Lanson champagne

Lanson kjøpte jeg fast før i tiden, men nå er det lenge siden jeg handlet inn fra dette huset. Det var derfor på tide å gjenoppfriske gamle minner og skaffe seg nye ved bordet til Flaaten i Grieghallen. I 2014 byttet de vinmaker, det ble mer fokus på druene og "malo-forbudet" ble avskaffet. 

Lanson le Black Label Brut NV kr 560

"Lys" duft med røde epler og brioche. Godt grep på en "pudrete" måte. Ingen bitterhet. Herlig vin på base fra en god årgang (2018) og 31% basevin. Dette, som var en fast poltraver før i verden, er nå inne på bare fire pol. Den fortjener bedre! 50% Pinot Noir, 35% Chardonnay og resten Pinot Meunier. ★★★★★

Lanson Le Green Label Organic NV kr 680

Markedet etterspør "grønnere" viner, og Lanson leverer. Her er vinen basert på mest fra 2012-årgangen (70%). Her er det grapefrukt på nesen, og god mousse. Frisk vin, med mer bitt og bitterhet enn vinen over, men den virker likevel litt løsere i fisken. Dette er en ikke fullt så god vin til en høyere pris, så her må en virkelig være dedikert organiker. Drueblandingen har mindre Chardonnay og mer Meunier enn i vinen over. ★★★

Lanson le Rosé NV kr 790

Jeg får bryte sammen og tilstå: Jeg liker rosé! Ikke minst når det gjelder champagne. Det er ikke bare fargen som lurer meg: Her er det virkelig mer rødfrukt på duften. I munnen er den på en og samme tid både myk og konsentrert, og henger særlig lenge igjen i munnen. Intens vin, og en skikkelig høydare. Basen er 2019-årgangen, og drueblandingen er nesten identisk med den første vinen over. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kjellerviner i september - del 1

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Litt dybde i fargen, men lysere enn årene skulle tyde på. Duften går i retning epler, glassepler og litt sitron. I munnen er den intens, med en solid fruktkjerne og lang ettersmak. Høy kvalitet, og en meget lovende start på måltidet. Dette var min siste flaske, og syren har blitt litt for prominent med alderen til at den kan komme over terskelen til "enestående." (Bildet: Fra et selskap hos meg 9.9 der denne og de fire neste vinene fra min kjeller figurerte.)

88/100

2010 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen på farge, noe dypere i spekteret enn en giftering. Rik på duft, med både sitrus og mer eksotiske elementer som mango. Frisk og spenstig i munnen, men med en harmonisk mellomtone av fylde som gir en fin spenning i vinen. Meget god lengde, og på mange vis flytende harmoni. Den forrige flasken min hadde litt røff syre, men her har den funnet sin plass i den totale harmonien. Jeg slår til med "enestående."

90/100

2016 Domaine Huët Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen på farge. Mistenkelig dyp gyllen. På duft er det også epleskall/epleskrott, men ikke bare. Her er det også lanolin og litt sitrus. I munnen har den absolutt frukt og fylde, og det er ikke noe bittert drag i ettersmaken som prematurt oksiderte viner har. Men vinen er bare syv år, og disse skal holde godt mye lengre enn dette. Likevel, dette minner mest om "matur-" heller enn "prematur" oksidering - ikke minst siden frukten består. Likevel, jeg kan ikke strekke meg mer enn til å bedømme den som "god." Jeg er virkelig spent på den neste flasken. 

PS - Slanten neste dag, og dagen deretter, var forbilledlig fruktig og fyldig, men uten å miste epleskrottduften. Dette er jo en utfordring for om man skal bedømme viner ut fra sin lokale sjanger, eller ut fra den mer generelle hvitvinskategorien. Ut fra den lokale (tørr Loire Chenin Blanc) så var dette et forventningsbrudd som må "straffes."

82/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Mørk på farge, og mørke bær også på nesen. Et lite innslag av mint. Solid, juicy med god intensitet og lengde. Utvikler seg godt i glasset. Utmerket vin som nok vil holde i mange år. Ingen hast med neste flaske. 

89/100

Landerer Oberrotweiler Kirchberg Syrah 2020 kr 435

Som de fleste av vinene over ble også denne severtr blindt. Det var ikke enkelt, for kategorien "Baden Syrah" er det få smakere som benytter seg av når de forsøker å plassere denne. Noen var innom Nord-Rhône, som jo er relevant. Andre var over det meste av Frankrike, Spania, Italia og Portugal. Hva jeg selv hadde gjettet er litt uklart, men trolig noe i retning Languedoc eller en særlig fruktig Loire Cabernet Franc. Vinen har en fin duft av syrlige, mørke bær. I munnen er det en solid fruktkjerne, og godt over middels intensitet og lengde. Saftig, solid, og noe å smatte på. God nå, men tåler også minst ti-femten år i kjelleren tipper jeg. Prisen er så høy at man kanskje kvir seg, men dette var virkelig bra. 

88/100

Alle disse vinene ble smakt samme kveld hos meg, og vinene på bildet var også alle med på smakingen (med middag). Alle vinene på bildet var svært gode, men Roulot Meursault-Perrières 2001 var virkelig enestående. Ch. Montrose 1986 og Volnay 1er Clos de la Cave des Ducs 2009 var også på optimum denne kvelden.

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Kjellerviner i november

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Klar og lys, men mørkere enn en del fra denne kanten av verden. Det er harmonien og integrasjonen som er tema i denne vinen. Duften er søtlig og fruktig. Man kan fornemme myk og rødlig frukt, men det bikker ikke tydelig i noen bestemt retning. Snev av tobakk er det nok, og det er vel det eneste som skiller den fra en typisk rød burgunder (som vel også ville vært noe mer syrlig enn denne vinen, rent statistisk sett). I munnen er den så velintegrert og harmonisk at det er vanskelig å plukke ut noe. Det er ikke roser, lakris, tjære eller merkbare tanniner - som man ellers ville ventet seg fra en vin som denne. "Harmoni i et glass."

Godkjøp?* - Ja, det var det. Men også litt forventningsbrudd (86/100)

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Også denne vinen er klar og lys, og med litt lys kant. Fargen er frisk rubinrød. Duften er klar og intens,  men også dyp, med møbelpolish og syrlige kirsebær som de klareste elementene. I munnen er vinen frisk og mellomfyldig med knapt merkbar tannin. Med litt tid kommer det mer frisk frukt i munnen, og den bikker mer mot villbringebær enn kirsebær. En virkelig flott og elegant vin som antakelig vil tåle en del mer tid i kjelleren, men den er for all del meget god nå. 

Godkjøp?* - Definitivt. (89/100)**

2004 Lanson Gold Label Brut Champagne

Ganske lys gyllen farge, alderen til tross. Moussen er noe dempet med alderen, men fylde og dybde har hatt godt av tiden i kjelleren. Gule epler, digestive kjeks og noe sitrus spiller med, og lengden er god. Flott vin som har holdt godt stand uten at årgangens syre har tatt overhånd. (Gold Label er ikke lenger å få, for nå heter årgangsutgaven "Le Ventage" og prisen - som var overkommelig - har steget betraktelig. Le Ventage 2009 selges nå for 730 kroner.) 

Godkjøp?* - Ja. (88/100)

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Litt vandig i kanten, er det som tydeligst sladrer om alderen her. Ellers fin rødfarge som kanskje har mistet noe av den friskeste gløden, men som bygger opp under forventningen om en utviklet vin. Og så er den ørlite grumsete - uten at det klassifiseres som feil her i gården. I munnen er det godt med frukt. Det er kanskje det som skiller den tydeligst fra Chevillon-vinen over. Det er mer dybde i frukten, og den følger godt på lengre ut i smakskurven. 2005 er virkelig året der alt er på plass i de røde burgunderne, og denne er jeg villig til å trekke over grensen til "outstanding."

Godkjøp?* - Definitivt. (90/100)**

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Ørlite vandig i kanten, men ellers ingen påfallende aldringstegn. Duften er som forventet: Syrlige kirsebær med noe møbelpolish og et snev av lær. I munnen er den frisk og fast, i en typisk sur-søt stil, og helt uten innslaget av alkohol som plaget den forrige flasken jeg drakk for et år siden. Velvalgt til kylling med en fløtebasert saus og ovnsbakte småpoteter. Ikke kompleks, men en solid matvin som gir glede ved middagsbordet. Og gleden forlenges når man tenker på den moderate prisen på rundt 350 kroner.

Godkjøp?* Definitivt. (85/100)

(**Drukket fra Zalto Burgund.)

*Godkjøp: Jeg har endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? Dette er altså en relativ vurdering, mens poengene (se under) er mer av en absolutt vurdering. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i oktober - del II

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Nesen, med toastet brød, sladrer om modning og noe alder. I munnen er det spenst som forslår, og som ikke gjør skam på årgangen akkurat. Dyp og god frukt er det også, og ettersmaken er lang. Jeg forstår de som sier at dette må være en Blanc de Blancs, men det er nok klarheten og syren som lurer dem. Omtrent halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. (89/100)

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Franc de Pied Les Bournais

Denne vinen har allerede fått en del dybde i fargen. Omtrent gyllen som en giftering. På duft er det akasiehonning, sitrus og mango i en harmonisk og elegant blanding. I munnen er vinen merkbart tørr i en grad som nesen ikke har forberedt oss på. Det er elegansen og harmonien som hersker. Passet svært godt til salat med lun Chevre, nøtter og akasiehonning. Laget av druer fra upodede vinstokker. (90/100)

Gjenkjøp? - Definitivt! (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

2008 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes

Mørk, dyp, kraftfull og solid. En kjerne av frukt som er sømløst fast i den erkesolide strukturen. Dette er en vin som kunne tåle en kjernefysisk ladning. Den retter opp ryggraden på enhver, og gir mot og styrke til å gå løs på (i det minste) de mest solide rettene. (87/100) 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim

Duft av røyk og litt sitrus. Harmonisk og integrert i munnen. Litt viskøs. Merker litt til alkoholen, men det er ikke sjenerende mye. God matvin, men den har ikke detaljene og kompleksiteten til en tysk GG (fra god produsent!) fra samme år, for eksempel. Ganske grei pris for en ti år gammel vin i 2019 (420 kr) (86/100)

Gjenkjøp? - Kanskje muligens ikke

2013 Mosbacher Forster Ungeheuer Grosses Gewächs

Noe modning merkes på dybden i den gylne fargen. På nesen er det mest bakt sitron over moden mango. I munnen er det moden frukt og god lengde, men det er syrligheten som utmerker seg. Årgangens syre er merkbar. Ikke så gale at det tipper over, men litt for mye til at jeg vil si den er harmonisk selv om den er i balanse. (88/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i mai - del 1

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)

2008 Lanson Champange Gold Label Brut 

Lys gyllen. Det er lite, om noe, i fargen som sier 14 år. På nesen er vinen svært kompleks. Det er mye som foregår. Aprikosene er mer i retning tørket, og det teller som indikator på alder. Også i munnen er vinen svært kompleks, med ulike typer smak og aroma som bytter på å være dominerende. Det fruktige, autolysen, og de lineære og minerale elementene. Ettersmaken er lang. Konklusjonen må være at denne årgangen nå har kommet godt inn i drikkevinduet.* 

Gjenkjøp? - Absolutt (92/100 - Enestående vin)

2008 Etienne Sauzet Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrières

Helt utmerket hvit burgunder. Merker litt svovel i glasset tidlig, men det blåser av. Lime, hvite blomster og en fin kalkaktig tilstedeværelse i munnen, men også et tydelig innslag av søt lakris. Nydelig harmoni mellom de ulike elementene, og med den smidige fylden de beste vinene av dette slaget kan oppvise. Svært ulik, men på samme nivå som vinen over. Typisk Puligny. Ikke dekantert. Nå er det bare viner til rundt 5.000 kroner å få fra Sauzet på polet. 

Gjenkjøp? - Absolutt (91/100 - Enestående vin)

2007 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Litt bruning i kanten. Rødfrukt og litt lakris, men det er strukturen som dominerer. Hadde den myknet noe, så hadde den hatt en sjanse til å kvalifisere seg som elegant. Jeg har en liten mistanke om at denne har vært bedre, og at den burde vært drukket på ti år heller enn femten. 

Gjenkjøp? - Neppe. (84/100 - God vin.)

Kjellerviner i mai - del I

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Ørlite bruning. Duften er mest roser, lær og kirsebær. I den rekkefølgen. I munnen kommer et tydelig innslag av lakris i slutten av smakskurven i tillegg til de før nevnte. Stilen er klassisk, kjølig og avmålt. Men meget tilfredsstillende. Luftingen i karafel var en knapp time. En flott vin i en ikke spesielt omsunget årgang, men de angrer jeg ofte på at jeg ikke kjøpte mer av. Passet helt utmerket til andebryst med solbærsaus og risotto. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Gyllen som en giftering - klart moden på farge. Duften er tydelig Chenin Blanc, med våt hund, bakt sitrus og litt honning. I munnen merker man også en type bitterhet mot slutten av smakskurven som kan identifiseres som røyk eller bål, men det er ikke sjenerende - det bidrar bare til kompleksiteten. Og vinen er sømløst sammensatt, og ganske smidig og viskøs. I det hele tatt er dette en opplevelse av en hvitvin. Åpenbart mye bedre enn forrige flaske som ble tatt for et par år siden. Ti år som optimum for disse vinene? Mye kan tyde på det!

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Fortsatt lys, med aroma av glassepler og hasselnøtter. I munnen definitivt på den friske siden, men på ingen måte "spiss" eller ubalansert. Godt trøkk gjennom hele smakskurven. Brukt både til aperitif og til mat, og den gjorde begge jobbene på en meget god måte. Husstilen uten malo og det meget friske året 2008 trekker i samme retning, men frukten gir god støtte. Kan trolig lagres i flere tiår, men den overlever neppe så lenge i min kjeller. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Ikke så gammel, men den gjør det man håper når man åpner en slik flaske. Dufter sitrus og hasselnøtter, meget god fylde og friskhet - og rimelig lang ettersmak. Det er ikke så dumt å kjøpe noen mellomårganger, for de blir modne før returretten på polet løper ut. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter fioler og bringebær i en solid, sursøt og stram stil som man forventer fra denne produsenten. Her er det ikke fylde og frukt som står i sentrum, men en kjølig stramhet. Årgangens presisjon viser seg også, men Barthod sørger for stramhet og presisjon selv i de varmeste årgangene. Noen ganger kanskje i overkant, i alle fall når årgangen ikke er av det mest generøse slaget. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Som man forstår var dette fem gode viner. Lanson og Barthod var modne, men på den unge siden i utvikling om enn ikke i alder for Lanson sin del. At alle hadde kvalifisert til gjenkjøp om jeg visste da hvordan de ville smake når jeg åpnet de har kanskje noe med prisutviklingen på kvalitetsvin å gjøre. Men ikke bare. Alt i alt en god batch. 

Kjellerviner i april - del I

Jeg starter dette innlegget 2. april, og venter vel at det denne gangen blir minst to deler av denne månedsrapporten. Grunnen er at jeg forventer at vi vil drikke mer vin nå enn vanlig, og da kan det være greit å unngå en altfor lang post. Vi skal ikke noe sted på kveldene, for treningssentre og tennis er utelukket. Alle møter går på nettet. Inklusive bursdager. Den første vinen ble drukket til en 60-årsdag der vi møttes på Microsoft Teams. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

2004 Lanson Champagne Gold Label Brut

Dyp gyllen - helt klart en ganske moden champagne ut fra fargen. Dufter pels, sitrus og tørket aprikos. I munnen er det syren som merkes best, men den har god dybde og går bra gjennom hele smakskurven. Jeg har smakt bedre Gold Label Brut, men den får bestått. Det som er å trekke er manglende finesse, og en litt for dominerende syre. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Muzard Santenay 1er Cru Clos de Tavannes
Crunchy rødfrukt, mest jordbær kanskje, og ørlite vanilje. Noe edeltre også. God fylde, bra spenst, men for virkelig å slå ut nakkehårene måtte det vært mer trøkk utover i smakskurven. Men til 400 kroner i 2016 var dette virkelig flotte greier. Drakk den første i fjor, og de drikker bra nå. Fra Riedel Burgund. Det er mange 2012 som drikker bra nå, og dette var helt klart en av dem. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Produttori del Barbaresco Riserva Asili
Mørk men klar. Mer Bordeaux på farge enn Burgunder. Duften er edeltre og lakk, tjære og litt lakris. Med tid i glasset blir det mest bringebærdrops. Virker lite astringent, mer myk og avrundet. Ville slitt med å plassere denne på Nebbiolo om den kom blindt. Jeg ville vel begynt å gjette noe i retning oversjøiske vinområder. Dette var en ganske uventet retning for denne vinen, men jeg burde vel ventet meg det uventede basert på tidligere erfaringer. Men det er jo ikke noe galt med vinen. Den er god, men standardutgaven i 2010-årgangen, som jeg har postet en del ganger, er minst like bra og mindre rar. Og billigere. Drukket av Spieglau burgunderglass, og dekantert omtrent en time. 

Jeg har hatt altfor mange rare Riserva-viner fra PdB. Noen virkelig gode, men også alt fra pølsevann via harde og udrikkelige (etter nesten 20 år) og til ny-verden look-alike. 2004 ble min siste årgang.

Gjenkjøp? - Tjaaaa? - nei! 

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Gyllen, med tydelig grønnskjær. Sitronterte med litt mango. I munnen er den fruktig og lang, med økende intensitet utover i smakskurven. Virkelig høykvalitetsvin. Mer tydelig lime mot slutten av smakskurven. Ikke all verden til kompleksitet og ikke så mange lag, men den er Riesling til tusen og en fryd å drikke. Bare 12,5%. Drukket av Zalto Universalglass. 

Gjenkjøp? You bet! 

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Ørlite vandig i kanten - kanskje. Det er det eneste tegnet til at vinen har noe alder - i alle fall på fargen. Duften er dyp og søtlig, med bakte urter og rødfrukt. Med tiden blir uttrykket tydeligere medisinalt. I munnen er det svært så finslige tanniner, sømløs eleganse og duft av varm murstein. Drukket av Zalto Universal. Meget fint følge til langkokt flatbiff med sopp, grønnsaker og urter. Da jeg først smakte denne vinen, for fire år siden, besluttet jeg å vente et tiår eller flere med å ta mine flasker. Men det holdt ikke, og jeg angrer på ingen måte å ha tatt denne. Dekantert, men ikke luftet. (Bildet er av Moestue selv, og V. Paris som lager denne vinen. Produksjonen var 40 kasser.) 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Kjellerviner i februar - del I

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Jeg må ta med viner som på ett eller annet vis ikke er verdig så mye omtale - så som når de er korket. Denne var korket!

Gjenkjøp? - Selvsagt ikke!

2008 Dönnhoff Dellchen Riesling GG

For å ta det viktigste først: Herlig vin! Fortsatt lys og fin på fargen. Duften starter med flint over bakt sitron. Videre utover forsvinner flinten, og dufter av honning, fersken og mer frisk sitron tar over. Det er lag på lag, og vinen fortjener absolutt betegnelsene kompleks og harmonisk. Den er smidig i munnen, og eksepsjonelt lang i ettersmaken. Det verste er at jeg ikke har en eneste flaske Dellchen igjen i kjelleren. Tabbe! (Og tenk at ikke så rent få, for omtrent ti år siden, hevdet at tysk GG ikke ville tåle lagring!)

Gjenkjøp? - Kassevis! 

2002 Lanson Gold Label
Gyllen på farge. God mousse fremdeles. På duft er det tørkede aprikoser, kraft, røstede nøtter, moden ost og litt sitrus. I munnen kremete, men også med godt grep. Som de aller beste vinene: egentlig selvmotsigelser i flytende form. En av de beste vinene jeg har smakt på lenge!

Gjenkjøp? - Big time!

2016 Latour-Giraud Meursault Cuvée Charles Maxime
Denne har ikke fått slått seg til ro i kjelleren, må jeg vel innrømme. Kjøpt dagen før den ble drukket, men den er verdt å få med likevel. Dette er en burgunder helt etter oppskriften: Sitrus, fat, nøtter på nesen. Frisk, fyldig og lang i munnen. En hvit burgunder som virkelig oppfyller alle krav, og som jeg bare kjøpte en av. I skrivende øyeblikk å få på noen av de mindre spesialpolene. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2005 Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Ganske mørk på farge fremdeles. Litt lukket til å begynne med, men løser seg etter hvert til å gi krekling og rips. En frisk duft, med andre ord. I munnen er det også friskheten som dominerer. God intensitet og lengde, men den kunne gjerne vært noe mer smidig og fruktfyldig. Lite her som minner om en varm årgang. God vin på den litt skrinne siden. Den kunne sikkert fått ligge litt lenger.

Gjenkjøp? Antakelig. 

Kjellerviner i desember - del II

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Gifteringgyllen. Dyp duft med tørket aprikos som hovedelement, men røyk, sitrus og ørlige autolyse også. Moussen er fortsatt med. Meget tilfredsstillende champagne, og slanten smaker fortsatt godt etter to dager i kjøleskapet.

Gjenkjøp? - Ja. Jeg kjøper av hver årgang (nesten). 

Antoine Sunier Morgon 2017 kr. 260

Jeg skal ikke lure noen til å tro at denne var så lenge i kjelleren, men den må med siden den var så god. Og nesten utsolgt. Herlig nese med lyng og skogsbær, og i munnen er den frisk og fruktigheten er robust, lang og herlig. En skikkelig flott beaujolais.

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt lys på farge. På duften er det litt fat og mest lime. I munnen er den mellomfyldig, og jeg tror kanskje den har nådd toppen og er på tur nedover. Jeg mener å huske den har vært fyldigere, og hatt en større tilstedeværelse i munnen. Den siste flasken av mine, og det var nok greit.

Gjenkjøp? - Ja. Og litt mer oppfølging på drikkefronten. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Mørk til Barbaresco å være. Dufter litt kirsebær, en del tjære og lær. Ganske fyldig i munnen til Nebbiolo å være. Solid matvin, som klarte seg bra til andebryst og andeconfit.

Gjenkjøp? - Helt klart. Røverkjøp til 250 kroner. 

Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001

Denne har levd sitt liv så langt i en annen kjeller enn min, men den er jo en moden vin så den får seile under dette flagget. Fortsatt mørk rødfarge alderen til tross. Duften er klassisk bordeaux med blyantspiss, solbær og lær. Saftig men fast i munnen. Alle delene er der, men det som skiller denne vinen fra de virkelig store er harmoni og integrering. Delene henger ikke så godt sammen, og de utfyller ikke hverandre. Men det er kritikk på et høyere nivå enn denne Haut-Medocen aspirerer til. Flott vin til 345 kroner!

