Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Raveneau Chablis

Raveneau Chablis Premier Cru Montée de Tonnerre 2004 

Syrlig sitrusduft med tydelig innslag av krydder og frat. I munnen er det intens sitrus, så intens at man skjønner at dette må være Chablis. Når det så kommer karamell (type Smørbukk) går mistanken mot Raveneau eller Dauvissat, men Raveneau it is. Årgangen er av den kvasse og lite sjenerøse sorten nord i Europa, og her er det da også mer struktur enn vanlig for denne produsenten. Denne flasken var ikke min, men jeg skrev først om mine flasker av denne årgangen her. 

Raveneau Chablis Grand Cru Blanchot 2013

Denne var luftet tre timer i karafel. På duft var det først lime og litt grapefrukt, virker lett og fin. Når man får den i munnen er det først et litt reduktivt preg med gummi. Og så øker det på: Smidig fylde, tykk fruktighet og veldig tropisk - som en eksotisk fruktblanding. Jeg gikk rett på en tysk GG av den mer opulente sorten, som en Keller fra en varm årgang. Men det var altså Chablis! How the mighty have fallen. Hva i all verden skal man med Chablis når de går i denne retningen? Det kunne vært en Chardonnay fra den nye verden, men jeg har ikke opplevd dem på denne måten. 

Andre rundt bordet var mer positive enn jeg var, "den trenger mer tid" mente mange. Men ærlig talt: åtte år og tre timer i karafel er tid, og balansen i vinen endres ikke. Men den som lever, og har denne etter hvert ganske vanskelig tilgjengelige vinen, får se.

Kjellerviner i april - del I

Jeg starter dette innlegget 2. april, og venter vel at det denne gangen blir minst to deler av denne månedsrapporten. Grunnen er at jeg forventer at vi vil drikke mer vin nå enn vanlig, og da kan det være greit å unngå en altfor lang post. Vi skal ikke noe sted på kveldene, for treningssentre og tennis er utelukket. Alle møter går på nettet. Inklusive bursdager. Den første vinen ble drukket til en 60-årsdag der vi møttes på Microsoft Teams. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

2004 Lanson Champagne Gold Label Brut

Dyp gyllen - helt klart en ganske moden champagne ut fra fargen. Dufter pels, sitrus og tørket aprikos. I munnen er det syren som merkes best, men den har god dybde og går bra gjennom hele smakskurven. Jeg har smakt bedre Gold Label Brut, men den får bestått. Det som er å trekke er manglende finesse, og en litt for dominerende syre. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Muzard Santenay 1er Cru Clos de Tavannes
Crunchy rødfrukt, mest jordbær kanskje, og ørlite vanilje. Noe edeltre også. God fylde, bra spenst, men for virkelig å slå ut nakkehårene måtte det vært mer trøkk utover i smakskurven. Men til 400 kroner i 2016 var dette virkelig flotte greier. Drakk den første i fjor, og de drikker bra nå. Fra Riedel Burgund. Det er mange 2012 som drikker bra nå, og dette var helt klart en av dem. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Produttori del Barbaresco Riserva Asili
Mørk men klar. Mer Bordeaux på farge enn Burgunder. Duften er edeltre og lakk, tjære og litt lakris. Med tid i glasset blir det mest bringebærdrops. Virker lite astringent, mer myk og avrundet. Ville slitt med å plassere denne på Nebbiolo om den kom blindt. Jeg ville vel begynt å gjette noe i retning oversjøiske vinområder. Dette var en ganske uventet retning for denne vinen, men jeg burde vel ventet meg det uventede basert på tidligere erfaringer. Men det er jo ikke noe galt med vinen. Den er god, men standardutgaven i 2010-årgangen, som jeg har postet en del ganger, er minst like bra og mindre rar. Og billigere. Drukket av Spieglau burgunderglass, og dekantert omtrent en time. 

Jeg har hatt altfor mange rare Riserva-viner fra PdB. Noen virkelig gode, men også alt fra pølsevann via harde og udrikkelige (etter nesten 20 år) og til ny-verden look-alike. 2004 ble min siste årgang.

Gjenkjøp? - Tjaaaa? - nei! 

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Gyllen, med tydelig grønnskjær. Sitronterte med litt mango. I munnen er den fruktig og lang, med økende intensitet utover i smakskurven. Virkelig høykvalitetsvin. Mer tydelig lime mot slutten av smakskurven. Ikke all verden til kompleksitet og ikke så mange lag, men den er Riesling til tusen og en fryd å drikke. Bare 12,5%. Drukket av Zalto Universalglass. 

Gjenkjøp? You bet! 

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Ørlite vandig i kanten - kanskje. Det er det eneste tegnet til at vinen har noe alder - i alle fall på fargen. Duften er dyp og søtlig, med bakte urter og rødfrukt. Med tiden blir uttrykket tydeligere medisinalt. I munnen er det svært så finslige tanniner, sømløs eleganse og duft av varm murstein. Drukket av Zalto Universal. Meget fint følge til langkokt flatbiff med sopp, grønnsaker og urter. Da jeg først smakte denne vinen, for fire år siden, besluttet jeg å vente et tiår eller flere med å ta mine flasker. Men det holdt ikke, og jeg angrer på ingen måte å ha tatt denne. Dekantert, men ikke luftet. (Bildet er av Moestue selv, og V. Paris som lager denne vinen. Produksjonen var 40 kasser.) 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Kjellerviner i desember - del I

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Uvanlig mørk til burgunder å være. Duften er mest jordlig med et strøk av treverk, men det kommer mer frukt etter hvert. Frukttonene går i retning bjørnebær og bringebær, men det er den jordlige tonen som er tydeligst. Vinen er intens, med en saftig fruktighet som gjør at man blir sittende og smatte etter hver munnfull. Denne vinen er den mest tilfredsstillende røde burgunderen fra denne årgangen jeg så langt har drukket, og det kan jo ha med produsentens lavsvovelregime å gjøre.

Gjenkjøp? - I kassevis!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Det er ikke lenge siden forige flaske, og jeg kan si klart og tydelig at denne var bedre. Klarere sitrus og en viss fylde, men det stinker i det minste ikke malingsspann av denne. Ingen stor vin, men helt grei.

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Dekantert over i en annen flaske omtrent halvannen time før den ble drukket. Dufter sitrus, et strøk av firne (petroleum) og litt mango. Den har fin viskøsitet, konsentrasjon og lengde. Virkelig en super vin som også har en fruktsødme som ofte mangler i de tørre fra Rheingau. Den ble servert blindt til et meget kvalifisert publikum, og de slet med å plassere den rett.

Gjenkjøp? - Absolutt.

2004 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains
Dufter nype, rødbeter (?) og steinstøv. Den er ikke så vegetalsk som den forige flasken, og klart den mest fruktige 2004 jeg har hatt til nå (men nå er det tomt i min kjeller). Men listen er lav. Dette er en vin som representerer sin årgang på en verdig måte, men som svikter vinmark, nivå og produsent.

Gjenkjøp? - Kanskje for årgangsreferansens skyld.

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Prematurt oksidert. Første flasken noen gang fra denne vinmarken og produsenten - og jeg har hatt mange.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Da var det greit å gripe til denne, som var fokusert, lekker og lang. I tillegg til å ha god viskøsitet og lengde. Super vin til budsjettpris. Nok en gang.

Gjenkjøp? - Oh yes!

1996 Agrapart & Fils Champagne L'Avizoise
Mer mot løkskall i fargen - ett av de ytre lagene, men ikke det ytterste. Duften er herlig, med kyllingkraft, modne epler, et snev sitrus og sopp. I starten er den i overkant tørr og kort, men den mykner med tiden og temperaturen og blir et fint følge til andebryst og andeconfit på juleaften.

Gjenkjøp? - Den er dyr, men ja - tror kanskje det.

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Here we go again - men denne gangen uten prematur oksidering. Dufter som en hvit burgunder skal - men kanskje mer avslepet enn gjennomsnittet. I munnen er den også utpreget lett og lekker - direkte smooth - men ellers som man kan vente. Moden vin som det ikke har noe poeng å lagre videre.

Gjenkjøp? - Ja.

Rioja I

Her følger noen av mine notater fra en Vitis-smaking med Riojaviner i mars. Jeg deler det opp litt, så flere notater kommer vel etter hvert. Det er notater på denne smakingen på Vitis-sidene, men jeg har ikke smuglest på dem. Tvert om, har jeg oversett dem med overlegg.

Vinene var generelt servert i kjøligste laget - det kan ha hatt en systematisk innvirkning på hvordan vinene framsto.

La Rioja Alta Vina Arana Reserva 2004
Jordbær, vanilje, sigarboks. Rikest duft av de tre i flighten. Smidig og frisk, med god lengde. Vinen koster 176 kroner i 2005-årgangen som er inne nå. 2004 er regnet som en svært god årgang, og årgangsskifter til 2005 er ikke av det gode.
Marques de Murrieta Gran Reserva 2004 kr. 236
Litt stummere enn vinen over. Tørket frukt i retning fiken og dadler. Fast og tørr stil - kanskje best om fem til åtte år?
Marques de Murrieta Ygay Reserva 2006 kr. 195
Som en stummere utgave av den første vinen. Lekker i munnen. Lengden er litt moderat. Med tid i glasset blir strukturen tydeligere - og vinene henger lengre i munnen, mest på syrene.

Faustino Autor Ris Especial 2004
Snev av solbær og krydder. Litt varmeblaff fra alkoholen i begynnelsen, men det gikk seg til merkelig nok. Skikkelig lengde, fylde og smidighet, men tanninene er merkbare.

CUNE Imperial Reserva 2004 kr. 261
Fin, rik duft av vanilje og røde bær, samt litt krydder (fra fat, formoder man). Biter seg godt fast i gommene, og viser lang ettersmak. Flott vin med et langt liv foran seg i kjelleren.

Murrieta Castillo Ygay Gran Reserva Especial 2004 kr. 400
Frisk og syrlig, røde bær med snev av kanel. Etterhvert kommer et preg av peppermynte. Gjør mest av seg i starten av smakskurven, og den framstår som litt kort denne kvelden. Det kan ha med temperaturen å gjøre, men den var lik for alle vinene. Den har fin fylde, og en struktur som skulle kunne gi pålitelig lagring. Vanligvis en svært flott fin (jeg har meget gode minner fra 1994-årgangen), så denne bør få the benefit of the doubt.

Muga Prado Enea Gran Reserva 2004
Avdempet duft. Kjølig eleganse i munnen. God lengde, og den henger også på frukten og ikke bare på syre eller tanniner som flere av de andre vinene med pretensjoner her. Vil nok ha godt av lagring. Mellom fem eller ti år burde være et mål.

Kostet vel 340 kr., men er nå inne i 2005-årgangen. I magnum finnes 2004 til 690 raske.

Marques de Caceres Gran Reserva 2004 kr. 202
Litt hissig syrlighet, og duft av kyllingkraft. Grei lengde og solid struktur - rent bortsett fra at den tørrer litt vel mye. Den blir litt anonym, rett og slett. Kunne det tenkes at flasken hadde litt "snikkork"?

SN: 2004 igjen

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Les Perrieres" 2004 (Chevillon)
Lenge trodde jeg på det mange sier: gode produsenter lager gode viner i alle årganger. Det stemmer ikke. Årgangene spiller en rolle, ikke minst i marginale soner som Burgund. 2004 har noen vært heldige med, og andre ikke. Dette er min fjerde flaske fra egen kjeller, og de resterende vil ikke leve lenge. Den første Chevillon 2004 var ikke bra, den andre mye bedre, men her er vi på laveste vurdering igjen.

Et skjær av brunt i fargen - mest tydelig når man skjenker, i duften er det et årgangskarakteristisk vegetalt "grønt" preg. Tidligere har jeg kallt det rabarbra, det er kanskje også noen urter der, men det er klart umodent. Når vinen har stått en stund, og luftet seg og blitt varmere, er dette preget mest merkbart i begynnelsen av ettersmaken. Det er noe støvete der - undermodent og på grensen til muggent.

I munnen er den mer frisk enn fyldig, ja, det er klart. Mens den er kjøligere - der burgundere helst skal serveres temperaturmessig - kunne man lukke øynene og tro at dette er en rosévin. Med temperaturen, kanskje over 20 grader, kommer det en viss fylde. Denne er klart bedre på 21 grader enn på 15-16, en lærdom jeg tar med meg til de neste flaskene fra årgangen. Så langt jeg kan bedømme er dette den svakeste årgangen for røde burgundere i forrige tiår.

Gjenkjøp? - Nei.

(Bildet: NSG 1er Chateau Gris, fra stråldende: Burgundy Report)