Vurderingskriterier for vin på denne bloggen

Det å vurdere vin er en vanskelig øvelse. I mange år, inntil ganske nylig, brukte jeg ikke noen former for poenger, terninger eller stjerner. Min omtale må være bra nok, tenkte jeg. Og det tenker jeg fortsatt. Men folk ønsker seg noe som er enklere å forholde seg til. Med mindre man er i bransjen eller på grensen til sykelig opptatt av vin, er det nok å holde styr på likevel. 

Jeg må også innrømme at jeg også bruker poenger, stjerner og terninger til å navigere i notatjungelen. Alltid med solide mengder salt å klype tak i, og alltid bevisst på alle svakhetene disse har, men likevel. 

Jeg har bestemt meg for å operere med to systemer, i all hovedsak. Hvorfor to? Jo, fordi jeg smaker vinene i forskjellige kontekster. På smakinger i polets regi hvert halvår (før og etter pandemien) smaker jeg mange viner. Stående, skrivende på notater på en blokk mens jeg smatter, spytter og prater med importørens representant som forteller om vinen, produsenten og mye annet. Jeg gjør mitt beste, og konsentrerer meg noe voldsomt, men inntrykket av vinen er med nødvendighet kortvarig. Det er ingen grunn til å blåse av mitt smaksnotat eller vurdering, for jeg bruker disse selv til å foreta informerte valg for innkjøp til kjeller eller snarlig konsum. Men å bruke en finstilt skala på disse notatene er, mener jeg, villedende bruk av spuriøs presisjon. 

Det samme gjeler, men i mindre grad, smakinger i Vitis Bergensis. Her sitter jeg i ro og mak og relativ stillhet, og har mye mer tid til å konsentrere meg om vinen enn i Grieghallen og på lignende smakinger. Dette er derfor en mellomkategori av notater. Inntil videre velger jeg også på disse å bruke stjerner for å angi en kategori-vurdering basert på opplevelsen og kvaliteten på vinen mot prisen som forlanges. I mange år brukte jeg å sette stjerner på de beste vinene, og nå prøver jeg meg med en skala av stjerner.

Stjernene jeg bruker sier dette:

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring. Med tiden vil parantesene fordampe, og vinen nå sitt antatte potensiale ved lagring. 

Det å bruke tegnet "/" er kanskje juks. Jeg forsøker å la det være, men inntil videre har jeg hatt god nytte av å angi halve poeng på denne måten. 

Før brukte jeg "gjenkjøp?" som kriterium på om en kjellervin smakt i ro og mak, og over tid, i heimen (eller hos venner) var verdt innkjøpsprisen og lagringstiden. Kriteriet er godt, mener jeg, men ble ofte misforstått til å angi om jeg var på jakt etter denne eller nyere årganger av vinen.  Inntil videre har jeg endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? 

Med kjellerviner, eller andre viner jeg har hatt god tid til å vurdere grundig, har jeg nå begynt å bruke den allestedsnærværende 100-poengs skalaen. Den gir en illusjon om presisjon som er komplett spuriøs, men den kommuniserer bra når man (som leser) vet å ta sine forbehold og forsyne seg godt med klyper med salt. 

De aller fleste (minus Vinforum) bruker denne skalaen, men inflatert. Poengsummene er latterlig høye, og alle viner med et snev av ambisjon eller kvalitet får 90 poeng minst. Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

Jeg sikter mot å være "Critic A" i bildet over, og ha god plass til å plassere gode viner i det store bildet. Under ser du de språklige vurderingene jeg baserer meg på. En god vin kan altså godt få 80-84 poeng, og jeg mener det var et godkjøp. På CellarTracker, der jeg også er, ligger nesten alle vinene jeg har i kjelleren med en snittvurdering på 90-93 poeng. Dessverre betyr ikke det at alle er "Outstanding," men at folk jevnt over er for rause med poengene. Det betyr igjen at det blir styggelig trangt mellom 90 og 93 poeng, og at skalaen er meningsløst vid. 

Alle slike system har en innebygd tendens til inflasjon, så jeg må passe meg. Men under ser du de beskrivelsene jeg prøver å navigere etter. Det blir betydelig færre "outstanding" viner fra min kjeller, uten at de er noe dårligere av den grunn. 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i november

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Klar og lys, men mørkere enn en del fra denne kanten av verden. Det er harmonien og integrasjonen som er tema i denne vinen. Duften er søtlig og fruktig. Man kan fornemme myk og rødlig frukt, men det bikker ikke tydelig i noen bestemt retning. Snev av tobakk er det nok, og det er vel det eneste som skiller den fra en typisk rød burgunder (som vel også ville vært noe mer syrlig enn denne vinen, rent statistisk sett). I munnen er den så velintegrert og harmonisk at det er vanskelig å plukke ut noe. Det er ikke roser, lakris, tjære eller merkbare tanniner - som man ellers ville ventet seg fra en vin som denne. "Harmoni i et glass."

Godkjøp?* - Ja, det var det. Men også litt forventningsbrudd (86/100)

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Også denne vinen er klar og lys, og med litt lys kant. Fargen er frisk rubinrød. Duften er klar og intens,  men også dyp, med møbelpolish og syrlige kirsebær som de klareste elementene. I munnen er vinen frisk og mellomfyldig med knapt merkbar tannin. Med litt tid kommer det mer frisk frukt i munnen, og den bikker mer mot villbringebær enn kirsebær. En virkelig flott og elegant vin som antakelig vil tåle en del mer tid i kjelleren, men den er for all del meget god nå. 

Godkjøp?* - Definitivt. (89/100)**

2004 Lanson Gold Label Brut Champagne

Ganske lys gyllen farge, alderen til tross. Moussen er noe dempet med alderen, men fylde og dybde har hatt godt av tiden i kjelleren. Gule epler, digestive kjeks og noe sitrus spiller med, og lengden er god. Flott vin som har holdt godt stand uten at årgangens syre har tatt overhånd. (Gold Label er ikke lenger å få, for nå heter årgangsutgaven "Le Ventage" og prisen - som var overkommelig - har steget betraktelig. Le Ventage 2009 selges nå for 730 kroner.) 

Godkjøp?* - Ja. (88/100)

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Litt vandig i kanten, er det som tydeligst sladrer om alderen her. Ellers fin rødfarge som kanskje har mistet noe av den friskeste gløden, men som bygger opp under forventningen om en utviklet vin. Og så er den ørlite grumsete - uten at det klassifiseres som feil her i gården. I munnen er det godt med frukt. Det er kanskje det som skiller den tydeligst fra Chevillon-vinen over. Det er mer dybde i frukten, og den følger godt på lengre ut i smakskurven. 2005 er virkelig året der alt er på plass i de røde burgunderne, og denne er jeg villig til å trekke over grensen til "outstanding."

Godkjøp?* - Definitivt. (90/100)**

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Ørlite vandig i kanten, men ellers ingen påfallende aldringstegn. Duften er som forventet: Syrlige kirsebær med noe møbelpolish og et snev av lær. I munnen er den frisk og fast, i en typisk sur-søt stil, og helt uten innslaget av alkohol som plaget den forrige flasken jeg drakk for et år siden. Velvalgt til kylling med en fløtebasert saus og ovnsbakte småpoteter. Ikke kompleks, men en solid matvin som gir glede ved middagsbordet. Og gleden forlenges når man tenker på den moderate prisen på rundt 350 kroner.

Godkjøp?* Definitivt. (85/100)

(**Drukket fra Zalto Burgund.)

*Godkjøp: Jeg har endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? Dette er altså en relativ vurdering, mens poengene (se under) er mer av en absolutt vurdering. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)