsk. Svært frisk og primær til alderen. Likevel: jeg noterte meg at det var mest igjen av denne vinen da gjestene var gått.

1995 Leon Beyer Riesling Vendage Tardive
Sent høstet, og garantert ikke filtrert. Dette var svært grumsete greier, og karafelen måtte vaskes ekstra grundig grunnet avsetningene som minnet om dårlig utblandet oppvaskpulver. Tross den sene høstingen og dertil hørende sødme, så var dette en knoklete og brutal vin. Det sto en del igjen, og det første jeg drakk av dette var faktisk gode greier og klart på farge, men da jeg kom ned på grumset var det ganske ille igjen. Jeg tror kanskje den hadde stått seg på en mer nennsom dekantering da den kom på lørdag.

2004 Château Pontet-Canet (Pauillac)
Svært mørk. Den gir ikke all verden på nesen, men det går i grafitt, solbær og krekling. Intens og ganske uforløst. Jeg hadde hørt fra pålitelige kilder for et par år siden at denne var takendes, men jeg vil nok vente minst fem år før jeg tar neste flaske. (Min vin)

2004 Charmes-Chambertin Grand Cru (Arlaud)
Lys på fargen, mer som nype, og duften går i retning rabarbra, rødbeter og urter, og litt rosa stikkelsbær. Ja, den har 2004-preget men uten at det blir for ille. Grand Cru standard er det uansett. Jeg har et annet 2004-notat her med lenker til enda flere.

1995 Volnay 1er Cru (de Montille)
Man skulle ikke tro at dette var en vin på 18 år, for den var frisk, fast og elegant. Kirsebær, lengde, og eleganse, eleganse, eleganse. Flott vin!

Burgund 2007 - del III

Smakingen ble avholdt 20. oktober, og den ble ledet av yours truly. De foregående delene har stått tidligere denne uken, og det beste er at nesten alle vinene fortsatt er å få kjøpt på polet i Valkendorfsgaten her i Bergen.

Nuits-Saint-Georges

Clos de la Marechale 1er Cru (Mugnier) kr. 523
Floral, med litt geranium (geraniol), lekker men substansiell. Godt grep i munnen, men ikke all verden til ettersmak. Jeg har hatt bedre flasker enn denne.

Les Pruliers 1er Cru (Gouges) kr. 370
Svært stum, men god stuffing, passe lengde. Trenger noe tid.

Clos des Porrets St-Georges 1er Cru (Gouges) kr. 370
En av smakingens beste viner. Lekker, duft med elementer av edelt treverk og rødfrukt, integrert, svært solid fruktkjerne, og harmonisk. Har nok også noe å gå på, men fremstår som en bedre vin enn den over per i dag.

Chambolle/Morey-Saint-Denis

Chambolle-Musigny La Combe d’Orveaux (Grivot) kr. 437

Her er det brett, men det dominerer ikke. Duft av appelsin, sopp og litt svovel (i tillegg til fjøsaromaene), lekker og saftig i munnen. Ikke udrikkelig, men likevel ganske funky.   

Bonnes Mares Grand Cru 2007 (Dom Arlaud) kr 988

Smakingens klart beste vin - og den dyreste. Synd det skal være sånn. Animalsk - dufter dyrepels. Solid, saftig og intens. En utrolig munnfølelse - og lengde. 100% ny eik - men det spiller ingen rolle. Bonnes Mares er et beist av en vin, og det var en fornøyelse å bli angrepet av denne.

Clos St Denis 2007 Grand Cru (Dom Arlaud) kr 782

Også Grand Cru, så klart, men vinmarken som har gitt landsbyen etternavnet er betydelig mer elegant i uttrykket enn vinen over. Lekker og lett - i forhold til Bonnes Mares - med stor eleganse og lengde. Her merker man eiken mer, men det lagres nok av med de fire-fem årene den ennå godt kan få.