Kjellerviner i oktober

2009 Château Branaire-Ducru (St. Julien)

Dekantert en liten time, og drukket fra Spieglau Bordeaux og med oksekjøttgryte på tallerkenen. Mørk rød. Duften er rik og dyp, og det er lite som skiller seg ut. En mørk rødfrukt dominerer, og kan minne noe om tyttebærgrøt (et fast innslag i oppveksten) og bjørnebær (som jeg plukket ivrig da jeg bodde i England). Harmonisk vin, der frukten har et overtak over friskheten, uten at den andre på noe vis er fraværende eller i manko. Ettersmaken var litt kort, men den utviklet seg positivt med tiden og varmen og ble vel, når det bare var litt igjen av vinen, helt adekvat. Utmerket vin, men ikke enestående. 

89

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Den siste av mine fire flasker, drukket fra 2021 og fram til nå, framstod overraskende nok som den minst utviklede. Mørk rubinrød, som slett ikke er den fargen man forventer av en burgunder på denne alderen. Litt dempet på duft, men bare sett i forhold til den aromatiske rikdommen en burgunder kan og bør by på etter 16 år. Likevel lokket jeg fram noe møbelpolish og syrlige kirsebær. God energi i munnen, mer på den friske enn den fruktige siden, og god lengde. Den mest tilfredsstillende slurken fra denne flasken var, som så ofte, den siste. Den hadde en imponerende og vakker struktur. Jeg har vel med tiden kommet til å sette større pris på strukturen i vinene. (Bildet: Besøk hos Patrice Rion i 2011 - han så på Rugby på TV men ofret seg for å servere og diskutere vin med oss.)

87

2010 Giacomo Brezza e Figli Barolo Cannubi

Kort dekantering. Her råder harmonien, og bra er det. Fargen er mørk rubin, og det er ingen visuelle tegn til aldring. Likevel er vinen fint integrert og ganske smooth - særlig til Nebbiolo å være. Aromatikken trekker mot Burgund, og det er et godt tegn vanligvis. I alle fall tyder det på god modning, og at det ikke er noen røffe kanter å slipe vekk. Og det stemmer. Vinen er smidig og lekker, kanskje mer kirsebær enn bringebær - men bringebærene er ikke helt borte her. 

89

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i september

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Cailles

Ett år etter forrige flaske, men dette eksemplaret minner faktisk litt mer om flasken jeg drakk for fem år siden. Svært mørk for en burgunder, og sånn sett mer i tråd med årgang enn område. Harmonisk og energisk, men på en mer fruktig enn påtrengende frisk måte, med duft av syrlige kirsebær, møbelpolish og skogsbær. En solid vin, men på ingen måte rustikk eller i tråd med noen av de mer stereotype forestillingene om NSG. Årgangen er ikke til å ta feil av, og selv om min kjeller er tom for sorten vil denne vinen ikke rulle over og dø på flere tiår ennå. 

90

2010 G. D. Vajra Barolo "Bricco Delle Viole" 

Dekantert omtrent en halv time før servering og drukket av Spiegelau Bordeaux-glass (som jeg synes fungerer utmerket til så vel Pinot Noir som Nebbiolo). Mørk til å være en Barolo på denne alderen. Duft av søt tobakk, et hint av lær og mer fremtredende toner av syrlige kirsebær. Også i munnen er det de syrlige kirsebærene som dominerer ettersom syren utfolder seg i dette registeret. Munnfølelsen er imidlertid utsøkt – innenfor registeret til en Nebbiolo-vin. Harmoni er nøkkelordet her. Tanninene er fullt integrerte. De gjør jobben sin, men uten å virke påtrengende. Finslige og forbilledlig håndtert. Lengden er god, om enn ikke imponerende. Det er balansen – som når helt opp til harmoni – som er vinens største prestasjon. Den befinner seg klart innenfor drikkevinduet, men dette vinduet vil ikke lukke seg med det første.

91

De følgende fire vinene er på bildet over, og ble konsumert i et festlig lag med vinvenner 26. september. 

2012 Pol Roger Champagne Vintage Brut

God mousse og aroma, med mest sitrus. God balanse på den fruktige siden, mens den forrige flasken i 2024 var lettere og mer lineær i stilen. Dette kan være flaskevariasjon. Utmerket lengde. Flott vin som er vel inne i drikkevinduet. 

89

2013 Wittmann Westhofener Morstein Riesling GG

Ikke så veldig forskjellig fra flasken for fire år siden, men den er mer integrert og fremstår mer som en helhetlig fortelling. Frukten er fantastisk, med en duft og smak som minner om store, fullt modne sicilianske sitroner. Svært fint balansert, og alt i alt en svært integrert og tilfredsstillende vin. Lang. Min siste flaske, dessverre.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubin på farge. Duften er mer fruktig enn røff og upolert, som jo kan skje fra Nebbiolo. Klart burgundersk, men det er syren og tanninene som peker klart mot Piemonte. En virkelig flott Barolo, og klart mer polert, harmonisk og integrert enn 2004-årgangen som ble servert like etter. Drukket av store Zalto Burgund glass. 

91

2021 Marcel Deiss Ribeauvillé

Ikke særlig forskjellig fra flasken i mai. Gyllen farge. Klart det friske og lineære innslaget i Deiss’ serie av «landsbyviner». Aromaer og smak ligger mer i eplespekteret enn i sitrusspekteret. En utmerket vin, men jeg nøler med å kjøpe den i den nåværende 2024-årgangen, gitt årgangens rykte for høy syre.

89

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juli

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Etter dette: Ikke et skjevt ord om jesuittene, for her får de full syndsforlatelse fra meg i alle fall. Har de hatt noe med denne vinmarken å gjøre så er saligheten garantert. I en perfekt verden, så klart, men det er vel ikke den vi lever i. Vinen, derimot gir lovnader om perfeksjon og paradis, for her er elegansen og harmonien overjordisk. Duft av modne sitroner, av den typen man får på Sicilia sånn rundt påsketider. Etter noe tid går sitrusen over til like moden lime. Duften har også et tydelig mineralsk element. I munnen, og som helhet, altså himmelsk elegant og harmonisk. God lengde er det også. Jeg holder litt igjen på poengene, men den skulle kanskje fått fem til. (Vinmarken er på bildet over. Ingen jesuitter å se.)

92

Antoniolo Gattinara Osso San Grato 2014 kr 489

Typisk Nebbiolo på farge, med noe bruning. På nesen er den frisk, der de sterkeste elementene er syrlige og nesten bitre krisebær. Det mangler ikke fasthet med tanniner fra Spanna (som de kaller Nebbiolo på denne kanten av Piemonte), men vinen er i fin balanse med frukten. Tanninene dominerer ikke. Duftene veksler inn og ut under det dominerende preget, med roser, potpourri, og litt asfalt som noen gjester. Til Nebbe å være, og med tolv år fra årgangen, er dette en ganske saftig vin.

Den er også, som lenken tyder på, fortsatt å få - men bare på to pol. Et i Bærum og på Horisont i Åsane, Bergen. 

89

2009 Château Grand-Puy Ducasse

Mørk i fargen, med få eller ingen tegn til utvikling. På duft byr den på typiske aromaer av solbær og blyantspiss i en noe røff ramme, med et streif av asfalt. I munnen er den både saftig og rustikk. Raffinementet er begrenset, men den gjør jobben som følge til et måltid. Etter maten er det derimot ikke like fristende å tømme resten av flasken på egen hånd. Den kan kanskje vinne på noen flere år i kjelleren. En meget god vin, men ikke mer enn det.

87

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juni

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Ingen dekantering. Ikke så ulik den forrige flasken for omtrent et år siden. Fortsatt hovedsakelig røde epler og stikkelsbær fra hagen på nersen. I munnen er det mer et preg av lime i friskheten, men den er fyldig på en litt - men bare litt - plump måte. Jeg sitter igjen med en følelse av at den var litt bedre for et år siden, men slikt er det vanskelig å kalibrere. 

88

Deutzerhof Ahrweiler Caspar Spätburgunder Alte Reben Trocken 2019 kr 390

Lys burgunderrød. Duft med markjordbær og et litt jordlig preg. Knapt noe som minner om eikebruk,og ingenting som stikker seg ut. Bare lekker, elegant og lang. Virkelig en vin å nyte, og også svært prisgunstig og tilgjengelig. Antakelig den beste Spätburgunderen jeg har smakt. 

90

2020 Marcel Deiss Langenberg

Lys gul med et visst skjær mot det rødlige, og med noe grums. Kanskje man skal kalle det "slørete"? Floral, med noe sitrusskall på duft. Fruktigheten i munnen er det lettest å tilskrive Riesling, mens duften ligger mest mot Muscat. Den siste kan vel også ta æren for at vinen har preg av det den er laget av: druer. Både Muscat og Riesling er til stede i denne blandingsvinen, sammen med rødlige druer som Pinot Gris og Pinot Beurot, og den røde Pinot Noir. Mest Riesling og Muscat, dersom rekkefølgen på druene i oppslaget på VP gir et tips om mengdene av de enkelte. Men denne vinen blir høstet og vinifiert som helhet og ikke ut fra druetyper. 

90

1999 Massolino Barolo Riserva Vigna Rionda

Det er ikke mange viner som har levd lengre i min kjeller enn denne. Snart 21 år har det vært, og i den tiden har jeg smakt den fra andres flasker. Den har vært streng og stengt, i alle fall inntil for et år eller to siden, og jeg har solgt et par flasker. Nå var den endelig kommet rundt. Duft som til å begynne med er mest roser og kirsebær, med en svak undertone av tjære. Mørk, fast og tett frukt som harmonerer fint med det tanniske i vinen, som fortsatt er der så klart, men som nå ikke dominerer men har funnet sin plass i helheten. Det kommer også lysere frukt inn etter hvert, og duft- og smaksbildet skifter på en fascinerende måte. God, men ikke oppsiktsvekkende, lengde. En virkelig enestående vin som vil holde en god stund til. 

93

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Det er tre og et halvt år siden den forrige flasken av denne vinen, og fem siden den første. Jeg har endt på samme poengsum på alle tre, men den første gangen var før jeg tok poengene mine ned noen hakk. Vinen er mørk for en burgunder. Aromatisk kraftig - det er ingen sjenanse å merke her. Duftbildet er mer som en film, men med tema og repetisjoner. Det er mørke elementer, som jord og krydder, men også en fruktighet som tar oss via granateple, syrlige kirsebær, bjørnebær og modne villbringebær. I munnen er den smidig, men også intens og lang. Jeg ser for meg at den vil leve lenge og utvikle seg videre til en mer harmonisk og elegant enhet, men i øyeblikket er har den dynamikken og forundringen på sin side. (Det var ingen dekantering, og vinen ble drukket over en periode på ca. 90 minutter fra Riedel Burgund.)

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mai

2014 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Vaucrains

Jordlig duft der et drag av syrlige jordbær melder seg etter hvert. Elegant og lineær, men også ganske skrinn. Ganske typisk for en burgundersk mellomårgang etter gammelt merke, men ikke en vin man husker med spesiell glede. Særlig ikke gitt prisen.

86

2021 Marcel Deiss Alsace Ribeauvillé

Litt koppertonet på fargen. Duften går i retning gule og røde epler, med både blomster og et anstrøk av honning. I munnen først og fremst lineær og presis, og med fullstendig gjennomføring helt til slutten på smakskurven. God konsentrasjon, og en flott harmoni mellom elementene. Lite å trekke for, så det blir høy poengsum på denne "village" vinen. Jeg gleder meg til neste flaske. Riesling, Pinot Blanc og Sylvaner i den samplantede miksen. (2024-årgangen er på alle større pol.)

90

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Cailles

Begynnende aldring å se også på fargen her nå. Vandig kant og litt oransje der ute. Mørk for en burgunder. Duften er underskog, møbelpolish, og kjøttkraft. Med tid i glasset kommer det ganske tydelig bringebær også - den typen du finner i skogen, og ikke i hagen. På nese og smak finner man stadig nye nyanser og ny utvikling. Den holder hele veien gjennom smakskurven, og ettersmaken er lang. Dette er den typen vin man ønsker å finne bak en slik etikett. 

91

2022 Domaine des Soulanes Côtes du Roussillon Villages Sarrat Del Mas

Meget lettdrikkelig og uimotståelig vin. Duft av røde bær. I munnen perfekt balanse tross hele 15% alkohol. Elegant og lett - med en saftig fruktighet som er besnærende. Presis. Druetypene er de kjente sørfranske, med Grenache, Carignan, Mourvèdre og Syrah. Produsenten er en av de som Per Mæleng stadig trekker frem. Med god grunn! (Bildet: Vinmark hos Dom. des Soulanes)

88 

2014 Domaine Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers

Ganske lys i fargen. På nesen mest floral til å begynne med, og med et lite drag av skåldede mandler. Det florale lurte meg til å tro at det var en Puligny – til tross for at det var min vin og jeg vurde visst bedre. Klar og elegant i sin lineære og detaljrike vei gjennom smakskurven. Jeg skulle finne fram flasken, og det var da min tabbe ble åpenbar. Det tok tid før Chassagne-preget kom, med temperatur og tid vil jeg tro. Men da var det åpenbart en Chassagne, gjennom den krydrede og rike smaken som likevel ikke forlot det elegante. Utvilsomt enestående. Siste flaske av tre.

90 

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

God og gammel søtvin. Virkelig oransje på fargen. Dyp farge som ville sendt meg til legen om det var jeg som produserte en væske av denne kuløren. Den dufter av trøfler, hasselnøtter med skall, aprikossyltetøy og marsipan. Intens, mer elegant og smidig enn for fem år siden da den var mer fyldig, og fremdeles lang. Virkelig en enestående vin. Det var flere av dem denne måneden, og det er vel en av grunnene til at man holder seg med en kjeller. 

92

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i april

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Les Combariolles

Klar rubinfarget. På nesen rødfrukt, urter og lær. I munnen harmoni og eleganse. En virkelig flott vin, og jeg skulle gjerne hatt mer enn noen få flasker. Det er 35% med både Syrah og Mourvèdre. 20% Carignan og 10% Cinsault. Produsenten mener drikkevinduet åpner i år, og varer til 2038. Den er flott i dag, og vanskelig å la ligge. Jeg ser også at fremstående kritikere gir vinen 96 poeng, men det sier mer om det inflaterte nivået de har lagt seg på. Jeg mener den akkurat kvalifiserer seg som enestående. 

90

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Terre de Jonquieres

Litt mørkere, kanskje, enn vinen over. (Drukket på ulike dager.) Duft av bjørnebær og ferske urter. Lekker og velbalansert i munnen. Frukten er solid nok til å matche solid mat (lammesteik i dette tilfellet). Det som for meg trekker ned, og som gir en score under broren over, er at det skjer for lite i slutten av smakskurven og ettersmaken. Den slutter rett og slett for tidlig. Alt fram til da er utmerket, men jeg må trekke for dette. Blandingen byr på 30% Mourvèdre, og med 5% i synkende prosentgrad: Syrah, Carignan, Cinsault, og så Grenache og Counoise med 10% hver. 

87

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Cache

Jeg har fortsatt samme oppfatning av denne vinen som i forrige måned: Utmerket vin. Rett og slett veldig god. Saftig, fyldig, frisk med god lengde. 

88

2015 Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

På nesen er det lær og litt møbelpolish, og frukt på grensen mellom kirsebær og bringebær. I munnen er det solid og frisk frukt, men kanskje ørlite for mye preg av eik og vinmaking. Den kritikken er svært marginal, og hovedinntrykket er en utmerket vin som er helt på kanten av enestående. Kostet fattige 270 kroner for ganske nøyaktig åtte år siden. 

89 

2012 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Et lite rosa skjær på fargen, kanskje litt mot antikkrosa. I Bouzy, nord i Montaigne de Rheims, er det mye Pinot Noir i blandingene. Her er det 80%. Hovedinntrykket er dybde og soliditet. I munnen er det digestive biscuit og hasselnøtter med skallet på. Meget god lengde. Meget tilfredsstillende vin som var god som aperitif, men som stilmessig åpenbart må regnes som en matchampagne.

91

Faiveley Ladoix "Les Marnes Blanches" 2021

Landsbyen Ladoix er en liten husklynge ved foten av Corton-åsens østside i Burgund, og denne vinen kommer fra to parseller ganske tett på Grand Cru områdene som før var plantet med Pinot Noir. Frisk, krisp og fokusert vin i en mer moderne hvit burgunderstil. Lang ettersmak. Det er nå 2024 som er inne på polet. 

87

2017 Louis Jadot Volnay 1er Cru Les Mitans Domaine Gagey

Overraskende dyp farge for denne "restaurantårgangen". Nesen gir mye kirsebær og litt møbelpolish over lær. Saftig vin med god frukt, men mangler dybden og gjennomføringen til en topp vin fra denne landsbyen. Kanskje tok jeg den for tidlig? Det er mulig, men den drikker godt nå. 

88

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mars

2010 Domaine William Fèvre Chablis 1er Cru Fourchaume

Klart bedre enn forrige flaske, som var ganske metallisk og kantete. Det var nesten to år siden. Fremdeles er denne vinen svært lys for alderen. På nesen er det flint og grønne epler, men det sniker seg nå inn mer moden sitron og litt krydder. Lineær, elegant og harmonisk i munnen. God lengde. Dette er en Chablis som fortsatt ligner på den vintypen jeg falt for den gang da - men noe sjøpreg har den ikke fått. 

88/100

2011 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Smaragd Ried Achleiten

Det er litt over fem år siden den forrige flasken, som jeg vurderte svært høyt, men den har ikke hatt godt av å ligge så lenge. Det er i alle fall min konklusjon. Jeg trodde da at den ville vinne på lengre lagring, men den har bare blitt en litt mer nedtonet versjon av sitt tidligere selv. Fremdeles en meget god vin, selvsagt, til og med utmerket (som poengene indikerer), og nå som da dufter den søtere enn vinen smaker. Nå er munnfølelsen ganske så klart tørr. Litchi dominerer på nesen. Utmerket vin er det fremdeles, men nesten femten år er litt for lenge til tross for høy kvalitet. Vinplantene til denne cuvéen vokser rundt en stokk - derav navnet, og modningen blir høyere her. Plantingen her i midten av helningen er fra 1937, så den er definitivt også "Alte Reben". (I England, for eksempel, må man ut med over tusen kroner for nyere årganger.)

88/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Dette blir et ganske kort notat. Vinen er helt ekstraordinær. Lag på lag av dufter, som avløser hverandre. En overjordisk harmoni. Både frisk og dyp. Det var andre svært gode viner denne kvelden, men denne slo dem i støvlene. Helt fantastisk. Hvis jeg har drukket bedre vin, så er det svært lenge siden. 

96/100

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Caché

Hva skal man si? Av og til er det greiest å være kortfattet: utmerket vin! Den har noe ganske ubeskrivelig i midtpartiet som bare treffer blink. Også prismessig er dette absolutt blink. 341 kroner sist høst. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (for eksempel «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i februar

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys. Dufter autolyse, brioche og sitrus - men også malt. Maltpreget fortsetter i munnen, og har blitt mer fremtredende siden sist jeg smakte vinen for noe over et halvt år siden. Nydelig vin på den kraftige siden, men jeg trekker noe for at maltpreget har blitt for dominerende.

88/100

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Dette var før "burgunderslippenes tid" og jeg ser at jeg kjøpte den i november 2007 til 569 kroner. Det var tider! Dyp farge - særlig til burgunder på over 20 år å være. Duft av sure kirsebær, noe våt skogsbunn og lær. Frisk i munnen, med stor dybde i frukten. Svært god lengde. En burgunder som spiller mer på bassregisteret enn på de lysere tonene, men det må være plass til alle i dette mangfoldige fellesskapet. 

91/100

2024 Casa D'Ambra Biancolella Ischia kr 431

Duft av hvit fersken eller melon. Sval, myk, harmonisk vin. Det som mangler er en nerve, en syre og en friskhet, og en fornemmelse av at vinen vil noe mer enn å være en meget god vin som behager. Jeg lagrer videre i håp om at noe mer skal åpenbare seg. Frassitelli er eiendommen, og Casa d'Ambra er eieren av den. Biancolella er druen, og Ischia er øya utenfor Napoli der druene gror på 400-500 meter over havet. Avkastningen er på 60 hl/ha. 

86/100

2009 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rett i Zalto Burgund. Ganske kraftig aroma med stort sett "harde" elementer, men også mørke bær. I munnen er det stor kraft, men ikke så mye ynde. Duften er som nesten alltid hovedattraksjonen i vinen. Det meste skjer i første halvdel av smakskurven, og lengden er ikke all verden. Likevel, det er rimelig å plassere den på et punkt mellom meget god og utmerket. Kritikken er ut fra store forhåpninger, men denne vinen har ofte skuffet. 2010 har så langt vært mye bedre enn denne er nå, og jeg har bare en magnum igjen av denne. Den skal få ligge mange år til. (Bildet: Clos St. Marc i 2011)

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar - del 2

2017 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning, faktisk. Ser det tydelig når den slås i glasset. Dufter tyttebær mer enn noe annet. Mer fjell enn skog i aromatikken. Velintegrert vin som mangler finessen til mange andre burgundere, men som fungerer godt til mat. Helt klart moden nok. Godt kjøp, for denne fikk jeg for 348 kroner i 2020. 

85/100

2015 Les Graves de Paul Cahors Malbec 

En helt fabelaktig vin som dessverre nå er utsolgt alle andre steder enn i Søgne. Jeg kjøpte det jeg kom over på polene innen min rimelige rekkevidde, og nå har jeg bare en flaske igjen. Denne kom etter vinen over, og overskygget den fullstendig. Nydelig duft med friske bær og urter. Dyp og kjølig fruktighet med svært god lengde. Ulempen med denne vinen er at man vil drikke mer og mer, og det har man jo ikke godt av. 

Importøren Heyday Wines AS vil ikke ta inn nyere årganger. Det er forjævlig. Andrew Jefford i World of Fine Wine er en stor fan. Det er jeg også! 

91/100 

2015 Massolino Barolo Margheria

Dyp rubinrød med ørlite vandig kant. Ikke typisk Baroloduft, og dyp rødfrukt dominerer. Kanskje moreller? Flott frukt og velintegrerte tanniner. Den bærer og brer seg ut. Munnfølelsen er bedre enn duften per i dag. Svært matvennlig, og det er jo til middag jeg helst drikker vin. Min første omtale av vinen var her blant annet etter en smaking med produsenten Franco Massolino her i Bergen, og jeg fikk etter hvert kjøpt et par flasker. Harmonisk vin som er i drikkevinduet allerede. Jeg har fulgt med på omtaler på Cellar Tracker, og for et knapt år siden fikk den 18+ poeng på JancisRobinson.com og et drikkevindu på 2023 - 2045. Jeg tviler på at den lever godt så lenge, men den drikker godt nå. Nyere årganger koster rundt 1000-lappen. 

Dette er vel et eksempel på ny Barolo? Vi kan jo alltids sørge over den gamle typen, men denne typen er også en svært god type vin.

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar - del 1

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Svært lys. Det er ingenting kromatisk som antyder alder i det hele tatt. Nesen, derimot, er typisk for en moden Moselvin med restsødme. Ofte merker man sukkeret i disse vinene. Det er liksom ikke fullstendig oppløst, men her er det virkelig det. Endelig hadde jeg tålmodighet til å lagre ut en så lagringskrevende vin. Den forrige flasken drakk jeg for snart fire år siden, og disse årene har gjort den godt. Her er det harmoni, og den er en flytende definisjon av delikat med en fin tørrhet i slutten av smakskurven. Denne tørrheten er et avgjørende kriterium. Da har den nådd toppen på kurven. Nydelig og enestående vin.

90/100

2008 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Fortsatt frisk farge. God intensitet på duften, der bringebær dominerer. I munnen er det kirsebær som tar over. Ganske detaljert i duften. Klar og rettlinjet i både duft og smak, men ganske brutal i syren. Her henger ikke frukten med, og totaliteten blir ganske nådeløs. Kanskje til og med brutal. Men aromatikken trekker opp, så den lurer seg inn i kategorien "utmerket" (se under). Men bare så vidt. Jeg hadde en god slant igjen, og den var fortsatt like brutal etter en dag. Etter to dager, og siste døgnet i romtemperatur, var munnfølelsen på plass og duften borte eller kraftig forringet. 

87/100

2018 Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs-Fulliot

Mørk på farge, noe som ikke overrasker i et såvidt varmt år som 2018. Duften er også på den mørke siden med mørke og saftige bær. I munnen følger den opp, og med fin friskhet - som vel er det elementet man lurer mest på gitt årgangens rykte. Det er ingen grunn til å frykte den i denne vinen. Stilen er på den fruktige siden, men vinen er lekker og frisk også. En meget tilfredsstillende vin som ga betydelig høyere drikkeglede enn vinen over. Om poengene er naboer, skyldes det som sagt duften på Chambolle-vinen. Denne vinmarken er nabo med Volnays Clos des Chénes, men med en eksponering litt mer sørvendt. 

88/100

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Ganske lys på farge fortsatt. Framstår på mange vis som en hvit burgunder, men med mindre framtredende syre. Velintegrert, harmonisk og med god lengde. En utmerket vin. (Mitt drive-by bilde av Achleiten fra 2021 får pryde innlegget.)

88/100

2006 Wongraven Unione Barolo 2006

Streng, tøff og konsentrert som ung. Jeg dekanterte for å få unngå bunnfall. Klar vin, med litt vandig kant. Knapt noe bruning, til tross for at et brunskjær er vanlig i Nebbiolo. Nesen begynte litt oksidativ - altså duft og smak av rust. Det er slik oksidasjon manifesterer seg i rødvin - ikke som epleskrott. Men det gikk seg til med litt tid. Vinen ble ganske harmonisk og velintegrert, men noe moderat på duft. Ikke særlig merkbare tanniner, men klart på den syrlige siden. Den fungerte greit, men ikke mer enn det, til biffen. En slant i karafelen til neste dag hadde fin bæraroma, men hadde mistet all attraksjon i munnen.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerrefleksjoner (og kjellerstatus) 2025

Årsskiftet blir gjerne et påskudd for å se seg tilbake, eller en påminnelse om å tenke over hva man driver med, og på denne bloggen blir det mye med og om vin, og det er som det skal være. Jeg skriver også om andre ting, noe som mine vininteresserte lesere kanskje ikke verdsetter så høyt, men et er en smal sak å bla seg videre til neste og trolig vinrelaterte sak. 

Anyway. 

Som vininteressert, eller sertifisert vinnerd kanskje, har jeg hele tiden en lang liste over viner jeg gjerne skulle hatt, gjerne skulle kjøpt inn, og som jeg er sikker på er strålende kjøp for senere konsum. Konsumet, derimot, står ikke i noe rimelig kvantitativt forhold til denne listen. Derfor holder jeg meg med et tak på innkjøp. Og til tross for at jeg er frisk og rørlig har jeg også kommet i den alderen at jeg begynner å få plagsomt mange spørsmål om når jeg har tenkt å ta pensjon. Det minner meg på at også jeg en dag kommer til å ligge der med nesen i været og være kald og stiv som en plank. Skal jeg forlate det jordiske liv med et hav av eddik i kjelleren? 

Nei, jeg skal ikke det. Av personlighet er jeg typen som bare overdriver moderasjonen, så jeg har en plan. Planen er å minske kjelleren med 20 flasker i året. Så hvordan har det gått i 2025?

Jo, helt etter planen. Beholdningen har krympet med 20 flasker siden forrige årsskifte (om jeg regner inn siste helg). Godt gjort, Ole Martin! 

Konsumet fra kjelleren har vært på 63 flasker i 2025, mens fire er satt på auksjon til våren og tre flasker har forduftet på ett eller annet tidspunkt siden de ble skrevet inn. Eller svinn, som det vel kalles. 

Det som konsumeres fra kjelleren får omtale her på bloggen i slutten av hver måned under rubrikkene "kjellerviner" og "kjellernotater." Noen få av disse har bare såvidt vært innom beholdningen, men de har fått plass likevel siden de er av interesse som høykvalitetsviner. 

For ca. 15-20 år siden hadde jeg 2/3 hvitvin i kjelleren (herunder Champagne), mens nå er det 2/3 rødvin. Mye av dette skyldes nok at jeg nesten helt sluttet å kjøpe hvite burgundere, herunder Chablis. Tysk GG ble ikke innkjøpt i stort nok monn til å fylle det gapet. 

Burgundere utgjør nesten halve kjelleren, men andelen er noe synkende. Det skyldes i all hovedsak prisene. De er brutale. Jeg kjøper nå ofte bare en flaske av de dyrere vinene, og jeg kjøper også totalt mye mindre av nye årganger. 

Bordeaux og Pfalz er de nest største regionene, og omtrent jevnstore. 

Den kategorien som har økt mest, er Languedoc. Jeg mener jeg skjønner regionen bedre og bedre, og vinene er vinnere på forholdet mellom pris og kvalitet. Selv om kategorien ikke er stor, har beholdningen min flerdoblet seg i løpet av 2025. Derfor får et vinkart over Languedoc og Roussillon pryde innlegget. (Det er Faugères, Pic St.-Loup og Terrasses du Larzac jeg kjøper inn.)

Kjellerviner i desember

2011 Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Großes Gewächs

Det har gått mer enn fire år siden forrige flaske, og ting har skjedd. Borte er den strenge og brutale stilen, for nå er det modning og harmoni som gjelder. 

Jancis Robinson ga denne 16/20 i 2012, med et drikkevindu 2013 - 2017. Vi kan slå fast at hun tok feil. Åtte år etter at hennes luke ble lukket smaker den fortreffelig. Omtalen var: "Spiced dill cornichon nose – almost Grüner Veltliner-like – and then pretty insistent astringency and acidity. Emphatic but a bit aggressive at the moment. (JR)"

91/100

2009 Château Sociando-Mallet (Haut-Médoc)

Grei nok bordeaux. Fruktig og solid med god gjennomføring, men uten raffinement, eleganse eller detaljer på duft eller smak. God vin, men det vil være en overdrivelse å kalle den "meget god." (Bildet med slagordene er fra besøk i Bordeaux i 2023)

84/100

2015 Domaine Michel Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

Fortsatt fin mørk farge. Den ble dekantert, og drukket litt sånn over en time før den gjorde hovedinnsatsen til middagen. Dufter først mest våt jord og litt møbelpolish. Med tiden kommer det først skogsbær - som blåbær og bjørnebær, før hagebringebærene kommer. Fruktig og solid i munnen som årgangen burde indikere. 

En skikkelig høydare etter den ganske skuffende flasken for tre år siden. Uansett et røverkjøp i 2018 til fattige 270 kroner. Those were the days! Prisen på 2023-årgangen er 400, noe som burde være av interesse. Den blir omtalt som "noe eiket," men ta tiden til hjelp! 

89/100

2013 Prager Riesling Smaragd Ried Achleiten

Litt kopperfarget, og duften med ørlite petroleum og kandisert sitrus sladrer vel også om en viss aldring på feil side av optimum. Fortsatt en god vin, ja til og med en meget god vin, men dette er ikke noe å lagre på. Den mangler den finessen og den detaljerte profilen jeg ofte finner i viner fra Pfalz på omtrent samme alder. 

86/100

2016 Château La Louvière Blanc

Fortsatt ganske lys på farge. Solid aroma med lanolin og sitrus - det luker hvit bordeaux. Det hadde ikke vært noe å lure på om den ble servert blindt. En tydelig mykning i munnfølelsen fra forrige flaske i mars, selv om temperaturen ved servering burde vært den samme. Nå har den fått den fylden vinen bør ha. God gjennomføring og lengde er det også. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg, og praktisert betydelig strengere enn de aller fleste som opererer med hundre poeng. 

Kjellerviner i november

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Fortsatt ganske lys på fargen tross alderen. På duft er det hvit fersken med litt, bare litt, litchi og hard kumelkost. I munnen er det meget god fylde og struktur, uten at den mangler noe i friskhet. Den er svært lik en god hvit burgunder, men det er en hardhet i syren en ellers ikke venter i en Chardonnay i dette kvalitetskiktet. Men denne hardheten forsvinner med tid og temperatur. Meget god lengde. En svært tilfredsstillende vin som er på topp nå, og som vil holde godt i flere år til. Så vidt innenfor kategorien "enestående." (Bildet: Vinmarken Achleiten. Eget bilde tatt i 2021 før besøk hos Prager.)

90/100

2014 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Den ligner den forrige flasken jeg hadde i august, men denne var dypere gyllen. Vanlig flaskevariasjon, vil jeg tro. Også nesen virket «eldre», med litt ost som tilskudd til sitrus og tropisk frukt. I munnen var harmonien jeg har lært å forvente av disse vinene tydelig, men med litt mer snerp enn den forrige flasken. Syren i 2014-årgangen merkes ikke så mye – takk og lov! Mer dempet og mindre energisk enn jeg har opplevd i andre Mosbacher GG-er av omtrent samme alder. Utmerket, men ikke toppscore.

88/100

2014 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Inspireret av vinen over ble også denne vinmarken prøvd i denne ganske så syrlige årgangen, som ikke alltid har gitt balanserte viner. For å si det forsiktig. Sitronfromage på farge. Duft med mye sitrus, men også litt mer fruktige toner. I munnen er den åpenbart frisk og lineær heller enn myk og fruktig, og den store harmonien uteblir. Men den er balansert, om enn mot den friske siden. God lengde. Totalt sett må den få karakteren utmerket.

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg