Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mai

2014 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Vaucrains

Jordlig duft der et drag av syrlige jordbær melder seg etter hvert. Elegant og lineær, men også ganske skrinn. Ganske typisk for en burgundersk mellomårgang etter gammelt merke, men ikke en vin man husker med spesiell glede. Særlig ikke gitt prisen.

86

2021 Marcel Deiss Alsace Ribeauvillé

Litt koppertonet på fargen. Duften går i retning gule og røde epler, med både blomster og et anstrøk av honning. I munnen først og fremst lineær og presis, og med fullstendig gjennomføring helt til slutten på smakskurven. God konsentrasjon, og en flott harmoni mellom elementene. Lite å trekke for, så det blir høy poengsum på denne "village" vinen. Jeg gleder meg til neste flaske. Riesling, Pinot Blanc og Sylvaner i den samplantede miksen. (2024-årgangen er på alle større pol.)

90

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Cailles

Begynnende aldring å se også på fargen her nå. Vandig kant og litt oransje der ute. Mørk for en burgunder. Duften er underskog, møbelpolish, og kjøttkraft. Med tid i glasset kommer det ganske tydelig bringebær også - den typen du finner i skogen, og ikke i hagen. På nese og smak finner man stadig nye nyanser og ny utvikling. Den holder hele veien gjennom smakskurven, og ettersmaken er lang. Dette er den typen vin man ønsker å finne bak en slik etikett. 

91

2022 Domaine des Soulanes Côtes du Roussillon Villages Sarrat Del Mas

Meget lettdrikkelig og uimotståelig vin. Duft av røde bær. I munnen perfekt balanse tross hele 15% alkohol. Elegant og lett - med en saftig fruktighet som er besnærende. Presis. Druetypene er de kjente sørfranske, med Grenache, Carignan, Mourvèdre og Syrah. Produsenten er en av de som Per Mæleng stadig trekker frem. Med god grunn! (Bildet: Vinmark hos Dom. des Soulanes)

88 

2014 Domaine Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers

Ganske lys i fargen. På nesen mest floral til å begynne med, og med et lite drag av skåldede mandler. Det florale lurte meg til å tro at det var en Puligny – til tross for at det var min vin og jeg vurde visst bedre. Klar og elegant i sin lineære og detaljrike vei gjennom smakskurven. Jeg skulle finne fram flasken, og det var da min tabbe ble åpenbar. Det tok tid før Chassagne-preget kom, med temperatur og tid vil jeg tro. Men da var det åpenbart en Chassagne, gjennom den krydrede og rike smaken som likevel ikke forlot det elegante. Utvilsomt enestående. Siste flaske av tre.

90 

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

God og gammel søtvin. Virkelig oransje på fargen. Dyp farge som ville sendt meg til legen om det var jeg som produserte en væske av denne kuløren. Den dufter av trøfler, hasselnøtter med skall, aprikossyltetøy og marsipan. Intens, mer elegant og smidig enn for fem år siden da den var mer fyldig, og fremdeles lang. Virkelig en enestående vin. Det var flere av dem denne måneden, og det er vel en av grunnene til at man holder seg med en kjeller. 

92

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Chenin Blanc fra Loire

Dom. Damien Pinon Vouvray Tuffo 2022 kr 260

Gress og sitrus på nesen. Lett som tåke i munnen, men også kremete. Smakselement som anis/lakris melder seg - som på vinen under. En balettdanser av en vin. ★★★★

Perray-Jouannet Les Sables Chenin Blanc 2023 kr 300

Duft med gress og sitrus. Finslig stil, med litt lakris/anis og hasselnøtter i smaken. Lekker vin. ★★★★

Ludovic Chanson Rigodon Montlouis-sur-Loire 2022 kr 300

Duft av røde epler og lakris. Fin fylde og friskhet. God lengde og tørr ettersmak. Gøy vin, som var et lite hakk over de to øverste i kvalitet. ★★★★★

Dom. Moines Savennières Roche aux Moines 2022 kr 550

Her kommer vi over i en oksidativ stil, og jeg må bare tilstå at jeg ikke er noen tilhenger av den. Det er røde epler, fin fasthet i munnen. Et visst fatpreg som ikke dominerer. Lang ettersmak. Jeg er som nevnt ingen fan av denne stilen. Dyrt begynner det å bli også. ★★★

Famille Joly Savennières Les Vieux Clos 2022 kr 700

Duft med gule epler. Myk både på duft og i munnen - i alle fall i første omgang. Fin fylde. Men først og fremst er det den oksidative stilen som blir tydelig. Epleskrott er ikke det jeg liker best. Lav avkastning og mye bra vinmaking på papiret, men jeg liker ikke stilen. Jeg kjøpte en del Joly-viner en gang i tiden (2000/2002 årgangene). Noen var svært gode, men altfor mange oksiderte. Jeg legger godviljen til her og gir: ★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 4. mars med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kjellerviner i februar

Weingut Thörle Saulheimer Spätburgunder 2020 kr 320

Når et kjellernotat kommer med pris og lenke til polets listeføring, så betyr det som oftest at vinen ikke har vært i kjelleren så lenge. Denne lå noen måneder i vinskapet etter at Fru Professor Doktor Skilleås (for å holde oss med tysk tittelbruk i anledning vinens nasjonalitet) hadde vunnet den på jobbens vinlotteri. Det var et heldig lodd. Mørk på farge til vintypen å være - nesten opak. På nesen mørke bær og litt jord. I munnen er det godt med både spenst og frukt, og lengden er bra. Til og med eikebruken ligner litt på burgund. Meget god vin til prisen. Mangler litt raffinement for en burgunder, men så mangler den til gjengjeld også en del på prisen til å matche de franske. 

84/100

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Nå er vi over på viner som har vært i kjelleren mer enn ti år. Ti år fra årgang vurderer jeg som et tegn på at drikkevinduet til GGer er åpnet, og her har vi godt og vel passert det punktet. Det er straks 11 år siden jeg kjøpte flere av denne til fattige 257 kroner, og dette er den siste. Klar og dyp gyllen på farge. Harmonisk duft med bakt sitrus, litt aprikos og et snev av petroleum. Min erfaring er vel at Ungeheuer noe oftere enn de andre vinmarkene i Forst og Deidesheim framviser denne duften i moden vin. God frukt, velintegrert syre som først og fremst merkes helt i slutten av smakskurven. Dette er viner jeg virkelig elsker, og som det går an å sitte å smatte på en hel kveld uten å bli lei. Drukket fra Zalto Universal. (Bildet: Ried Forst Ungeheuer.) 

90/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Mørk på fargen til burgunder å være. Duften er heeelt nydelig. En svært klar, frisk og tydelig tone av ferske villbringebær - som en tenor. Under dette laget, er det underskog og jordlige toner. God spenst og fin frukt gjennom hele smakskurven. Jeg ble vilt begeistret, særlig siden den forrige flasken var skuffende kantete og uferdig. Her var alt på plass, i harmoni, og den synger virkelig. Selv i en problematisk årgang som denne, blir dette et skikkelig løft, og man kan forstå dem som mener at denne vinmarken gjerne kan få rykke opp til Grand Cru-divisjonen. En sak er fremmet, men målet er ikke nådd. Jasper Morris klassifiserer den som exceptional 1er cru, og nevner særlig at den er den fyldigste og rikeste vinmarken i NSG. Etter min oppvåkning i 2022 drysser jeg ikke ut poenger på 90-tallet i utrengsmål, men denne har gjort seg fortjent til noe ekstra. 

93/100

2016 Domaine Huët Vouvray Sec Le Mont

Dette er den andre flasken av to. Den første ble drukket i september, og var oksidert. Ikke hinsides oksidert, men merkbart. Var dette Chenin Blanc-stil, produsentstil, eller en flaskefeil? Svaret ville komme med denne andre flasken tenkte jeg da. Og svaret er klart: Det var prematur oksidering. Denne vinen var helt uten epleskrott eller lignende aromaer. Mye lysere på farge var den også (uten at minnet om slikt er krystallklart). Den dufter lanolin og fruktig sitrus med litt mango. I munnen er frukten fyldig og behagelig, og friskheten akkurat rett kalibrert. God lengde er det også. En forbilledlig tørr Chenin Blanc av noe alder, som allikevel kommer ut på den ungdommelige siden. 

Produsenten ryktes å ha falt for den snikende lavsvovelideologien. Det er og forblir et veddemål produsenten inngår med kunden som innsatsen. Denne andre flasken ga gevinst, men den forrige i september var et klart tap. For fremtiden tenker jeg å drikke mine Huët tidlig, eller helt finne andre og mer pålitelige produsenter. 

87/100

2013 Joern Riesling Hasensprung Stückfass kr 340

Denne vinen omtalte jeg også på bloggen i november, etter å ha smakt vinen og truffet produsenten i Grieghallen måneden før. Rheingauvinen innfrir. Gyllen - etter en god del skallkontakt, og ti år etter årgang. Stikkelsbær og sitrus, godt moden duft og god fylde i vinen. Syre på over 9 gram per liter, så den har fin spenst. Virkelig en utmerket vin, og i stil ganske lik Vouvrayen over. Den koster 30 euro hos Joern selv, så dette er et godt kjøp av en fullmoden vin. 

88/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Dyp farge, noe som kjennetegner årgangen. Litt tilbakeholden på nesen, men med både krydder, jord og møbelpolish. Solid struktur. Fast og tørr i munnen. Godt grep. Med tid i glasset, og dermed også høyere temperatur, kommer fylden og frukten mer til sin rett. Litt jordbær i frukten, og en mer helhetlig sjarmerende vin blir resultatet når tiden kommer til hjelp. Flasken ble servert på omtrent riktig temperatur, men ikke dekantert. Den forrige flasken vise frisk frukt fra første øyeblikk, mens den før der igjen - ett år siden - trengte tid, som denne. 

