Cornas 2009

Clape Cornas 2009

Dyp og klar farge. Duft med lakris og generell rødfrukt. Raffinert og flott i frukten. En av de aller beste Clape Cornas jeg har smakt, for disse har ikke for vane å utvikle noe raffinement.

Allemand Cornas Reynard 2009 

Klar, og litt lysere enn Clape. "Lysere" på alle vis, faktisk. Saftig, lekker, harmonisk. Lett og elegant. Kveldens vin for meg i alle fall. 

Allemand Cornas Chaillot 2009

Det er ingen overraskelse at mye er likt med vinen over, men denne er litt mørkere. I munnen er den også "mørkere" med mer substans og tanniner. Dypere i frukten, og følgelig mindre elegant, lekker, saftig og lett. Men en svært god vin. Bevares!

Det er lenge siden jeg logget av den årlige Clape-jakten, og nå må man vel ha gode kontakter for å få tak i noen flasker. Ute på verdensmarkedet kan man få tak i nyere årganger for en tusenlapp, pluss pluss. Denne årgangen av Reynard kan man få i en vinhandel i Languedoc for 6.700 kroner, mens nyere årganger går for omtrent 2.500 kroner. 

Da er det greit å ha Vitis Bergensis slik at man kan få smakt slike perler til greie priser. 

Cornas 2015

Gilles Cornas Chaillots 2015

Dufter nåleskogsbunn. Velintegrert, med finslige men godt merkbare tanniner som bringer tankene mot Barolo. Den siste årgangen på polet (spesialslipp) er 2022, og den koster over 900 kroner. 

Vincent Paris Granit 60 Cornas 2015

Denne vinen spiller på lysere aromatiske toner enn vinen over, men denne har også et godt grep i tanninene. Stilen er lysere og mer imøtekommende enn hos de to andre. Årgang 2023 av denne koster 569 kroner, og 2022 er også å finne på et par pol. Paris er den vinmakeren som lager Moestues egen Cornas fra vinmarken Reynard. Den har jeg drukket i flere årganger. 

Balthazar Cornas Chaillots 2015

Sjenert nese, men det kommer tydelig gasbind i munnen. Heftige og ikke-integrerte tanniner. Intens og lang. Konklusjonen er at den er for ung og uforløst, og at det kan være lurt å ruge på denne i en fem års tid til. Etter sigende er dette en vin det er vanskelig å få tak i, og i utlandet selges flaskene for rundt 800 kroner. 

Jeg ligger unna stjernene denne gangen. En grunn til det er at prisene på vinene over var betydelig lavere enn det de er i dag for nyere årganger. Det blir vanskelig å vurdere hvor gode kjøp disse er. 

Cornas 2010

Disse vinene ble smakt i november 2021, og de var dobbeldekantert. (Bildet er fra Cornas.)

Balthazar Cornas Chaillot 2010

Middels skogsduft, med gasbind og tyttebærgrøt. Fin balanse i munnen. Grei og god vin, men ikke overveldende. Her kan du lese noe på norsk om produsenten. ★★★

Vincent Paris Cornas Granit 60 2010

Korket.

Moestue Cornas Reynard 2010

Dette er en vin jeg har hatt gode erfaringer med i andre årganger, og jeg har vel også noe av sorten i kjelleren - men i yngre årganger enn denne. Denne vinen var litt stum. Mye struktur, ganske avdempet. Jeg mistenker snik-kork, men har ingen bevis. Skuffende vin. ★★

Allemand Cornas Reynard 2010

Voldsom duft med blomster og frukt. Med tiden kommer det fioler. Solid i munnen, med en noe dominerende struktur. Det er lite "smak," men jeg tipper vinen vil utvikle seg videre og gi mer på alle aspektene. Åpenbart den mest lovende av disse vinene. ★★★(★)

Alt i alt en ganske skuffende flight. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i juli

Juli blir en liten samlig kjellerviner siden jeg var på reise tre av ukene. Jeg makte flere gode viner i Frankrike og Spania, men det blir ingen notater og ingen av dem kom fra egen kjeller.

