Kjellerviner i april

2018 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Bournais

Disse vinene er dessverre ikke helt uten problemet med prematur oksidering, så jeg velger å drikke dem tidligere enn det jeg gjorde før. Heller ikke Hüet i senere årganger er utenfor mistanke. Innenfor fem år fra innkjøp kan man ha håp om å få pengene tilbake i det minste. Her var det ingen problemer, heldigvis. Fargen så mistenkelig ut, for den er ganske dyp gyllen. På duft er det en litt rik pæreduft sammen med sitrus, og friske blandede urter i en noe nedtonet utgave. Fruktfylden er absolutt til stede, men det er også en frisk og kjølig syre under det hele. God lengde. En vin som var god helt på egen hånd, og som følge til kamskjell med ymse godsaker. (Bildet: Chidaine)

88/100

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva "Asili"

Min siste flaske fra denne produsenten i min kjeller. Mørk på fargen til å være en 20 år gammel Nebbiolo, og særlig en Barbaresco. De har etter min erfaring en tendens til å gå i en lysere retning enn Barolo, men det har nok mest med vinmakingen å gjøre. Her er den ganske tradisjonell, og det har slått bra ut. Vinen er først og fremst, sist og mest, harmonisk. Det er lite, om noe, som stikker seg ut noe sted. Duftspekteret har egentlig ingenting som stikker seg ut. Man kan fantasere inn alle de kjente ingrediensene uten å gå for langt, men de glir så greit over i hverandre at det har lite for seg. Strukturen er umiskjennelig Nebbiolo på et ganske høyt nivå. Det er stramt, ja, men ikke for stramt. Nydelig harmoni mellom syre, tanniner og frukt. God lengde. Utmerket vin, altså, om enn ikke enestående. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte å handle disse vinene. På den annen side: Det er slettes ikke alle som har vært så vellykkede som denne!

Den jeg drakk tidligere i år, fra Vitis-kjelleren, var ikke på noe vis så harmonisk og velintegrert som denne. God vin det også, men ikke helt på nivå med denne. 

89/100

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Ikke dekantert, og det var trolig litt finslig sediment siden vinen er litt grumsete. Duft av møbelpolish, med noe syrlig kirsebær under. I munnen er den litt på den skrinne siden, men god balanse mot det syrlige, og grei lengde. Den har ikke helt nivået til flasken jeg drakk for nesten presist et år siden, så poengene jekkes ned et hakk til grensen mellom meget god og utmerket. 

87/100

2017 Louis Jadot Saint-Aubin Blanc

Her er det mye å glede seg over. Først og fremst en meget pålitelig hvit burgunder som ikke kostet skjorta (400 kr), og som er fint moden nå. Både frisk og fyldig, med god frukt og presisjon. Ingen sjenerende eik heller. Men det er ikke så gøy når prisen på den aktuelle årgangen (2021) har gått opp til 580 kroner. Da blir det plutselig ikke aktuelt lenger. 

87/100

2015 Prager Weissenkirchener Achleiten Riesling Smaragd

Avdempet fruktig nese med mest sitron, men også noen tropiske drag. Fin frukt i munnen, med god balanse og stor dybde i smaksbildet. Skilte seg godt ut i en flight med andre viner av samme slag og årgang, der denne vinen klart hadde best balanse. Feit, men frisk. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i september - del 1

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Litt dybde i fargen, men lysere enn årene skulle tyde på. Duften går i retning epler, glassepler og litt sitron. I munnen er den intens, med en solid fruktkjerne og lang ettersmak. Høy kvalitet, og en meget lovende start på måltidet. Dette var min siste flaske, og syren har blitt litt for prominent med alderen til at den kan komme over terskelen til "enestående." (Bildet: Fra et selskap hos meg 9.9 der denne og de fire neste vinene fra min kjeller figurerte.)

88/100

2010 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen på farge, noe dypere i spekteret enn en giftering. Rik på duft, med både sitrus og mer eksotiske elementer som mango. Frisk og spenstig i munnen, men med en harmonisk mellomtone av fylde som gir en fin spenning i vinen. Meget god lengde, og på mange vis flytende harmoni. Den forrige flasken min hadde litt røff syre, men her har den funnet sin plass i den totale harmonien. Jeg slår til med "enestående."

90/100

2016 Domaine Huët Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen på farge. Mistenkelig dyp gyllen. På duft er det også epleskall/epleskrott, men ikke bare. Her er det også lanolin og litt sitrus. I munnen har den absolutt frukt og fylde, og det er ikke noe bittert drag i ettersmaken som prematurt oksiderte viner har. Men vinen er bare syv år, og disse skal holde godt mye lengre enn dette. Likevel, dette minner mest om "matur-" heller enn "prematur" oksidering - ikke minst siden frukten består. Likevel, jeg kan ikke strekke meg mer enn til å bedømme den som "god." Jeg er virkelig spent på den neste flasken. 

PS - Slanten neste dag, og dagen deretter, var forbilledlig fruktig og fyldig, men uten å miste epleskrottduften. Dette er jo en utfordring for om man skal bedømme viner ut fra sin lokale sjanger, eller ut fra den mer generelle hvitvinskategorien. Ut fra den lokale (tørr Loire Chenin Blanc) så var dette et forventningsbrudd som må "straffes."

82/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Mørk på farge, og mørke bær også på nesen. Et lite innslag av mint. Solid, juicy med god intensitet og lengde. Utvikler seg godt i glasset. Utmerket vin som nok vil holde i mange år. Ingen hast med neste flaske. 

89/100

Landerer Oberrotweiler Kirchberg Syrah 2020 kr 435

Som de fleste av vinene over ble også denne severtr blindt. Det var ikke enkelt, for kategorien "Baden Syrah" er det få smakere som benytter seg av når de forsøker å plassere denne. Noen var innom Nord-Rhône, som jo er relevant. Andre var over det meste av Frankrike, Spania, Italia og Portugal. Hva jeg selv hadde gjettet er litt uklart, men trolig noe i retning Languedoc eller en særlig fruktig Loire Cabernet Franc. Vinen har en fin duft av syrlige, mørke bær. I munnen er det en solid fruktkjerne, og godt over middels intensitet og lengde. Saftig, solid, og noe å smatte på. God nå, men tåler også minst ti-femten år i kjelleren tipper jeg. Prisen er så høy at man kanskje kvir seg, men dette var virkelig bra. 

88/100

Alle disse vinene ble smakt samme kveld hos meg, og vinene på bildet var også alle med på smakingen (med middag). Alle vinene på bildet var svært gode, men Roulot Meursault-Perrières 2001 var virkelig enestående. Ch. Montrose 1986 og Volnay 1er Clos de la Cave des Ducs 2009 var også på optimum denne kvelden.

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Kjellerviner i januar

2010 Château Fourcas Dupré

Fortsatt mørk. Også duften er "mørk", med noe grafitt (blyantspiss) og mørke bær med noe (velintegrert) fat. Grei lengde. Ga 314 kroner for den i 2017, og det er den helt klart verd. 

Gjenkjøp? - Ja, jo, jada, kanskje.* 

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Lys på fargen, som om den var tappet i går og ikke snart 20 år gammel. På nesen mest sitrus over honning og høy - med et petroleumsanstrøk som damper vekk med tiden. I munnen er den perfekt balansert med en letthet som matcher intensiteten - og den lange finishen. Kjøpt fra Berry Bros. & Rudd, og levert til en venn i England i 2005. (Flasken står i midten i bildet over.)

Gjenkjøp? - Ja.** 

2010 Château La Tour de By

God dybde i fargen. Duften er preget av dyp fruktighet og litt blyantspiss. I munnen er den også fruktig, fint avrundet med god fylde og lengde. God vin, men selvsagt uten den klassen dyrere viner fra Bordeaux kan by (!) på. Kostet bare 210 kroner.

Gjenkjøp? - Ja.*** 

2010 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dypere gyllen enn en giftering, med et lite snev av grønt. På duft er det tydelig moden Riesling, men uten noe særlig petroleum. Mest sitronterte med sitronskall over hard kumelkost. Viskøs i munnen som man kan vente av en vellagret vin som denne, men syren biter litt for mye til at man kan si at den er i harmoni selv om den er i balanse. God lengde. Bedre til middagen enn til å nytes solo etterpå.

Gjenkjøp? - Ja. * 

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Dyp farge, som ventet fra denne eksepsjonelle årgangen. Duften er også dyp, med et krydret, kjøttkraftbasert rødfrukt-drev som holder hele smakskurven gjennom. Dyp fruktighet herlig balansert av friske, knuste bær som man bare blir sittende og smatte på. "Dyp" og "dybde" er de begrepene man tyr til når man skal forsøke å beskrive denne vinen. I dag er det helt latterlig at man betalte bare 325 kroner per flaske for dette vidunderet. 

Gjenkjøp? - Flere kasser!****

* Smakt fra Zalto Universal

** Smakt fra Riedel Riesling/Chianti Classico 

*** Smakt fra Spieglau middels stort (kjenner ikke navnet)

****Smakt fra Riedel Burgund

Kjellerviner i oktober - del 2

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dyp gyllen og med synlig alder. På duft er det søtlig bakt sitrus over litt hard kumelkost. Fint balansert i munnen og med god lengde. Den hadde nok stått seg enda bedre om den ikke kom samtidig med vinen under. Den stjal showet så til de grader. 

Gjenkjøp? Tja. Heller den under. 

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Som kameraten over: Dyp gyllen og med synlig alder. Kanskje en ørliten tone mørkere, men knapt merkbart. På duft er den himmelsk harmonisk, og i munnen like så. Problemet med det er å skrive et notat der harmonien hersker. Det er liksom ingenting som stikker seg ut og som man kan henge et adjektiv på. Om man skal prøve må det bli at det er honning over friske men milde frukter og noen forsiktige urter. Jeg angrer i grunnen at jeg ikke heller kjøpte denne vinen da jeg i september var hos Prager i Weissenkirchen og smakte utgaven fra 2020. Kostet 419 kroner i 2009. (Bildet: Stockkultur i Weissenkirchen)

Gjenkjøp? - En kasse!

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Dyp farge fortsatt, og på duft er det kirsebærlikør, lær og herreværelse, eller kanskje møbelpolish. Den bærer ikke alkoholen på 14,5% så bra som jeg hadde håpet og som jeg har opplevd med tidligere årganger. I munnen har ikke elementene kommet sammen i noe som kan minne om harmoni, og med et alkoholnivå så høyt er det et åpent spørsmål om det vil skje. Ingen dårlig vin, men dette burde henge bedre sammen - selv etter åtte år.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Dufter jordbær med litt likørpreg samt litt møbelpolish. I munnen er det et skikkelig godt grep, uten at det tipper over på noe slags vis for det er også god fylde. Mer enn jeg hadde sett for meg ut fra denne produsentens rykte om å være på den stramme siden. Det er særlig presisjonen om imponerer. Men det er også litt å utsette på, ikke minst at alkoholen ikke er så godt integrert. I munnen svir alkoholen litt, og i ettersmaken er det litt for mye eik etter min smak. Men dette er kritikk på et høyt nivå. En meget god vin i et år som har gitt meg mye glede fra Burgund. 

Gjenkjøp? - Ja!

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Litt stum, som mange av vinene de første to flightene i smakingen der den deltok. Det hadde kanskje også med temperatur å gjøre. Dufter jordbær og jord, med eleganse, presisjon og lengde både på nese og i munnen. God struktur som griper godt, men ikke brutalt, i munnhulen. Den beste i en flight med andre 2005'erer, og mer elegant enn "broren" Beaune-Greves 1er fra 2005 og til samme pris (345 kr). 

Gjenkjøp? - Definitivt! 

Smaking hos Weingut Prager i Weissenkirchen - del 2

Her kommer andre del av notatene fra besøket hos Prager 2. september 2021. Forrige gang var det de mer basale vinene av Riesling og Grüner Veltliner som ble smakt, og nå er vi over på Smaragd-nivået av Grüner Veltliner. (Begge bildene: Ole Martin Skilleås ⓒ)

2020 Grüner Veltliner Smaragd "Achleiten"

På nesen mest grapefrukt. I munnen er den svært lett på foten og kalkmineralsk i karakteren. Årgangen og vekstsesongen pekte i retning av en slik stil, men siden vinene ble tappet samme dag i juni i år har den heller ikke fått tid til å fylle ut smaksbildet i særlig grad. Prager dyrker Grüner-druene til denne cuvéen på de lavere terrassene ved Donau, som på bildet under. Det er ellers ganske gjengs i Wachau at Grüner plantes lavere i terrenget. 

2020 Grüner Veltliner Smaragd "Achleiten" Stockkultur

Denne vinen er laget på druer fra vinranker som er plantet omtrent som en høysåte, altså at en plante får en stokk å vokse på. Druene blir også hengende nærmere bakken og blir varmet opp av den. Det betyr mer varme, særlig om natten. Disse ble plantet i 1930, forteller Sophie Hinterhölzl, og de er i motsetning til vinen over plantet helt i toppen av vinmarken, på 390 meter over havet. Også denne er relativt "lett på foten," men det er likevel et helt annet dyr. Duften er rikere og mer krydderpreget. I munnen er det høyere glyserol, antakelig, for den er mer smidig og også intens. Den klokker inn på 14% alkohol. 

Jeg har etter hvert smakt disse vinene fra Prager i en del årganger etter hvert, og kan bekrefte at det er svært forskjellige viner. De blir vel bare mer og mer forskjellig etter som årene går i kjelleren. Stockkultur er det ofte vanskelig å kjenne igjen som Grüner Veltliner fra et tross alt kjølig vekstklima, for de svært rike aromaene dominerer. 

Kjellerviner i desember - del III

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen (Legen: "har de hatt dette lenge?"), duft med lanolin og ganske mye sitrus. Middels fylde og trykk i munnen, og ettersmaken er grei. Ikke den helt store opplevelsen, men prisen på 237 kroner i januar 2012 var jo ikke så ille.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2010 Forey Père et Fils Morey St. Denis

Fortsatt god dybde i fargen. På nesen er den ganske lukket til å begynne med, men det kommer et tydeligere preg av jord, litt kirsebær og tyttebærgrøt. I munnen er den ganske fast og fylden er litt under medium. Rimelig bra lengde. Den overbeviser ikke helt. 

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering - eller litt dypere. Noe petroleum på nesen, og sitrus. Men det er petroleum som sier fra om vintypen. I munnen er den betydelig mer fruktig og intens enn en 2009 Mosbacher Freundstück som jeg hadde for ikke så lenge siden. Det er en interessant sammenligning. Den var vár og kniplingeaktig. Lekker, lettbent og ren flytende harmoni. Denne vinen er mer in your face, men uten å bli brutal eller overtydelig. Denne vinen ville nok stå seg bedre mot kraftigere matretter, men skulle jeg velge en vin å meditere over ble det ikke denne men Mosbacheren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Korket. Skikkelig erkekorket, med muggen kjeller og det hele. Huff!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Rubinfarget med vandig kant. Moderat med duft. I munnen har den mer frukt enn ventet, og den er svært myk til en Nebbiolo å være. Heller ikke i munnen er det så mye å få ut av denne vinen. Lengden er moderat. Nok en svært skuffende Produttori cru. Denne hadde kanskje vært OK om den kostet 190 kroner og var kjøpt i går, men når den er betydelig dyrere og du har hatt den i en årrekke er dette altfor dårlig! 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

De to siste vinene åpnet jeg altså på nyttårsaften, og begge var godt under pari. Den ene rett og slett korket og ødelagt, og den andre bare skuffende (som jeg har blitt vant til at Produttoris cru'er ofte er). Sånn er det med lagring av vin - det er uforutsigbart. Men det slår meg at mye kan gjøres for å øke mulighetene for at vinen er god den dagen du åpner den. 

Kjellerviner i juni - del I

2016 Château Blaignan

Frisk og dyp rødfarge. Lær og solbær på nesen, fruktig og frisk i både nese og munn. Solid, eksepsjonell fruktkvalitet, og et svært godt kjøp til fattige 204 kroner. 60% Cabernet Sauvignon og 40% Merlot i denne vinen fra Medoc.

Gjenkjøp? - Skulle kjøpt en halv kasse - minst. 

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Servert på ca. 12 grader. Dufter ananas og andre eksotiske frukter. Klart den mest "eksotiske" av de tre flaskene jeg kjøpte. Men når den får en runde i kjøleskapsdøra, er den mer etter læreboka når den slippes ut: Hvit pepper og kandisert sitrusskall med litt kamomille. I munnen er den klart mindre syrlig enn en Riesling ville vært, for eksempel. I munnen litt salt - fin balanse mellom sødme, fylde og kontrasterende elementer. Servert til min sommersalat, og den fungerte helt utmerket. Kjøpt for bare 220 kroner i 2014. My how time flies!

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten
Tydelig dybde i fargen. Duften er harmonisk, kompleks og dyp. Det samme gjentar seg i munnen, og lengden er god. Det er kanskje den solide fruktigheten som sladrer om at dette er Riesling, men noen rundt bordet gikk også til Bordeaux (Semillon) og Chenin Blanc. Men når man først vet hva det er, så faller alle ting på plass. Fullmoden vin, og jeg har mer. Betalte fattige 300 spenn i 2008.

Gjenkjøp? - Javisst!

2013 Fernand & Laurent Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Champs-Gain

Nesen er forsåvidt OK, men den mangler substans, fylde, kropp og gjennomføring i smakskurven. Jeg var ganske skuffet, men oppsidene er ganske moderat pris (365 kroner i 2015) og at de andre rundt bordet var fornøyde.

Gjenkjøp? - Nei.

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Dufter litt kirsebær og høstlig skogsbunn, men litt tjære. Flott matvin. Jeg kjøpte en kasse i 2014, og det mener jeg fortsatt er et meget godt kjøp til 250 kroner flasken! Prisen nå er 360 kroner, som nok også kan forsvares i dagens marked. 

Gjenkjøp? - Hele kassen. 

Prager 2013

Prager Riesling Smaragd Achleiten 2013  

Betydelig dypere/mørkere farge enn de to andre. Søtlig duft med brioche, sitrus og litt honning. Syrlig så det holder, men litt løs i midtpartiet. Klart den rikeste av disse tre vinene fra 2013. 

Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten 2013 

Lysest av de tre vinene. Duften er slankere. Balansert i munnen, men uten bittet fra syren i Rieslingen. Litt "understated" og mangler litt ompf. Men for all del: her er det vektløs eleganse, og jeg ser slettes ikke bort fra at den vil skinne om fem år eller så. 

Prager Wachstum Bodenstein Riesling Smaragd 2013        

Denne vinen kommer fra en vinmark plantet i 1990 på ca. 460m høyde over havet - ca. 160m høyere enn Achleiten. Ulike kloner av Riesling ble plantet med den hensikt å bevare genetisk variasjon. Vinen har blitt svært ettertraktet, og koster ca. 160 kroner mer enn de to andre. 

Også her viser Riesling seg som en drue med mer sødme på duft enn Grüner Veltliner, men den er også slankest i stilen. Lengden er meget god, og syrene henger lenge i munnen. 

(Bildet: Cellartracker.com)

Det blir en noe lavere publikasjonsfrekvens her på bloggen i påsken, men et par poster til blir det før hverdagen griper inn igjen 3. april.

Kjellerviner i desember

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Fremdeles ungdommelig - særlig med syren. Duft av lær og røde bær, stram og syrlig i munnen. Jeg mistenker at syren vil dominere mer og mer, og tror ikke frukten holder skansen veldig mye lengre på denne. 

Gjenkjøp? Tja. Vel. Hmmm. Men den var jo ganske rimelig. 

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Langt navn, god vin til god pris. Dette er en av polets ukjente klassikere - inne på bestilling, men knapt noen pol lengre. Og vinene er modne. Sist jeg sjekket var det 2011 som var aktuell - en moden og ganske klassisk sentralburgunder uten oksidering til 260 kroner. Denne her også, som jeg har hatt i snart fire år: sitrus og en kald fruktig bunn. Flott vin til den moderate prisen. 

Gjenkjøp? - You bet! 

2005 Prager Riesling Smaragd Achleiten
Dyp gyllen. Rik duft med grapefrukt, mango og litt diesel. Spenstig syre under rikheten, og meget god lengde. Flott vin - men kanskje ikke helt på høyde med den forrige flasken som ble omtalt i juni.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Larmandier-Bernier Champagne Grand Cru Vieille Vigne de Cramant

Dufter korn - først og fremst. Dernest bakst (autolyse), brioche og sitrus. Moussen har dempet seg kraftig med årene, og er knapt merkbar her. I ettersmaken er den mest som en hvit burgunder.

Gjenkjøp? - Ja. 

Pol Roger Brut 1996
Har blitt dypt gyllen, og duften er kompleks med blant annet tørket aprikos, melne røde epler og autolyse. Moussen er der, men har blitt mer dempet. God munnfølelse, og lang. Har holdt seg betydelig bedre enn vinen over.

Gjenkjøp? - Minst de to kassene jeg kjøpte.

2008 Dönnhoff Dellchen GG Riesling
Ganske dyp gyllen på farge. Duften er umiskjennelig Riesling, med epler og blomster. I munnen er vinen fyldig med godt merkbar syre - men på ingen måte noen dominerende syre. Ypperlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Arlaud Bonnes Mares Grand Cru
Nydelig Grand Cru som er moden allerede - det er nok takket være årgangen. Dyp og kompleks duft med markjordbær, krydder og litt lær. I munnen er den frisk og fyldig i ett og samme nu. Jeg fryktet vel at eikepreget skulle ta over gitt produsentens rykte som i overkant eikentusiastisk, men jeg lot et glass stå natta over og det var faktisk friskere og mer bærpreget enn kvelden før. Synd det var den siste av de to flaskene jeg kjøpte i 2014. (Bildet: tatt mens jeg skrev notatet)

Gjenkjøp? - Helt klart.

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Som alltid en strålende dessertvin.

Gjenkjøp? - Helt klart. Jeg kjøpte en kasse, og det var for lite. 

2008 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Fremdeles ganske så lys - blekt sitronskall, med duft der også sitrus er den dominerende faktor. Mer eksotiske frukter også, og et sniff fra bensinstasjonen. Strukturen er solid, med ganske så tydelige syrer i starten, men med tid og temperatur blir vinen fyldigere. Meget god lengde. Herlig drikke.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2002 Lilbert-Fils Champagne Grand Cru Blanc de Blancs Brut Cramant

Ganske ung på farge. Duften går mest i retning sitrus og ferske aprikoser. Moussen er moderat. Meget syrlig i munnen, og forblir litt skrinn. I starten er ettersmaken litt beisk, men det kommer seg med luft og høyere temperatur. Denne var nok best som ung, og da i rollen som aperitif. 

Gjenkjøp? - Neppe.

2001 Château de Rochemorin

Litt vandig kant, ellers solbærmørk på fargen. Lær, bålrøyk og saftig mørk frukt på duften. Mild og avrundet i munnen. Det meste skjer foran i munnen, men det er en flott moden bordeaux til den moderate prisen av ca. 360 kroner nå i desember. Glad for at jeg sørget for å røske med meg en halv kasse. 

Ellers: denne eiendommen tilhørte filosofen Montesquieu - han med maktfordelsingsprinsippet vet dere - for en del tid siden. Noe det er verdt å dvele ved når verdens mektigste mann, og noen idioter i Polen, prøver å bryte det ned. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i november

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett
Duft av bakt sitron og steinstøv, i munnen har den tyngde og uvanlig fylde til Riesling Kabinett å være, og den framstår som litt syresvak uten å være lapp. Med tid i glasset, og økende temperatur, blir det klart at det er syre her, men at det heller er fylden og rikdommen som dekker over den. Årgangen møter man jo med forventningen om lav syre, men den fordommen kan lure deg i møtet med vinen.

Gjenkjøp? - Tross alt: neppe.

1996 Agrapart & Fils Champagne L'Avizoise
Fullmoden, med sopp, modne epler og tørket aprikos, kremete og meget god lengde. Det er noen snev der inne av muggen kjeller/papp, men det er lite annet som sier at den er korket. Jeg har en flaske til, og den blir nok ikke liggende lenge.

Gjenkjøp? - Ja, men den var litt dyr.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Det er ikke lenge siden den første av de to flaskene jeg kjøpte ble drukket opp i vinklubb sammenheng og omtalt i september. Det jeg skrev da holder fremdeles: en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig.

Gjenkjøp? - Absolutt.

1999 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole
Ikke på noe vis for gammel denne her. Lite bruning, heftig duft av fioler - nesten litt kunstig intens - og solid kropp med syre og tanniner. Til hjortesteik med bakte grønnsaker, kantareller og potetmos passet den helt perfekt.

Gjenkjøp? - Ja.

2004 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten
Mango og honning, en svært harmonisk og integrert vin som nok er teknisk tørr, men som likevel har sødme i anslaget og stor fylde i munnen uten på noe vis å nærme seg muligheten for at den kunne være ubalansert. Tvert om er den sofistikert, og har lang ettersmak. Dette er vin på høyt nivå. Som ofte er når Prager kommer i glasset, så ergrer man seg over at man ikke kjøpte mer.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin
Jeg drakk forige flaske for snart to år siden, og det var altfor tidlig. Dette var bare for tidlig. Jeg luftet den halvannen time i karafel, og deretter en halv time i glass. Ganske stum før den får opp temperaturen, men så kommer det mørke bær (mer bjørnebær og mørke moreller enn noe annet, kanskje), og jordlige aromaer. Det er lett å tro at dette er noe italiensk heller enn en burgunder. Den har fylde, konsentrasjon og mye annet godt - det er bare så uvanlig å oppleve dette i en regionalburgunder. Årsaken er selvsagt årgangen. Først med romtemperatur og flere timer i luft kommer det et snev av fat - men det er meget diskret.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Flott Barolo. Mørk farge, duft av nype, jord og tjære, men den utmerket seg mest i munnen. Fylde og tetthet - og lang ettersmak. Velintegrert, harmonisk, og intens på en lavmelt måte. Holder selvsagt mye lenger, men den er god nå.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2004 Weingut Robert Weil Riesling Spätlese Trocken
Den forige flasken tok jeg for fire-fem år siden, og den var "stram, trang og lite sjarmerende". Denne årgangen har hatt et noe frynsete rykte. En kritiker sa at dette var året alle hvite viner i Nord-Europa smakte som Sauvignong Blanc. Men nå har denne blitt skikkelig moden. Her er det tørkede aprikoser, litt symaskinolje, og godt med syre. Men det som utmerker vinen er en fylde og soliditet i ettersmaken som er meget tilfredsstillende. Jeg foretrekker fremdeles Pfalz, men dette var slettes ikke ille.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2002 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Spätlese
Korket. Den første flasken av to ble drukket med stort velbehag for ikke så lenge siden, så dette var skuff (som alltid når en vin er korket).

Gjenkjøp? - Nei

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne  Rouge
Denne vinen var ikke lenge i kjelleren, og den er å få fremdeles - om enn ikke i Bergen. Rødfrukt på nesen, moderat eiket. Lekker og lett vin, men til 240 kroner finnes det ferske Bourgogne Rouge som er like bra og billigere.

Gjenkjøp? - Tja, vel.... hmmmm.....

*NB: "Gjenkjøp" er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen den gang da dersom jeg visste hvordan den kom til å smake. IKKE om jeg kommer til å legge inn bestillinger på nye årganger.

SN: Ekslusive viner

En kveld med gode venner, strålende viner og en generøs vert resulterte i inntrykkene under. Det vil være å ta det litt langt å kalle dem smaksnotater for ingenting ble nedskrevet der og da. Vinene var mange, og inntrykkene likeså, så i når jeg skriver dette i etterhånd er det mer de varige inntrykkene og bedømmelsene som sitter igjen.

Krug NV Champagne
Kjøpt samme dag av verten. God. Røyk og epler, utvikler seg godt i glasset og litt utover kvelden. Flott vin som ventelig er fra denne produsenten, men de siste slantene som gikk med var ikke like bra som:

Champagne Cuvée Winston Churchill 1999 (Pol Roger)
Jeg likte denne bedre, faktisk, og mer og mer utover kvelden når jeg kom over en slant. De som sist var bortom denne vinen skrøt av den.

Riesling Vendage Tardive 1988 (Hugel)
Dette var mitt lille bidrag til kveldens portefølje. Dyp farge, og til å begynne med var den litt ram i ettersmaken. Moden vin, men pussig nok ble den bedre og bedre utover kvelden. Den siste slanten smakte jeg ca. to-tre timer etter at den ble åpnet, og da var det ingen bitterhet - men en sømløs fylde og et blomsterpreg over skifer i duft og smak.

Bernkasteller Lay Riesling Auslese GK 1993 (J.J. Prüm)
Her har jeg ikke så mye å si. Skikkelige saker og etter årgangen bedømt frisk og god Riesling. Litt svovelsniff, mener jeg. Ikke at det er helt ukjent når det gjelder denne produsenten.

Riesling Achleiten Smaragd 2002 (Prager)
Her gikk jeg rett på Chablis - trolig en Grand Cru ut fra en viss fedme. En av de andre gikk for Chenin Blanc på høyt nivå, mens alle vi andre holdt på Chablis. Min erfaring fra tidligere er at Achleiten ikke bryr seg så mye med druesorten - om det er Grüner Veltliner eller Riesling er underordnet, for det er vinmarken som manifesterer seg. Mineralsk. Utrolig mineralsk. Solid, nesten litt salt. Lang og intens. Achleiten og Prager er en kombinasjon som slår!

Chablis Grand Cru Les Preuses 2002 (Dauvissat)
Her var i alle fall min bedømmelse korrekt. Til å begynne med duftet den ost. Peccorino, for å være mer presis, men det "blåste av". I munnen fikk man en svært markant mintpreg, i tillegg til de mer kjente sitrus og mineralske tonene. Flott vin, men for ung. 2001 som jeg åpnet fra egen kjeller for en tid siden var strålende. Hvis oksidasjonen holder seg unna er det bare tiden som trengs for denne vinen også.

Goldert Clos St Imer La Chapelle Gewurztraminer 2005 (Burn)
Min begeistring for druetypen har vært lett å kontrollere. Jeg kan ikke fri meg fra at viner av denne druetypen (uten lang lagring) dufter intenst av min forlengst avdøde mormors badesalt. Intens og kjemisk roseduft. Men her er også syrene med, og vinen får en balanse som er sjelden kost for denne druetypen. Fyldig, så klart, og forførende. Ikke plump i det hele tatt. Produsenten er ikke å få i Norge, så min beholdning av Gewurztraminer i kjelleren vokser neppe ut over to flasker med det første. Satt som et skudd til vertens strålende utvalg av oster, forresten.

Château Margaux 1986 (Bildet)
Lite av lærebokens fiolduft, men en fantastisk kraft, dybde og harmoni her. Dette er saker man kan sitte og undres over en hel kveld. Det er også det man BØR! En fabelaktig vin som ikke på noe vis har nådd sitt optimum.

Jeg ble vinnerd for sent, eller har jobb i feil sektor og bransje, til å ha råd til å utvikle en forståelse av Bordeaux på dette nivået. Men det er ikke vanskelig å forstå at dette slår inn på den vinøse seismografen som et av de riktig store skjelvene.

Château Cos d'Estournel 1985
Flott vin, og mer eller mindre på sitt optimale sted i utviklingskurven (men Bordeaux på dette nivået er lenge i den fasen). Faller gjennom kvalitetsmessig i forhold til Margaux - men vinner på å være mer utviklet. Likevel: urettferdig å måtte stille i heat med Margaux 1986.

Chambertin Clos de Beze 2001 (Rousseau)
Første gang jeg har smakt vin fra denne vinmarken (også godt utenfor innkjøpslisten til offentlig ansatte akademikere). Litt vel mye eikepreg (high toast) til at jeg tar slår stiften, men dufter etterhvert mest av kirsebær og underskog. Fabelaktig smidighet, kraft og lengde. Flotte greier - og ingen tegn til årgangens slitenhet. Det er nok nivået som manifestererer seg.

Barolo Serralunga 1999 (G. Rosso)
Kom nok litt i skyggen av vinene over, dessverre, men ut fra "egne forutsetninger" var dette en moden og flott vin.

Château Doisy-Daene 2005 (Barsac)

Dette kan være en av de bedre søte viner jeg har smakt. Det ble etterhvert en god del viner, og det er ikke sikkert vi fikk konsentrert oss tilstrekkelig om alle. Særlig de siste.

D'Olivieros Verdelho 1988 (Madeira)

Jeg har ikke god nok peiling på vintypen til å yte denne noe som minner om rettferdighet, men god var denne også.

An embarrassment of riches, som man sier. Det var gode viner, og det kan være at jeg har glemt noe.

Heldigvis spyttet jeg som en Llama med mindre jeg spiste, så jeg kom greit fra det helsemessig. Men inntrykkene fra de tre siste rødvinene i uthevet skrift over slo effektivt i hjel alle muligheter for detlajerte minner av vinene etter.