90/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Huët Vouvray Sec

Domaine Huët Vouvray Le Mont Sec 2014

Moderat duft med modent korn og bakt eple. Klar, fin, god balanse og lengde. Etter hvert melder det seg en duft som minner om litchi. Flott vin. ★★★★

Domaine Huët Vouvray Le Mont Sec 2016

Som over, men "eplene" er friskere. Søtlig og klar i munnen, nesten litt litchi. Harmoni, men den syren er den tydeligste trusselen mot harmonien. Henger lenge i munnen på syren. Jeg hadde en flaske av denne nylig, og der var det klare tegn på oksidasjon. Noe slikt merkes ikke her. Likevel, jeg reviderer min lagringspraksis for Hüet fra 10+ år til 5+. Min tillit til sulfitt-regimet deres er på synkende kurve. ★★★★★

Domaine Huët Vouvray Clos du Bourg Sec 2014

Duft av røde epler, litt i retning epleskall. Det er ikke så bra. Fin vekt i munnen, men fortsatt røde epler i retning epleskall. Høy intensitet og god lengde. Likevel er det oksidative toner her litt i overkant også for en ni år gammel Chenin Blanc. Det gjør meg skeptisk. ★★★

I vurderinger av viner som er utsolgt, som disse, bruker jeg likevel kriteriene og stjernene under for å signalisere hvor de ligger i det totale bildet. Parkerpoeng, ut av 100, bruker jeg bare på viner jeg har mer tid på å vurdere. Disse smakt på en Vitis-smaking 17. september 2023. 

Bildet: Jean Bernard Berthome og Gaston Huët i Clos du Bourg for en del år siden. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i september - del 1

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Litt dybde i fargen, men lysere enn årene skulle tyde på. Duften går i retning epler, glassepler og litt sitron. I munnen er den intens, med en solid fruktkjerne og lang ettersmak. Høy kvalitet, og en meget lovende start på måltidet. Dette var min siste flaske, og syren har blitt litt for prominent med alderen til at den kan komme over terskelen til "enestående." (Bildet: Fra et selskap hos meg 9.9 der denne og de fire neste vinene fra min kjeller figurerte.)

88/100

2010 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen på farge, noe dypere i spekteret enn en giftering. Rik på duft, med både sitrus og mer eksotiske elementer som mango. Frisk og spenstig i munnen, men med en harmonisk mellomtone av fylde som gir en fin spenning i vinen. Meget god lengde, og på mange vis flytende harmoni. Den forrige flasken min hadde litt røff syre, men her har den funnet sin plass i den totale harmonien. Jeg slår til med "enestående."

90/100

2016 Domaine Huët Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen på farge. Mistenkelig dyp gyllen. På duft er det også epleskall/epleskrott, men ikke bare. Her er det også lanolin og litt sitrus. I munnen har den absolutt frukt og fylde, og det er ikke noe bittert drag i ettersmaken som prematurt oksiderte viner har. Men vinen er bare syv år, og disse skal holde godt mye lengre enn dette. Likevel, dette minner mest om "matur-" heller enn "prematur" oksidering - ikke minst siden frukten består. Likevel, jeg kan ikke strekke meg mer enn til å bedømme den som "god." Jeg er virkelig spent på den neste flasken. 

PS - Slanten neste dag, og dagen deretter, var forbilledlig fruktig og fyldig, men uten å miste epleskrottduften. Dette er jo en utfordring for om man skal bedømme viner ut fra sin lokale sjanger, eller ut fra den mer generelle hvitvinskategorien. Ut fra den lokale (tørr Loire Chenin Blanc) så var dette et forventningsbrudd som må "straffes."

82/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Mørk på farge, og mørke bær også på nesen. Et lite innslag av mint. Solid, juicy med god intensitet og lengde. Utvikler seg godt i glasset. Utmerket vin som nok vil holde i mange år. Ingen hast med neste flaske. 

89/100

Landerer Oberrotweiler Kirchberg Syrah 2020 kr 435

Som de fleste av vinene over ble også denne severtr blindt. Det var ikke enkelt, for kategorien "Baden Syrah" er det få smakere som benytter seg av når de forsøker å plassere denne. Noen var innom Nord-Rhône, som jo er relevant. Andre var over det meste av Frankrike, Spania, Italia og Portugal. Hva jeg selv hadde gjettet er litt uklart, men trolig noe i retning Languedoc eller en særlig fruktig Loire Cabernet Franc. Vinen har en fin duft av syrlige, mørke bær. I munnen er det en solid fruktkjerne, og godt over middels intensitet og lengde. Saftig, solid, og noe å smatte på. God nå, men tåler også minst ti-femten år i kjelleren tipper jeg. Prisen er så høy at man kanskje kvir seg, men dette var virkelig bra. 

88/100

Alle disse vinene ble smakt samme kveld hos meg, og vinene på bildet var også alle med på smakingen (med middag). Alle vinene på bildet var svært gode, men Roulot Meursault-Perrières 2001 var virkelig enestående. Ch. Montrose 1986 og Volnay 1er Clos de la Cave des Ducs 2009 var også på optimum denne kvelden.

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Kjellerviner i desember - del 2

2008 Château Couhins-Lurton Blanc

Denne 100% Sauvignon Blanc vinen har skrukork, og det forklarer nok mye. Fortsatt meget lys. Duften er ganske reduktiv, der det er sulfitt og flint som dominerer. Etter hvert kommer det litt grønt eple, men ingen tegn til at den er 13 år. I munnen er den frisk, med en syre som kanskje stikker seg litt ut. Med tid i glasset og økende varme blir den bedre integrert og vinen mer sømløs, men fortsatt fremstår den som fersk og uferdig. Ganske kantete, rett og slett, og man lurer på hvorfor den fant plass i kjelleren. Når det senere kommer en rimelig Chenin Blanc fra Sør-Afrika i glasset, så fremstår sørafrikaneren som mye mer kompleks og interessant enn denne mye dyrere vinen. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dekantert en liten time. Dyp farge, i det mørkeste spekteret av rød. På nesen er det litt mørke bær, mye lakris og et hint av jod. Ingen "lysere" toner eller utpreget fruktighet. I munnen stram, fokusert, og velbalansert uten helt å finne noen harmoni. God lengde. Den satt nærmest perfekt til stekt andebryst og roast potatoes. Aromaene passet utmerket sammen. Men vinen som enkeltstående vin var rett og slett lite sjenerøs. Bortimot fruktløs - men fylden er fin, og noe for enstonig. Kanskje var den altfor ung, men min tommelfingerregel for denne vinen - som har stått seg utmerket over tid - er å vente ti år på den. Etter fjorten skal den være mer harmonisk og kompleks enn dette. (Den forrige flasken var vanvittig korket, og dette var min siste av denne årgangen.) (Ch. Beaucastel på bildet over.)

Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

Dobbeldekantert nesten tre timer før. Ganske lys på farge. På duft er det først og fremst, og svært dominerende, sulfitt - eller fis om man vil. "Reduksjon," kan man si på fint, men det oser svovel av vinen. I munnen først og fremst syrlig. Med tid kommer det mer sitrus og nøtter, men sulfitten forsvinner ikke. Litt kort blir den også. Jeg tenkte at sulfitten dunster bort med tid, men når temperaturen øker blir det bare verre. Den siste skvetten jeg tok, kanskje et par timer etter vinen ble servert, var minst like ille som den første smaken. Kanskje ville Lamy være sikker på at vinen ikke oksiderte prematurt, men å styre over i denne grøfta var ikke så mye bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

Endelig en virkelig god vin! Ikke en oransjevin, men en oransje vin (se bildet over). Duften er trøfler, hasselnøtter med skall, marsipan og aprikossyltetøy.  Fyldig, intens og lang. Fabelaktig, rett og slett. 

Gjenkjøp? - Kostet bare 431, så: en kasse takk! 

Loire Chenin Blanc - gammel og ung

Noen ganger byr det seg en mulighet til å sammenligne to viner med svært ulik alder. Dette var en av dem. Sytten år er forskjellen på de to, og sikkert et og annet i tillegg - men likevel. 

Boudignon Anjou Blanc a Francois(e) 2019 kr 528

Luftet i over fem timer på karaffel. Lys - nesten som vann (se bildet). Ganske sjenert på duft, men det er et drag med sitrus og etter hvert kommer det "våt hund," som vel er det eneste som nå sladrer om at dette er Chenin Blanc. Klar, presis og elegant i smaksbildet - ikke rart mange gikk til Chablis i første omgang. Som en spiss snødekt fjelltopp i solskinn. Skikkelig intens og lang. Det er ikke noen frynser her. Tilknappet som en puritaner i bønn. Boudignon er virkelig 'the shit' for tiden, med høy "siste skrik-faktor".

Hüet Vouvray Le Haut-Lieu Sec 2002

Denne er selvsagt ikke å få lenger. Svært dyp gyllen. Intens duft med honning og varm voks. Duften er søt, og den modnede fruktigheten i munnen lurer deg til å tro at det er en søtvin til å begynne med. Men dette er egentlig knusktørt. Virkelig herlig vin som forteller at dette kan man gjemme på lenge. Kanskje det er tyve år som trengs for å få vinen over til å åpne seg opp litt? 

Jeg er ikke så sikker på at jeg vil gå "all in" på Boudignon, til det er stilen i overkant tilknappet. Når den knapt hvisket noe etter å ha vært i fri luft i mange timer, så er askesen kanskje i overkant for min smak. 

Kjellerviner i august

2009 Lucien Le Moine Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Cazetiers

Jeg tror dette er den første flasken på dette nivået jeg har åpnet fra denne årgangen, og den er inne i flytsonen allerede. Jeg fikk siste slanten fra flasken i eget glass, og det var litt grumsete. Minimal, om noen, filtrering tipper jeg. Jeg kompenserte med å ta et annet glass fra karaffelen som gikk rundt. Særlig det første glasset, det med grumset, var preget av hibiskus i tillegg til modne bringebær. Ingen av de to glassene hadde noe særlig preg av Côte de Nuits-krydder, men det var jord og god friskhet i tillegg til frukten. En solid og meget tilfredsstillende vin med god lengde. Produsenten har ord på seg for å være en eikeentusiast, men det merket jeg ikke noe til her. Kjøpt for 582 kroner i 2012. (Bildet: Gevrey -Chambertin med Les Cazetiers øverst til høyre. Klikk for større utgave.)

*Gjenkjøp? - Absolutt.

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Gyllen, aromatisk, fyldig og frisk. Det er denne vinen i fire adjektiv. Duften har litt dyrepels over den ferske aprikos og lime frukten, og munnfølelsen er smidig og frisk. Og lang. Herlig vin, og sørgelig at dette var den siste flasken. Kostet bare 237 kroner i 2012.

*Gjenkjøp? - En kasse! 

2015 Reichsrat Von Buhl Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Dessverre oksidert. Dufter klart, tydelig og umiskjennelig epleskrott eller litt mislykket eplejuice. Ikke udrikkelig, men langt fra det den skal være.

*Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Litt reduktiv på nesen, men det er også sitrus der som blir mer tydelig med tiden. I munnen er det god intensitet gjennom hele smakskurven. Den utmerker deg virkelig gjennom det overbevisende avtrykket den gir. Ettersmaken er lang og deilig. 

*Gjenkjøp? - Ja. 

2018 Domaine du Bel Air (Pierre et Rodolphe Gauthier) Bourgueil Les Vingt Lieux Dits kr 250

Lenken vitner vel om at dette ikke er en vin som har samlet støv i kjelleren særlig lenge. Vi snakker om et par dager, men siden den ble ført i kjellerboken kommer den likevel med her. 

Virkelig herlig og saftig Loirevin med frisk frukt og passe fasthet. Bringebær, bjørnebær og fioler på nesen, med et litt mørkere preg under som kan identifiseres som lær. Det er ingenting av de grønne aromaene man gjerne får i Cabernet Franc så langt nord. Vi kan vel takke et varmt år for akkurat det. Denne vinen er en stor utfordrer for regionalburgundere og Cru Beaujolais for ren og skjær presis frukthedonisme. 

*Gjenkjøp? - Definitivt. 

2019 Antoine Sanzay Saumur-Champigny La Paterne kr 288

Klart mørkere enn vinen over, og på duft er det solbær som dominerer. Heller ikke her er det noe innslag av grønn paprika eller annen vegetal aroma av det slaget man historisk har vent seg til fra Cabernet Franc så langt nord. Det er vel klimaendringer og forbedringer i vinmaking som har gjort sitt. Også denne er frisk og fruktig, men ikke så "saftig" som vinen over. Det er mer struktur, og en noe bitrere tone utover i smakskurven - uten at det er noen kritikk av vinen. Den er mer åpenbart en matvin enn den over, selv om vinen over også gikk bra til steik og ovnsbakte poteter. 

*Gjenkjøp? - Ja. 

Begge de to siste vinene kom på spesialslippet i august og representerer meget gode kjøp. "Annen fransk" er en kategori som rommer regioner som har hatt bra av klimaendringene - i alle fall når vinmakerne vet hva de holder på med. 

* «Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i juli - del II

2003 Domaine Huet Vouvray Moelleux Le Haut-Lieu

Eplepreget, men modne epler, og det er virkelig forunderlig hvor godt integrert sødmen er i denne vinen, årgangen og sødmenivå tatt i betraktning. Flott følge til sitronterte med jordbærcoulis. Kjøpt for fattige 280 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Château Sociando-Mallet

Fortsatt solid rødfarge. Duften er solid og fruktig. Mer av kjøtt og vilt enn blyant og solbær, men alle disse er med i duften. I munnen følger den opp det solide og fruktige inntrykket fra duften. God og dyp frukt, fin friskhet og god lengde. Såpass utviklet og integrert at den er smidig og rund i munnen, uten å miste grep eller fokus. Flott matvin, men også god å drikke for seg selv.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

I det jeg slår den i glasset, ser det ut til at det er et lite brunskjær i vinen. I glasset er det ikke så lett å se noe slikt. På nesen er den ganske sjenert, men ikke på noe vi stum. Det er Nuits-krydder på nesen, over en frukt med kirsebær. Det tydeligste, derimot, er at den er noe nedtonet aromatisk - særlig sammenlignet med Argillières fra 2005 drukket for ikke så lenge siden. Noen vil si mineralsk, mens andre heller vil si "hard," men i alle fall er det heller ikke i munnen en frukt som bærer det hele til en harmoni. Vinen er "kjølig," med god presisjon, men frukten synes å være på tur ut. Det er noe helt annet enn da jeg smakte vinen først, i april 2011, og fant akkurat den frukten som lineært fyller ut og definerer vinen. Den er bare en skygge av seg selv, som den var på den forrige flasken. I det hele tatt så har 2008 vært en skuffelse i Burgund. 

(Foto: Ole Martin Skilleås, fra kjelleren til Patrice Rion.) 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Lys gyllen, herlig duft der honning over lime og gule epler dominerer. I munnen er det en klar og lineær balanse mellom frukt med litt fedme og en krystallklar syre. Ettersmaken er lang. Kort og godt en særdeles vellykket vin, som bare kostet 237 kroner i 2012. Jeg var smart nok til å sikre meg fire flasker, men dum nok til ikke å kjøpe en hel kasse.

Gjenkjøp? Oh yes!

Kjellerviner i mai - del II

2010 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød. Dufter tydelig moden burgunder, med mye orientalsk krydder og møbelpolish, mens bringebærene slår inn mot slutten av smakskurven. Det vinen har er bra, men det den mangler er fylde og trøkk. Røde burgundere skal ikke være feite, men de skal heller ikke være anemiske. Denne legger seg litt for langt mot den siste ytterligheten. Lengden er moderat. Med tid og temperatur blir det mer som skjer i enden av smakskurven og lengden forbedrer seg. Ikke minst kommer det fram tanniner som legger seg som et mykt teppe over hele munnhulen, og ettersmaken legger på seg. Kort sagt er vinen bedre på 18+ grader enn på 15, noe jeg finner stadig vekk med røde burgundere. Totalt sett er denne vinen noe skuffende, ikke minst etter forventningene til en vin noen mener er på Grand Cru nivå. Kanskje er 2010 oppskrytt og på tur over kanten? Ikke vet jeg. Jeg vet i alle fall at røde burgundere er rare saker som stadig vekk overrasker meg. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Gyllen farge. På nesen er det sitrus, dyrepels og moden ananas. I munnen kommer også en tydelig honningtone som følger den smidige men tydelige vinen mot en lang avslutning. Meget tilfredsstillende vin, og et svært godt kjøp for 237 kroner i 2012. Jeg har gått til innkjøp av 2019, men nå er prisen 400 spenn.  

Gjenkjøp? - You bet!

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Relativt lys for alderen. Fruktig nese med gule frukter og bakt sitron. God fylde i munnen, men mangler noe på friskhet. Det kan også være at jeg har vent meg på tysk GG der balansen jevnt over er en annen og etter min mening bedre. Grei vin, men langt fra superlativ. Så var den da også ganske rimelig til 245 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2019 Faiveley Mercurey Vielles Vignes

Jeg skal ikke påstå at denne absolutt kvalifiserer som "kjellervin," men jeg har endret oppfatning om denne vinen siden det jeg postet 20. april. Den første flasken jeg prøvde var i overkant fruktig og manglet substans. Det er ikke noen automatisk diskvalifikasjon å være fruktig, men det må være en helhet der fruktigheten bare er ett av flere elementer i rimelig balanse. Her har det blitt mye bedre, der strukturen kommer tydeligere fram og gir en meget tilfredsstillende vin. Særlig når man også tar med i betraktning at vinen kostet ca. 270 kroner og er en burgunder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Gyllen med en grønntone. Duften er bakt lime over gule frukter. Det er syren som er tydeligst. Jeg ser at den forrige flasken var opulent, men her er det først og fremst intensiteten og lengden man legger merke til. Og at den er på den klart friske siden - til tross for at jeg lot den bli ganske så varm i de siste stadiene før flasken ble tom. Kontrasten med for eksempel Freundstück 2009 er meget tydelig. Der var det eleganse og en kniplingeaktig struktur jeg ble trollbundet av, mens her er det et solid trykk hele veien gjennom. Jeg foretrekker den forrige, men det er meget interessant at to nærliggende vinmarker i to ulike år kan lage viner med et så ulikt uttrykk. Og ikke bare det, at den forrige flasken av denne var opulent mens denne definitivt er på den friske og intense siden. 

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine G. Roumier Morey St. Denis 1er Cru Clos de La Bussière

Flott moden burgunder med mye orientalsk krydder og bringebær på nesen. Harmoni og intensitet i munnen med kvalitetsfrukt, og rett og slett en meget tilfredsstillende vin som innfrir på alle måter. 

Gjenkjøp? - En kasse! 

Kjellerviner i mai - del I

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Ørlite bruning. Duften er mest roser, lær og kirsebær. I den rekkefølgen. I munnen kommer et tydelig innslag av lakris i slutten av smakskurven i tillegg til de før nevnte. Stilen er klassisk, kjølig og avmålt. Men meget tilfredsstillende. Luftingen i karafel var en knapp time. En flott vin i en ikke spesielt omsunget årgang, men de angrer jeg ofte på at jeg ikke kjøpte mer av. Passet helt utmerket til andebryst med solbærsaus og risotto. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Gyllen som en giftering - klart moden på farge. Duften er tydelig Chenin Blanc, med våt hund, bakt sitrus og litt honning. I munnen merker man også en type bitterhet mot slutten av smakskurven som kan identifiseres som røyk eller bål, men det er ikke sjenerende - det bidrar bare til kompleksiteten. Og vinen er sømløst sammensatt, og ganske smidig og viskøs. I det hele tatt er dette en opplevelse av en hvitvin. Åpenbart mye bedre enn forrige flaske som ble tatt for et par år siden. Ti år som optimum for disse vinene? Mye kan tyde på det!

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Fortsatt lys, med aroma av glassepler og hasselnøtter. I munnen definitivt på den friske siden, men på ingen måte "spiss" eller ubalansert. Godt trøkk gjennom hele smakskurven. Brukt både til aperitif og til mat, og den gjorde begge jobbene på en meget god måte. Husstilen uten malo og det meget friske året 2008 trekker i samme retning, men frukten gir god støtte. Kan trolig lagres i flere tiår, men den overlever neppe så lenge i min kjeller. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Ikke så gammel, men den gjør det man håper når man åpner en slik flaske. Dufter sitrus og hasselnøtter, meget god fylde og friskhet - og rimelig lang ettersmak. Det er ikke så dumt å kjøpe noen mellomårganger, for de blir modne før returretten på polet løper ut. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter fioler og bringebær i en solid, sursøt og stram stil som man forventer fra denne produsenten. Her er det ikke fylde og frukt som står i sentrum, men en kjølig stramhet. Årgangens presisjon viser seg også, men Barthod sørger for stramhet og presisjon selv i de varmeste årgangene. Noen ganger kanskje i overkant, i alle fall når årgangen ikke er av det mest generøse slaget. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Som man forstår var dette fem gode viner. Lanson og Barthod var modne, men på den unge siden i utvikling om enn ikke i alder for Lanson sin del. At alle hadde kvalifisert til gjenkjøp om jeg visste da hvordan de ville smake når jeg åpnet de har kanskje noe med prisutviklingen på kvalitetsvin å gjøre. Men ikke bare. Alt i alt en god batch. 

Kjellerviner i mars - del II

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Moussen er først heftig, og så dør den litt ned uten at det gjør noe. På duft er denne vinen ganske søtlig, noe som sladrer om et år med mye varme. Den har fin spenst, bevares vel, men duften er på den noe opulente siden selv om den er dominert av sitrus. God vin å ha mens man venter på 2008 og 2012. 

Gjenkjøp?* - Kanskje. 

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dufter lime, honning og mango. Den har den mest gjennomført søtlige duften av disse to, og den fortoner seg også som noe mindre syrlig - men hvem vet hva en analyse ville vist. Den er i alle fall klart utviklet, og som den fremstår kunne den gjerne hatt litt mer bitt.

Gjenkjøp?* - Kanskje.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den andre av "disse to," og den som har dypest farge. På duften fremstår den som mindre utviklet. Floral med et noe "mørkere" preg i duften. Til å begynne med gir den mindre enn vinen over både på nesen og i munnen, men det endrer seg. Den blir mer meddelsom med tid i glasset, og har en flott dybde og lengde. Da jeg drakk forrige flaske av denne tenkte jeg at den var på tur ned, men denne flasken har ennå ikke helt nådd toppen. I alle fall trengte den mer tid i glasset på å forløses helt. Noen ganger skal man ikke høre på hva folk sier, men se på hva de gjør - og karaffelen med Rieslingen ble tom mens mye sto igjen av Grüneren.

Gjenkjøp?* - Helt klart. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Dekantert i to timer, men det var liten utvikling å merke. Fargen sladret verken om alder eller om Nebbiolo, og nesen var ganske lukket. Men det som var å finne, var syrlige kirsebær, lær og hint av tjære. I munnen er den fast, men ikke brutal på den måten de yngre utgavene er. Balansen er fin og lengden god. 

Konklusjonen er at mine to flasker av denne vinen ble tatt for tidlig. De fire flaskene av 2001 burde jeg aldri ha kjøpt, og når kjøpt i alle fall drukket mye tidligere. Av til sammen seks flasker (2001 og 2004 til sammen) har jeg så langt drukket en strålende vin, to har vært helt ødelagt og resten under pari. Dette blir dyrt, og erfaringene med Produttoris Barbarescoer fra sent 1990-tall og tidlig 2000-tall ligner mye på dette regnskapet. Konklusjonen er at jeg slutter å kjøpe dette stoffet for lang lagring, og at jeg får flyte på det jeg har i kjelleren. Alternativt får jeg selge dem på Blomqvist eller til høystbydende.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

1989 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Haut-Lieu

Korket. Ikke hinsidig korket, men hakket over snik-kork. 843 kroner (i 2010) ut av vinduet. 

Gjenkjøp?* - Selvsagt ikke.

2003 Domaine Huet Vouvray Moelleux Le Haut-Lieu

Dyp gyllen. Aromatisk både pågående og solid. Duften har hovedelementer av lime, dyrepels og honning. I munnen er sukkeret helt integrert, og munnfølelsen er meget myk men frisk. Man ville slite med å påpeke at dette måtte være unntaksåret 2003 dersom man drakk vinen blindt. Et utmerket valg til et utvalg ulike oster.

Gjenkjøp?* - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i desember - del III

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen (Legen: "har de hatt dette lenge?"), duft med lanolin og ganske mye sitrus. Middels fylde og trykk i munnen, og ettersmaken er grei. Ikke den helt store opplevelsen, men prisen på 237 kroner i januar 2012 var jo ikke så ille.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2010 Forey Père et Fils Morey St. Denis

Fortsatt god dybde i fargen. På nesen er den ganske lukket til å begynne med, men det kommer et tydeligere preg av jord, litt kirsebær og tyttebærgrøt. I munnen er den ganske fast og fylden er litt under medium. Rimelig bra lengde. Den overbeviser ikke helt. 

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering - eller litt dypere. Noe petroleum på nesen, og sitrus. Men det er petroleum som sier fra om vintypen. I munnen er den betydelig mer fruktig og intens enn en 2009 Mosbacher Freundstück som jeg hadde for ikke så lenge siden. Det er en interessant sammenligning. Den var vár og kniplingeaktig. Lekker, lettbent og ren flytende harmoni. Denne vinen er mer in your face, men uten å bli brutal eller overtydelig. Denne vinen ville nok stå seg bedre mot kraftigere matretter, men skulle jeg velge en vin å meditere over ble det ikke denne men Mosbacheren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Korket. Skikkelig erkekorket, med muggen kjeller og det hele. Huff!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Rubinfarget med vandig kant. Moderat med duft. I munnen har den mer frukt enn ventet, og den er svært myk til en Nebbiolo å være. Heller ikke i munnen er det så mye å få ut av denne vinen. Lengden er moderat. Nok en svært skuffende Produttori cru. Denne hadde kanskje vært OK om den kostet 190 kroner og var kjøpt i går, men når den er betydelig dyrere og du har hatt den i en årrekke er dette altfor dårlig! 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

De to siste vinene åpnet jeg altså på nyttårsaften, og begge var godt under pari. Den ene rett og slett korket og ødelagt, og den andre bare skuffende (som jeg har blitt vant til at Produttoris cru'er ofte er). Sånn er det med lagring av vin - det er uforutsigbart. Men det slår meg at mye kan gjøres for å øke mulighetene for at vinen er god den dagen du åpner den. 

Kjellerviner i desember - del II

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Mørk på fargen til vintypen å være, men det passer med årgangen. Ingen aldringstegn ved visuell inspeksjon. Det er jo utrolig å ha en vin på dette nivået som fortsatt er i flytsonen - men det er den. Dufter møbelpolish og kirsebær, med litt våt underskog. Frukttrykket ville nok vært tydeligere utover i smakskurven med en vin litt lengre oppe i hierarkiet, men dette er fine greier. Siste flasken var det dog.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin kr 380

Mellomgyllen på farge. Dufter honning og modne stikkelsbær med et snev av lime. I munnen er den noe lavmælt, delikat og harmonisk. Ferdigmodnet vin som i skrivende øyeblikk finnes på et par pol, deriblant Valken i Bergen. Bør ikke matches med de heftigste matrettene, men passet greit til pai med gruyère. (Og flasken veier et tonn - give or take.) 

Gjenkjøp? - Jo. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Fortsatt relativt mørk til burgunder på ti år å være, men en ørliten endring i fargen kan man skimte når den skjenkes i glasset. Søtlige aromaer i glasset, der det jordlige og litt krydrete spiller sammen med litt bringebær og sopp. Delikat og feminin (om det er noe man får skrive i disse tider), og meget god for dette village-nivået. Vinmarken deler seg mellom 1er cru og village, og denne kommer fra village-delen som ligger høyere og bak noen busker og trær - og som også strekker seg litt øst over 1er Cru Les Fuées. Den globale oppvarmingen har nok begunstiget disse høyere beliggende vinmarkene som tidligere var på den skrinne siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Dette ble en skuffelse etter forrige flaske, som var så god at jeg kjøpte siste årgang også. Så hva er feil? Først mente jeg det var temperaturen, men siden ingenting skjedde går jeg videre til den mest sannsynlige hypotesen: Snik-kork. Mengden med TCA er ikke nok til å gi våt papp/muggen kjeller, men nok til å knekke aroma og flate ut frukten til nesten ingenting. I flere av Vinforums nyhetsbrev om Spesialviner nevner Arne Ronold at 15-20% av vinene var korket. I korrespondanse med meg presiserer han at det er snakk om svært lave mengder TCA, altså det jeg kaller snik-kork. Det er ganske foruroligende, for de aller fleste vindrikkere vil konkludere med at vinkvaliteten er laber - ikke at det er en feil med vinen. Uansett er det vanskelig å få pengene tilbake etter at vinen har vært 10-20 år i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ikke tale om! 

2015 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Champs Perdrix

Moden, fint fyldig og typeriktig hvit burgunder som bokser over sin vektklasse (Bourgogne Blanc). Jeg betalte kun 300 for denne vinen, og det var den så absolutt verdt. Nå er det 2016 som er inne, samt 2018 - men hvem vil vel ha en mindre moden vin til en høyere pris? 2014 har kommet og gått litt. Det er jo en legendarisk årgang, men vinen er ennå ikke moden mener jeg. Mine flasker la jeg i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja.