Kjellerviner i juni

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Ingen dekantering. Ikke så ulik den forrige flasken for omtrent et år siden. Fortsatt hovedsakelig røde epler og stikkelsbær fra hagen på nersen. I munnen er det mer et preg av lime i friskheten, men den er fyldig på en litt - men bare litt - plump måte. Jeg sitter igjen med en følelse av at den var litt bedre for et år siden, men slikt er det vanskelig å kalibrere. 

88

Deutzerhof Ahrweiler Caspar Spätburgunder Alte Reben Trocken 2019 kr 390

Lys burgunderrød. Duft med markjordbær og et litt jordlig preg. Knapt noe som minner om eikebruk,og ingenting som stikker seg ut. Bare lekker, elegant og lang. Virkelig en vin å nyte, og også svært prisgunstig og tilgjengelig. Antakelig den beste Spätburgunderen jeg har smakt. 

90

2020 Marcel Deiss Langenberg

Lys gul med et visst skjær mot det rødlige, og med noe grums. Kanskje man skal kalle det "slørete"? Floral, med noe sitrusskall på duft. Fruktigheten i munnen er det lettest å tilskrive Riesling, mens duften ligger mest mot Muscat. Den siste kan vel også ta æren for at vinen har preg av det den er laget av: druer. Både Muscat og Riesling er til stede i denne blandingsvinen, sammen med rødlige druer som Pinot Gris og Pinot Beurot, og den røde Pinot Noir. Mest Riesling og Muscat, dersom rekkefølgen på druene i oppslaget på VP gir et tips om mengdene av de enkelte. Men denne vinen blir høstet og vinifiert som helhet og ikke ut fra druetyper. 

90

1999 Massolino Barolo Riserva Vigna Rionda

Det er ikke mange viner som har levd lengre i min kjeller enn denne. Snart 21 år har det vært, og i den tiden har jeg smakt den fra andres flasker. Den har vært streng og stengt, i alle fall inntil for et år eller to siden, og jeg har solgt et par flasker. Nå var den endelig kommet rundt. Duft som til å begynne med er mest roser og kirsebær, med en svak undertone av tjære. Mørk, fast og tett frukt som harmonerer fint med det tanniske i vinen, som fortsatt er der så klart, men som nå ikke dominerer men har funnet sin plass i helheten. Det kommer også lysere frukt inn etter hvert, og duft- og smaksbildet skifter på en fascinerende måte. God, men ikke oppsiktsvekkende, lengde. En virkelig enestående vin som vil holde en god stund til. 

93

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Det er tre og et halvt år siden den forrige flasken av denne vinen, og fem siden den første. Jeg har endt på samme poengsum på alle tre, men den første gangen var før jeg tok poengene mine ned noen hakk. Vinen er mørk for en burgunder. Aromatisk kraftig - det er ingen sjenanse å merke her. Duftbildet er mer som en film, men med tema og repetisjoner. Det er mørke elementer, som jord og krydder, men også en fruktighet som tar oss via granateple, syrlige kirsebær, bjørnebær og modne villbringebær. I munnen er den smidig, men også intens og lang. Jeg ser for meg at den vil leve lenge og utvikle seg videre til en mer harmonisk og elegant enhet, men i øyeblikket er har den dynamikken og forundringen på sin side. (Det var ingen dekantering, og vinen ble drukket over en periode på ca. 90 minutter fra Riedel Burgund.)

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i februar

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys. Dufter autolyse, brioche og sitrus - men også malt. Maltpreget fortsetter i munnen, og har blitt mer fremtredende siden sist jeg smakte vinen for noe over et halvt år siden. Nydelig vin på den kraftige siden, men jeg trekker noe for at maltpreget har blitt for dominerende.

88/100

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Dette var før "burgunderslippenes tid" og jeg ser at jeg kjøpte den i november 2007 til 569 kroner. Det var tider! Dyp farge - særlig til burgunder på over 20 år å være. Duft av sure kirsebær, noe våt skogsbunn og lær. Frisk i munnen, med stor dybde i frukten. Svært god lengde. En burgunder som spiller mer på bassregisteret enn på de lysere tonene, men det må være plass til alle i dette mangfoldige fellesskapet. 

91/100

2024 Casa D'Ambra Biancolella Ischia kr 431

Duft av hvit fersken eller melon. Sval, myk, harmonisk vin. Det som mangler er en nerve, en syre og en friskhet, og en fornemmelse av at vinen vil noe mer enn å være en meget god vin som behager. Jeg lagrer videre i håp om at noe mer skal åpenbare seg. Frassitelli er eiendommen, og Casa d'Ambra er eieren av den. Biancolella er druen, og Ischia er øya utenfor Napoli der druene gror på 400-500 meter over havet. Avkastningen er på 60 hl/ha. 

86/100

2009 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rett i Zalto Burgund. Ganske kraftig aroma med stort sett "harde" elementer, men også mørke bær. I munnen er det stor kraft, men ikke så mye ynde. Duften er som nesten alltid hovedattraksjonen i vinen. Det meste skjer i første halvdel av smakskurven, og lengden er ikke all verden. Likevel, det er rimelig å plassere den på et punkt mellom meget god og utmerket. Kritikken er ut fra store forhåpninger, men denne vinen har ofte skuffet. 2010 har så langt vært mye bedre enn denne er nå, og jeg har bare en magnum igjen av denne. Den skal få ligge mange år til. (Bildet: Clos St. Marc i 2011)

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Chambolle-Musigny 2010

P. Rion Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2010

Rions Chambolles "Les Charmes" er vel den minst sjarmerende av alle vinene fra vinmarkene i Burgund med dette navnet. Det er i alle fall min erfaring. Markene med dette navnet har gjerne fått det for å gi litt lubne og runde viner, men det er mer kantete vin fra Rion. Denne vinmarken ligger i flukt med Les Amoreuses, som Jasper Morris mener har Grand Cru kvalitet. Charmes er den største vinmarken i Chambolle, og har derfor stor synlighet i markedet. Denne vinen har frisk rødfrukt på duft. I munnen er det mer kraft, tanniner og uttrekk her enn i vinen under. Strammer en del, men blir litt mer sjarmerende etter hvert. Jeg mener den trenger mer tid og en dekantering. Jeg har noen flasker av denne i kjelleren, og de skal få ligge noen år til. 

Dom. Arlaud Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirots 2010

Denne vinmarken er bare en tredjedel så stor som Les Charmes, og blir også av noen produsenter - som Drouhin - blandet inn i en generell Chambolle-Musingy Premier Cru. Denne vinen er lysere enn Rions Charmes. Nydelig i munnen. Elegant og eterisk, nesten som et kjærtegn. En fullintegrert og lekker vin. Per i dag den klart beste av disse to. Skulle gjerne hatt noe av den i kjelleren. 

Disse vinene ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november 2025.

Nuits-Saint-Georges 2010

Patrice Rion i september 2011 da vi besøkte eiendommen i Premeaux-Prissey (Bildene: Ole Martin Skilleås)

P. Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St Marc 2010 

Klart mørkest av disse to. Jeg har en liten mistanke om litt oksidasjon, men det er en solid vin. En skikkelig kraftpakke. Med tid i glasset kommer det et blaff av rødfrukt, men det er litt flyktig. Den tar seg opp og blir betydelig mer meddelsom og fruktig. Meget god lengde. 

Bildet: Clos Saint Marc

J.-F.Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Marechale 2010 

Dufter litt av røde bær. Etter hvert mer saftige bringebær. Elegant struktur og finslige tanniner, men ganske dårlig gjennomføring av smakskurven. Den forsvinner liksom midtveis. Mugnier foretrakk vel selv sin 2009 av denne (som er et monopol). Andre har sagt at 2009 var den siste gode årgangen fra denne eiendommen, men jeg har ikke nok erfaringsgrunnlag til å uttale meg. 

Clos Saint Marc med Clos des Argillières i bakgrunnen, og Gunnar Karlsen helt i forgrunnen

Kjellerviner i april

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St. Jacques

Det er over fire år siden forrige flaske, og de årene har ikke tjent vinen godt. Eller: Flaskevariasjon er jo normen, og særlig merkbar er denne faktoren jo eldre vinen blir. Denne var litt grumsete i fargen (jeg dekanterte som vanlig ikke en burgunder), og kanskje noe aldring kan merkes kromatisk også. På nesen litt edelt treverk, skogsbunn, litt krydder og et mulig snev av bringebær på de siste slantene. Men: det er en svak nese. Og i munnen er det også en svak vin (ikke bare en svakvin), med lite kraft og spenst. Jeg tror alderen har tatt den, uten å gi så mye tilbake i form av mer kompleks nese eller fornemmelse av edel elde på andre måter. Ganske skuffende, men det blir for strengt å gi den noe lavere enn "god vin" og for lemfeldig å hevde at den er "meget god" - til det svarer den for dårlig til forventningene. Er det snik-kork? Nei, det tror jeg ikke. Etter 20 år vil det være lite sniking igjen, så jeg tror bare den ikke har eldes med verdighet. 

84/100

2008 Château Cantenac-Brown (Margaux)

Kort sagt er denne vinen som en blek kopi av en moden bordeaux. Alt det du venter deg av en moden vin av denne typen, men som en skygge av seg selv. Det er ingen grunn til å tro at det er noe galt med vinen, annet enn at den er en velkjent "underperformer."

81/100

2005 Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru

Mørk på fargen, som man venter med denne årgangen. Aromaspekteret er bredt, og går fra møbelpolish via tørkede urter og til syrlige kirsebær. God dybde i frukten fremdeles. Utmerket vin. Den vil nok holde lenge i kjelleren, men jeg tror ikke den vil bli så mye bedre. Kanskje annerledes, men det kommer an på hva du liker. 

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i april - del II

Denne gangen prøver jeg meg med poeng på vinene, men jeg vil bruke den originale skalaen til Parker heller enn den betydelig oppblåste de fleste nå bruker der nesten alle vinene er "enestående" (90-95 poeng). For de fleste vinenes vedkommende er disse de aktuelle betydningene til poengene jeg kommer til å gi:

80-85 -     God

85-90 -     Meget god til utmerket

91-95 -     Enestående

96-100 -   Eksepsjonell!

2012 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Ganske mørk til denne type vin å være. På nesen er det sure kirsebær, våt vårjord og litt møbelpolish. I munnen er den frisk og tørr, og til å begynne med - særlig - mangler den frukt i siste halvdel av smakskurven. Med tid i glasset, og varme, blir den skrinne avslutningen noe mer folkelig. Og det siste glasset er også det mest harmoniske, der tanninene blir finslige, de sure kirsebærene blir lekre, og frukten holder mye lengre ut i smakskurven. Men denne Cru'en har hittil aldri innfridd, dessverre. De unge utgavene jeg har smakt - helt tilbake til 2008-årgangen - har vært svært lovende, men ti år senere eller mer har det vært for lite dybde og trykk i frukten til å holde balansen mot den tydelige strukturen. 

Gjenkjøp? - Kanskje, men under sterk tvil.* (87/100)

2008 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes kr 449

På mange vis er dette antitesen til mange av de rødvinene jeg ellers drikker, som burgundere og Nebbiolo. De kan med en viss rett kalles neseviner mens dette definitivt er en munnvin. Nesen gir litt kull/våt asfalt og et snev av bjørnebær, men er ikke spesielt meddelsom. Ikke helt stum, men slettes ikke pratsom. I munnen er dette virkelig en åpenbaring. Ikke at det skjer noe mer på duft/smak, for det er i teksturen denne vinen åpenbarer seg. Som Andrew Jefford skrev om Madiran: This is the wine you open when the four horsemen of the Apocalypse are on the way. Og det kan det jo hende at de er, med alt som skjer i Ukraina for tiden. Det er en dybde, et fast men finslig grep, og en flott lengde. Det er som et varmt håndtrykk fra en kjær venn som også er turner. Den musikalske analogien går til Arvo Pärts "Fratres" spilt av 12 cellister. Dypt, harmonisk, mykt, insisterende og intenst. Når man svelger denne vinen - og jeg var glad jeg ikke var på en smaking for her ville det vært nesten umulig å spytte - føler jeg en stigende besluttsomhet og viljestyrke. Send en kasse til Zelensky!

Gjenkjøp? - Ja. Den er til og med på polet! (89/100)

* - Drukket fra Zalto Burgund. 

Côtes de Nuits røde fra 2007 og 2008

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2008 (Barthod)

Litt stum på nesen (kanskje noe kald). Kommer litt crunchy bringebær etter hvert. Frisk, fast, presis og elegant vin. På mange vis den beste 2008 jeg har smakt så langt, men det har vært en ganske så skuffende årgang. 

Nuits-Saints-Georges 1er Cru Clos St Marc 2008 (M&P Rion)

Dufter bringebær og lakris. Bløtere og mer fruktig enn sist jeg smakte denne, men det betyr ikke at den ikke fremdeles har en manko på disse områdene. Det er ikke all verden til fylde, men den er elegant. Mine to flasker har jeg drukket for lengst, og de var skuffende, ikke minst i forhold til hvordan denne vinen framsto da jeg smakte den ganske fersk i 2011 i Grieghallen. Da skrev jeg at "den hadde en indre kraft og intensitet som sendte en lineær bevegelse gjennom smakskurven" og jeg siterte Jasper Morris om at dette Rion-monopolet har "an explosive succulence to it, a depth of flavour and a richness of fruit". Evidensen ti år senere er at dette er borte, om enn ikke i samme grad som mine to tidligere flasker. (Bildet over og det under tok jeg under mitt besøk hos Rion i 2011.)

Nuits-Saint-Georges Premier Cru Les Boudots 2007 (Jadot) 

Dufter eik, jordbær og vanilje. En helt annen årgangskarakter enn 2008, for den er bløt, smidig og fruktig i munnen. En riktig sjarmør, men Jadot-eiken er i overkant tydelig i denne lettere årgangen. 

(Gunnar Karlsen ved Clos St. Marc i september 2011)

Kjellerviner i juli - del II

2003 Domaine Huet Vouvray Moelleux Le Haut-Lieu

Eplepreget, men modne epler, og det er virkelig forunderlig hvor godt integrert sødmen er i denne vinen, årgangen og sødmenivå tatt i betraktning. Flott følge til sitronterte med jordbærcoulis. Kjøpt for fattige 280 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Château Sociando-Mallet

Fortsatt solid rødfarge. Duften er solid og fruktig. Mer av kjøtt og vilt enn blyant og solbær, men alle disse er med i duften. I munnen følger den opp det solide og fruktige inntrykket fra duften. God og dyp frukt, fin friskhet og god lengde. Såpass utviklet og integrert at den er smidig og rund i munnen, uten å miste grep eller fokus. Flott matvin, men også god å drikke for seg selv.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

I det jeg slår den i glasset, ser det ut til at det er et lite brunskjær i vinen. I glasset er det ikke så lett å se noe slikt. På nesen er den ganske sjenert, men ikke på noe vi stum. Det er Nuits-krydder på nesen, over en frukt med kirsebær. Det tydeligste, derimot, er at den er noe nedtonet aromatisk - særlig sammenlignet med Argillières fra 2005 drukket for ikke så lenge siden. Noen vil si mineralsk, mens andre heller vil si "hard," men i alle fall er det heller ikke i munnen en frukt som bærer det hele til en harmoni. Vinen er "kjølig," med god presisjon, men frukten synes å være på tur ut. Det er noe helt annet enn da jeg smakte vinen først, i april 2011, og fant akkurat den frukten som lineært fyller ut og definerer vinen. Den er bare en skygge av seg selv, som den var på den forrige flasken. I det hele tatt så har 2008 vært en skuffelse i Burgund. 

(Foto: Ole Martin Skilleås, fra kjelleren til Patrice Rion.) 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Lys gyllen, herlig duft der honning over lime og gule epler dominerer. I munnen er det en klar og lineær balanse mellom frukt med litt fedme og en krystallklar syre. Ettersmaken er lang. Kort og godt en særdeles vellykket vin, som bare kostet 237 kroner i 2012. Jeg var smart nok til å sikre meg fire flasker, men dum nok til ikke å kjøpe en hel kasse.

Gjenkjøp? Oh yes!

Kjellerviner i juli - del I

2008 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Dette har vært en av mine beste champagnekjøp, både denne årgangen og de tidligere jeg har hatt. Nå er det vanskelig å få tak i denne produsenten, for det er helt tomt på Vinmonopolet til tross for at de fortsatt finnes på Moestues hjemmesider. Nok om det. Denne siste flasken min, kjøpt for 482 i 2014, var fenomenal. Gyllen med et tydelig rødskjær. Meget god frukt, rik men frisk, og lang ettersmak. Aprikos, honning og bakt sitron på nese og på smak. Smidig, frisk og rik. Gikk virkelig perfekt til laksetartar med vaktelegg.

Gjenkjøp? - Kassevis!

2010 Dönnhoff Hermannshöhle Riesling Großes Gewächs

Lys på farge, med et meget tydelig grønnskjær. Det er ikke ofte at hvitviner er såpass grønne som dette. Men det grønne går ikke inn i smaksbildet. Det er Honning over lime, med et generelt blomsterpreg som ofte indikerer opprinnelsen i Nahe. En svært delikat og kniplingeaktig vin som også går bra til mat. Tysk GG leverer varene. Så til de grader!

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2005 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Argillières

Fortsatt mørk til en så gammel burgunder å være. Duften er enorm, til å slå deg ut. Jeg kunne ikke holde tilbake et "wooooooow." Her var det orientalske krydderier over en mineralsk kjerne, godt med frukt og kirsebær. I munnen råder harmonien, og frukten har dybde. Lengden er enorm. Dette er en av de beste burgunderne jeg har drukket på lenge, og det fra sølle Nuits-Saint-Georges. Jeg har kanskje drukket bedre burgundere, men de er få. Kjøpt for fattige 570 kroner i 2007.

Gjenkjøp? - En kasse!

I det hele tatt ser det ut til at jeg har vært heldig med disse innkjøpene også. Synd man ikke vet i innkjøpstidspunkt hvor vellykket vinen er når man skal drikke den (det er denne etterpåklokskapen "gjenkjøp" viser til), og ei heller hvordan importøren stiller seg til de ulike produsentene. Hadde jeg hatt kunnskap om begge, hadde jeg hamstret Gatinois. 

Kjellerviner i mai - del II

2010 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød. Dufter tydelig moden burgunder, med mye orientalsk krydder og møbelpolish, mens bringebærene slår inn mot slutten av smakskurven. Det vinen har er bra, men det den mangler er fylde og trøkk. Røde burgundere skal ikke være feite, men de skal heller ikke være anemiske. Denne legger seg litt for langt mot den siste ytterligheten. Lengden er moderat. Med tid og temperatur blir det mer som skjer i enden av smakskurven og lengden forbedrer seg. Ikke minst kommer det fram tanniner som legger seg som et mykt teppe over hele munnhulen, og ettersmaken legger på seg. Kort sagt er vinen bedre på 18+ grader enn på 15, noe jeg finner stadig vekk med røde burgundere. Totalt sett er denne vinen noe skuffende, ikke minst etter forventningene til en vin noen mener er på Grand Cru nivå. Kanskje er 2010 oppskrytt og på tur over kanten? Ikke vet jeg. Jeg vet i alle fall at røde burgundere er rare saker som stadig vekk overrasker meg. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Gyllen farge. På nesen er det sitrus, dyrepels og moden ananas. I munnen kommer også en tydelig honningtone som følger den smidige men tydelige vinen mot en lang avslutning. Meget tilfredsstillende vin, og et svært godt kjøp for 237 kroner i 2012. Jeg har gått til innkjøp av 2019, men nå er prisen 400 spenn.  

Gjenkjøp? - You bet!

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Relativt lys for alderen. Fruktig nese med gule frukter og bakt sitron. God fylde i munnen, men mangler noe på friskhet. Det kan også være at jeg har vent meg på tysk GG der balansen jevnt over er en annen og etter min mening bedre. Grei vin, men langt fra superlativ. Så var den da også ganske rimelig til 245 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2019 Faiveley Mercurey Vielles Vignes

Jeg skal ikke påstå at denne absolutt kvalifiserer som "kjellervin," men jeg har endret oppfatning om denne vinen siden det jeg postet 20. april. Den første flasken jeg prøvde var i overkant fruktig og manglet substans. Det er ikke noen automatisk diskvalifikasjon å være fruktig, men det må være en helhet der fruktigheten bare er ett av flere elementer i rimelig balanse. Her har det blitt mye bedre, der strukturen kommer tydeligere fram og gir en meget tilfredsstillende vin. Særlig når man også tar med i betraktning at vinen kostet ca. 270 kroner og er en burgunder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Gyllen med en grønntone. Duften er bakt lime over gule frukter. Det er syren som er tydeligst. Jeg ser at den forrige flasken var opulent, men her er det først og fremst intensiteten og lengden man legger merke til. Og at den er på den klart friske siden - til tross for at jeg lot den bli ganske så varm i de siste stadiene før flasken ble tom. Kontrasten med for eksempel Freundstück 2009 er meget tydelig. Der var det eleganse og en kniplingeaktig struktur jeg ble trollbundet av, mens her er det et solid trykk hele veien gjennom. Jeg foretrekker den forrige, men det er meget interessant at to nærliggende vinmarker i to ulike år kan lage viner med et så ulikt uttrykk. Og ikke bare det, at den forrige flasken av denne var opulent mens denne definitivt er på den friske og intense siden. 

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine G. Roumier Morey St. Denis 1er Cru Clos de La Bussière

Flott moden burgunder med mye orientalsk krydder og bringebær på nesen. Harmoni og intensitet i munnen med kvalitetsfrukt, og rett og slett en meget tilfredsstillende vin som innfrir på alle måter. 

Gjenkjøp? - En kasse! 

Kjellerviner i mars - del I

Faiveley Marsannay 2017

Siste flasken av fire. Bortimot perfekt landsbyvin, og klar og presis i frukten som Faiveleys viner er i denne årgangen. Ingen skjemmende eikebruk, som det kan være på de rimeligere utgavene fra for eksempel Mercurey. Bare meget tilfredsstillende, og et eksepsjonelt godt kjøp til 265 kroner. (Bildet: Eve og Erwan Faiveley - søsken.) 

Gjenkjøp?* - Gjett om!

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Mørk, dufter mest av jord og litt bringebær. Maskulin stil, men her er også eleganse og harmoni - men på den strenge siden. Denne siste flasken min er den klart beste av de tre, der prosessen mot integrasjon og harmoni har kommet lengst. Det sies at denne årgangen må drikkes opp, men nå når den er på tampen så lurer jeg litt...

Gjenkjøp?* - Jo, ja, antakelig.

2008 Château Haut-Batailley (Pauillac)

Mørk og tett. Duft også av mørke bær, som bjørnebær særlig, og litt blyantspiss. I munnen er den fruktig og smidig, nesten (men ikke helt) opulent. Strålende matvin, og med sine ca. 270 kroner for et tiår siden er det også det segmentet den aspirerer til. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Landsbyvin dette, fra den (dominerende) landsbydelen av Les Cras. Fin farge, og på nesen er det mest jord og etter hvert mye bringebær og blomster. Definitivt på den lette og ledige siden, men lekker og forførende. Det som skiller den fra en 1er cru eller over, er at den ikke har det trykket utover i smakskurven med fruktighet og energi. Men den lette og ledige stilen har også sin sjarm, definitivt, og her er det liten grunn til å lagre noe videre. Den kostet meg 458 kroner i 2013, og det var vel kanskje litt i overkant for en landsbyvin på den tiden. Det er Chambolle, javel, men kanskje litt i underkant av hva man burde kunne forvente for den prisen den gangen.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i januar - del II

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Ingen kan beskylde tyskerne for å gjøre livet enklere for vininteresserte med korte og snappy navn. Men slike plager fordunster når man får denne vinen i glasset. Den dufter til å begynne med overraskende tydelig av petroleum, men det dunster vekk - eller blir mindre tydelig etter som vinen får varmet seg litt opp i glass og karaffel (dekantert kanskje et kvarter før). Den er delikat, finslig og harmonisk. Den minner ikke så lite om Mosbachers GGer som jeg har vært over meg av begeistring for her på bloggen, men denne har mer fruktsødme. Harmonien er den samme, men balansepunktet er noe forskjøvet i retning det fruktige i denne vinen. "Im Sonnenschein" heter det i navnet til denne landsbyen. Det kan jeg tro når jeg smaker denne virkelig flotte vinen. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St. Jacques

Fin struktur og sødmefull frukt også i denne nydelige vinen. Den har ikke så tydelig preg av orientalske krydder som jeg ofte får i Gevrey-viner, men det som skjemmer den litt er et noe for tydelig fatpreg. Meget god lengde. For stadig flere produsenter og til og med på 1er Cru nivået er 2005 virkelig inne i drikkevinduet nå, men det er på ingen måte noen hast med å drikke de opp. (Bildet: Patrice Rion hjemme i Primeaux-Prissy i 2011, tatt av Ole Martin Skilleås © )

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Tydelig aldringspreg på fargen, som ligner en tvilsom urinprøve. På duft er det utvilsomt petroleum, men også et streif av honning. Etter hvert noe sitrus og aprikos. Årgangen tro er den ganske tight, men har blitt langt mer finslig og harmonisk enn kombinasjonen av årgangen og produsenten skulle kunne lede til. Den er nok fint inne i drikkevinduet nå.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Dyp rødfarge, men nærmere inspeksjon viser en klarhet og gjennomskinnlighet som tyder på Pinot Noir. Det er min vin, så det var ikke akkurat noen stor oppdagelse. På duft er det på grensen mellom rød og mørkere frukt/bær, og litt orientalsk krydder. Strukturen er det lite å si på, annet enn at den fremstår som litt på den harde siden. Chevillon er ellers gode til å få fram frukten i sine viner, men her er det nok årgangen som gir det strenge preget. Kanskje har vinene en lengre horisont som bør utforskes, men på den annen side er jeg langt fra sikker på at frukten vil holde følge. Ingen storsjarmør, men den står seg godt til en rik rett. Når det gjelder vurderingen under, er det vanskelig å ikke kalkulere inn at disse vinene nå har blitt dobbelt så dyre. Chevillon var den produsenten jeg passet på å få med meg fra alle årgangene. Det er det nå slutt med. 

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Franz Strohmeier Blauer Wildbacher Ganz a' Siassa Schilcher Beerenauslese

Dette er sjeldne saker. På Cellartracker ser det ut til at jeg er den eneste som har denne rød/rosa søtvinen i kjelleren. Blauer Wildbacher er et syremonster av en drue, noe de ikke få nordmennene som kjøper rosévinen Schilcher vet godt. Når man så plukker tørkede druer av dette slaget får man godt med sødme med seg. Det er friskt og godt, og antakelig den eneste vinen som kan passe til riskrem med jordbærsaus. Akkurat det fikk vi testet ut. Herlig vin! Hvis den var å få skulle jeg kjøpt mer, men den er ikke å spore - og det ser ut til at produsenten har sluttet med slikt.

Gjenkjøp? - Ja! 

Kjellerviner i desember - del II

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Mørk på fargen til vintypen å være, men det passer med årgangen. Ingen aldringstegn ved visuell inspeksjon. Det er jo utrolig å ha en vin på dette nivået som fortsatt er i flytsonen - men det er den. Dufter møbelpolish og kirsebær, med litt våt underskog. Frukttrykket ville nok vært tydeligere utover i smakskurven med en vin litt lengre oppe i hierarkiet, men dette er fine greier. Siste flasken var det dog.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin kr 380

Mellomgyllen på farge. Dufter honning og modne stikkelsbær med et snev av lime. I munnen er den noe lavmælt, delikat og harmonisk. Ferdigmodnet vin som i skrivende øyeblikk finnes på et par pol, deriblant Valken i Bergen. Bør ikke matches med de heftigste matrettene, men passet greit til pai med gruyère. (Og flasken veier et tonn - give or take.) 

Gjenkjøp? - Jo. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Fortsatt relativt mørk til burgunder på ti år å være, men en ørliten endring i fargen kan man skimte når den skjenkes i glasset. Søtlige aromaer i glasset, der det jordlige og litt krydrete spiller sammen med litt bringebær og sopp. Delikat og feminin (om det er noe man får skrive i disse tider), og meget god for dette village-nivået. Vinmarken deler seg mellom 1er cru og village, og denne kommer fra village-delen som ligger høyere og bak noen busker og trær - og som også strekker seg litt øst over 1er Cru Les Fuées. Den globale oppvarmingen har nok begunstiget disse høyere beliggende vinmarkene som tidligere var på den skrinne siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Dette ble en skuffelse etter forrige flaske, som var så god at jeg kjøpte siste årgang også. Så hva er feil? Først mente jeg det var temperaturen, men siden ingenting skjedde går jeg videre til den mest sannsynlige hypotesen: Snik-kork. Mengden med TCA er ikke nok til å gi våt papp/muggen kjeller, men nok til å knekke aroma og flate ut frukten til nesten ingenting. I flere av Vinforums nyhetsbrev om Spesialviner nevner Arne Ronold at 15-20% av vinene var korket. I korrespondanse med meg presiserer han at det er snakk om svært lave mengder TCA, altså det jeg kaller snik-kork. Det er ganske foruroligende, for de aller fleste vindrikkere vil konkludere med at vinkvaliteten er laber - ikke at det er en feil med vinen. Uansett er det vanskelig å få pengene tilbake etter at vinen har vært 10-20 år i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ikke tale om! 

2015 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Champs Perdrix

Moden, fint fyldig og typeriktig hvit burgunder som bokser over sin vektklasse (Bourgogne Blanc). Jeg betalte kun 300 for denne vinen, og det var den så absolutt verdt. Nå er det 2016 som er inne, samt 2018 - men hvem vil vel ha en mindre moden vin til en høyere pris? 2014 har kommet og gått litt. Det er jo en legendarisk årgang, men vinen er ennå ikke moden mener jeg. Mine flasker la jeg i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i oktober - del I

 

2005 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Argillières

Aromatisk, delikat og lekker vin. Den passer overhode ikke inn i den utdaterte stereotypen av NSG som tannisk, rustikk og kraftig. Denne kunne lett passert som en Volnay eller en Chambolle-Musigny i samme divisjon. Den forrige flasken drakk jeg i mai, og denne følger godt opp som moden, aromatisk, fruktig og meget tilfredsstillende. Dette er en sånn vin som gjør at jeg av og til lurer på om det er noen vits i å kjøpe andre viner enn burgundere til kjelleren. 

Gjenkjøp? Oh yes!

2010 Fattoria La Monacesca Mirum Riserva

Verdicchio di Matelica er en kvalitetsregion for hvite viner i Italia, og dette er en av de beste vinene fra en av de beste produsentene. Dufter av mandler, litt appelsin og med en fin honningtone mot ettersmaken. Det vitner om at vinen er godt moden, og kanskje er den godt og vel moden. Jeg syntes den var litt lapp, rett og slett. Den forrige flasken som ble konsumert for halvannet år siden var strammere og friskere, men slikt kan også skyldes flaskevariasjoner. Prisen på 280 kroner i 2016 taler til vinens fordel, og for tiden er det 2013 som er inne. 

Gjenkjøp? - Kanskje.  

2014 La Chablisienne Chablis Dame Nature

Fortsatt en strålende landsbychablis fra en riktig god årgang. Robust, fruktig men syrlig. Flott vin som var meget tilfredsstillende til mat. Den robuste fruktigheten til biodynamisk dyrket vin gir en robust fruktighet, som nevnt, og den er egentlig et lite fremmedelement i klassisk Chablis. Men det smaker godt likevel, og det er det viktigste. Siste flasken. 

Gjenkjøp? Helt klart. 

2009 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Dennne flasken drakk vi i to situasjoner: Først til fersk tagliatelle med reker (ganske sterk utgave), og så an sich (som sikkert passer en tysk vin). Den fungerte flott til første oppgave. Fruktighet til å takle det sterke innslaget, og syre til å ordne opp med pasta og reker. Men det var helt på egen hånd den virkelig kom til sin rett. En ubeskrivelig harmoni og varhet. Det er som dugg på en blomstereng om våren, eller hånden til din mor som stryker deg varsomt over kinnet i vogga. Jeg tar meg i å se på glasset for å forvisse meg om at det ikke har dukket opp en ånd eller noe, men det er bare gjæret druesaft. Eller bare? Det er som å si at en symfoni bare er svingninger i luften. Dette er magisk! Og kostet bare 227 kroner for litt over ni år siden. 

Gjenkjøp? - En kasse! 

Kjellerviner i juni - del II

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon
Gul-gyllen på farge. Nesen er litt nedtonet, men byr på litt honning og fersk aprikos med ørlite lanolin. Harmonisk og lavmælt. I munnen er restsukkeret knapt til å merke, og dermed integrert. Tror den ville passet godt til foie gras, men her fungerte den først og fremst som en meditasjonsvin. Kostet meg bare 360 kroner i 2015.


PS: Slanten, et solid glass, ble stående i kjøleskapet noen dager. Da hadde vinen blitt fyldigere og mer intens. Kanskje den bare er litt for ung med sine knappe 23 år?
Gjenkjøp? - Kanskje. 

2002 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Auslese

Åpnet på min sønns attenårsdag, som meningen var. Dette var i alle fall en vin som ville holde i atten år, og vel så det. Det er vel en overdrivelse å si at den er moden. Lys, som et modent kornstrå. Epler, regnvann og sukker. I munnen er heller ikke sukkeret fullt integrert, men syren skjærer gjennom. Kanskje litt i overkant. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Brut
Årgang inn, og årgang ut, dette er en flott champagne. Denne vinen har samme årgang som min sønn, og den ble servert i 18-årsdagen hans. Glassepler på nesen, stor fylde og intensitet i munnen med meget god mousse. Noe tertiære aromaer i munnen. Rik men frisk, en virkelig flott vin. Siste flasken av fem kjøpt i juni 2012. 

Gjenkjøp? - En kasse eller to?

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne

Litt bruning på denne nå, faktisk. Dufter eldeltre og møbelpolish, fast og slank i munnen med OK ettersmak - men ikke mer. Men så får siste slanten stå en del tid i glasset, og så åpner den seg opp og framviser fruktighet og fin Pinot-stil fra Volnay. Akkurat det sier vel det man trenger å vite om både produsentstil og årgang - gitt at dette er en sølle Bourgogne Rouge.

Gjenkjøp? - Tja. 

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin Clos Prieur

Sammenligningen med vinen over er instruktiv, gitt at det er samme årgang, to nivå og produsenter, og fra ulike deler av Côte d'Or. Mens d'Angerville i all hovedsak er fast og litt hard, er denne mye mer fragrant og smidig i frukten. Her kan man også se litt bruning i fargen. Duften gir bringebær og eksotisk krydder - men mest bringebær. Selv om den er saftig og smidig, gir den god matching til fedmen i sausen. Nydelig vin på den elegante siden, som jeg betalte bare 370 kroner for i 2007. 

Gjenkjøp? - Gjerne en halv kasse!

2013 Les Champs Perdrix Bourgogne Hautes-Côtes-de Beaune Blanc kr. 284

Dette er en lekker, moden hvit burgunder til en pris man kan betale. Jeg har ikke opplevd prematur oksidering på denne vinen, og uansett kan man levere den tilbake og få penger igjen skulle dette inntreffe. En virkelig flott vin som flyr under radaren til de fleste. Det er noen pol som har denne inne, men ellers er det 2015-årgangen som gjelder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Albert Morot Beaune 1er Cru Teurons

Litt murstein i fargen, men knapt så det merkes. På duft er det markjordbær og edelt treverk gjemt under generell rødfrukt og krydder. I munnen er den på den elegante siden, men med en syrlighet som aldri dominerer men som likevel hamler opp med mat som byr på utfordringer. En moden 2010 som vitner om opprinnelsen - og om en god årgang som er på veg inn i drikkevinduet. Betalte 420 kroner i 2013. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i mai - del II

2002 Pol Roger Champagne Vintage Brut

En dypere gyllen farge, men langt fra ytre løkskall (som gammel champagne gjerne får). Energisk mousse, og duften er eple - til og med glasseple - og fersk aprikos. I munnen er det fylde i friskheten, og en skikkelig "drive" gjennom hele smakskurven. En tvers i gjennom kvalitetsvin som det var en dyp tilfredsstillelse å drikke.

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 

2013 Domaine Marc Morey & Fils Puligny-Montrachet 1er Cru Les Referts

Flott sentralburgunder helt uten ukledelig eikebruk, smørmalt eller prematur oksidering. Tvert om, så er det harmoni, eleganse og en sømløs intensitet gjennom hele vinen som virkelig løfter sjelen og fremmer takknemlighet for å være i live og å ha sansene i orden. Denne vinen minner meg om hvor flott denne vintypen kan være, men en titt på polets nettside forteller meg at prisen fra jeg kjøpte den i 2016 har gått opp noe fryktelig. Fra 650 til 1045. Det er skrekkelig!

Gjenkjøp? - Javisst!

2008 Pierre Damoy Chambertin Grand Cru

Svært mørk til burgunder å være. Ble tatt for å være Barolo i første omgang, men dette er likevel umiskjennelig en burgunder, og usmiskjennelig en Grand Cru. Det siste merker man særlig på den intensiteten i frukten som bærer hele veien gjennom smakskurven. Det er som dreiemomentet til en stor gassturbin - fullstendig uimotståelig. Det er rødfrukt, men ikke med de høyeste tonene. Det er i det litt mørkere toneleiet, men også med begynnende skogsbunn. Strukturen er det ingenting å si på, men den skiller seg noe fra en Nebbiolo gjennom å ikke være så skarp i syren og i tanninene. Her hersker harmonien, men i et svært energisk og livaktig modus. For dette vidunderet betalte jeg bare 753 kroner i 2012 (Red and White hadde salg - kanskje for å kvitte seg med portefjøljen?). Damoy har ikke status til å ta de enorme påslagene (En Clos de Beze 2014 koster ca. 3000 i London), men bevaremegvel for en flott vin! Dessverre ser det ikke ut til at vinene til Pierre er å få i Norge lenger.

Gjenkjøp? - Igjen - en kasse!

2004 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Mest sitrus på nesen, og bare litt modning på nesen. Merkbart annerledes enn 2002-årgangen (se over). Intens i munnen med god mousse. Sammenlignet med 2002'eren er det syren på denne som stikker seg ut, og selv om dette er en god vin og en god champagne, så er det igjen 2004-årgangens syre-dominans (over hele Europa, omtrent) som ødelegger det som kunne blitt en mer sømløs og tilfredsstillende opplevelse. 

Gjenkjøp? - Tror ikke det. 

2008 Etienne Sauzet Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrières

Omtrent akkurat som du håper en hvit burgunder skal være etter et passe opphold i kjelleren (denne fra mars 2011). Harmoni, eleganse og kontrollert fylde med intensitet og ettertrykk. Den sto seg meget godt mot to andre og gode hvite burgundere som ble servert samme kvelden (men som ikke var mine). (Denne drakk jeg også omtrent på dagen syv år tidligere.)

2005 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Argillières

Mellomdyp farge - langt fra de mest ekstraherte burgunderne. Dufter flott av delikat rødfrukt og litt skogsbunn, og man aner kanskje også at den har vært fatdominert i sin ungdom. Men nå er det bare et lite bidrag til kompleksiteten. Også i munnen er det eleganse og klarhet, og det er godt driv i smakskurven hele veien - uten at det er helt på nivå med Grand Cru'en over. En flott og moden 2005'er. Kjøpt for 570 kroner i november 2007.

Gjenkjøp? - Ja. 

P: "Gjenkjøp" er et mål på om jeg ville kjøpt den dersom jeg da visste hvordan den smakte da jeg mente den var klar til å drikkes. Det er ikke en "løp og kjøp" melding til meg selv. 

Røde landsbyburgundere 2017

Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs Fuillot kr. 360

Dufter generell rødfrukt. I munnen er den lekker, senete og med god struktur. Men avslutningen er litt løs. Konklusjonen er likevel at dette er nok et eksempel på at Faiveley i 2017 har truffet planken når det gjelder røde burgundere. I skrivende øyeblikk er dette en vin bare kunder som drar til Sarpsborg kan skaffe seg. 

P. Rion Chambolle-Musigny Vielles Vignes kr. 550

Her er duften friskere og mer tydelig enn på vinen over. Det er litt bringebær. I munnen er den strukturert men finslig, og ettersmaken er det ingen ting å si på. I ettersmaken kommer det også et innslag av roser. Den er et godt hakk opp fra vinen over, men det avspeiles så til de grader i prisen også. Finnes fortsatt på en god del pol. 

B. Leroux Gevrey-Chambertin Vielles Vignes kr. 485

Her er det mer trøkk i duften enn i noen av vinene over, men også et tydeligere fatpreg. Frukten er kjølig og lekker, og i munnen er det godt grep, intensitet og lengde. Tross det generelle prisnivået på burgundere er dette et meget bra kjøp. Jeg sikret meg et par flasker nettopp. 

Bourgogne Rouge

P. Rion Bourgogne Rouge 2016

Friske bringebær og litt fat. Fine, knasende bringebær også i munnen. Relativt fast, og den av disse tre som har mest struktur. Akkurat her var 2016 å foretrekke, men nå er det 2017 (til 266 kroner) som gjelder ute i de butikkene som har den. 

Arlaud Bourgogne«Roncevie» 2017 kr. 290

Litt stum, ørlite jordbær, og en merker fatbruken også i munnen. Arlaud har ellers redusert fatbruken i sine viner, og det er et klokt valg. Strukturen i denne vinen er også bra, men vinen over var mer presis. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2017 kr. 288

Ganske lys. Dufter fat og jordbær. Strukturen er slank, men vinen er intens. Likevel kunne den med fordel hatt mer konsentrasjon og stuffing. Det er syren som bærer den. 

(Fra en smaking i februar som jeg ledet.)

Kjellerviner i september

2005 Château Vieux Bonneau

Dette var siste flasken av seks, og det er helt OK. Den er ikke ødelagt, og godt drikkendes. Men den har blitt gammel uten å utvikle noe interessant med alderen. God matvin, men den er balansert uten å være harmonisk. Ikke disharmonisk heller, men elementene har avfunnet seg med hverandre uten at de har blitt inspirert av hverandre. If you see what I mean? Dette er jo ikke noen "stor" vin, og på sett og vis er det interessant å se hva som skjer med alder i viner uten ambisjoner om å bli noe stort når de blir eldre.

Gjenkjøp? - Jo, ja. Men må drikkes tidligere.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano

Dufter røyk og våt ull. Lekker og ganske smidig i munnen. Det utfolder seg en mer moden smaksprofil med løv og underskog. Man merker tanniner, men de er slepne. Meget god vin! Jeg har en flaske igjen av denne.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Denne vinen er mindre aromatisk, men like lekker og elegant i munnen. Om ikke litt mer. Også her får vi en smaksprofil som er tertiær og moden. Men den er litt mer restriktiv enn vinen over, og virker derfor ikke like utviklet av den grunnen. 

Gjenkjøp? - Ja.

Av disse to Produttori-vinene fra samme årgang, så er det Montestefano som gir det beste inntrykket. Nå skal man ikke hekte seg for mye opp i det, for etter 18 år er det store variasjoner fra flaske til flaske. I samme flight, for disse ble smakt i Vitis-sammenheng, var det en Ovello fra samme årgang. Den var faktisk best av alle tre selv om den var litt sjenert til å begynne med. Men der var det mer frukt igjen, og munnfølelsen var uslåelig. 

Dom. Lucci Vino Rosso 2018
Nei, dette er ikke en italiensk vin. Ikke har den ligget lenge i kjelleren heller. Den er australsk. Og en "naturvin" som Fru Professor Doktor Skilleås vant på jobbens vinlotteri. "Naturlig" nok er den grumsete rød som hjemmelaget saft. Den dufter ganske intenst av røde bær og urter, og den smaker ripssaft og litt tjære. Den mangler fylde, men er frisk og syrlig. Druemiksen er 60% Merlot, 20% Sangiovese, 15% Gamay og 5% Pinot Gris. Ingen av druene gir fra seg noe særpreg - vinen smaker av vinmakingen. Å få på fem pol i Bergen, og tre i resten av landet. Og på BU - men why bother? 

Gjenkjøp? - Jeg kjøper ikke dette til tre hundre bols! 

1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Virkelig en kjellervin - den har ligget siden 2003. En vin med 20 år på seg skal ikke være så mørk. I alle fall ikke en burgunder, men her er det knapt noe kromatisk som sladrer om alderen. På duft er den først ikke så presis. Men så kommer tydeligere et preg av kirsebær. Under dette er det noe jordlig, vanilje og kjøtt. Det er en fin balanse i vinen, men årgangspreget er tydelig også i denne vinen. Samme kvelden smakte vi to andre burgundere fra samme årgang - og en Barbaresco Asili fra samme år. Dette var den av vinene med den mest harmoniske munnfølelsen. Aromatikken var tydeligere i Comte Armand Clos des Epeneaux, men den var på sin side aromatisk akkurat som en Nebbiolo - med mye tjære og greier. Både Asili og vinen fra Gouges var fortsatt på førskolestadiet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Jeg smakte denne vinen som ung, og kjøpte den på basis av den opplevelsen. Det er også en vin jeg har kjøpt i de fleste årganger siden 2006 (som ikke var så veldig bra), også den gangen Aftenposten traff meg i Oslo. Nå er den selvsagt ganske forskjellig. Ganske mørk rødfarge til burgunder å være. På duft er det litt underskog, men mest rått kjøtt og litt jord. I munnen kommer et tydelig preg av syrlige kirsebær tydelig frem - særlig mot slutten av smakskurven. Den er spenstig i munnen, men jeg savner den 'explosive succulence and depth of fruit' som Jasper Morris sier er kjennetegn med vinmarken. Den trenger litt høyere temperatur enn den man vanligvis anbefaler for røde burgundere - men det er nå min erfaring etter hvert: server gjerne på 18 grader! 

Gjenkjøp? - Tja....

2011 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dette er jo noe av det hotteste som finnes for tiden. Svært lys på fargen gitt alderen. Duften har flere lag, deriblant petroleum, lime og skifter. Vinen er svært harmonisk og elegant, men kunne med fordel ha hatt noe større tyngde og lengde. Jeg liker eleganse. For all del. Men den forsvarer ikke prisen på 542 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. Heller to flasker Mosbacher GG.