Bordeaux 2015

Château Gruaud Larose 2015 (St. Julien)

Sødmefull duft. Eleganse og harmoni dominerer her. Litt nedtonet på alle plan, men best in flight. ★★★★

Château Haut Batailley 2015 (Pauillac)

Rød bærfrukt med litt vanilje. Definitivt mer tydelig struktur enn på vinen over, og henger godt på tanninene. God å drikke nå. ★★★

Château d'Issan 2015 (Margaux)

Duft av tobakk og sigarboks. En del eik med en del toast - som tar vel mye over. Tar godt tak i munnen. Ser ikke bort fra at den kan bli bra om ti år, men i dag var den svakest i flighten. ★★

Disse vinene, i alle fall den første og den siste, kostet rundt 800 kroner da de ble kjøpt. Stjernene må forstås på den bakgrunnen.  

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brane-Cantenac 2014 og 2015

Château Brane-Cantenac 2014

Sødmefull duft, og litt lettere enn 2015. Sur-søt. Elegant i munnen, og ganske lett på fot. Lite lengde og lite trøkk. Litt enkel. Stjernene er basert på en betydelig rimeligere innkjøpspris enn den man får på polet i dag via lenken. ★★★

Château Brane-Cantenac 2015

Ikke fullt så sødmefull, men like fullt elegant. Mer trøkk gjennom hele smakskurven, og mer markante tanniner. Helt åpenbart en mye mer vellykket vin, men en som bør få mer tid på seg. Lenken går til den rimeligste av 2015-ene på polet. De er uansett vesentlig dyrere enn årgangen var da vi kjøpte den. ★★★★

Man vil se at jeg i siste utgave av kjellervinspalten, september 2025, gir gode skussmål til 2009-årgangen av denne vinen. 

Årgang 2015 i Bordeaux var tidlig utropt som den beste siden 2010, og det kan nok stemme. 2011 og 2013 var nok de dårligste av disse, mens 2012 og 2014 var hakket bedre. Med tiden har man lagt merke til at tanninene gjør mye av seg i 2015, og 2016 har siden stilt den noe i skyggen. 

Bildet over er mitt eget fra rundtur på vestsiden 30. juli 2023

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i september

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Det er velkjent at jeg liker disse vinene, og særlig når de har fått et lite tiår eller så i kjelleren. Gyllen med en liten grønntone. Duft av friske sitroner og litt dill. I munnen delikat og elegant. Harmonien til en strykekvartett i adagio. 

90/100

2023 Kruger-Rumpf Im Pitterberg Riesling Großes Gewächs kr 389

Ulikt vinen over har ikke denne hatt noe langtidsopphold i kjelleren. Den har knapt vært registrert før den ble drukket. Det var nysgjerrigheten som tok overhånd. Den er ganske standard Riesling med sitrus og litt blomst, og uten noe petroleum. Foreløpig er det lite preg av å være på det høyeste kvalitetsnivået, for om jeg hadde drukket denne blindt hadde jeg vel gått til en av de mange svært gode og betydelig rimeligere vinene fra Tyskland. Kanskje er det et lite drag av saltaktig tørrhet mot slutten av smakskurven som sladrer om noe mer enn en av de betydelig rimeligere vinene herfra. Kanskje det blir mer tydelig med noen år i kjelleren? 2024-årgangen, som lenken går til, har fått helt strålende kritikk fra anmeldere jeg har god erfaring med. Men de polene som har den inne sitter gjerne med en beholdning 2023.

85/100

2020 Pégaline Mourvedre du Coeur au Ventre kr 374

En vin jeg har hatt i kjelleren i tre år nå, og der Vinmonopolets navn er feil. Siste ordet i navnet på vinen er som det står her, mens VP har "vente." Det blir en stor forskjell på "Fra hjertet til magen" og "Fra hjertet til salg." Den ligner ganske mye på slik den framsto for tre år siden. Fortsatt mørk. Svært mørk. Dufter nå mer mørke plommer, kanskje, og selvsagt av det sørfranske Garrigue. Saftig, solid, svært god lengde. Vel integrerte tanniner. På slutten kommer det kirsebæryoghurt, som var en mer fremtredende duft for tre år siden. Enestående vin til en enesteående pris. 

91/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Tema i denne vinen er greit: fruktighet. En ganske annen framtoning enn de bordeauxvinene jeg "vokste opp" med som vinnerd - med unntak, kanskje, av de aller beste fra gode årganger. De hadde også denne runde, luksuriøse frukten der alt det andre i vinen levde et behagelig liv. På duft er det solbær, ja, men den stikker seg ikke fram. Ikke lær og krydder heller. Tanninene finnes, men de gjør jobben sin i stillhet. Den minner meg om da jeg drakk opptil flere av de mest kjente California Cabernet Sauvignon'ene for en del år siden - da en på grunn av finanskrisen kunne plukke opp slike i California uten å stå på mailinglisten. Enestående vin, ja. 

90/100

2020 Mas Combarela Le Vieux Mazets kr 371

Jeg har hatt denne i kjelleren noen år, så den kvalifiserer til kategorien selv om noen flasker på noen spesialpol er å få fortsatt. Dufter krydder i fløte, om det gir noen mening? Ren og myk fruktighet, med meget god lengde. 100% Carignan fra 70 år gamle vinstokker plantet som busker. Oppgitt som St.-Guilhem-Le-Désert selv om produsenten hører til i Terrasses du Larzac, men det er jo like rundt hjørnet. Byen/landsbyen er på pilegrimsveien til Santiago, og absolutt verdt et besøk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

 

Kjellerviner i april

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St. Jacques

Det er over fire år siden forrige flaske, og de årene har ikke tjent vinen godt. Eller: Flaskevariasjon er jo normen, og særlig merkbar er denne faktoren jo eldre vinen blir. Denne var litt grumsete i fargen (jeg dekanterte som vanlig ikke en burgunder), og kanskje noe aldring kan merkes kromatisk også. På nesen litt edelt treverk, skogsbunn, litt krydder og et mulig snev av bringebær på de siste slantene. Men: det er en svak nese. Og i munnen er det også en svak vin (ikke bare en svakvin), med lite kraft og spenst. Jeg tror alderen har tatt den, uten å gi så mye tilbake i form av mer kompleks nese eller fornemmelse av edel elde på andre måter. Ganske skuffende, men det blir for strengt å gi den noe lavere enn "god vin" og for lemfeldig å hevde at den er "meget god" - til det svarer den for dårlig til forventningene. Er det snik-kork? Nei, det tror jeg ikke. Etter 20 år vil det være lite sniking igjen, så jeg tror bare den ikke har eldes med verdighet. 

84/100

2008 Château Cantenac-Brown (Margaux)

Kort sagt er denne vinen som en blek kopi av en moden bordeaux. Alt det du venter deg av en moden vin av denne typen, men som en skygge av seg selv. Det er ingen grunn til å tro at det er noe galt med vinen, annet enn at den er en velkjent "underperformer."

81/100

2005 Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru

Mørk på fargen, som man venter med denne årgangen. Aromaspekteret er bredt, og går fra møbelpolish via tørkede urter og til syrlige kirsebær. God dybde i frukten fremdeles. Utmerket vin. Den vil nok holde lenge i kjelleren, men jeg tror ikke den vil bli så mye bedre. Kanskje annerledes, men det kommer an på hva du liker. 

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i september - del 2

2017 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Svært lys og transparent. På nesen er det friske røde bær og et lite anstrøk av fat. Frisk og forekommende i munnen, med god lengde. Men den mangler kropp og frukt, noe verken tid i glasset eller økende temperatur gjorde noe særlig for å rette opp. Jeg tror - og håper virkelig - at videre tid i kjelleren kan få vinen til å legge på seg. Årgangen var tidlig kjent som en "restaurantårgang" - den typen som ikke lukker ned, og som er god å drikke tidlig. De som virkelig elsker den anemiske siden av røde burgundere har her fått vinen sin. Jeg drøyer videre utforskning av denne årgangen. 

83/100

2008 Château Haut-Batailley (Pauillac)

Klart lysere enn forrige flaske som ble drukket for to år siden. Ørlite vandig kant kanskje, men ellers lite som tyder på noen alder. Duften er smooth. Rødfrukt og litt edeltre. Det er harmonien som råder. Det samme gjelder både smak og munnfølelse. Den er avslepen og føyelig. Man må sette pris på moden vin, og at harmoni og eleganse er egenskaper man søker i moden bordeaux. Det gjør jeg. Kjøpt for 272 kroner for ganske nøyaktig 12 år siden. 

88/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Eleganse er det som preger denne vinen, helt i pakt med "læreboken" om Margaux. Litt vandig i kanten, men knapt til å merke. Fin dybde i fargen, og klar. På duft noe floralt, lær, vanilje og moderat søte kirsebær. I munnen er den ganske myk, men med svært velintegrerte tanniner som på nesten umerkelig vis bygger en solid kjerne i vinen - særlig mot slutten av smakskurven. Klart friskere også mot slutten av smakskurven og over i ettersmaken. Meget tilfredsstillende vin. (Bilder fra mitt besøk i Margaux i sommer.) 

88/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Château Palmer 2017

Château Palmer 2017 kr 2657

Mørk på fargen, mørk rubinrød (se bildet). Dyp og energisk fløyelsfrukt på nesen med litt solbær og kirsebær. I munnen hersker en kjærlig fruktighet og harmoni. Frukten støttes av syren, og de modne tanninene holder seg fint men fast i bakgrunnen Jeg smakte den på Vinmonopolets smaking i Bergen i april, og denne vinen var en skikkelig kontrast til alle andre viner denne dagen - uansett hvor gode de ellers var. Her var det harmoni. Stille og ettertenksom harmoni i glasset. Årgangen er ikke av de store, men du store hvor greit det er med en vin som blir moden mens du fremdeles er i live. Denne ville jeg vel kanskje ha gjemt fem år, eller kanskje ti. 

(Bildet: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Kjellerviner i påsken - del II

Rattis vineri i La Morra

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

Den siste og klart beste flasken av fire. Gyllen som en giftering, sånn omtrent. Det er mulig denne flasken var litt lysere enn den forrige i 2020. Duft av bakt lime, honning og litt mango. Stram og elegant i munnen. Lineær, sømløs og harmonisk. Virkelig en sjeldent flott hvitvin uten store fakter. Jeg tror mange ville gått til Chablis på denne om den ble servert blind, men det er sjelden viner fra Chablis er så fri for ulike fakter og elementer som stikker seg ut på dette alderstrinnet. Mange ville også vært dominert av sitrondrops. 

Jeg betalte 300 kroner flasken for denne i 2016, men nå koster de 480. Det er en oppgang på 60%. 

Gjenkjøp? - Oh yes! 

2008 Château Cantenac Brown (Margaux)

Svært mørk og ugjennomsiktlig. Duften er fast med få klare elementer, men i munnen blir solbær og blyantspiss mer tydelige. Først og fremst er det den solide og faste fruktigheten som kjennetegner denne vinen, og som gjør den så egnet til maten. Stekt and og røstede poteter med solbærsaus er som skapt for denne vinen, eller omvendt. Toppkarakter til sommelieren (meg)! Som standalone wine er det ikke sikkert denne ville forsvart prisen på 432 kroner, men som matvin var den svært egnet. 

Gjenkjøp? - Antakelig. 

2004 Renato Ratti Barolo Rocche

Svært mørk til Nebbiolo og Barolo å være. Duften er etter læreboka, med høstløv, ørlite tjære og lær. Det er et lite preg av syrlige røde bær også. I munnen er det først og fremst den fine balansen mellom en solid fruktkjerne, syren og tanninene som imponerer. God lengde er det også. Prisen har gått opp til 670 kroner, men dette er en av få 2016 Barolo som fortsatt er å få. De er ikke så fasjonable som enkelte andre produsenter. 

Ratti har rykte på seg for å være modernist, bruke små eikefat (i alle fall i 2004), men det har ikke vært noen åpenbar ulempe. Av de 2004'erne fra Piemonte jeg har drukket fra egen kjeller, har Rattis viner vært betydelig mer pålitelige enn Barbaresco fra Produttori samt alle fra Barolo, og dessuten svært matvennlige. Det er fruktkjernen som utmerker disse vinene, og all den tid jeg først og fremst drikker vin til mat spiller dette en betydelig rolle. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

Vestsidebordeaux 2001

Château Haut-Bailly 2001 (Péssac-Leognan)
Mindre ekspressiv enn vinen under. Noe avdempet rødfrukt og søt tobakk, og klassisk understatement på det meste egentlig. Det passer for så vidt på vinens kjente stil, men den forventes å breie seg ut med tiden. 2016-årgangen er å få for knappe 1400 kroner. 

Château Brane-Cantenac 2001 (Margaux)
Rik duft med lær, stikkelsbær og fioler. I munnen er den bløt, lekker og drikkeklar i en hedonistisk stil. Ganske fruktdreven. 2016 kan man få for drøye 800 om man går på de rette butikkene.

Château Langoa Barton 2001 (St. Julien)
Dufter varm asfalt, bildekk og litt fjøs. I munnen er det særlig tanninstrukturen som imponerer. De er flotte; modne og heldekkende. Virkelig mouth coating. Sjelden har jeg vært så begeistret for strukturen i en vin. Det var nok den som gjorde dette til den beste vinen i flighten, og en av de beste denne kvelden - for meg, i alle fall. (Det er slottets kjeller i bildet.)

Også disse notatene stammer fra en smaking i 2016.

Vinsmaking med studenter (del IV) - Ch. d'Angludet 1989 og 2012

Fra egen kjeller hadde jeg tatt med en vin fra 1989, og flere av studentene ga uttrykk for at det var kult å smake en vin som var eldre enn dem selv. Men vi startet med "barnet" fra 2012.

2012 Château d'Angludet (Margaux)
Floral duft med mest fioler, men også vaniljesukker. I munnen er den overraskende søtlig. Den slutter også litt brått. Min vurdering er at den er litt overmoden og enkel. Slettes ikke beste årgangen av denne vinen.

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Dette var noe helt annet - og neppe bare fordi den er 23 år eldre. Duft av edelt treverk, skogsbunn og sopp. Kanskje noe støv og "herreværelse". Fin harmoni mellom tanniner og smidigheten i en utviklet vin. Etter hvert kommer en liten tone av lakk eller møbelpolish også, og tjære/sjø. Med andre ord: en kompleks moden vin som det var en nytelse å utforske nå.

Kjellerviner i april

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel (375ml)
Strågul. Duft av ananas og mango, snev av honning. Viskøs og svært syrlig. Lang. Drukket til foie gras, og senere ost og skinke med godt brød. Denne flasken virket yngre enn den jeg drakk tidlig i desember. Røverkjøp til 212 kroner i 2009.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Gaston Phébus Madiran
Lær og tobakk på nesen, og i munnen er den rimelig bra balansert. Men jeg har en sterk mistanke om at frukten ikke holder så mye lengre. Men det var et meget godt kjøp til 95 kroner. Neppe mange andre i prisklassen som ville tålt over ti år.

Gjenkjøp? - Ja.

2011 Dom. Leflaive Bourgogne Blanc
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgund: nøtter, sitrus, litt fat. Lineær, lang og elegant. Men i overkant syrlig per i dag. Jeg har tro på at det vil gå seg til.

Gjenkjøp? - Ja, tror det.

2008 Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 
Denne vinen smakte vi også på smakingen av de hvite burgunderne nettopp. Jeg sørget for å få noen flasker til egen kjeller også, men sist jeg sjekket var den utsolgt fra polets lister. Strågul, duft av hvit burgunder etter godt gammelt merke (mer informativt enn det meste annet man kan skrive - som sitrus, nøtter, fat, med mere.). I munnen er den elegant men med fin fylde. I begynnelsen av ettersmaken slår det inn med en tydelig smak av mandarin.

Gjenkjøp? - Soleklart. (Moden hvit 1er Cru burgunder med full returrett til litt over fire hundre.) 

2004 W. Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos
Duft av flint og kalk - for det meste. Frisk også i munnen, med noen hint om begynnende modning. Det er først i ettersmaken man kan få et visst inntrykk av honning - et sikkert modningstegn i Chablis.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Duft av edelt treverk, skogsbunn og sopp. Harmonisk i munnen, med modne tanniner og smidighet. Etter hvert kommer det duft av lakk og/eller møbelpolish, og også tjære og sjø. En kompleks og meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Duft av akasiehonning og søt mandarin (a-la hermetisk mandarin). Drukket mot 2015 utgaven av samme vin, og her har vi en vesentlig mer utviklet vin med større kompleksitet og tydelig modning. Den nye har 173 g/l med restsukker, og det er sikkert ikke mindre her.

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Det er ikke så mye å si, annet enn at dette er en hvit burgunder i klassisk forstand. Helt på nivå med 1er Cru. Frisk, lime og eple, og en fylde i friskheten som vel bare hvite burgundere har på sitt beste.

Gjenkjøp? - You bet! 

Cabernet Sauvignon-landskamp + Sauternes

Siste runden i landskampene på en smaking jeg arrangerte forleden. De foregående innleggene har stått de siste par ukene.

Griesbauerhof Cabernet Sauvignon Riserva 2012 kr. 330
Duft av fioler, asfalt og litt gummigodteri. I smaksbildet skjer det meste foran i munnen, mens den taper seg fort bakover. Det er ganske skuffende, og totalt sett syns jeg ikke denne vinen fortjener prisen.

Familien har holdt til på dette stedet, på 350 meter ved Bolzano, siden 1785.

Mount Eden Estate Cabernet Sauvignon 2010 kr. 448
Duft av modne stikkelsbær (jada, det passer ikke med fargen - men det er dette det dufter av vinen), bløt og innsmigrende stil. Lettdrikkelig, saftig og ganske "hvit" i stilen.

Druene vokser på 700 meter i Santa Cruz Mountains. Grunnen er mest skifer, og avkastningen er lav.

Château Giscours 2011 (Margaux) kr. 485
Duft av blomster og kjøttbasert skysaus. I munnen er den balansert og harmonisk, men den kunne med fordel hatt lengre ettersmak. Men det er den konsistente og nydelige duften som definerer vinen. 75% Cabernet Sauvignon her, og resten stort sett Merlot.

Så, til dessert:

Château Lapaurie-Peyraguey Sauternes 1989
Dyp gyllen farge. Duft av marsipan og valnøtter. I ettersmaken er det litt steinstøv og bitterhet, men dette er for all del en riktig nydelig vin.

Kjellerviner i februar

2004 Rene Lequin-Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers
Den andre av to flasker. For et år siden tok jeg den første, og det var ikke all verden for å si det forsiktig. Denne - derimot - var i alle fall en del av verden. Lekende lekker i munnen, og lang i ettersmaken. Perfekt balansert - dansende i munnen. Til fattige 270 kroner var dette en drøm. Men den første flaskens skuffelse tatt i betraktning, så var det kanskje ikke så billig likevel. Nok et eksempel på at det ikke finnes store viner - bare store flasker. Eller i dette tilfelle: svært gode flasker.

2002 Forstmeister Geltz Zilliken Saarburger Rausch Riesling Spätlese
Svært lys for alderen. Første nese har noe sitrus og et snev av petroleum. Andre nese gir mer av dette, og også skifer. Vinen minner om mykt regnvann, sømløs og lekker. Lekende lett, og utfordringen er bare å holde igjen og ikke drikke opp alt med en gang. (Bildet: Saarburger Rausch)

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Også en sømløs, moden og velintegrert vin. Dufter jordlig - og helt på kanten til at det kan være kork. Men etter 25 år er det grunn til å tro at små tendenser hadde utviklet seg til full pakke, så det er trolig ikke kork. Til det er også vinen for lekker og harmonisk. Men den er ikke helt der oppe - den påkaller ikke de kraftigste superlativene.

2011 Domaine Leflaive Bourgogne Blanc
Jeg kan ikke drikke bare utgamle viner. Denne kjøpte jeg på burgunderslippet nettopp. Litt dristig, for dette er litt ungt selv for Bourgogne Blanc. Etter en time i karafel gikk det likevel bra. Mye sitrus og syre, men smaken er også utrundet på et vis. Intense saker, som absolutt blir mye bedre av temperatur. Likevel er den litt for skrinn. Kvaliteten står ikke i forhold til prisen. Lav temperatur aksentuerer syren, og det trenger denne vinen ikke. Kanskje viser den seg fra en annen side om noen år? Jeg satser på det med mine gjenværende flasker.

2002 Jadot Savigny-les-Beaune 1er Cru Les Vergelesses
Nydelig moden burgunder. Skogsbunn, lær og knuste kirsebær. Ikke helt der oppe i burgunderhimmelen, men mer enn god nok for meg. Prisen er omtrent der man finner Bourgogne Rouge fra siste årgang fra de mer populære produsentene.

Men selvsagt: da jeg skulle bestille mer av denne vinen (som bare såvidt var innom min kjeller) var det tomt.

Tre bordeaux og en barolo

Haut-Bailly 1993 (Pessac-Leognan)
Svært elegant på nesen, men i munnen er det mye blyant. Faktisk litt tam i munnen. Den er best på nesen, pussig nok.

Sociando-Mallet 1986 (Haut-Medoc)
Mørk for alderen, tørr. Våt papp og ganske så daff. Rundt bordet var det ulike oppfatninger, men jeg er sikker: korket.

Château Palmer 1989 (Margaux)
Margaux-nese med fioler, elegant og sømløs. Feminin og lang. Ikke så mye å si om så harmoniske viner som dette.

Cavallotto Barolo Bricco Boschis 2006
Dufter nype og tjære. I munnen er den stram, fin, elegant. Den rydder godt opp i munnen, og er klart i yngste laget. Ti år til, kanskje? Minst fem i alle fall.

Rød bordeaux

Château Brane-Cantenac (Margaux) 1996
Relativt lys til bordeaux å være, men helt uten den orange kanten som viser seg med en del alder. Den er en del mer syrlig enn man normalt kunne forvente på en 16 årig vin av dette kaliber, men det kan man vel tilskrive årgangen. Den er ganske kjøttfull i munnen, med duft av både blyantspiss og blomster. Det siste er et kjennetegn på Margaux. Drukket til Beef Wellington - svært vellykket match.

Gjenkjøp? - Ja!

Sociando- Mallet (Haut-Medoc) 1985
Denne ble servert blindt på en stor smaking i oktober (var det vel?). Dominerende duft var grønn paprika og blyantspiss - men definitivt mest grønn paprika. I det hele tatt var totalinntrykket svært "grønt".

Léoville-Barton (St. Julien) 1990
Også servert blindt på samme anledning som vinen over. Mild i anslaget, fin balanse, men svært slapp/lapp. Den mangler spenst, og uten at et edelt aldringspreg har slått inn for å kompensere. Alt i alt en skuffende vin gitt at dette var en Deuxièmes Crus i en anerkjent årgang.

På disse siste to vinene var notatet basert på det jeg skrev før vinens identitet ble avklart.

Viner fra kjelleren

Kallstadter Saumagen Riesling Auslese Trocken 2002 (Koehler-Ruprecht)
Den forrige flasken var bedre enn denne, selv om det er bare et halvt år siden. Her var frukten nesten borte, og petroleumspreget dominerte. Vinen var på ingen måte udrikkelig, men ikke helt på topp. Mest for spesielt interesserte.

Gjenkjøp? - Nei, dette var ikke noe å vente på.

Château Ferrière 1995 (Margaux)
Den forrige flasken av denne var ikke helt god - trolig korket. Men denne var helt superb! Duften er intens med fioler, stilen er elegant og lineær. Vinen er påtagelig intens, og har en svært lang ettersmak. Dette var virkelig en stor vin, og godt over forventningen.

Gjenkjøp? - Absolutt!

Det er grunn til å bemerke at flaskevariasjonen slår sterkere ut med tiden. De andre flaskene av disse vinene var i motsatt ende av skalaen i forhold til disse, og det er slettes ikke unormalt for viner på ti-femten-tyve år.

