Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Burgund 2021 - del 3

Da var vi kommet over på den nordlige delen av åssiden, og det passet bra med en flight med landsbyviner. Delvis fordi det passet seg rent økonomisk siden prisene er så ille, men også fordi årgangen skulle være så transparent på terroir-forskjeller. Ville de, eller kanskje produsentsignaturen, være sterkest?

Jadot Marsannay Longerois 2021 kr 500

Svært lys på farge, noe som ikke kler produsentprofilen i det hele tatt. Avdempet nese med møbelpolish og litt rødfrukt. Med tid i glasset blir rødfrukten klarere, og fatpreget kommer til. Fin fylde og balanse, og lengden er god. God vin, men utsolgt så det forslår, dessverre. Det gjelder også de neste vinene, men jeg tok med prisene som illustrasjon. 

Forey Morey-Saint-Denis 2021 kr 609

Mørkere på farge enn vinen over, og tydelig duft med modne bringebær. Klar og fruktig i munnen, med litt fatpreg. Fin vin med bra struktur, men litt mindre helhetlig sammensatt enn vinen over. 

Forey Vosne-Romanée 2021 kr 718

Her blir vinene 109 kroner dyrere for hvert trinn i flighten. Her er duften mer diffus, men også mer kompleks. Myk i munnen, med fine tanniner som slår inn i siste del av smakskurven. Med tid i glasset kommer det bringebær. Meget god vin, med mye stuffing. 

Alt i alt en bedre flight enn den forrige med 1er Cru fra nord i Côte de Beaune. 

Pinot Noir sør og nord for kanalen

Pierre Amiot Morey-Saint-Denis 1er Cru Les Blanchards 2018 kr 674

Klar og fokusert duft med mest bringebærfrukt. Kjølig fruktkarakter også i munnen, noe som må bemerkes i kontekst til den notorisk varme årgangen. Vinmarken har mye leire og store steiner, og tenderer mot å lage lagringssterke viner (sier Jasper Morris). Smaksprøven var litt knapp, men det lille representanten for Winehouse delte var meget lovende. Prisen er også lavere enn det jeg noterte meg på smakingen i Grieghallen i oktober 2021. 

Nudant Vosne-Romanée 2018

Mellomdyp farge, kompleksitet i duften, men litt varme fra alkoholen. Det siste gir jeg årgangen skylden for, for produsenten har vært upåklagelig så langt i mitt kjennskap. Fin dybde i frukten og lang ettersmak. Bra struktur med finslige tanniner. Den tåler nok fint ti år i kjelleren. Utsolgt, men i skrivende øyblikk tilgjengelig i 2019-årgangen, som antakelig er minst like god. 

Balfour Luke's Pinot Noir (Kent) 2020 kr 289

Det er lite engelsk rødvin inne på polet. Det merket jeg da jeg hjalp noen med å kjøpe inn engelsk vin til et vinlotteri for en drøy måned siden. I skrivende øyeblikk er det tre viner inne, og den ene er en magnum til 1200 kroner. Fargen på denne er klar rubin. Myk duft med jordbær. Overraskende bra struktur under den sjarmerende frukten. Den veldig sjarmerende frukten. En vin det absolutt er verdt å prøve ut selv for de som ikke er anglofile. Faktisk mer interessant enn den musserende vinen fra samme produsent. Finnes også på en del pol. 

Matrot Volany-Santenots 1er CRu 2018 

Mellomlys. God frukt og dybde. Mer jordbær enn kirsebær på duft. Lekker struktur og uventet fin balanse tross årgangens varme. Matrot tenderer mot å vinifiere også sine røde viner litt som hvitviner, med mindre skallkontakt enn andre. Kanskje det har gitt vinen den gode balansen tross årgangen? Denne finnes fortsatt å bestille, men kun i magnum. 2019-årgangen i vanlig størrelse er å få i et titalls butikker. 

Kjellerviner i juni

2010 Forey Père et Fils Morey-Saint-Denis

Duften tar oss straks mot nord i Côte d'Or, med orientalsk krydder og møbelpolish. I munnen kommer det også et friskt blaff av rødfrukt mot slutten av smakskurven, og vinen balanserer friskhet, frukt og smidighet på en fin måte. Også ettersmaken følger opp. Til å være en landsbyvin er dette virkelig bra, og langt bedre enn den forrige flasken jeg drakk. Den var betydelig mindre meddelsom, og på grensen til å være hard i munnen. Det er ikke bare på toppnivå det kan være stor flaskevariasjon. Jeg betalte fem hundre spenn i november, og det var denne flasken vel verdt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Franz Hirtzberger Riesling Smaragd Hochrain

Lys gyllen med et tydelig grønnskjær. Lett, lekker og med harmonisk duft. Kniplingeaktig struktur som sikkert mange ville oversett i en større sammenheng med mer høyttalende deltakere. Men sammenlignet med Mosbachers Freundstück fra 2009 og 2010 så blir denne en grovere utgave. Den ligner mer på Pechstein 2010, som hadde mye trøkk utover i smakskurven, men er ikke helt i samme liga med hensyn til elegansen. Uansett er dette kritikk på et meget høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Den forrige flasken var mye bedre, og ikke minst mye mer interessant, enn denne. Gyllen farge. På nesen er det bakt sitron med litt kakemiks. I munnen har den tyngde på en måte den forrige flasken ikke hadde. Den er ikke direkte "chunky," men den ligger i motsatt ende av "elegant" og "kniplingeaktig." Den er et godt følge til mat, men svikter som et eget objekt av interesse og hever seg ikke tilstrekkelig over langt rimeligere og yngre viner fra samme drue. Det er virkelig påtagelig at den skiller seg så mye fra den forrige flasken, drukket for bare et år siden, som var presis og delikat. Kostet 410 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Kjellerviner i mai - del II

2010 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød. Dufter tydelig moden burgunder, med mye orientalsk krydder og møbelpolish, mens bringebærene slår inn mot slutten av smakskurven. Det vinen har er bra, men det den mangler er fylde og trøkk. Røde burgundere skal ikke være feite, men de skal heller ikke være anemiske. Denne legger seg litt for langt mot den siste ytterligheten. Lengden er moderat. Med tid og temperatur blir det mer som skjer i enden av smakskurven og lengden forbedrer seg. Ikke minst kommer det fram tanniner som legger seg som et mykt teppe over hele munnhulen, og ettersmaken legger på seg. Kort sagt er vinen bedre på 18+ grader enn på 15, noe jeg finner stadig vekk med røde burgundere. Totalt sett er denne vinen noe skuffende, ikke minst etter forventningene til en vin noen mener er på Grand Cru nivå. Kanskje er 2010 oppskrytt og på tur over kanten? Ikke vet jeg. Jeg vet i alle fall at røde burgundere er rare saker som stadig vekk overrasker meg. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Gyllen farge. På nesen er det sitrus, dyrepels og moden ananas. I munnen kommer også en tydelig honningtone som følger den smidige men tydelige vinen mot en lang avslutning. Meget tilfredsstillende vin, og et svært godt kjøp for 237 kroner i 2012. Jeg har gått til innkjøp av 2019, men nå er prisen 400 spenn.  

Gjenkjøp? - You bet!

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Relativt lys for alderen. Fruktig nese med gule frukter og bakt sitron. God fylde i munnen, men mangler noe på friskhet. Det kan også være at jeg har vent meg på tysk GG der balansen jevnt over er en annen og etter min mening bedre. Grei vin, men langt fra superlativ. Så var den da også ganske rimelig til 245 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2019 Faiveley Mercurey Vielles Vignes

Jeg skal ikke påstå at denne absolutt kvalifiserer som "kjellervin," men jeg har endret oppfatning om denne vinen siden det jeg postet 20. april. Den første flasken jeg prøvde var i overkant fruktig og manglet substans. Det er ikke noen automatisk diskvalifikasjon å være fruktig, men det må være en helhet der fruktigheten bare er ett av flere elementer i rimelig balanse. Her har det blitt mye bedre, der strukturen kommer tydeligere fram og gir en meget tilfredsstillende vin. Særlig når man også tar med i betraktning at vinen kostet ca. 270 kroner og er en burgunder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Gyllen med en grønntone. Duften er bakt lime over gule frukter. Det er syren som er tydeligst. Jeg ser at den forrige flasken var opulent, men her er det først og fremst intensiteten og lengden man legger merke til. Og at den er på den klart friske siden - til tross for at jeg lot den bli ganske så varm i de siste stadiene før flasken ble tom. Kontrasten med for eksempel Freundstück 2009 er meget tydelig. Der var det eleganse og en kniplingeaktig struktur jeg ble trollbundet av, mens her er det et solid trykk hele veien gjennom. Jeg foretrekker den forrige, men det er meget interessant at to nærliggende vinmarker i to ulike år kan lage viner med et så ulikt uttrykk. Og ikke bare det, at den forrige flasken av denne var opulent mens denne definitivt er på den friske og intense siden. 

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine G. Roumier Morey St. Denis 1er Cru Clos de La Bussière

Flott moden burgunder med mye orientalsk krydder og bringebær på nesen. Harmoni og intensitet i munnen med kvalitetsfrukt, og rett og slett en meget tilfredsstillende vin som innfrir på alle måter. 

Gjenkjøp? - En kasse! 

Kjellerviner i desember - del III

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen (Legen: "har de hatt dette lenge?"), duft med lanolin og ganske mye sitrus. Middels fylde og trykk i munnen, og ettersmaken er grei. Ikke den helt store opplevelsen, men prisen på 237 kroner i januar 2012 var jo ikke så ille.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2010 Forey Père et Fils Morey St. Denis

Fortsatt god dybde i fargen. På nesen er den ganske lukket til å begynne med, men det kommer et tydeligere preg av jord, litt kirsebær og tyttebærgrøt. I munnen er den ganske fast og fylden er litt under medium. Rimelig bra lengde. Den overbeviser ikke helt. 

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering - eller litt dypere. Noe petroleum på nesen, og sitrus. Men det er petroleum som sier fra om vintypen. I munnen er den betydelig mer fruktig og intens enn en 2009 Mosbacher Freundstück som jeg hadde for ikke så lenge siden. Det er en interessant sammenligning. Den var vár og kniplingeaktig. Lekker, lettbent og ren flytende harmoni. Denne vinen er mer in your face, men uten å bli brutal eller overtydelig. Denne vinen ville nok stå seg bedre mot kraftigere matretter, men skulle jeg velge en vin å meditere over ble det ikke denne men Mosbacheren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Korket. Skikkelig erkekorket, med muggen kjeller og det hele. Huff!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Rubinfarget med vandig kant. Moderat med duft. I munnen har den mer frukt enn ventet, og den er svært myk til en Nebbiolo å være. Heller ikke i munnen er det så mye å få ut av denne vinen. Lengden er moderat. Nok en svært skuffende Produttori cru. Denne hadde kanskje vært OK om den kostet 190 kroner og var kjøpt i går, men når den er betydelig dyrere og du har hatt den i en årrekke er dette altfor dårlig! 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

De to siste vinene åpnet jeg altså på nyttårsaften, og begge var godt under pari. Den ene rett og slett korket og ødelagt, og den andre bare skuffende (som jeg har blitt vant til at Produttoris cru'er ofte er). Sånn er det med lagring av vin - det er uforutsigbart. Men det slår meg at mye kan gjøres for å øke mulighetene for at vinen er god den dagen du åpner den. 

Kjellerviner i mai

2011 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières kr. 581

Denne årgangen er kanskje en av de dårligste i Burgund i dette årtusen. Burgundy-Report holder 2004 for å være hakket verre, men det er ikke mye å skryte av. Ved å drikke denne flasken har jeg ganske nøyaktig halvert min beholdning av årgangen på den røde siden. Men var den så ille som man kunne frykte? Ikke på noe vis! Litt bruning er det på fargen. På duft ligger den nærmere edelt treverk enn noe fruktig. Duften er harmonisk og elegant, og det samme inntrykket manifesterer seg i munnen. Harmoni, eleganse og litt tørt og ørlite avdempet. En lavmælt vin. Den har heller ingen "green meanie" innslag som årgangen, sammen med 2004, har vært plaget med.

Om noe skal anføres av negativt så er det hva den mangler av kvaliteter. Sammenlignet med virkelig gode årganger er det lite frukt, og dermed heller ingen dybde og intensitet i frukten. Det er den smatte-gode frukten som virkelig får bølgene av entusiasme til å bre seg i kroppen til burgunderentusiastene - sammen med alt det andre gode vi kan forvente fra de beste vinene. Men dette var mer enn akseptabelt. (Noen spesialpol har fremdeles denne.)

Gjenkjøp? - Ja. 

Louis Jadot Morey-Saint-Denis 2012 kr. 400
Smakte den på VP-smaking i april, og kjøpte den i dag. Det er vel dermed strengt tatt ingen kjellervin, men den er moden. Det holder. Har litt bruning, og dufter den blandingen av knust rød steinfrukt, litt krydder og jord, som man kjenner godt til fra Burgund. Det som sladrer om at dette ikke er 1er Cru eller Grand Cru, er at trykket utover i smakskurven uteblir. Men til fire hundre kroner gjør ikke det noe. Man må fort ut med det dobbelte for å finne en vin på nivået over som har denne graden av modning og interessant aromatikk. Det står forøvrig 2013 i polets lister, men det er 2012 som er i butikkene og som suppleres fra importøren. Den er å finne på to pol i Bergen, men på Sletten har de også 2011. Det er ikke nødvendigvis en dårlig vin, men på generelt grunnlag en dårligere årgang enn 2012.

Dette ble første vinen jeg drakk fra mine nye Zalto-glass.

Gjenkjøp? - Ja. 

2018 Il Mimo (Antichi Vigneti ...) kr. 178
Litt drøyt å si at dette er en kjellervin, men siden forrige årgang fikk omtale i kjellernotatene for april (del I) får denne også passere som kjellervin litt utenom tur. Som jeg nevnte da, har jeg fulgt denne vinen i hver eneste årgang siden den kom. Det er en verdi i seg selv. Årets utgave er også i den lyse mer provencalske stilen til de siste årgangene. Men sammenlignet med fjoråret, også som fersk, har denne mer et mer rubinrødt skjær i fargen, og mer dybde og intensitet i frukten. Perfekt til kontemplasjon i solnedgangen.

Gjenkjøp? - Hvert år. 

2005 Zind-Humbrecht Pinot Gris Clos Jebsal Vendange Tardive
Gyllen som en giftering, og aromatisk i retning aprikos og honning. I munnen er den søt og syrlig. Alkoholen er hele 14%, noe som er ganske mye på en såpass søt vin. Årgangene 2008 og 2010 - som er å få på polet nå - har over 70 g/l sukker, og jeg regner med at denne ligger på noe det samme. God vin, bevares, men etter fjorten år kunne jeg vel tenkt meg en mer integrert vin med en aromatikk som spilte på litt flere strenger.

Gjenkjøp? - Tror ikke det. 

2013 Wiston Estate Cuvée Brut kr. 421
Lys strågul, og med en svært så heftig mousse. Korken var også ganske krevende å få ut, men jeg klarte det til slutt. Ganske mye av både syre og sødme. Fremstår som ganske så heftig på flere vis. Selv om den kanskje har balanse, er det så mye på hver side av denne balansen at balansestangen knekker. Ingen harmoni, i alle fall. 

Gjenkjøp? - Tror ikke det. 

Jadot og Morey-Saint-Denis

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins Rouge 2016 kr. 190

Typisk pinot-nese. I munnen fruktig og litt fatpreget. Godt grep i munnen, men fremfor alt godt priset i dagens burgundermarked. Langt fra produsentens flagskip, men hva kan man vente til denne prisen? Finnes i 20 butikker. 

Louis Jadot Morey-Saint-Denis 2012 kr. 400

Lys, litt bruning. Dufter røde bær på en tørr måte. Litt fat og krydder, men svært nedtonet. Frisk og aromatisk også når den kommer i munnen. En fin tørrhet melder seg i slutten av smakskurven og godt utover i ettersmaken. En flott moden village-burgunder til en meget god pris. Jeg kjøpte og drakk denne i heimen nettopp, og den svarte absolutt til forventningene. Kanskje et av de aller beste burgunderkjøp på polet for tiden! Inne på tre pol - to i Bergen. På Sletten står også 2011 i hyllen. 

Chantal Remy Morey-Saint-Denis Clos des Rosiers Monopole 2014 kr. 500 +/-

Svært lys. Blomster (fioler) og nype. Litt varm murstein og krydderier, men slettes ikke erketypisk MSD. Lett og saftig i munnen, men den griper godt også. God lengde. (Vinen er i følge importøren feilpriset i polets lister. Den skal koste rundt fem hundre. Nå står den på nærmere tusenlappen. 

Røde burgundere

Det var ikke mange røde burgundere i Grieghallen i april, men her er de jeg smakte på rangert fra nord mot sør i geografien.

Lucien Le Moine Gevrey-Chambertin Les Cazetiers 1er Cru 2010 kr. 750
Dessverre - nå er det bare 2011 som står i listene. Vinen jeg smakte var slank og intens, med jord og mineralitet og krydder. Renhet er et kjennetegn. Rett og slett en ypperlig vin - men til en stiv pris. Selv har jeg 2009-årgangen i kjelleren - og den betalte jeg ca. 200 kr mindre for.

Dom. Daniel Rion Morey-Saint-Denis Vieilles Vignes 2009 kr. 350
En svært aromatisk vin som dufter av rødfrukt, krydder og noe vanilje (fat). Da jeg smakte den var prisen 507,20 kroner. Men den nye prisen er fornuftig, og gjør denne vinen til et godt kjøp rett og slett i det hysteriske burgundermarkedet vi har. (Landsbyen får pryde innlegget.)

Hudelot-Noellat Chambolle-Musigny 2011 kr. 450
Denne vinen er utsolgt fra importør, dessverre, selv om prisen var stiv. Det sier mye om burgundermarkedet. Vinen var lekker - som slike i strukturen. Aromatisk og flott, men som nevnt litt stivt priset.

OK, til sist en Beaujolais som ikke passer inn noen andre steder heller:

Villa Ponciago Beaujolais Village 2012 kr 325 (Magnum!)
En magnum Beaujolais? Hva er markedet for det? Representaten for importøren hevdet at det ikke var noe problem. Duft av jordbær, med overraskende godt bitt i munnen. Matvennlig stil, vil jeg hevde. Det er en tradisjonell produsent - ikke noe karbonisk maserasjon her. Jeg var ytterst skeptisk, men dette var slett ikke ille.

Burgund 2007 - del III

Smakingen ble avholdt 20. oktober, og den ble ledet av yours truly. De foregående delene har stått tidligere denne uken, og det beste er at nesten alle vinene fortsatt er å få kjøpt på polet i Valkendorfsgaten her i Bergen.

Nuits-Saint-Georges

Clos de la Marechale 1er Cru (Mugnier) kr. 523
Floral, med litt geranium (geraniol), lekker men substansiell. Godt grep i munnen, men ikke all verden til ettersmak. Jeg har hatt bedre flasker enn denne.

Les Pruliers 1er Cru (Gouges) kr. 370
Svært stum, men god stuffing, passe lengde. Trenger noe tid.

Clos des Porrets St-Georges 1er Cru (Gouges) kr. 370
En av smakingens beste viner. Lekker, duft med elementer av edelt treverk og rødfrukt, integrert, svært solid fruktkjerne, og harmonisk. Har nok også noe å gå på, men fremstår som en bedre vin enn den over per i dag.

Chambolle/Morey-Saint-Denis

Chambolle-Musigny La Combe d’Orveaux (Grivot) kr. 437

Her er det brett, men det dominerer ikke. Duft av appelsin, sopp og litt svovel (i tillegg til fjøsaromaene), lekker og saftig i munnen. Ikke udrikkelig, men likevel ganske funky.   

Bonnes Mares Grand Cru 2007 (Dom Arlaud) kr 988

Smakingens klart beste vin - og den dyreste. Synd det skal være sånn. Animalsk - dufter dyrepels. Solid, saftig og intens. En utrolig munnfølelse - og lengde. 100% ny eik - men det spiller ingen rolle. Bonnes Mares er et beist av en vin, og det var en fornøyelse å bli angrepet av denne.

Clos St Denis 2007 Grand Cru (Dom Arlaud) kr 782

Også Grand Cru, så klart, men vinmarken som har gitt landsbyen etternavnet er betydelig mer elegant i uttrykket enn vinen over. Lekker og lett - i forhold til Bonnes Mares - med stor eleganse og lengde. Her merker man eiken mer, men det lagres nok av med de fire-fem årene den ennå godt kan få.

Smaksnotater

Strasser Hasel Grüner Veltliner Alte Reben 2010 (Allram)
Dette var i flere år "husets hvitvin", og med denne i glasset er det ikke lett å forstå hvorfor den ikke er det fremdeles. Hvit pepper, sitrus og en frisk men fyldig struktur i hele smakskurven. Til omtrent 130 kroner er det vanskelig å tenke på så mange gode alternativ til denne.

Morey-Saint-Denis 1998 (Drouhin)
Hvis du serverte denne til naboen din - som ikke hadde greie på vin - ville han tenkt at dette duftet greit, men smakte tynt og surt. MSD ligger mellom Chambolle og Gevrey-Chambertin, og denne vinen har strukturen fra Chambolle og duften fra Gevrey. Orientalsk krydder og litt skogsbunn på nesen, overraskende frisk i fargen til alder og nivå å være, og en fin bærende struktur. Elegant og fin, men mangler naturlig nok "gjennomføringsevnen" i smakskurven.

Château Potensac 1996
Mørk og frisk i fargen fremdeles, på nesen er det tørt treverk, sopp og litt tjære. Jeg mener det også dufter blomster på begynnelsen av en forråtningsprosess - tungt, men ennå ikke dårlig. Svært frisk og vital i munnen, og smidig i strukturen. En flott vin jeg klarte å røske med meg fra Bordeaux-slippet på Valken i november. Flotte greier!