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i september

Det blir ikke mye gjennomtrekk i kjellerbeholdningen av dette drikkemønsteret. I det minste får leveren fred, og kontoen belastes mindre siden jeg har et måltall for kjellerbeholdningen.

2002 Lanson Gold Label Brut
Moden champagne med god fylde. Minner ikke så lite om Krug, men mangler trøkk og lengde for å matche helt. Men det er en flott vin som holder seg godt.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Etter 13 år begynner nå denne vinen å komme til sin rett. Den blir aldri noen match for de riktig store, men aldren har framfor alt gitt den mer frukt og fylde under den klassiske nesen med solbær og blyantspiss.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke en hel kasse (som jeg faktisk kjøpte)

2001 Ch. Rochemorin 
Ikke den beste av de flaskene jeg har drukket. En rundt bordet mener å finne mugg på nesen, men det gjør ikke jeg. Den begynner i alle fall noe stum, men det blir mer å legge merke til med stigende temperatur og tid etter dekantering.

Gjenkjøp? - Ikke basert på denne flasken. 

2008 blend champagner

Gatinois Grand Cru Brut 2008
Dypere gyllen enn de andre, og med et rødskjær som er tydelig. Duft av markjordbær, og i munnen er den intens med et skikkelig godt grep. Lover godt for de flaskene jeg har i egen kjeller. 90% Pinot Noir, resten Chardonnay. 

Pol Roger Brut 2008
Klart lysere enn vinen over. På duft er det mest grønne epler, og duft og smak er også "lysere" enn vinen over. Også intens, og med et godt grep, og tydelig fyldigere enn vinen under. En av de to-tre beste vinene denne kvelden etter min mening. Den bør nok ligge fem til ti år til, og jeg har oppdatert langringstiden på mine flasker på Cellar Tracker. Litt mer Pinot Noir enn Chardonnay. 

Lanson Gold Label 2008
Som Pol Roger er dette en vin jeg handler inn omtrent hver årgang. Den ligner mye på Pol Roger, men den er stummere på nesen, og det er kanskje mer som skjer foran i munnen - og lite bakover. Først i ettersmaken kommer det tydelig grapefrukt og eple. Vinen framstår som yngre enn Pol Roger. Jeg har oppdatert drikkevinduet til 2025-2035. Halvt om halvt med røde og hvite druer, og ingen malo som vanlig er hos Lanson. Vinen er fortsatt å få! 

Taittinger Brut 2008
Her er syren merkbart lavere enn i de to vinene over (men den er fremdeles høy), og i munnen er frukten noe løsere. Rett og slett en snillere stil enn i de to vinene over. Også halvt om halvt med røde og hvite druer. 

Kjellerviner i januar

2009 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons

Det var ikke opplagt at jeg skulle plukke denne vinen til årets første. Det var bare så vidt jeg plukket den med meg fra kjelleren, og det var også under tvil jeg plukket den ut av vinskapet (mellomlagringen) i dag da den ble brukt til kalkun. Men ingen fare: den var ikke lukket. Duften var først dominert av fioler, deretter ble det beaunsk jordlighet, før rødfrukter og lær kom inn i blandingen. I munnen er den fremdeles litt streng og tilbakeholden som en så ung vin på dette nivået skal være. Men den er aromatisk generøs, og i munnen har den dybde og substans. En meget tilfredsstillende vin - og det er ikke sikkert det drøyer så lenge før den neste flasken går.

Gjenkjøp? - Helt klart. Jeg har for lite 2009! 

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

På nesen er det i begynnelsen klart Chenin Blanc signaturen "våt hund" som trer fram, men så fordufter den med litt tid i glasset. Etter det er den ikke så aromatisk, men blindt ville jeg vel lurt på om det kunne være en litt stram sentralburgunder. I munnen er den smidig og lekker, og gir noen toner av honning og modne epler. Det er strukturen som gir denne vinen karakter og appell. Meget god Savennières til å være så ung.

Gjenkjøp? - Ja.

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Ufattelig at denne vinen ikke selger mer. Denne har ligget i min kjeller en god stund, men det er per i dag 2011-årgangen som er inne. Det er moden og rimelig burgunder uten oksideringsproblemer. Nå står den som utsolgt fra produsent, men den har vært inne lenge. Vinen er strålende - etter prisen. 

Gjenkjøp? - Ja. Og hvor blir det av neste årgang, Moestue? 

2009 Nyetimber Chardonnay Blanc de Blancs

Lys, fruktig og med god mousse. Mest en aperitif-musserende dette. Litt løsere enn jeg husker Nyetimber fra før i verden, men en god vin.

Gjenkjøp? - Bursdagsgave i fjor, og jeg mottar gjerne slike gaver!

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Denne vinen har jeg konsumert noen flasker av, for å si det slik. Denne var mer preget av kaffe enn jeg husker de andre. Begynner å rundes ut i munnfølelsen, og fungerer meget bra som matchampagne. 

Gjenkjøp? - Jeg kjøpte mye, og ville gjerne gjort det igjen.

2004 Renato Ratti Barolo Conca

Ingen bruning å spore her, noe som vel vitner om "moderne" vinmaking. Kanten er litt vandig, og det er det eneste som visuelt sladrer om litt alder. Duften er intens. Her er fioler og kirsebær, i munnen får vi en solid og fyldig barolo med godt merkbare men modne tanniner. I overgangen til ettersmaken, som et blaff i det øyeblikk man starter å svelge, kommer det et tydelig innslag av tjære. Jernbanesviller på en varm sommerdag. Flott vin!

Gjenkjøp? - Definitivt!

2001 Château de Rochemorin

Nydelig aroma med seder og blyant i en ganske søtlig innpakning. Det er litt lite motstand i munnen, og ettersmaken er ikke all verden. Men det er en moden vin med flot duft som fungerer godt i flere sammenhenger - ikke minst helt alene.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein

Nydelig og intenst velduftende dessertvin. Dessverre begynner kassen jeg kjøpte å tømmes nå. Hva skal man si om hvordan dette smaker? Det er ingen åpenbare objekt som dufter og smaker som dette. Intens aprikos og marsipan, kanskje? Syrlig, søtt, deilig og lang ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja. Kasse. 

Kjellerviner i desember

Jean Lallement Champagne Grand Cru Cuvée Réserve N.V.

Denne vinen (100% 2002-årgangen) har jeg hatt to kasser av (2x6), og dette er den siste flasken. Dessverre. Det er kanskje også den beste av mange gode. På cellartracker.com ser jeg at jeg har gitt denne 95 poeng tre ganger, og det er omtrent der denne vinen ligger. 

Gjenkjøp? - Kanskje tre kasser! 

2007 Domaine Matrot Meursault-Blagny 1er Cru (kr 485)

Dufter mye svovel til å begynne med, men det blir mindre merkbart med tid i glasset. Svært frisk og ung i munnen, og ettersmaken vitner om fylde og soliditet. Jeg drakk denne også i september, og mente da at den var moden. Det er jeg ikke så sikker på nå. I hvert fall ikke denne flasken. Står seg på høy temperatur - og sikkert noen flere år i kjelleren. Svovlingen tyder på at den burde tåle det.

Denne er fortsatt å få på bestillingsutvalget. 

Gjenkjøp? - Ja, dette er en gjenkjøpt vin. 

2002 Louis Jadot Pommard 1er Cru Les Rugiens

Dessverre er ikke denne å få lengre. Frisk, flott, moden, litt kirsebær på nesen, elegant i munnen, og med god lengde. Som en god burgunder skal være: kraft, spenst og eleganse i en slank kropp. Nydelig vin.

Gjenkjøp? - Oh yes!

2001 Louis Jadot Grand Cru Corton-Pougets Domaine des Héritiers Louis Jadot

Litt bruning i fargen, duften er jordlig med et strøk av kirsebær. Begynner litt hard og stum, men kommer seg med tid og temperatur. Litt lite trøkk i starten av ettersmaken til Grand Cru å være, men en elegant og harmonisk vin.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2009 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles lys, sitruspreget, frisk men fyldig. Den kostet meg ikke så mye over 200 kroner, og dette forblir ett av de beste "ukjente" kjøpene på polet. Jeg kjøper noen i hver årgang, og de har aldri vært prematurt oksidert. Den har ikke kompleksiteten til en toppvin, men den gir fylde, friskhet og lang finish på en meget tilfredsstillende måte. Det er 2011-årgangen som nå er inne i BU. 

Gjenkjøp? - Jeg kjøper en sixpack. 

2002 Lanson Gold Label

Korket. Heldigvis 6 mnd. igjen til fem år er gått, så jeg satser på å få pengene tilbake.

2002 Drappier Champagne Grande Sendrée

Denne vinen tok over jobben da Lanson måtte trekke seg. Duft av glassepler, fin mousse og frisk stil med litt røyk og god frukt. God vin som har tålt årene godt. En flaske igjen. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i desember - del II

1989 Château Suduiraut (Sauternes)

Fargen er i retning oransjegul - nesten brun. På duft har vi aprikoser i ulike varianter, trevirke, og marmelade på sevilla appelsiner. Kompleks og rik, og i ettersmaken finner vi fine nøttetoner. Men den kunne stått seg på mer syre - men så har den jo noen år på baken også da. Etter tre dager i kjøleskapet har den ikke blitt noe dårligere. Heller bedre.

