2005 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Argillières
Aromatisk, delikat og lekker vin. Den passer overhode ikke inn i den utdaterte stereotypen av NSG som tannisk, rustikk og kraftig. Denne kunne lett passert som en Volnay eller en Chambolle-Musigny i samme divisjon. Den forrige flasken drakk jeg i mai, og denne følger godt opp som moden, aromatisk, fruktig og meget tilfredsstillende. Dette er en sånn vin som gjør at jeg av og til lurer på om det er noen vits i å kjøpe andre viner enn burgundere til kjelleren.
Gjenkjøp? Oh yes!
2010 Fattoria La Monacesca Mirum Riserva
Verdicchio di Matelica er en kvalitetsregion for hvite viner i Italia, og dette er en av de beste vinene fra en av de beste produsentene. Dufter av mandler, litt appelsin og med en fin honningtone mot ettersmaken. Det vitner om at vinen er godt moden, og kanskje er den godt og vel moden. Jeg syntes den var litt lapp, rett og slett. Den forrige flasken som ble konsumert for halvannet år siden var strammere og friskere, men slikt kan også skyldes flaskevariasjoner. Prisen på 280 kroner i 2016 taler til vinens fordel, og for tiden er det 2013 som er inne.
Gjenkjøp? - Kanskje.
2014 La Chablisienne Chablis Dame Nature
Fortsatt en strålende landsbychablis fra en riktig god årgang. Robust, fruktig men syrlig. Flott vin som var meget tilfredsstillende til mat. Den robuste fruktigheten til biodynamisk dyrket vin gir en robust fruktighet, som nevnt, og den er egentlig et lite fremmedelement i klassisk Chablis. Men det smaker godt likevel, og det er det viktigste. Siste flasken.
Gjenkjøp? Helt klart.
2009 Georg
Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs
Dennne flasken drakk vi i to situasjoner: Først til fersk tagliatelle med reker (ganske sterk utgave), og så an sich (som sikkert passer en tysk vin). Den fungerte flott til første oppgave. Fruktighet til å takle det sterke innslaget, og syre til å ordne opp med pasta og reker. Men det var helt på egen hånd den virkelig kom til sin rett. En ubeskrivelig harmoni og varhet. Det er som dugg på en blomstereng om våren, eller hånden til din mor som stryker deg varsomt over kinnet i vogga. Jeg tar meg i å se på glasset for å forvisse meg om at det ikke har dukket opp en ånd eller noe, men det er bare gjæret druesaft. Eller bare? Det er som å si at en symfoni bare er svingninger i luften. Dette er magisk! Og kostet bare 227 kroner for litt over ni år siden.
Gjenkjøp? - En kasse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar