Snik-kork

Snik-kork er en av de minst omtalte problemene med vin, men det er et stort problem og vinprodusenter bør ta det mer alvorlig. Men hva er det?

Min venn David Schildknecht skrev dette for 18 år siden:

EVERY TIME I come to a bottle that seems mute in the nose, inexpressive in the finish, or just in any way not up to the standards typically established at the estate in question (and usually confirmed by other bottles from that same vintage standing open on the winemaker's tasting bench at the same moment) I SUSPECT cork. So, I do some shaking of the wine and a little waiting for any possible taint to 'blossom' with airation – as it will – and in MOST instances TCA proves to be the culprit. But in such cases, few wine enthusiasts let alone casual consumers would have come to this conclusion.

David smakte enorme mengder vin på den tiden (han skrev for bladet til Robert Parker) og han mente han at andelen av viner som var utsatt for dette var så høy som 14-15% i Tyskland, og ca. 10-12% i andre land som USA, Italia og Frankrike. Kork-bransjen har i mellomtiden tatt rev i seilene, og BIVB (foreningen til vinprodusenter i Burgund) mente for noen år siden at andelen viner som led av TCA på deres meget omfattende smakinger var gått ned fra ca. 8% til mindre enn 3%. (Bildet av David over tok jeg i Piemonte i 2008)

Det er også min erfaring at viner sjeldnere er korket nå til dags, men snik-kork er min mistanke hver gang en vin ikke leverer det jeg har forventet. Ofte, men ikke alltid, vil dette avsløres av en sniff dagen etter.

Diam korker

Korkede viner er noe herk! Selv er jeg også skeptisk til skrukork på viner for lagring. Mulighetene for avvik fra en satt grad for gjennomtrengning av oksygen er rett og slett for store. Uten noe oksygen vil ikke vinen utvikle seg, og med for mye blir det lett prematur oksidering. Kork er et bedre materiale rett og slett fordi korken er stor, og små avvik i ett område av korken blir lett utlignet av de andre områdene av korken. (Bildet: Ole M. Skilleås)

Så kork er tingen, men ikke "korksmak." Altfor sjelden kommer jeg over korker av typen over - Diam 30. Den er, som de andre Diam-korkene, renset med en patentert prosess og garantert mot 2, 4, 6 Tricloroanisol (TCA). Ikke at jeg trenger viner som skal ha 30 år i kjelleren akkurat, men det å slippe å korke om eller få en korket vin betaler jeg glatt både ti og tyve kroner for når vinprisen ligger på det de fleste lagringsvinene koster nå i dag.  

Korken er 54mm og koster rundt ti kroner for vinprodusenten å kjøpe inn. Det burde flere enn Château des Estanilles i Faugères gjøre (på bildet). Å finne en kork som denne i en flaske du har kjøpt tyder på at produsenten virkelig bryr seg om det du til slutt får i glasset. Det er betryggende, og et eksempel til etterfølgelse.  

Moden Barbaresco november 2013 - del I

I november hadde vi en smaking av moden Barbaresco i Vitis Bergensis. Notatene mine har blitt liggende, men nå er det på tide å lufte dem.

Barbaresco Vigneto Galina 98 Parocco
Dufter syrlig av litt edeltre, samt noe fjøs og møkk. Litt generell i smaksbildet. Strukturen er moden og smidig, mens i ettersmaken er det lett å legge merke til litt tjære.

Produttori del Barbaresco Barbaresco 1998
Standardvinen til Produttori er en solid traver. Sjelden noe som kan minne om suffelse der. Rosiner og tørkede nyper på duft. Med tid kommer en tydelig duft av rosinboks - som når du åpner en ny boks rosiner. Deretter kommer rosene. Slank og lekker i munnen, og i ettersmaken er det røyk. Finslig struktur, men snerpet bygger på seg for hver smak. Ypperlig vin til prisen.

Barbaresco Serraboella 1999 Cigliuti
Mørk på fargen - det kan tyde på tung ekstraksjon. Dufter vanlije og røde bær samt litt jord. Mest merkbart tannisk av de tre første vinene, men ikke så det er noe problem akkurat. Svært drikkevennlig. Moderne stil, som det heter, men det funker.

Så kom det tre Produttoriviner fra 1982.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo 1982
Edelt treverk på duft, og spenstig og lekker i munnen. Elegant men moderat ettersmak. Med tid i glasset kommer asfalt og tjære, og til sist et tiltagende medisinalt preg. Et grønt preg var det på alle tre av disse fra 1982 - forøvrig det året jeg begynte å studere.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Paje 1982
Det er mørkere toner her, med tjære og røyk fra starten. Fargen er også mørkere. Ettersmaken tar etter hvert et mer og mer tydelig preg av grønnsakbuljong. Ikke den beste av disse vinene.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pora 1982
Den mest høstlige av disse, med duft av vått løv. Men den er i det hele tatt ganske flat i smaksbildet. Jeg ville satt penger på at den var rammet av kork (TCA), men i ganske moderat grad.

Tre bordeaux og en barolo

Haut-Bailly 1993 (Pessac-Leognan)
Svært elegant på nesen, men i munnen er det mye blyant. Faktisk litt tam i munnen. Den er best på nesen, pussig nok.

Sociando-Mallet 1986 (Haut-Medoc)
Mørk for alderen, tørr. Våt papp og ganske så daff. Rundt bordet var det ulike oppfatninger, men jeg er sikker: korket.

Château Palmer 1989 (Margaux)
Margaux-nese med fioler, elegant og sømløs. Feminin og lang. Ikke så mye å si om så harmoniske viner som dette.

Cavallotto Barolo Bricco Boschis 2006
Dufter nype og tjære. I munnen er den stram, fin, elegant. Den rydder godt opp i munnen, og er klart i yngste laget. Ti år til, kanskje? Minst fem i alle fall.