Gjenkjøp? - Ja, antakelig. Men den er dyr.

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Dette var min beste flaske så langt av de fire jeg kjøpte. Jeg har en igjen. Fargen er helt fantastisk - en slags rose-fiolett, eller mørk gammelrosa - men likevel med spenst og friskhet. I munnen er moussen god, og den er svært tørr. For tørr, vil jeg mene, men denne vinen ble bedre og mer fruktig etter hvert og tok seg opp til - som nevnt - den beste av de jeg har smakt til nå.

Gjenkjøp? - Nei. Ikke i nærheten av kvaliteten til standardcuveen.

1996 Lanson Champagne Gold Label Brut
Helt strålende vin, for å si det kort og fyndig. Jeg har hatt mange av denne, men dette er siste flasken. Løkskall på farge, dyp kremete mousse, tørkede aprikoser, flott fylde og lengde. Strålende matchampagne.

Gjenkjøp? - Kassevis!

2007 Domaine Maurice et Anne-Marie Chapuis Corton-Perrières
Duften er mest jordlig til å begynne med, men utvikler seg i retning et finslig medisinalt preg med undertoner av kirsebær. Middels vektklasse og lengde, men den kan nok ligge litt lengre. Har smakt en flaske før som tydet på at den var klar, men denne ble kanskje tatt for tidlig. Prisen er latterlig lav (under 400 kr.) for Grand Cru, men kvaliteten er ikke helt i stil til nivået i denne flasken. Jeg lever i håpet.

Gjenkjøp? - Prisen og håpet sier ja, men denne flasken sier nei.

Champagne

Her følger tre korte notat på noen champagner jeg har smakt i det siste. Den mellomste ble smakt for seg, og de to andre ved samme anledning.

Pol Roger Rose 2002
Nyelig farge - jeg er ikke purist, så jeg kan avsløre at jeg også setter pris på fargen. Duft av nype og bringebær - mer enn jordbær. Den var overraskende utviklet, rik og lite fokusert. Jeg har også noen flasker, og de bør jeg "ta en titt på" snart. Dette var ikke lovende, men flaskevariasjonen på champagne er større enn for annen vin: her foregår mye av vinmakingen, det som "blir" vinen, på flasken - så små forskjeller i uktgangsposisjonene blir til store forskjeller i vinen.

Lanson Champagne Gold Label Brut 1996
Denne kom, som den eneste av disse tre, fra egen kjeller. Flott vin: fokusert, utviklet med aromaer av både autolyse og tørket aprikos, samt eksotiske krydder og et hint (?) av ost. Jeg har drukket en del av disse flaskene nå, og denne er kanskje den beste jeg har vært bortpå.

Gjenkjøp? - You betcha!

Noble Cuvee de Lanson 1989
Dette var flotte saker! Frisk og rik på en og samme tid, dufter autolyse og allehånde. Strukturen er rik og smidig, men likevel lineær. Som mange flotte viner er den som en flytende selvmotsigelse på mange vis. Det er vel nærmest overflødig å si at den er kompleks og harmonisk, men nå er det i alle fall notert.

Champagne og musserende

Wongraven Champagne Cuvée Nature NV (Baron-Fuenté) kr. 309,90
Dette er utelukkende 2007-årgangen, selv om det er en NV. Det sa i hvert fall Sigurd Wongraven selv da jeg traff han i Grieghallen. Bloggens faste lesere kjenner til at vi har noe felles. I hvert fall: Her er det fem gram dosage, duft av sitrus og kalk, kapteinkjeks. Ren, tørr og flott. Virkelig en fin champagne som er dominert av Pinot Meunier (70%), med Chardonnay på 25%, og bittelitt Pinot Noir (5%).

Pascal Doquet Champagne Le Mont Aimé Premier Cru 2002
Den har 2002-årgangens karakteristiske aprikos-fruktighet, og i tillegg er den frisk, stram, med heftig mousse og tørrhet. Jeg betalte ca. 500 raske for denne på Chablis/Champagne-slippet på Valken i fjor omtrent på denne tiden. (Se også bildet over).

Gjenkjøp?  - Ja.

Lanson Gold Label Champagne 2002
Her også svært tydelige aprikoser i frukten. Jeg skal ikke påberope meg et ekstensivt kjennskap til 2002-årgangen, men alle jeg har vært bortpå har hatt denne frukten. Det skal sies at gode aprikoser er min favoritt-frukt, så jeg har ingenting imot dette. Denne champagnen var også svært god, for all del, men kanskje et lite hakk under Le Mont Aimé.