Ganske mørk til denne type vin å være. På nesen er det sure kirsebær, våt vårjord og litt møbelpolish. I munnen er den frisk og tørr, og til å begynne med - særlig - mangler den frukt i siste halvdel av smakskurven. Med tid i glasset, og varme, blir den skrinne avslutningen noe mer folkelig. Og det siste glasset er også det mest harmoniske, der tanninene blir finslige, de sure kirsebærene blir lekre, og frukten holder mye lengre ut i smakskurven. Men denne Cru'en har hittil aldri innfridd, dessverre. De unge utgavene jeg har smakt - helt tilbake til 2008-årgangen - har vært svært lovende, men ti år senere eller mer har det vært for lite dybde og trykk i frukten til å holde balansen mot den tydelige strukturen.
Gjenkjøp? - Kanskje, men under sterk tvil.* (87/100)
2008
Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes kr 449
På mange vis er dette antitesen til mange av de rødvinene jeg ellers drikker, som burgundere og Nebbiolo. De kan med en viss rett kalles neseviner mens dette definitivt er en munnvin. Nesen gir litt kull/våt asfalt og et snev av bjørnebær, men er ikke spesielt meddelsom. Ikke helt stum, men slettes ikke pratsom. I munnen er dette virkelig en åpenbaring. Ikke at det skjer noe mer på duft/smak, for det er i teksturen denne vinen åpenbarer seg. Som Andrew Jefford skrev om Madiran: This is the wine you open when the four horsemen of the Apocalypse are on the way. Og det kan det jo hende at de er, med alt som skjer i Ukraina for tiden. Det er en dybde, et fast men finslig grep, og en flott lengde. Det er som et varmt håndtrykk fra en kjær venn som også er turner. Den musikalske analogien går til Arvo Pärts "Fratres" spilt av 12 cellister. Dypt, harmonisk, mykt, insisterende og intenst. Når man svelger denne vinen - og jeg var glad jeg ikke var på en smaking for her ville det vært nesten umulig å spytte - føler jeg en stigende besluttsomhet og viljestyrke. Send en kasse til Zelensky!
Gjenkjøp? - Ja. Den er til og med på polet! (89/100)
* - Drukket fra Zalto Burgund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar