Rosé fra Savoie

Adrien Vacher Savoie Rosé Les Adrets 2025

Denne roséen ble kjøpt på supermarkedet i Les Houches sent i juni og kostet rundt 7 euro mener jeg å huske, noe som betyr midt-skiktet for denne typen viner på et typisk supermarked i Frankrike. Det er ikke så mange som koster mer, i alle fall. 

Druen er Gamay, skriver produsenten på sin ikke altfor informative side. Fargen kan best beskrives som lakserosa, mens duften går tydelig i retning markjordbær og noe lett floralt. Aromastyrken er medium pluss, altså verken innpåsliten eller sjenert, men mer aromatisk enn det motsatte. Frisk i munnen, og mer mineralsk og leskende enn fruktig. Kan fint takle lettere matretter, men var perfekt i sofaen ute på terrassen med fri utsikt til Mont Blanc massivet. Litt lakris i ettersmaken. 

Produsenten er representert i Norge, men den eneste vinen på polet er denne hvite. 

★★★★★ TOPP KJØP

(Hvis man er i Frankrike eller annet område der den selges)

To gode rødviner

I serien lite spesifikke titler har vi kommet til en vinner: "To gode rødviner." Jeg slet med å finne andre viner å matche denne Beaujolais'en med, men Occhipintis vin slo meg som en god makker. Men å finne en åpenbar fellesnevner var verre. Men ikke verre enn at det går an om man tørr å være skikkelig døll.  

Dom. des Terres Vivantes Rochegrain Beaujolais Villages 2020 kr 250

Floral og fruktig nese med både blåbær og solbær. En ypperlig friskhet, modne tanniner, og stort nærvær i munnen. En skikkelig storsjarmør dette her. Vinrankene er 80 år gamle, og avkastningen er 25 hl/ha, og da har man i alle fall noen viktige faktorer på plass for å lage svært god vin. Tre pol har den inne, men bestiller har du den om få dager. (Bildet: Ludovic Gros i vinmark.)★★★★★

Occhipinti Il Frappato 2020 kr 430

Lys og lekker både på farge og duft (ja, duften kan også være "lys"). Frisk i munnen med flott fruktighet. Typisk Sicilia, vil jeg si, med et skikkelig godt grep i ettersmaken med finslige tanniner. Det er ikke så lenge siden at prisen var betydelig triveligere enn dette, men ikke verre enn at mange pol har tatt den inn. Tre i Bergen og flere rundt om i landet. ★★★★ 

Vinene er smakt på Vinmonopolsmaking fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

To franske

Av og til må man bare opprette en døll katgegori for å samle noen notater. Her har vi to som ikke passet inn noe annet sted.

Rhône by Roger Sabon 2021

Fiolett tone i fargen - noe som sier ung vin, men her er det ikke oppgitt noen årgang. Dufter bjørnebær og krekling. God balanse. 80% Grenache, og resten likt fordelt mellom Syrah og Cinsault. En høvelig vin til sine 160 kroner, men litt blass kanskje. Den er oppgitt å være på Tilleggsutvalget, men ikke å finne på polets sider nå. Le Sabounet med samme drueblanding (uten årgang og til 152 kr) er å få på tre pol. 

Terres Vivantes Beaujolais-Village Rosé 2020 kr 200

Beaujolais Rosé er for meg en ganske ny sjanger. Her er det frukt, mye rødfrukt i retning rips, men også mye lakris. Søt lakris. Absolutt mest lakris. Litt uvant å møte på så mye lakris, men gøy å smake Beaujolais rosé. Inne på to Oslo-pol, og ellers på bestilling.

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens smakerglass. 

Beaujolais Nuveau

Georges Duboeuf Beaujolais-Villages Nouveau 2020 kr 155

Duboeuf selv døde tidligere i år i en alder av 86. Han var kjent som paven av Beaujolais, ikke minst fordi han gjorde Noveau til et mediefenomen - kanskje særlig i England der man på 80-tallet konkurrerte om å få Bojo Novo først til London. Det var et tveegget sverd. Det fikk solgt mye vin, men området ble kjent for en enkel vin som skulle drikkes kvikt. Duboeuf selv laget alltid god og konsistent vin, men ryktet til produktet han gjorde kjent henger ved. Derfor var jeg på utkikk etter andre produsenter da vinene ble sluppet torsdag 19. november, men staben ved polet på Lagunen var klare i sin anbefaling. De hadde smakt vinene de fikk inn, og dette var den beste. 

Ganske mørk fiolett på fargen, men klar. Duften går i retning blåbær og bjørnebær. I munnen er den ekstremt fruktig, frisk og bare utrolig lettdrikkelig - men på ingen måte uten struktur. Den er helt fri for det banan og gummigodispreget vintypen har slitt med, og her har vi bare det store, friske og modne bærpreget. Dette må være en flytende definisjon av vintypen. Man kunne fristes til å bruke dette stoffet som tørstedrikk, men det ville jo gått riktig ille. Lagunen er i skrivende øyeblikk utsolgt, men den finnes på noen andre pol. 

Trénel Beaujolais Nouveau Bio 2020 kr 190

Denne vinen i 2019 gjorde inntrykk på meg - den åpnet sinnet mitt for Beaujolais Nouveau. Årets utgave er klar, mellomdyp og fiolett på farge. På nesen er det noe tyttebær og våt betong (not in a bad way). I munnen er den først og fremst ganske kjølig i stilen. Noen ville kanskje si 'mineralsk'. Vi har ikke den utrolig inviterende bærfrukten som i vinen over. Kanskje jeg ville likt den bedre om jeg ikke først hadde smakt vinen over? Det er godt mulig. Den mangler noe vesentlig i frukten, og blir litt tilknappet og også litt kort. Jeg får litt lyst til returnere den andre flasken jeg kjøpte, men det må vel være noe saus den kan brukes til. 

PS - Jeg drakk en flaske nummer to av denne, og der var frukten mye mer fremtredende. Mistanken går til snik-kork på den første, selv om også denne bedre utgaven ikke var i nærheten av kvaliteten til vinen over men mer på linje med den under. 

Trénel Beaujolais-Villages Nouveau 2020 kr 175

Her er det lett å skrive et notat. Den ligner veldig mye på Duboeufs Village (se øverst), men med noen nyanser. Fargen er lik, og duften likedan, og smaken. Men: Den er litt mindre klar og tydelig, frukten er ikke fullt så frisk og presis. Hvis jeg ikke hadde smakt Duboeufs village først, ville jeg vært svært begeistret. Men dette er bra. Bevares. Og mye bedre enn den dyrere bio-utgaven som skuffet. 

Beaujolais

Laurent Perrachon Saint Amour La Gagere 2017 kr. 225

Dufter intenst av rødfrukt, først og fremst jordbær og tyttebær. Saftig og deilig i munnen som Grand Cru Beaujolais skal være. Smakskurven avbrytes litt for tidlig. Ikke dramatisk tidlig, men litt skuffende tidlig. Mye Saint Amour (bildet) er dårlig fordi den ikke behøver å være god for å selge (tenk Valentindagen og det faktum at denne Cru'en kan selges en måned før de andre på grunn av 14. februar), men dette er en lekker vin. 

Jean-Paul BrunSaint-Amour 2017 kr. 270

Mørk farge, herlig duft av morellstein. Lekker, saftig og fast i munnen. Flott vin, rett og slett. (Smakt i heimen nylig, og ikke på en smaking i oktober som de to andre.)

Laurent Perrachon Julienas Les Vignes Centenaires 2016 kr. 275

Mer nedtonet frukt på nesen. Dypere toner av jordbær enn vinen over. I munnen er den også en mer "normal" rødvin, og ikke så tydelig en Beaujolais Cru. Jeg syns vel ikke at denne vinen er verdt merprisen. Heller tvert om. Den treffer ikke helt planken, men kanskje den mest av alt behøver tid? 

To Beaujolais

Laurent Perrachon Morgon Corcelette 2017 kr. 185

Litt nedtonet fruktighet, men det går i krekling og tyttebær på duften. Ikke noen utpreget saftig og myk beaujolais, men heller ikke av den mest tanniske og lagringskrevende typen. Grei vin til prisen. (Bildet: Cellartracker.)

Ch. des Jacques Moulin-a-Vent (Jadot) 2013 kr. 240

Dufter mest jordbær og vanilje, men det må anføres at dette var den siste slanten og kanskje litt varmere enn det som er optimalt. I munnen er den smidig og lekker, og det slår meg at dette ikke er av de mest strukturerte vinene fra denne kommunen. Det er lite trolig at den vinner mye på lagring. 

Eldre Jadot

1998 Louis Jadot Ch. des Jacques Moulin-a-Vent

Jeg var heldig og kom bortom rette stand i rette øyeblikk, og fikk med meg denne vinen som forlengst har forduftet fra listene. Det samme gjelder vinen under. Så dobbelt heldig var jeg.

Dette er en herlig vin fra en av de mer langringssterke appellasjonene i Beaujolais. Jeg har vært oppe ved møllen, og det er et karrig jordsmonn med en flott eksponering. Både på nese og i munn er den preget av kjøttkraft og litt sopp. I munnen er den lett og ledig, men også med dybde og flere lag. Den gjør seg faktisk bedre i munnen enn på nesen i dette stadiet. 

2008 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules 

Ursules er en lagringskrevende vin, og ti år er ikke noe å regne med. Den fremstår som lekker og frisk, og kanskje ikke så aromatisk utviklet som man skulle ønske seg - men det kommer nok. Den er kanskje vel tannisk for den totale harmonien, noe kanskje både årgang og ungdom må ta skylden for. Heldig å få en sånn vin servert! Den gjorde seg svært godt på smakingen i Vitis av 2015, men jeg fikk ikke ordnet meg noen flasker selv. 

Gamay

Sant-Cyr La Galoche 2016 kr. 170

Beaujolais er jo et sted å gjøre seg bedre kjent med nå når prisen på burgundere er i ferd med å nå latterlige høyder. Denne dufter røde bær og litt banan. I munnen er den myk, saftig og lettdrikkelig. Strukturen er likevel klart merkbar, og lengden er god. Dette er behagelig drikke som vinner seg med nærmere bekjentskap. Vinstokkene er fra 50-tallet, og utbyttet er lavt. 

Pithon-Paillé Grololo 2016 kr. 190

Mens vinen over var 100% Gamay som seg hør og bør på de kanter, er denne vinen fra det sentrale Frankrike 20% Gamay og resten er Groslot (som ikke jeg har hørt om før heller). Dette er en vin som skiller seg klar fra den forrige. Fargen er meget lys. Duften er høytonet rødfrukt. I munnen er den tørr og fokusert. 

Alkoholprosenten er også behagelig: 11,5. 

Foillard Beaujolais Morgon

Foillard Morgon 2015 kr. 220

Duft og smak av bringebær - nesten over i drops. Lekker og saftig vin med god lengde. Den er å få på 21 pol (Sletten og Storsenteret i Bergen), og på bestilling så klart. Et godt burgunderalternativ. 

Jean Foillard Morgon Corcelette 2015 kr. 280

Corcelette er en "lieu-dit" i Morgon, og brukes av vinmarkens navn er nok bare begynnelsen på en prosess der ønsket er å få identifisert og klassifisert vinmarker også i Beaujolais. Er denne vinen verdt 60 kroner mer enn den mer generiske Morgon-vinen? Den er i alle fall mer mild og harmonisk enn vinen over - mer renslig og polert, på et vis. Deres Côte de Py er kanskje mer kjent, men jeg smakte ikke den denne gangen. 

Nord-Rhône

Domaine du Coulet Matthieu Barret Petit Ours Brun 2015 kr. 205

Syrah etter læreboka dette - i alle fall på duft. I munnen er den noe lettere enn det nesen lovet. God vin, men duften litt diffus. En vin fra BU, men den er tatt inn på 30 pol. 

Souhaut Syrah 2014 kr. 245

Høye toner i frukten - med rødfrukt, fjellbær og lyng. En gammel favoritt med god pris. Denne vinen er det pussig nok ingen pol som har tatt inn. Bortimot naturvin dette, og en som har vært å få i Norge i mange årganger. 

Hervé Souhaut La Souteronne 2015 kr. 270

Dufter rosinboks, frisk og fast i munnen. Klart bedre enn den gode vinen over, med mer fruktsødme og god balanse. Inne på seks pol. 

Dom. du Coulet Cornas Brise Cailloux 2014 kr. 370

Storebroren til den første vinen i denne listen. Duft av rypeblod og lyng. Rund og mild i munnen - og det betyr at den er litt tam på tanninfronten. Jeg syns også at det er litt mye alkohol som også svir litt i munnen. Inne på åtte pol, inkludert Sletten i Bergen. 

Rød Loire

Dom. de Pothiers Référence Cote Roannaise 2015 kr. 164

Dette er skikkelig langt oppe i Loire-dalen, og druen er Gamay. Så er det da heller ikke Côte Roammaise langt unna Beaujolais. Her er det intens duft av bringebær som blir litt dropspreget i munnen. En saftig vin med litt tanniner i en klar og "gjennomsiktig" stil. Her må man gjøre en innsats selv og bestille vinen. 

Clau de Nell Cuvée Violette Anjou 2011 kr. 250

Her er det 70% Cabernet Franc, og resten Cabernet Sauvignon, og vi har kommet et godt stykke lenger ut i Loiredalen. Duft av solbær og flint, og det skjer absolutt mest tidlig i smakskurven. Tanninene er merkbare, men smaken dør ut midt i smakskurven og det er rett og slett ingen ettersmak. Hvorfor? Det kan selvsagt være en fase, men jeg for min del satser ikke 250 kroner på at det er tilfelle. 

Clau de Nell Anjou Cabernet Franc 2011 kr. 289

Denne andre vinene fra Leflaives prosjekt i Anjou er klart bedre (men litt dyrere). Klar og tydelig duft av solbær (her er det 100% Cab. Franc) og i munnen er den meget tannisk. Den følger opp med fin fylde, og denne utgaven holder også hele smakskurven ut. Den finnes bare på ett pol i Oslo, men selvsagt på bestilling. 

Vinsmaking med studenter - del III

2014 Meinklang Burgenland Red kr. 141
Duft av litt bringebær og stikkelsbær (ja, faktisk). Ung og saftig stil. Denne er vesentlig mer "normal" enn Blaufränkisch fra samme produsent. Den har aroma mer i retning den noske skogen og fjellheimen, og den foretrekker jeg faktisk. Men dette er en god vin til en grei pris, og finnes på mange større pol (Kategori 6). Druemiksen er 60% Zweigelt (som er en krysning av de to neste:), 30% Blaufränkisch og 10 St. Laurent.

2014 J-P. Brun Beaujolais L'Ancien kr. 175
Lysest på farge. Duft av blomster (fioler) og vanilje (men den er ikke fatlagret). Leskende vin som likevel har en fasthet i ettersmaken som gjør den matvennlig. Dette er en slager av en vin som finnes på svært mange pol til tross for at den bare er på Bestillingsutvalget og ikke noe annet sortiment.

2013 Chevillon Nuits-St.-Georges 1er Cru Les Bousselots
Det er obligatorisk å ta med en rød burgunder på slike smakinger, for bedre grunnlag har man ikke for å forklare vinnerderiets opp- og nedturer. Høytonet duft med fioler og rødfrukt. Rettlinjet tone gjennom hele smakskurven. Lekker vin, men den er blottende ung. Og prisen på 638 kroner i spesialbutikk fortoner seg fornuftig bare hvis man tar høyde for uårene som ligger bak oss, og frosten som rammet for noen dager siden.

Gøy med vin - III (de røde vinene)

Den første av de røde på denne smakingen i Vitis Bergensis 7. september hadde smaksnotater som tema. Var det mulig å finne vinene ut fra smaksnotatene? Med bare tre viner kunne jo flaksen hjelpe til en del også - eller uflaksen gjøre det noe vanskeligere.

Vinene kom i en noe annen rekkefølge enn notatene, men her har jeg samlet vinenes navn og notatene - og så har jeg skrevet notatene jeg gjorde på søndag etterpå.

Jean-Paul Brun Beaujolais l’Ancien 2013 (159)

“Flott frukt og innslag av syrlige røde bær, moreller og blomster på duft. Saftig, ren og syrlig vin med flott frukt også i munnen, god konsentrasjon og lengde og lett syrlig finish. Lettdrikkelig stil.” (Ronold, juli 2014)
- Fioler, bringebær (litt i retning drops), i munnen er den ganske stofflig, og tanninene merkes i finishen.

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2013 (kr 155)

“Røde bær med mest krekling og tyttebær. Lett og lekker vin med litt bitt. Likevel er det nok til pastaen denne vinen vil fungere best.” (Skilleås, mai 2014)
- Ja, her siterte jeg meg selv. Et notat basert på en stor smaking. Søndagens korte notat: Skogsbær, mellomvekter med et litt rustikt preg.

Texier Cairanne 2012 (kr 144)*

“Denne … er så fyldig, så kremete. Ettersmak av pepper og bær. Perfekt grillvin.” (Tennfjord, august 2014)
- Lær, jord, grafitt, lett i munnen men med noe bitt. Solid.

Det var nok bruksområdet som Tennfjord foreslo som fikk mange til å plukke denne, men ellers var det happ som hipp hvordan man satte sammen notatene og vinene. Det var lettere å identifisere at Ronold skrev det ene notatet enn hvilken vin det beskrev.

Så - hvilken årgang er dette? Vi hadde 1996, 2004 og 2007 av Produttori del Barbarescos "Ovello". Men hvem var hvem? Det var slettes ikke så lett å finne ut. Mine kjappe notater:

1996: Mørkest, jordlig, litt muggen kjeller, finslige tanniner, men lukket og stum. Akkurat som den ene flasken jeg hadde av denne vinen. Man kunne mistenke at den var korket, men årgangen er nok den beste forklaringen.
2004: Lysest, heftig i munnen med litt alkoholblaff, men lekker, harmonisk med flott frukt, og en meget lovende vin som også drikker bra nå.
2007: Duft av fioler og bringebær - men ganske uforløst per i dag.

Fire røde

Her følger notater på fire rødviner. Det de har til felles er at de blir importert til Norge av BestBuys og av Autentico. Det betyr at de som oftest er laget av produsenter som gjør mye ut av autentiske, organiske, naturlige eller biodynamiske produksjons- (og markedførings-) ideologier. Jeg skal ikke si mye om dette i denne sammenhengen, men heller holde meg til vinene og deres observerbare kvaliteter. De ble smakt i Grieghallen i fjor høst fra et relativt stort og vidt smakeglass.

Jean-Paul Brun Beaujolais L´Ancien 2012 kr. 155
Vanskelig årgang dette med mye råte i Beaujolais. Blomster og krydder på duft, og en fin bitterhet i ettersmaken, men ikke helt på høyden med de siste årgangene jeg har smakt.

Audoin Marsannay Clos du Roy 2011 kr. 245
Dufter og smaker jordbær og vanilje. Fin og fast struktur. Meget god vin, og denne vinmarken blir nå oppgradert til 1er Cru.

Occhipinti Grotte Alte 2008 kr. 370
Seriøs, liflig, saftig, fast, solid og svært lang ettersmak. Dette var kanskje den beste og mest interessante vinen av de 33 jeg smakte den halvannen timen jeg var i Grieghallen. Vinen finnes på flere pol, blant annet to i Bergensområdet. Jeg ga hennes viner variabel, men langt fra bare negativ, omtale i dette innlegget i juni 2013.

Prieuré Roch Ladoix Le Clou 2011 kr. 397
Det er ikke ofte å komme over burgundere fra Ladoix. Vinen er lett og fruktig, men intens, og svært tørr. Det kommer ikke derfor som noen overraskelse at den er laget på hele klaser. En interessant vin jeg gjerne skulle blitt mer kjent med, men prisen avskrekker.