Musigny og de andre

Jeg var vert, og ingenting ble skrevet ned, men her er i alle fall noen inntrykk fra en del viner i godt selskap i går kveld. (Foto: fra Musigny, Gunnar Karlsen).

Champagne Grand Cru Les Mesnil sur Oger Blanc de Blancs 1996 (Doquet)
Flott champagne som kom seg i glasset. Dufter kalkmineraler, kapteinkjeks og syltet sitronskall. Lang og elegant, en flott BdB som står seg svært godt. Den kunne godt ha vært ti år yngre ut fra smaksprofilen, men det er 96-karakteren.

Château La Louviere (Blanc) 2001 (Magnum)
Siden jeg skriver bok der "magnumtrikset" er brukt som eksempel, syntes jeg det var på tide å teste det igjen. Utelukkende i vitenskapens tjeneste, så klart. Vinen ble fordelt mellom de to helt like karaflene på forsiktig vis: en finger eller halvannen i den ene, så det samme i den andre, og slumpen av flaske ble enda mer finfordelt. En av våre gjester lurte på om dette kunne være magnumtrikset, men korrigerte fort seg selv siden vinene var så ulike. Vinen(e) var typisk hvit bordeaux, flotte eksemplarer av arten. Men jeg ble motstrebende enig med de andre: den andre karaflen var rikere, og den første syrligere. Jeg er sikker på at - tross alle forsøk på det motsatte - det ble to viner av den ene. I alle fall i forhold til hva som møtte våre sanser. Her må det forskes mer, tror jeg. Er det, for eksempel, klart at alle viner er helt like i toppen og i bunnen av flasken (rent bortsett fra bunnfall og annet slikt)? Viner er jo komplekse og dynamiske system, så derfor kan jo to identiske flasker (eller karafler) utvikle seg forskjellig. Eller?

Wiltinger Braunfels Riesling 2002 (Van Volxem)
Man lærer så lenge man lever. En ganske rik og raus Riesling var dette, og jeg tippet vel Alsace eller et varmt område i Østerrike. Men nei: en tørr vin fra det området som gir mest syre: Saar. Nydelig og flott vin. Rik, lang og fokusert.

Heiligenstein Riesling 2001 (Gobelsburg)
Denne tok jeg fort som Østerriksk Riesling, men jeg trodde den var fra Wachau. Mineralsk, ren og dyp i smaksbildet. Rett og slett en flott vin som ikke gjorde seg bort i selskapet.

Château Lascombes 1999 (Margaux)
Typisk bordeaux, men verken denne eller den neste plasserte seg lett innen kommunen. Denne var den mest rustikke av de to Margaux-vinene, men den passet fint til maten (Kjølknøl - elg på Norrländsk vis)

Alter Ego de Château Palmer 2001 (Margaux)
Dette var klart den beste av de to fra Margaux: flere lag i vinen, og den hadde også mer eleganse og lengde. Riktig en flott vin - den kan være annenvin så mye den vil, for den gjorde ikke skam på hjemstedet sitt på noe vis.

Château Haut-Bailly 1994 (Pessac-Léognan)
Denne kom også litt bort i selskapet, litt rustikk kanskje, men det er mer ventende fra dette opphavet. God vin, og den hadde stått seg svært bra alderen tatt i betraktning.

Musigny 2001 (J.F. Mugnier)
Hva kan man si om denne vinen som ikke høres ut som en klisjé? En ting, i alle fall, det er en av få viner som man kan kalle "vakker" uten at det blir latterlig eller malplassert. Den vanlige karakteristikken av Musigny (se vinmarken på bilde over) er at vinen er the iron fist in the velvet glove. Ubesværet mykhet og eleganse, kombinert med dybde og kraft. For meg er dette guillstandarden for rødvin, man fylles ikke bare av glede men også av undring.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuées 2001 (J.F. Mugnier)
Dette var også en flott vin, men i selskap med storebroren over fallt den gjennom, ikke minst gjennom mer merkbar eik. Det er ellers liten grunn til å holde på 2001-erne. De er på tur ut nå.