2013 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Lys gyllen på farge, og noe mer ungdommelig rent visuelt enn den flasken jeg drakk i oktober 2022. Syren var et tema da, og syren er absolutt til stede men uten at den plager meg. Årgangen har satt sitt merke, og det skal den jo, men uansett er denne vinen nok et eksempel på en delikat eleganse som jeg aldri blir lei av. Tvert om, den får meg til å prise dagen jeg ble født og oppleve en samhørighet med universet og tilværelsen. Ja, disse vinene gir meg en opplevelse av skjønnhet. Rett og slett - med eller uten en litt heftig syre. Det virker kanskje litt lusent å gi den "bare" 90 poeng, men smaksnotatene er jo alltid viktigere enn tallene og en må vokte seg mot inflasjon i disse tollbelagte tider. 

90

2014 Vignoble Moestue Cornas Coteau de Reynard

Rett ut av flasken på ca 14 grader (vinskapet) gir den en påfallende frisk og tydelig duft av blod, syrlige kirsebær og rått kjøtt (and). Dertil kommer et friskt drag av urter. Den biter godt fra seg i munnen men kan ikke kalles tannisk, og er tydelig mer frisk enn fruktig. Meget matvennlig stil og en nydelig vin, men man kan ønske seg mer dybde og lengde. 

87

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Pop and pour rett fra vinskap og i store Zalto Burgundglass. Lys og klar, med bruning som blir svært tydelig når man slår vinen i glasset. Litt sånn antikkrosa kant. Stor duft der friske kirsebær dominerer, men med tydelige innslag av møbelpolish, eik og høstlig skogsbunn. Frisk i munnen, og med tid i glasset legger den på seg frukt og dybde. Nydelig vin.

91

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i oktober

André Clouet Champagne Silver Brut Nature NV kr 420

Jeg skal ikke påstå at denne har vært særlig lenge i kjelleren min. Den har faktisk bare vært innom vinskapet en tur, men den fortjener omtale likevel og det er en stund til neste naturlige sammenheng å føre den opp. Dette er en Bouzy - noe de anglofone elsker å si - og det betyr at det er en kraftig champagne. Bouzy har de varmeste vinmarkene i Montagne de Rheims, noe som også gir dem de beste rødvinene i området (Coteaux Champagnois Bouzy Rouge på Pinot Noir). Duft av autolyse og friske epler, med en solid understrøm av hasselnøtter som forsterker seg gjennom smakskurven. Et bitt i slutten av smakskurven er ikke bitter, men solid. En svært god champagne for prisen. 

87/100

Domaine du Bel Air /Gauther Bourgeuil "Les Vingt Lieux Dits" 2020 kr 282

Denne har heller ikke opptatt plass i kjelleren min så lenge, men nå har den i det minste funnet veien ned under gulvet omsider. Denne vinen, i 2018, 2019 og nå 2020, har vært og er fantastisk. Min absolutte favoritt i polets lister. Jeg smakte nettopp årgang 2021, men det var en skuffelse og en bekreftelse på at denne vinen er klart best i varme årganger. Farge av moreller. Duft av kirsebær, rødfrukt, og urter. Super kombinasjon av friskhet, dybde, frukt og fasthet i munnen. Jeg tømte Valken for de flaskene de hadde. Vi hadde gjester som fikk denne, der den ene foretrakk lettere og friske viner mens den andre foretrakk tunge og solide viner. Begge syntes denne vinen var helt topp. Det sier sitt. (Det står 2019 i polets system, men det er vel 2020 som står i hyllene på de heldige pol jeg ikke har tømt.)

92/100

2012 Donnafugata Passito di Pantelleria Ben Ryé

Mørk farge, brunlig. Duften har dadler, fiken, friske grønne epler, litt sopp. Kompleks duft, altså, og kompleks smak med høy sødme. Typisk meditasjonsvin, men fungerte også bra til nybakt eplekake. Druetypen kaller de Zibbio på denne vulkanske øya som er nærmere Tunisia enn Sicilia, mens den ellers er kjent som Moscato d'Alesandria. Druene har blitt til rosiner i solen, før vinen lages. Fin opplevelse. Nå er det 2021 som selges.  

89/100

2011 Cavallotto Barolo Briccho Boschis

Ganske mørk på farge til Barolo å være. Ganske lik den forrige flasken som jeg tok for ganske nøyaktig et år siden, men det er mer "tak" i denne. Det er mer liv i den, rett og slett. Lakris, lær og litt rose på den forsiktige nesen. I munnen er det god frukt, og noe mer bitt i tanninene enn den forrige flasken. Bryter seg godt mot risotto med diverse lekkert tilbehør. En meget matvin, men ikke en som utmerker seg noe spesielt. 

86/100 

2014 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Mørk. Ingen tegn til aldring på fargen. Svak duft med Syrah-typiske trekk. I munnen er frukten dempet. Det er tanninene som kommer frem, og ettersmak er det ikke. Min konklusjon var at dette var en vin med snik-kork. Ingen våt papp eller lignende på nesen, men godt under hva man kunne forvente. Dette er et fenomen som det er mye vanskeligere å avgjøre enn rett ut kork. I følge Ronold er det mye av sorten på smakingene av toppviner før spesialslipp, opp til 40%. Det er ille!

60/100 

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Den andre vinen på samme helg med snik-kork? Mistanken er sterk, ikke minst basert på at jeg smakte denne vinen ganske nylig (fra en annen kilde enn min egen kjeller), og den framsto ganske annerledes og mye bedre. Litt bruning på fargen sier at det er litt alder på vinen. Svak duft med kirsebær og lær. Lett og elegant i munnen, men svært nedtonet frukt. Ettersmak er det ikke så mye av. Kontrasten til den andre flasken jeg smakte nettopp, er tydelig. Den hadde dyp frukt, et solid midtparti i smakskurven, og meget lang ettersmak. En skikkelig høydare den kvelden for min del. Dette er som en svak kopi på en maskin som er nesten tom for toner. Ikke udrikkelig. Ikke noen tydelig duft av vått papp eller lignende, men tydelig nok siden jeg hadde en relativt fersk kontrast å måle mot. Likevel mer drikkelig enn vinen over.

69/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i september

Domaine Pégaline Pic Saint-Loup l'Elementaire 2019 kr 312

Mørk farge med et lite lilla stikk. På nesen er det mørke bær, lær og tørkede urter. I munnen saftig men fast, fyldig men strukturert, frisk og lang. Jeg lot ca. 25% av flasken stå i karaffel på stuebordet natten over, og et døgn senere var den minst like god. Nå er det mer røde blomster og søte moreller på duft og smak, fortsatt fin og tydelig struktur, og lengden er det ingenting å si på. Virkelig en lekker vin! (Var ikke lenge i kjelleren, men ble sluppet i august. På polets sider står det 2020, men det er 2019 i butikken) Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ 

Gjenkjøp? - Absolutt

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Fin rødfarge som ikke sladrer om sine femten år. På duft er det et medisinalt preg under de mørke bærene, som trolig ville ledet meg på rett spor om jeg fikk denne blindt. I munnen fortsetter dette preget, men det tilkommer også bakte urter. Strukturen er mer frisk enn harmonisk. Tanninene er vel integrert, men syren dominerer for mye til at den kan få egenskapen harmonisk. Det passer virkelig bra til maten - bakt reinsdyrbiff med rotmos og kantareller i fløtesaus. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Michel Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

Fargen hinter litt om alder, men det preget er ikke veldig tydelig. På nesen er det mest jord, men også litt uintegrert eik over litt mer ubestemmelig rødfrukt. I munnen er den på den elegante siden, men mangler stuffing og gjennomføring. Dette blir for lett og intetsigende til at den innfrir på noe rimelig vis. Er det for lite eller for mye alder, eller bare en litt dårlig flaske? De andre flaskene vil gi et svar.

Gjenkjøp? - Neppe. 

2013 Louis Jadot Beaune 1er Cru Chouacheux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Frisk men også dyp duft med rødfrukt, jord og et begynnende preg av underskog. Det er særlig i munnen at denne vinen utmerket seg, og mye mer enn den forrige flasken i fjor. Det er en dybde og en lengde her som er uventet i en vin i denne klassifikasjonen. Virkelig ytterst tilfredsstillende både til middagen og til resten av kvelden. Jeg ble sittende og smatte på denne og prise den dagen jeg kjøpte den. I dag har jeg bestilt 2019-årgangen. 

Gjenkjøp? - Absolutt

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

Som lenken sikkert vitner om har ikke denne vinen vært lenge i min kjeller, men den måtte prøves. Jeg fulgte min oppfordring til meg selv i et notat fra juni. Svært mørk på fargen, men mer rød enn svart. Duften utvikler seg og endrer seg, men hovedinntrykket er lær, tyttebærgrøt, røsslyng og varm murstein. Både sødme og fasthet i munnen. Den vil nok utvikle seg og utvide smaksbildet, men i dag er den et svært godt følge til stekt andebryst og bakte småpoteter med solbærsaus. Flott matvin det vil være interessant å følge over tid. Stort sett Cabernet Sauvignon i denne, men mindre deler Merlot, Petit Verdot, Malbec og Cabernet Franc. En ikke særlig sydfransk blanding, men hovedområdet er Languedoc og underområdet er Montpeyroux. Gassac er en sideelv til Herault. 

Gjenkjøp? - Ja.

Kjellerviner i april - del I

Jeg starter dette innlegget 2. april, og venter vel at det denne gangen blir minst to deler av denne månedsrapporten. Grunnen er at jeg forventer at vi vil drikke mer vin nå enn vanlig, og da kan det være greit å unngå en altfor lang post. Vi skal ikke noe sted på kveldene, for treningssentre og tennis er utelukket. Alle møter går på nettet. Inklusive bursdager. Den første vinen ble drukket til en 60-årsdag der vi møttes på Microsoft Teams. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

2004 Lanson Champagne Gold Label Brut

Dyp gyllen - helt klart en ganske moden champagne ut fra fargen. Dufter pels, sitrus og tørket aprikos. I munnen er det syren som merkes best, men den har god dybde og går bra gjennom hele smakskurven. Jeg har smakt bedre Gold Label Brut, men den får bestått. Det som er å trekke er manglende finesse, og en litt for dominerende syre. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Muzard Santenay 1er Cru Clos de Tavannes
Crunchy rødfrukt, mest jordbær kanskje, og ørlite vanilje. Noe edeltre også. God fylde, bra spenst, men for virkelig å slå ut nakkehårene måtte det vært mer trøkk utover i smakskurven. Men til 400 kroner i 2016 var dette virkelig flotte greier. Drakk den første i fjor, og de drikker bra nå. Fra Riedel Burgund. Det er mange 2012 som drikker bra nå, og dette var helt klart en av dem. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Produttori del Barbaresco Riserva Asili
Mørk men klar. Mer Bordeaux på farge enn Burgunder. Duften er edeltre og lakk, tjære og litt lakris. Med tid i glasset blir det mest bringebærdrops. Virker lite astringent, mer myk og avrundet. Ville slitt med å plassere denne på Nebbiolo om den kom blindt. Jeg ville vel begynt å gjette noe i retning oversjøiske vinområder. Dette var en ganske uventet retning for denne vinen, men jeg burde vel ventet meg det uventede basert på tidligere erfaringer. Men det er jo ikke noe galt med vinen. Den er god, men standardutgaven i 2010-årgangen, som jeg har postet en del ganger, er minst like bra og mindre rar. Og billigere. Drukket av Spieglau burgunderglass, og dekantert omtrent en time. 

Jeg har hatt altfor mange rare Riserva-viner fra PdB. Noen virkelig gode, men også alt fra pølsevann via harde og udrikkelige (etter nesten 20 år) og til ny-verden look-alike. 2004 ble min siste årgang.

Gjenkjøp? - Tjaaaa? - nei! 

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Gyllen, med tydelig grønnskjær. Sitronterte med litt mango. I munnen er den fruktig og lang, med økende intensitet utover i smakskurven. Virkelig høykvalitetsvin. Mer tydelig lime mot slutten av smakskurven. Ikke all verden til kompleksitet og ikke så mange lag, men den er Riesling til tusen og en fryd å drikke. Bare 12,5%. Drukket av Zalto Universalglass. 

Gjenkjøp? You bet! 

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Ørlite vandig i kanten - kanskje. Det er det eneste tegnet til at vinen har noe alder - i alle fall på fargen. Duften er dyp og søtlig, med bakte urter og rødfrukt. Med tiden blir uttrykket tydeligere medisinalt. I munnen er det svært så finslige tanniner, sømløs eleganse og duft av varm murstein. Drukket av Zalto Universal. Meget fint følge til langkokt flatbiff med sopp, grønnsaker og urter. Da jeg først smakte denne vinen, for fire år siden, besluttet jeg å vente et tiår eller flere med å ta mine flasker. Men det holdt ikke, og jeg angrer på ingen måte å ha tatt denne. Dekantert, men ikke luftet. (Bildet er av Moestue selv, og V. Paris som lager denne vinen. Produksjonen var 40 kasser.) 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Nord-Rhône

Domaine du Coulet Matthieu Barret Petit Ours Brun 2015 kr. 205

Syrah etter læreboka dette - i alle fall på duft. I munnen er den noe lettere enn det nesen lovet. God vin, men duften litt diffus. En vin fra BU, men den er tatt inn på 30 pol. 

Souhaut Syrah 2014 kr. 245

Høye toner i frukten - med rødfrukt, fjellbær og lyng. En gammel favoritt med god pris. Denne vinen er det pussig nok ingen pol som har tatt inn. Bortimot naturvin dette, og en som har vært å få i Norge i mange årganger. 

Hervé Souhaut La Souteronne 2015 kr. 270

Dufter rosinboks, frisk og fast i munnen. Klart bedre enn den gode vinen over, med mer fruktsødme og god balanse. Inne på seks pol. 

Dom. du Coulet Cornas Brise Cailloux 2014 kr. 370

Storebroren til den første vinen i denne listen. Duft av rypeblod og lyng. Rund og mild i munnen - og det betyr at den er litt tam på tanninfronten. Jeg syns også at det er litt mye alkohol som også svir litt i munnen. Inne på åtte pol, inkludert Sletten i Bergen. 

Cornas 2007

En interessant sammenligning følger. Christopher Moestue, særdeles kunnskapsrik vinimportør siden 1996, kjøpte en parsell øverst i Reynard. Han fikk Vincent Paris til å vinifiere. Jeg kjøpte Moestues vin i denne årgangen, og har fulgt opp i noen andre.

Moestue Cornas Coteaux de Reynard 2007
Slepen duft av bjørnebær og pepper. Litt skysaus. I munnen er det bjørnebær og kjøtt som dominerer. Syrlig, fast og intens. Og lang ettersmak. Jeg venter et lite tiår på å ta mine, tror jeg.

Vincent Paris Cornas Granit 60 2007
Som ventet er denne ikke så veldig mye forskjellig fra vinen over. Men den er ikke så aromatisk. Duften er mer slepen og søtere enn vinen over. I munnen er den mer heftig og mindre elegant, men som Moestues vin sitter denne også lenge i.

Jeg er glad jeg valgte som jeg gjorde. I alle fall basert på denne løypemeldingen.

Cornas

Her er tre smaksnotater på viner fra Cornas. Jeg deltok på en smaking i Vitis Bergensis med Nord-Rhône som tema. Det kommer vel notater på klubbsidene også, men her kommer noen fra meg. Jeg smakte fra Riedel Chianti Classico/Riesling glass, og fikk ca. 35ml smaksprøver av hver.

Cornas 2001 (Clape)
Det er en stund siden jeg deltok i den årlige Clape-jakten på disse vinene. Det er gode greier, javel, men de kan være litt monotone. De krever lang tid. Jeg husker en 1993-årgang jeg fikk servert i Oslo. Den smakte svarte oliven, og bare svarte oliven, hele kvelden. Slanten som ble smakt dagen etter ga akkurat, og bare, det samme: svarte oliven.

Men så var det denne årgangen da - som jeg også har i kjelleren: Litt krekling og gasbind. Men først og fremst er den svært tannisk. Mine får ligge i ti år til.

Cornas 2004 (Clape)
Denne var betydelig lengre kommet i utviklingen. Dufter røde bær - først og fremst, og er harmonisk og integrert. Det er litt røyk i midtpartiet, og steinmineraler i finish. Løfterik vin som viser mer av hva som kan skje med disse gitt at tiden får gjøre sitt.

Cornas Granit 60 2005 (V. Paris)
Dufter typisk Syrah - til en viss grad - men først og fremst ung generell kvalitetsrødvin. Stilen i dag er syrlig og pågående, og tanninene er en tanke grove. Med tid merker man også mer av en limduft her. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

Jeg kjøper ikke mye Nord-Rhône lengre. De krever gjerne 20 år i kjelleren for å bli til noe annet enn svært tydelige Syrahviner, og det som skjer da er ikke så spennende heller (Hermitage er et unntak, men det kommer vi tilbake til). De kan man gjerne handle inn fra gode produsenter i Crozes-Hermitage i de årgangene som til enhver tid er på polet. OK - det jeg skriver her har sikkert noen unntak, men det er disse overlegningene jeg gjør meg når jeg foretar innkjøp til kjelleren.

Jeg har kjøpt Moestues cuvee i noen årganger, det må innrømmes. Det er før nevnte Vincent Paris som vinifierer de, og jeg håper å leve 20 år til.... Her er min omtale av 2009-årgangen.

Rhône

Noen flere notater fra Grieghallen i oktober. Med innspurten på boken vår, og mye jeg hadde utsatt i etterkant, har mange notater blitt liggende. Her følger noen om viner fra Rhône. (Bildet: Christopher Moestue og Vincent Paris).

Hellstrøm Bon Vin Rouge 2010 kr. 149,90

Denne har fått mye skryt i pressen, men den gjorde lite for å imponere meg. En OK og lettdrikkelig vin. Rubinrød, litt jordlig, noe anis, men først og fremst en grei "gluggbar" vin som burde vært mye rimeligere for å nærme seg et godt kjøp. Typisk kjendisvin, med andre ord.

Cornas Granit 30 2009 (V. Paris) kr. 240
Typisk Syrah, men ikke så outrert som mange andre fra Cornas og Crozes-Hermitage kan være. Flott vin i en ganske lett og lekker stil. Gjør sitt for å underminere det gamle bildet av Cornas som grove og rustikke viner. Denne vinen har bred distribusjon, og finnes i de fleste litt større pol i hele landet. Burde være et sikkerstikk til vilretter og annet godt i den kommende høytiden.

Cornas Coteau de Reynard 2009 (Moestue) kr. 399
Fiolett og dermed ungdommelig farge. På nesen er dette typisk Syrah, men i munnen er den en typisk Barolo - kanskje uten den aller værste snerpingen. Christopher Moestue har her skaffet seg en av de best beliggende parsellene i Cornas, og Vincent Paris gjør jobben for ham i vinmark og kjeller. En vin med de beste utsikter. Personlig har jeg mer eller mindre "logget ut" av Nord-Rhône - i alle fall for lagring - men dette ville vært en kandidat hadde kjellerstrategien vært en annen. (Jeg ser at CC Vest polet har 77 av denne på lager. Hva tenker de på? Hvilke kunder har de?)

SN: Rødt fra Rhone

Le Bedos 2006 (Matthieu Barret) kr. 179,90 (BU)
100% Syrah. Halvparten på sement og halvparten på fat. Kanskje smakingens mest interessante vin for meg. Nydelig duft av krekling og røsslyng - Namdalsk fjell og skog med andre ord. Den er både finslig og fast, og flott aromatisk. Burde sitte som et skudd (pardon the pun) til viltretter og slikt. Denne må jeg også prøve i heimen. Gunstig priset også. (Bildet er av den hvite varianten som jeg ikke har smakt)

Barret etablerte seg i 1998 og dyrker denne på terrasser som er eksponert mot morgensolen, og har svært lav avkastning på vinstokkene. Ned mot 23 hl/ha.

No Wines Land Côte-du-Rhône 2009 (Dom. du Coulet) kr. 239,90 (BU)
Fra nord i Cornas - utenfor det sertifiserte området. Ferskere, mer avslepet stil enn vinen over, og også saftigere. På farge er den mer fiolett. Jeg foretrekker klart vinen over - men den er også et mer utemmet dyr i denne sammenhengen.

Cornas Granit 30 2008 (V. Paris) kr. 240 (kat 6)
Typisk Syrah på duft, saftig, solid - men en tanke alkoholisk på duft og smak. Dette er generelt en vanskelig årgang i området.