Kjellerviner i oktober

2009 Château Branaire-Ducru (St. Julien)

Dekantert en liten time, og drukket fra Spieglau Bordeaux og med oksekjøttgryte på tallerkenen. Mørk rød. Duften er rik og dyp, og det er lite som skiller seg ut. En mørk rødfrukt dominerer, og kan minne noe om tyttebærgrøt (et fast innslag i oppveksten) og bjørnebær (som jeg plukket ivrig da jeg bodde i England). Harmonisk vin, der frukten har et overtak over friskheten, uten at den andre på noe vis er fraværende eller i manko. Ettersmaken var litt kort, men den utviklet seg positivt med tiden og varmen og ble vel, når det bare var litt igjen av vinen, helt adekvat. Utmerket vin, men ikke enestående. 

89

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Den siste av mine fire flasker, drukket fra 2021 og fram til nå, framstod overraskende nok som den minst utviklede. Mørk rubinrød, som slett ikke er den fargen man forventer av en burgunder på denne alderen. Litt dempet på duft, men bare sett i forhold til den aromatiske rikdommen en burgunder kan og bør by på etter 16 år. Likevel lokket jeg fram noe møbelpolish og syrlige kirsebær. God energi i munnen, mer på den friske enn den fruktige siden, og god lengde. Den mest tilfredsstillende slurken fra denne flasken var, som så ofte, den siste. Den hadde en imponerende og vakker struktur. Jeg har vel med tiden kommet til å sette større pris på strukturen i vinene. (Bildet: Besøk hos Patrice Rion i 2011 - han så på Rugby på TV men ofret seg for å servere og diskutere vin med oss.)

87

2010 Giacomo Brezza e Figli Barolo Cannubi

Kort dekantering. Her råder harmonien, og bra er det. Fargen er mørk rubin, og det er ingen visuelle tegn til aldring. Likevel er vinen fint integrert og ganske smooth - særlig til Nebbiolo å være. Aromatikken trekker mot Burgund, og det er et godt tegn vanligvis. I alle fall tyder det på god modning, og at det ikke er noen røffe kanter å slipe vekk. Og det stemmer. Vinen er smidig og lekker, kanskje mer kirsebær enn bringebær - men bringebærene er ikke helt borte her. 

89

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg