2010 Forey Père et Fils Morey-Saint-Denis
Duften tar oss straks mot nord i Côte d'Or, med orientalsk krydder og møbelpolish. I munnen kommer det også et friskt blaff av rødfrukt mot slutten av smakskurven, og vinen balanserer friskhet, frukt og smidighet på en fin måte. Også ettersmaken følger opp. Til å være en landsbyvin er dette virkelig bra, og langt bedre enn den forrige flasken jeg drakk. Den var betydelig mindre meddelsom, og på grensen til å være hard i munnen. Det er ikke bare på toppnivå det kan være stor flaskevariasjon. Jeg betalte fem hundre spenn i november, og det var denne flasken vel verdt.
Gjenkjøp? - Ja.
2010 Franz Hirtzberger Riesling Smaragd
Hochrain
Lys gyllen med et tydelig grønnskjær. Lett, lekker og med harmonisk duft. Kniplingeaktig struktur som sikkert mange ville oversett i en større sammenheng med mer høyttalende deltakere. Men sammenlignet med Mosbachers Freundstück fra 2009 og 2010 så blir denne en grovere utgave. Den ligner mer på Pechstein 2010, som hadde mye trøkk utover i smakskurven, men er ikke helt i samme liga med hensyn til elegansen. Uansett er dette kritikk på et meget høyt nivå.
Gjenkjøp? - Ja.
2012
Weingut Keller Hipping Riesling “R”
Den forrige flasken var mye bedre, og ikke minst mye mer interessant, enn denne. Gyllen farge. På nesen er det bakt sitron med litt kakemiks. I munnen har den tyngde på en måte den forrige flasken ikke hadde. Den er ikke direkte "chunky," men den ligger i motsatt ende av "elegant" og "kniplingeaktig." Den er et godt følge til mat, men svikter som et eget objekt av interesse og hever seg ikke tilstrekkelig over langt rimeligere og yngre viner fra samme drue. Det er virkelig påtagelig at den skiller seg så mye fra den forrige flasken, drukket for bare et år siden, som var presis og delikat. Kostet 410 kroner i 2014.
Gjenkjøp? - Nei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar