Corton Grand Cru 2023

Maratray-Dubreuil Corton Bressandes Grand Cru 2023 kr 1084,90

Mørkest av disse to. "Mørkere" på duften også, med innslag av lakris. I munnen virker den betydelig mer stofflig, men også mer saftig. Åpner seg fint opp med mer tid i glasset. Jeg har kjøpt denne i flere årganger før, men den ble fort utsolgt på Valken - og jeg måtte bære alle vinene til denne smakingen og fikk derfor for liten plass til å skaffe noen til meg selv. ★★★★★

Faiveley Corton Clos des Cortons Faiveley Grand Cru 2023 kr 2576,50

Lysest. Bringebær i duftbildet. Elegant, og med et varsomt avtrykk av strukturen når den kommer i munnen. Veldig ulik gamle sjablonger om Corton som rustikk og litt brutal. Ligner ikke så lite på 1er Cruen fra Chambolle-Musigny i forrige flight, men så er det da samme produsent og vinmaker også. Vinmarken på 20 mål ligger inne i Grand Cru Rognet et Corton, og har vært i Faiveleys eie siden 1864. Fra 1930 ble de pålagt å bruke det navnet den har nå, og produsenten kan neppe ha hatt noe i mot å få navnet sitt på vinmarken. Det har vært en serie plantinger fra 1932 og til og med 2019. (Jeg kniper en stjerne fra denne på grunn av den stive prisen, selv om den er ganske moderat i forhold til de fleste Grand Cru vinene. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød burgund 2002

Da var omsider turen kommet til de eldste vinene i smakingen av modne burgundere i Vitis Bergensis regi 9. november. Jeg ledet smakingen på Grand Hotell Terminus. Disse vinene ble dekantert ganske kort tid før de ble servert, og det var litt sediment igjen i flaskene - særlig i den til høyre på bildet over.

Jeg har nesten tømt denne flotte årgangen fra min egen kjeller. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Feusselottes 2002 

Lys, og med eterisk duft med blomster. Klassisk elegant vin, men frukten svinner litt i andre halvdel av smakskurven. Den er nok i siste livsfase, tror jeg, og kan snart tørke ut. Drikk opp!

Bonneau du Martray   Corton Grand Cru 2002

Ikke særlig aromatisk til å begynne med. Konsentrert og fast i fisken. Harmonisk vin som utvikler en lekker fruktighet i mellompartiet. Den kommer seg veldig i glasset, og blomsterer opp innnfor rammene til en tettpakket vin. 

Chandon de Briallies Corton Grand Cru Clos de Roi 2002

Lys på farge, med antydning til bruning. Dufter potpourri og tørkede bringebær. Nydelig duft. Fruktfylden varer ikke smakskurven ut, og den blir ganske trå i siste del av smakskurven. Den tørker ut. 

De tre vinene jeg for min del har igjen fra denne årgangen er fra Volnay-produsenter som er kjent for å drive med en nokså fast og reduktiv vinmaking. To av dem regner jeg som takendes, men Lafarge-flaskene kan nok få ligge en del år til. 

To røde Jadot-viner fra 2017

Burgunderårganger kan man ikke kjenne fullt ut før siste flasken er drukket opp, men etter som årene går får man i det minste et mer utfyllende bilde av den. Så langt har 2017 bekreftet førsteinntrykket av en "restaurantårgang." Dette uttrykket kan romme både positive og negative vurderinger, men når man har kommet i en viss alder er det mest godt nytt: Det er viner en ikke trenger vente et halvt liv (som man ikke har) på at de skal vise seg fra sin beste side - eller i det minste en side som er god nok. Disse to absolutt verdt et nærmere bekjentskap, og jeg vurderer å begynne å smake på mine kjellerviner fra denne årgangen. (Bildet: Corton-åsen.)

Louis Jadot Volnay 2017 kr 595

Lys og klar i glasset. Blomstret preg på nesen, med fiol og litt lyng. Fast i munnen, men leskende og godt moden vil jeg si. Den holder godt i kjelleren i flere år til, men det er en vin for de utålmodige og, ja, for restauranter som skal ha noe å servere nå. Det er bare to pol som har tatt den inn, dessverre, men alle kan bestille den. ★★★★★

Louis Jadot Corton-Grèves Grand Cru 2017 kr 1395

Denne Grand Cru'en drikker faktisk bra nå! Her er det en helt annen dybde i smaksbildet enn i vinen over, og det skulle da bare mangle til denne prisen. Årgangen er ikke av de store, men det er kanskje særlig i disse årgangene at de store vinene utmerker seg mest. Her er det fylde og friskhet i harmoni, en underliggende smidighet som imponerer. Grepet i munnen er som et fast håndtrykk, og lengden svært god. En flott vin, men når 2018 og 2019 kostet 994 på spesialpolene føler man seg litt snytt. Det er i skrivende stund bare en flaske igjen av 2019, og ingen av 2018, så da er dette alternativet. Et godt alternativ. ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA 

Burgund 2021 - del 5 (De dyreste)

Det som forente denne flighten var høyere priser enn noen av de andre vinene, og den siste var valgt fordi vi året før hadde samme vinen i årgang 2020.

Jadot Corton-Pouget Grand Cru 2021 kr 1495

Denne vinen har vi også smakt i andre årganger på disse smakingene. Denne var svært lys på farge - nesten som en rosé. Slettes ikke det man venter seg fra verken Jadot eller Corton, og i alle fall ikke kombinasjonen. På duft den vanlige blandingen av eik og rødfrukt. I munnen er det intensitet og eleganse gjennom høytonet rødfrukt, men frukten mangler mye for en vin på dette nivået. Svært utypisk Corton. Jeg ville mye heller hatt en 2018 som fortsatt finnes for fem hundre kroner mindre. Her har prisen gått opp med 50%. 

Leroux Nuits-Saint-Georges 1er Cru Aux Boudots 2021 kr 1.749

Dypere farge her ja. Dybde og rødfrukt i duften. Noe eik, men en fin blanding med frukten som tilsier at den vil forsvinne med den forskriftsmessige lagringen. Flott vin med bra avtrykk, men to av vinene i forrige flight var klart bedre til en litt greiere pris. 

Jadot Gevrey-Chambertin 1er Cru Clos Saint Jacques 2021 kr 2395

Forrige årgang av denne vinen var helt fabelaktig. Jeg kjøpte den til egen kjeller, men da kostet den 600 kroner mindre. Prisen har altså gått opp 33% på et år. Og det til en vesentlig dårligere vin, skulle det vise seg. Lys, og litt mer fiolett enn de to andre. Litt blass, og mangler egentlig alt det jeg falt for i 2020-årgangen (som ikke er utsolgt). Stor skuffelse, og nok et bevis på at 2021 er en årgang der forskjellene fra vin til vin - også innenfor samme produsent - er betydelige. Jadots Chambolle i del 4 var og er strålende, mens 2021 av denne er et røveri av en vin. 

Rød burgund 2020 - del 6 (Grand Cru)

Da var vi kommet til toppen av kransekaka, eller i alle fall av kvalitetshierarkiet. Men også her er det et hierarki, og Corton er nok noe nær bunnen av dette. Mazoyères-Chambertin, noen ganger også solgt som Charmes-Chambertin, er vel nær bunnen av hierarkiet i Gevrey-Chambertin, men tre tusen skal de ha! Ikke for det, den aktuelle vinen under til denne prisen fikk hele 95 poeng i Dagens Næringsliv. En av kveldens store spørsmål for mange var jo hvordan en vin som blir så høyt vurdert faktisk smaker. 

Drouhin Grand Cru Corton 2020 kr 1671

Klar, men dyp farge. Litt stum på nesen. Elegant, harmonisk og nesten eterisk i munnen. Her er det ikke noe av det grove og rustikke som har hengt ved Corton som Grand Cru. Etter hvert merkes strukturen noe mer, men samtidig slår en fin tone av rødfrukt gjennom. Det er ingen grunn til å tvile på at denne vinen fortjener nivået sitt, men desto større grunn til å glemme gamle sjablonger om vinmarkens karaktèr. Det jeg har smakt fra disse vinmarkene de senere årene har vært svært forførende, men en skal vel heller ikke glemme gammel visdom som sier at de skal lagre lenge. En god del flasker igjen av denne, både her og der, noe som sikkert skyldes at den hørte til de ca. 84% av viner som ikke ble smakt av de journalistene som slapp til. 20% ny eik. ★★★★★

Taupenot-Merme Mazoyères-Chambertin 2020 kr 3000

Denne ble smakt av journalistene, og derfor (og de 95 poengene) er vel at det bare er en flaske igjen (Trondheim). Nesten dobbelt så dyr som flasken over, altså. En god del mørkere er den også. Fruktig og myk. Svært myk. Det mangler litt bitt her, men det vil etter alt å dømme melde seg med tiden. Elegant og harmonisk vin, men den er ikke verdt nesten dobbelt så mye som vinen over. Ingen toppvurdering fra meg altså, og det får prisen ta mye av skylden for - og kanskje den implisitte sammenligningen med den mye rimeligere vinen over. ★★★

Så min konklusjon er at Corton er den beste vinen av disse to, og den klart billigste. Men fasiten får vi ikke på mange år ennå. 

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Corton Grand Cru 2019

Maratray-Dubreuil Corton-Bressandes Grand Cru 2019 kr 689

I skrivende øyeblikk er det en flaske igjen av denne vinen, på et pol i Bodø. En Grand Cru rød burgund til denne prisen burde ikke vært mulig, men det er det. Produsenten er vel ny på det norske markedet, og prisingen er vel en del av markedsføringen går jeg ut fra. Jeg fikk, via en venn med lavt kønummer, skaffet meg et par flasker av denne vinen som hadde fått god omtale fra de som hadde smakt den. Men smaker den godt nå også? Den er relativt klar, lett og lys i stilen til en Grand Cru å være. Grei å drikke nå, men den når vel ikke sitt Grand Cru potensiale per i dag. Likevel er det substans her, og man merker mer intensitet og trykk etter hvert. Tanninene er merkbare, men finslige. Fem til ti år i kjelleren vil gi svaret på om dette var et særdeles godt kjøp eller ikke. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Corton Pougets Grand Cru 2019 kr 995

Duft av fioler. Klar og lettdrikkelig med sursøt bærfrukt. Det er noe eik på nesen og den merkes også i munnen, men den er verken svidd eller påtrengende. Med mer tid i glasset, og dermed temperatur, merker man mer substans og struktur. Finslige tanniner her også, men strukturen er ikke påtrengende. 

Burgund Grand Cru rundt 20 år

Clos de la Roche Grand Cru 2002 (P Amiot) 

Dufter røstede kastanjer og forfinet møbelpolish. God fylde i munnen, med tydelig frossen cola-saft (i pose) på smak og litt røyk også. Kompleks vin med dybde i frukten og suveren eleganse. Best i denne flighten. (Bildene: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Corton Clos de Roi Grand Cru 2002 (Chandon de Briallies)

Her ble kontrasten til vinen over meget tydelig. På farge var den lys med tydelig bruning. På duft ganske stum, men nyper og rødbeter melder seg på etter hvert. Ganske slank og pregløs i munnen, men (den fortsatt ganske pregløse) lengden er god. Mineralsk og stram i en lite sjenerøs stil. Klart dårligst i denne flighten, og ikke tror jeg det er noe uforløst potensiale her heller. 

Corton-Pougets Grand Cru Heriters Jadot 2001 (Jadot) 

Mørkest av disse tre. Myk duft med mye frukt - særlig bringebær. En skikkelig saftig munnfull, men litt kort i ettersmaken. Ikke så bra som Clos de la Roche, men betydelig bedre og i en helt annen stil enn naboen over. 

Burgund 2016 - Flight 5

Bouchard Père & Fils Beaune 1er Cru Vigne de l'Enfant Jesus 2016 kr. 893 
Jesusbarnet, årgang 2010, er kanskje den beste vinen jeg noen gang har smakt som ung. Vinen, altså, ikke jeg. Forventningene var derfor store til denne årgangen også. Klar bringebær på nesen, og kanskje litt ost? Elegant i munnen, men det melder seg en undertone av noe ikke helt rent. Men senere måtte jeg korrigere meg selv: jo, dette henger meget godt og sømløst sammen. Ikke på noe vis så fanatastisk som 2010 var for seks år siden 

Jadot Corton Greves Grand Cru 2016 kr. 920
Lekker, elegant, harmonisk og intens. Flott vin!

Bouchard Père et Fils Nuits-Saint-Georges Les Cailles 1er Cru 2016 kr. 869
Mørkest av disse tre, og det er mørke bær på duft også. Den er litt tung i duftbildet, men lett og lekker i munnen. Målt mot de to andre i flighten så mangler den kanskje litt struktur og substans - men det er kritikk på et meget høyt nivå.

Skulle jeg kjøpt en av disse vinene, måtte det blitt Corton Greves. Det sier jo sitt om polets allokeringer at Valken solgte ut denne på null komma svisj, mens Aker Brygge selv seks uker senere sitter på tre kasser med sorten. 

Dette var siste flighten i runden med burgundere fra 2016. 

Kjellerviner i desember

Jean Lallement Champagne Grand Cru Cuvée Réserve N.V.

Denne vinen (100% 2002-årgangen) har jeg hatt to kasser av (2x6), og dette er den siste flasken. Dessverre. Det er kanskje også den beste av mange gode. På cellartracker.com ser jeg at jeg har gitt denne 95 poeng tre ganger, og det er omtrent der denne vinen ligger. 

Gjenkjøp? - Kanskje tre kasser! 

2007 Domaine Matrot Meursault-Blagny 1er Cru (kr 485)

Dufter mye svovel til å begynne med, men det blir mindre merkbart med tid i glasset. Svært frisk og ung i munnen, og ettersmaken vitner om fylde og soliditet. Jeg drakk denne også i september, og mente da at den var moden. Det er jeg ikke så sikker på nå. I hvert fall ikke denne flasken. Står seg på høy temperatur - og sikkert noen flere år i kjelleren. Svovlingen tyder på at den burde tåle det.

Denne er fortsatt å få på bestillingsutvalget. 

Gjenkjøp? - Ja, dette er en gjenkjøpt vin. 

2002 Louis Jadot Pommard 1er Cru Les Rugiens

Dessverre er ikke denne å få lengre. Frisk, flott, moden, litt kirsebær på nesen, elegant i munnen, og med god lengde. Som en god burgunder skal være: kraft, spenst og eleganse i en slank kropp. Nydelig vin.

Gjenkjøp? - Oh yes!

2001 Louis Jadot Grand Cru Corton-Pougets Domaine des Héritiers Louis Jadot

Litt bruning i fargen, duften er jordlig med et strøk av kirsebær. Begynner litt hard og stum, men kommer seg med tid og temperatur. Litt lite trøkk i starten av ettersmaken til Grand Cru å være, men en elegant og harmonisk vin.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2009 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles lys, sitruspreget, frisk men fyldig. Den kostet meg ikke så mye over 200 kroner, og dette forblir ett av de beste "ukjente" kjøpene på polet. Jeg kjøper noen i hver årgang, og de har aldri vært prematurt oksidert. Den har ikke kompleksiteten til en toppvin, men den gir fylde, friskhet og lang finish på en meget tilfredsstillende måte. Det er 2011-årgangen som nå er inne i BU. 

Gjenkjøp? - Jeg kjøper en sixpack. 

2002 Lanson Gold Label

Korket. Heldigvis 6 mnd. igjen til fem år er gått, så jeg satser på å få pengene tilbake.

2002 Drappier Champagne Grande Sendrée

Denne vinen tok over jobben da Lanson måtte trekke seg. Duft av glassepler, fin mousse og frisk stil med litt røyk og god frukt. God vin som har tålt årene godt. En flaske igjen. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i juli

De er ikke mange, kjellervinene i juli dette år. Årsaken er at jeg har vært borte fra kjelleren nesten hele måneden, men helt på tampen ble det tre viner:

N.V. Egly-Ouriet Champagne Grand Cru Blanc de Noirs Les Crayères (1996)

Dette er en Non-Vintage, men det er 1996 som ikke bare ligger til grunn for vinen, men som utgjør 100%. Fargen er det ytre laget på en løk, som igjen ikke er så langt fra gullet i en gullring. Årgangens syre kan man kjenne igjen, men det er et rikt materiale som balanserer denne. Vinen framstår som rik, frisk og harmonisk. Kompleks til tusen. En av de flotteste vinene jeg har tatt fram fra egen kjeller på svært lenge. Da jeg kjøpte denne betalte jeg 459 kroner, men i dag ligger vinen på det dobbelte. (bildet: Francis Egly-Ouriet) 

Gjenkjøp? - Kassevis! 

2001 Jadot Corton Pougets Grand Cru Heriters Jadot 
OK. Denne har egentlig ikke vært i kjelleren. Den ble drukket opp noen få timer etter at den kom i hus. Den har alt en god burgunder skal ha. Mangelen på det krydrede preget fra Côte de Nuits plasserte den i den sørlige halvdelen av Côte d'Or, og årgangen slet mange med å plassere siden den ikke hadde noe som helst preg av å være sliten - noe 2001 har hatt en stund. Bærpreget, meget vel integrert fat, jordlig, frisk og lang i ettersmaken.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Lilbert-Fils Champagne Grand Cru Blanc de Blancs Brut Cramant

Den første av mine flasker fra denne årgangen som har hatt noe fylde eller frukt. Når det er på plass, så blir denne en meget flott BdB som er preget av sitrus-syrlighet, autolyse og preg av sjø. Flott vin, men det ligger en liten bitterhet og lurer som fort tar over dersom frukten uteblir. 

Gjenkjøp? - Under tvil (de andre to flaskene jeg har drukket)

Kjellerviner i august

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Mørk til Barolo å være, og likevel er det mye bunnfall. Typisk duft, men mest i den "mørke" delen av spekteret der tjære og jord dominerer. Fyldig og lang.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Mørk for alderen, et utviklet preg på nesen, og strukturen vitner om langvarig polymerisering. Den er viskøs og lang. Dette har blitt en flott vin. Min fjerde og siste flaske.

Gjenkjøp? - Ja, for prisen er meget god. 

2005 Château Vieux Bonneau (Montagne-St. Émilion)

Nok et "bevis" på at Cellartracker er elendig. Der står drikkevinduet åpent 2010-2016, men denne vinen er knapt såvidt på vei inn i drikkeligheten. Fargen er dyp, og med litt fiolett i kanten. Duften starter mørk og mer i retning blåbær, men beveger seg mot bjørnebær og lær ettersom temperaturen når anbefalte verdier. Den er fast, og er et meget tilfredsstillende følge til kalvebiff. Har heldigvis en god beholdning igjen av denne vinen. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro 

Svært mørk rødfarge med noe fiolett. Kirsebær, lær og fat dominerer nesen, og i munnen er den tett med skikkelig trøkk helt ut i ettersmaken. Den er snart ti år og på vei inn i det antatte drikkevinduet, men de andre flaskene tror jeg kan få ligge noen år til.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Duft med litt stikkelsbær, våt hund, mandler og urter. Viskøs og syrlig. Legger seg solid i munnhulen, og lengden imponerer. Klasse over denne vinen. Den eneste vinen jeg noen gang har kjøpt en primeur. En venn bodde i London, og vi i vår familie halte den kassen vi kjøpte med oss gjennom England sommeren 2004 og med på båten til Bergen. 

Gjenkjøp? - Soleklart!

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Aromatisk vin som går godt til litt krydret mat. Viskøs og lang, med modne epler og honning i fremste rekke. Den er, imidlertid, litt lapp. Det kunne med fordel vært mer spenst her.

Gjenkjøp? - Tja? 

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese

Stråfarget med et visst eplepreg med hvite blomster. Den har vel knapt rørt på seg siden jeg kjøpte den, og det betyr at den er søtlig og syresvak. Jeg ser ikke bort fra at noe interessant kunne skjedd etter tyve år til, men det kunne også endt opp med en aromatisk og svært syresvak vin uten noe opplagt anvendelsesområde utenom det å minnes den knallvarme 2003-sommeren der nede i Europa.

Gjenkjøp? - Aldri i verden. 

2007 Domaine Maurice et Anne-Marie Chapuis Corton-Perrières

Ordføreren i Aloxe-Corton er ikke dyr på vinen sin, for denne Grand Cru'en betalte jeg bare 347 kroner for. Du får ikke mye landsbyvin fra Burgund til den prisen. Det var to år siden. Årgangen er jo ikke den beste, men den er ikke utsatt for grønnstikk som 2004 og 2011. Vinen framstår som moden, med vandig kant og en noe utviklet duft. Her er det det jordlige som dominerer, men med lær, steinsopp og mye annet godt som blander seg inn. Strukturen er lettere enn hva som normalt er for en Grand Cru, men den har en kjerne som i alle fall sladrer om et nivå godt over det prisen tilsier. Men Grand Cru? Jeg vil vel strekke meg til Premier Cru ut fra vinens kvalitet, men ikke lengre enn det. 

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen så.... 

Kjellerviner i desember - del II

1989 Château Suduiraut (Sauternes)

Fargen er i retning oransjegul - nesten brun. På duft har vi aprikoser i ulike varianter, trevirke, og marmelade på sevilla appelsiner. Kompleks og rik, og i ettersmaken finner vi fine nøttetoner. Men den kunne stått seg på mer syre - men så har den jo noen år på baken også da. Etter tre dager i kjøleskapet har den ikke blitt noe dårligere. Heller bedre.

Gjenkjøp? - Ja, antakelig. Men den er dyr.

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Dette var min beste flaske så langt av de fire jeg kjøpte. Jeg har en igjen. Fargen er helt fantastisk - en slags rose-fiolett, eller mørk gammelrosa - men likevel med spenst og friskhet. I munnen er moussen god, og den er svært tørr. For tørr, vil jeg mene, men denne vinen ble bedre og mer fruktig etter hvert og tok seg opp til - som nevnt - den beste av de jeg har smakt til nå.

Gjenkjøp? - Nei. Ikke i nærheten av kvaliteten til standardcuveen.

1996 Lanson Champagne Gold Label Brut
Helt strålende vin, for å si det kort og fyndig. Jeg har hatt mange av denne, men dette er siste flasken. Løkskall på farge, dyp kremete mousse, tørkede aprikoser, flott fylde og lengde. Strålende matchampagne.

Gjenkjøp? - Kassevis!

2007 Domaine Maurice et Anne-Marie Chapuis Corton-Perrières
Duften er mest jordlig til å begynne med, men utvikler seg i retning et finslig medisinalt preg med undertoner av kirsebær. Middels vektklasse og lengde, men den kan nok ligge litt lengre. Har smakt en flaske før som tydet på at den var klar, men denne ble kanskje tatt for tidlig. Prisen er latterlig lav (under 400 kr.) for Grand Cru, men kvaliteten er ikke helt i stil til nivået i denne flasken. Jeg lever i håpet.

Gjenkjøp? - Prisen og håpet sier ja, men denne flasken sier nei.

Røde burgundere 2009

Denne gang er det tre røde burgundere fra Antonin Guyon det dreier seg om. Årgangen har vært litt omstridt, og noen har hevdet at de var for myke og i overkant varme i stilen, men det ble det stille om da de plutselig lukket seg. Det var derfor en fornøyelse å gratis kunne smake noen godt prisede viner som fremdeles er å få.

Dom. Antonin Guyon Chambolle Musigny Les Cras 2009 kr. 400

Dufter fioler og bringebær, lekker vin som gir mersmak (dessverre er den utsolgt - men finnes på to Oslopol). Ganske bra utviklet og prisgunstig i dagens marked. 

Dom. Antonin Guyon Volnay 1er Cru Clos des Chênes 2009 kr. 400

Denne vinen er å få, men den er ikke like åpen og tilgjengelig per i dag. Jordlig, ganske fast, solid stil. Er nok litt lukket, men like prisgunstig som vinen over. 

Antonin Guyon Corton Clos du Roy Grand Cru 2009 kr. 520

Grand Cru fra meget bra årgang til litt over fem hundre? Man får jo nesten ikke landsbyviner til den prisen fra Burgund. Likevel finnes denne på BU og Briskebypolet. Men det er nok et prosjekt, som all skikkelig burgunder som oftest er. Denne er også mest jordlig i stilen per i dag. Solid med skikkelig grep i munnen. Jeg tipper den vil gi eierne og deres venner et bredt smil om dryge ti år. 

To røde burgundere og en Rivesaltes

Camille Giroud Corton Le Clos du Roi 2007
Svært eikepreget, litt krydret. I munnen er den ganske lett - ikke så savoury som jeg gjerne ser at burgundere på høyt nivå er. Eikesmaken tar fullstendig overhånd etter litt tid i glasset. Notat til meg selv: ligg unna Camille Giroud.

de Vogüe Chambolle-Musigny 2007
I motsatt - og dermed mer attraktiv - ende av skalaen enn vinen over. Klar og ren duft. Elegant fruktighet av bringebær. Flott. Lett og dansende. Akkurat som røde burgundere på lavere nivå skal være.

Rivesaltes Tuile 1990 (Domaine Cazes)
Svisker, sultanas, frisk, litt alkoholstikk, men hovedinntrykket er uansett en deilig vin. Mest Grenache Noir.

Burgund 2007 - del II

Som nevnt i forigårs, dette var en smaking vi hadde i Vitis sist søndag, med mange svært gode og modne viner som i all hovedsak er å få kjøpt på Spesialbutikken i Bergen - utsalget i Valkendorfsgaten.

Volnay/Pommard

Volnay Taillepieds 1er Cru (N Rossignol) kr. 570.

Litt floral, rik med en søtlig fruktkjerne, solid og elegant. Kvalitetsvin - men også stivt priset i denne årgangen.

Volnay Caillerets 1er Cru (d’Angerville) kr. 571

Gasbind og epleskrott. Flaskefeil - etter alt å dømme oksidering. Det er ikke vanlig på rødvin, men det forekommer.

 

Pommard Clos des Epeneaux 1er Cru (Comte Armand) kr. 702

Letthet og eleganse - og struktur. Intens på en tilbakeholden måte.

Corton Grand Cru

Corton-Languettes (Chapuis) kr 347

Prisen er ikke feil, ikke på vinen under heller. Man tror jo at det må være noe galt, men kanskje det heller er noe galt med resten av prisingen i Burgund? Anyway: lett og lekker, klar profil, antydning av røyk og tjære i ettersmaken. Noen vil kanskje mene at den er for lett, og kanskje er den til og med litt kort. Men den har stil. Dette er den eneste rødvin som lages fra denne vinmarken, og trolig eneste vin som bærer dette navnet for de hvite kalles Corton-Charlemagne.

Godt mulig vinmarken burde vært klassifisert som 1er cru, men det er uansett en strålende pris.

Corton-Perrieres (Chapuis) kr. 347

Lekker vin, solid, antydninger av edelt treverk. Solid hele veien gjennom smakskurven, og den har en lang ettersmak. Knallbra - og et røverkjøp. Jeg tok de to siste jeg så, men de hadde kanskje mer på bakrommet?

 

Viner en kveld

Champagne Blanc de Blanc 1er Cru NV (Larmandier-Bernier)
Denne kjøpte jeg for et år eller to siden, og førte den ikke inn i systemet mitt siden jeg tenkte den kom til å gå ut fort. Frisk på nesen, med rik autolyse (brødbakst) og epler. Følger ikke helt opp i munnen, og ettersmaken er litt kort. Typisk aperitif-champagne.

Gjenkjøp? - Vel, hmmm.

Champagne Blanc de Blancs Grand Cru Le Mesnil 1996 (Pascal Doquet)
Den dårligste flasken jeg har hatt av disse. Den er grei nok, for all del, men mangler fylde, dybde og lengde.

Gjenkjøp? - Basert på denne fl.: nei. Basert på alle jeg har smakt: ja!

Kakas Tokaji Furmint 2009 (Demeter Zoltan)
Jeg for min del mangler referanser på tørr Furmint, men han som hadde med flasken mente også det var noe muffens med denne - uten at det var åpenbart hva som var i veien (kork, premox, etc. var det ikke).

Oppdatering to dager etter: slanten var ikke "funky", men ganske stum var den. Jeg tipper det er snakk om ekstremt reduktiv vinmaking, og glasskorken med plastlås har kanskje ikke hjulpet noe særlig den heller?

Corton-Charlemagne GC 2000 (Bonneau du Martray)
Den starter som en lærebok Meursault: smør, nøtter, stor fylde. Den hadde en liten fase i midten av dens liv i mitt glass der den strammet seg opp og ble litt interessant, men det gikk dessverre litt fort over. Deretter ble den enda mer outrert Meursault etter (den etterhvert noe utdaterte) læreboka. I det minste var den ikke oxet - det er jo en seier i seg selv fra denne produsenten.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos de la Marechale Blanc 2005 (Mugnier)
Det var kanskje første gangen jeg smakte denne i hvit utgave. Da Mugnier overtok i 2004 podet han om en del vinstokker i det nord-østlige hjørnet av vinmarken basert på smaking av hvite herfra fra 1948. Denne vinen er stram, mineralsk - for ikke å si noe svovelpreget. Barsk vin i dag, og en skal lete lenge etter noen glimt av sjarm.

Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac) 1996
Fremdeles mørk på fargen, og det er få om noen tegn til aldring selv om den snart blir 17 år. Duften er klart preget av både fjøs og blyantspiss, og mørke bær som bjørnebær. Klart syrlig i anslaget, men følger godt opp med fylde. God lengde på ettersmaken. En kjøttfull vin, på mange vis, og det har ikke noen hast med den siste flasken jeg har.

Gjenkjøp? - Ja.

Barolo 2003 (B. Mascarello)
Mørkere farge enn man venter seg fra en erke-tradisjonell Barolo, men årgangen er spesiell. Fersk på mange vis, men likevel integrert og godt drikkendes. Jeg vurderte å servere denne selv, men lot heldigvis være. Min først flaske ble drukket for snart fire år siden og omtalen kan leses her, og denne kvelden var det også kirsebær og lær, litt høstløv og solide (men ikke brutale) tanniner som dominerte i smaksbildet. Svært god vin - og det er virkelig greit med god Nebbiolo som modner i rimelig tid.

Vosne-Romanee 1er Cru Les Orveaux 2002 (Mongeard-Mugneret)
Kanel, rik aromatikk med bær og mineralser. Indre kraft og lang ettersmak. Flott vin! Som jeg vel har nevnt tidligere er 2002 en av de årgangene som nå er godt inne i modningsfasen i de fleste tilfellene, og viser seg som en flott årgang.

Wehlener Sonnenuhr Auslese 1995 (Joh. Jos. Prüm)
Den ene av to rieslinger denne kvelden, og den vinen som kom mens jeg braste som hardest på kjøkkenet. Den fikk ikke så mye oppmerksomhet fra meg, annet enn at jeg registrerte den som fullmoden søt Riesling, og derfor ganske tørr i uttrykket. Rik, lineær og svært tilfredsstillende vin.

Szamorodni Tokaj 2008 (Szepsy)
Denne vinen er som en velsignelse - harmonien er nesten himmelsk. Ferske aprikoser og honning dufter det her - og det er en lineær og sømløs smakskurve. Helt klart den beste tokaj jeg har smakt. Mange andre har vært i overkant brutale - denne er som sagt som en mild velsignelse med lovnader om frelse. Kvelden bød på mange gode viner, men jeg velger likevel å la denne pryde innlegget.

Rivesaltes 1930 (Dom. Sarrat)
16%, madeirisert. Dufter honning, litt knuste røde bær, hostesaft. Dagen etter er den søtere og rundere i smaken. Lekker og harmonisk.

Morstein Riesling Auslese "S" 2004 (Wittmann)
God vin, for all del, men den blir kanskje litt lapp? Man kan kanskje med rette hevde at den er for ung, og jeg vil i alle fall ruge lengre på min flaske.

SN: Noen viner på tampen av 2010

Følgende notater er nesten alle skrevet på husken kortere eller lengre tid etter at vinene er smakt. De ble påtruffet i ulike sammenhenger og lag i egen heim den siste uken av 2010. Når det gjelder noen av vinene var min oppmerksomhet mer rettet mot kjøkkentjeneste og servering enn hva som gikk rundt bordet av viner.

Corton 1998 (Drouhin)
På julaften, og den gjorde ikke skam på anledningen. Kanskje muligens et ørlite preg av bruning i kanten? Kompleks nese, men ikke preg av skogsbunn mv. Fyldig og saftig, preg av kraft (som i "koke kraft"). Det er en intensitet her som indikerer høyt nivå. Ettersmaken er kanskje i korteste laget for dette eksalterte nivået, men dette er Grand Cru så det holder. Særlig i mellomårganger, som denne, får man igjen for å gå etter det høyeste kvalitetsnivået.

Gjenkjøp? - Til den prisen (ca. 550) er det bare å handle en kasse (fat chance, alt utsolgt forlengst).

Hattenheimer Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2005 (Hans Lang)
Intens duft av frisk sitron, urter og kandisert gul frukt. Fin fylde og lang ettersmak på syrene. Med tid i glasset, og derav følgende høyere temperatur, blir den finslig - nesten kniplingeaktig i strukturen. Flott vin som jeg kjøpte på billigsalg på polet (141 kr). Kan ikke se at Hans Lang imporeres lengre, så det var vel importørens måte å kvitte seg med porteføljen.

Synes denne vinen er bedre enn viner på samme nivå og samme årgang fra Leitz og Dönnhoff. (Lenken til Leitz går til andre årganger, men konklusjonene holder for 2005 også).

Gjenkjøp? - Til den prisen (141 kr) er Erstes Gewächs et røverkjøp.

Château Bonnet 1999 (Magnum)
En enkel bordeaux til en grei pris - så mye mer er det vel ikke å si om det? Vinen får stå over flere dager, for det tar tid å komme gjennom dette her. Litt blyantspiss, frukten begynner nok å gi etter, men kult likevel.

Gjenkjøp? - Kanskje. Muligens. Trolig ikke.

Coteaux Champenois Oeuilly Rouge 1996 (Tarlant)
Artig vin som får toppe innlegget. En venn fryktet det ville bli en emaljefjerner og lite annet, men dette var gøy. Frisk, javisst, men med en modulert rødfruktkjerne sammen med litt utviklede aromaer. Ingen stor vin, men til 150 kr var dette en svært god vin til prisen.

Correction your honour: kvelden etter var den omtrent kliss lik en velutviklet Barolo. Edelt treverk, tørket rose og et snev av tjære. I munnen stram, og med fin lengde. Skulle kjøpt en kasse. 80% Pinot Noir og resten Meunier. Fra to marker i Oeuilly (nord-vest for Rheims) med navnene "Notre Dame" og "Longue Attente". 18 mnd på fat, og tapning i 1999.

Gjenkjøp? Ja, takk, om den finnes.

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum!)
Sist jeg smakte den var fargen på tur over til løkskall, men denne var frisk i rødfargen. Smaksbildet var også friskere med kirsebær og nyper, litt autolyse. Lang og fyldig. Flott vin, flott champagne.

Det var den dagen etter også, men enten hadde jeg ikke sett godt nok etter dagen før, eller så hadde fargen endret seg på 24 timer, for her var det løkskall. Fremdeles en utrolig flott vin. Lineær og lang.

Gjenkjøp? - Ja!

Gevrey-Chambertin Clos Tamisot 2000 (Pierre Damoy)
Antydning til bruning i kanten kan tyde på at denne er på tur ned, og dette var siste flasken min. Animalsk på duft, med orientalsk krydder. Definitivt "umami". Fyldig for nivået, og solid vin. En nytelse. Damoy har bortimot monopol på denne vinmarken, og vinstokkene er svært gamle.

Gjenkjøp? - Javisst. Men Damoy blir ikke importert til Norge.

Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Gunflint på nesen, med et floralt underlag. Frisk, fyldig, smidig og intens. Svært lang ettersmak. Dette er stas. Stor stas.

Gjenkjøp? - Å ja! Til den prisen (650?) var det et skikkelig røverkjøp.

Forst Freundstück GG 2008 (Mosbacher)
Svært aromatisk riesling, med honning, sitron og gule frukter. Dufter helt fantastisk. Tørr i munnen. Intens og behagelig, og lang ettersmak. Til fiskesuppe. Perfekt match.

Gjenkjøp? - Igjen, gjerne en kasse.

Muenchberg Riesling 1999 (Ostertag)
Ikke min vin. Aroma og smaksbilde fortalte at dette var en vin med en viss sødme som hadde blitt "tørr" ved lagring. Flott vin som ikke var vanskelig å identifisere som Riesling.

Im Weingebirge zu Mautern Grüner Veltliner Smaragd 2002 (Nikolaihof)
Heller ikke min. Her tok jeg i alle fall druen ganske greit. Frisk men likevel rund. Styrker troen på GV som lagringsviner.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoreuses 2001 (Mugnier)
Perfekt harmoni, forførende, rett og slett helt på plass. Inne i flytsonen nå. Den blir neppe bedre enn dette. Det er lett å forstå hvorfor vinmarken har fått dette navnet.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Langoa-Barton 2001 (Saint-Julien)
Her traff jeg perfekt på kommunen. Dufter litt fjøs. Flott vin. Men mistanken om ørlite kork melder seg etter hvert. Jeg er ikke helt sikker, for den var ikke "flat" i frukten, men det var en aroma der som kunne gi næring til mistanken. Dagen etter dufter den ikke av kork - noe den ville ha gjort dersom den var korket.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Porrets-St. Georges 1999 (Gouges)
Et annet dyr enn Amorøs'n. Fast, frisk og konsentrert. Mer i retning animalsk og jordlig. Artig å se at 99'ere på dette nivået er på vei rundt til modning. (PS: 18 timer etter åpning oppdaget jeg en slant i denne flasken som hadde stått åpen på kjøkkenbordet uten kork eller noe. Vinen er like frisk og fin, og ingen volatile syrer. Tipper den har mange år foran seg.)

Saint-Vincent Champagne 1996 (Legras)
Nyttårsboblene. Åpnet like før 2010 var over. Blanc de Blancs fra gamle vinstokker i Grand Cru Chouilly. Rettlinjet, mineralsk, lang og helt super. Rett og slett.