2004 Renato Ratti Barolo Rocche
Fortsatt frisk rødfarge, dufter typisk Nebbe med tjære, kirsebær og høstløv. Fortsatt god frukt og dermed et flott matfølge. Tanninene stikker seg ikke ut, men ordner opp i munnen. Harmonisk vin som kanskje ennå ikke har nådd fram til kvalitetene til en eldre vin selv om det ungdommelige har blitt dempet?
Gjenkjøp? - Tja.
2001 Cavallotto Barolo
Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe
Dette er den andre oksiderte flasken av tre jeg har drukket så langt. Det er mer enn mistenkelig! Som med flasken jeg smakte i april var det også her bunnfall i form av slam (og ikke tartrat), og duften var ram. Man er jo ikke vant med oksiderte røde viner, så det tar litt lengre tid å komme fram til konklusjonen. Men det er klart nok.
I det hele tatt: Jeg har smakt en del fabelaktige Barolo og Barbaresco med høy alder, men oftere enn med andre viner som har ligget lenge (som burgundere og bordeaux, for ikke å nevne Nord-Rhône) er det mange viner jeg helst vil la være å drikke. Slike som har blitt til buljong eller verre. Jeg har for lengst konkludert: Dette er ikke en type vin jeg satser på å lagre til egen alderdom. Det er for risikabelt, og alternativene er betydelig mer forlokkende.
Gjenkjøp? - Å i helvete heller!
2017 Faiveley
Marsannay
Fremdeles fabelaktig! Presis, fin frukt, god dybde. Og ikke minst god pris! Dette er et eksempel på en vin jeg helst drikker rimelig ung - opp til fem år. Andre burgundere tåler lang tid i kjelleren, og burgundere fra 2005 begynner nå å vise seg fra en meget god side. DET er viner å lagre på. Nå lot jeg et glass av denne stå i nesten et døgn, og den var kanskje bedre neste dag. Den hadde gått av seg den eika som sjenerte litt jo varmere det ble i glasset.
Gjenkjøp? - En kasse!
2014 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc kr. 300
Denne vinen kjøpte jeg inn jevnt i mange årganger, og drakk den omtrent fem til åtte år etter årgang. Den var alltid meget god og pålitelig. I de senere årene har jeg vært litt mer av og på med denne, men 2011, 2013 og 2015 har vært innom kjelleren min. Nå kom den legendariske 2014, og den er ikke noe dårligere. Sitrus, fat og hvit fersken på duft. Utrolig intens, lang og fint balansert i munnen. Det er vel intensiteten og lengden som er årgangens avtrykk i vinen. Den tåler relativt høy temperatur, og folder seg mer ut når den kommer over ca. 15 grader. Herlig vin!
Gjenkjøp? - Ja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar