Kjellerviner i mai

2009 Lucien Le Moine Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Cazetiers

Dette er min andre flaske, og den første gikk med i 2021. Tydelig bruning på fargen, og vandig kant. Dette er en vin som var flott i 2021, og som dermed har utviklet seg fortere enn de fleste andre på dette nivået. Det var en grunn til at den gikk med nå. Duften er kompleks så det holder, men hovedkomponentene er høstlig skog, gammelt bibliotek og en frukt som veksler mellom syrlige moreller og hagebringebær. Frisk og saftig, men også dyp med mye umami. Meget god lengde. Enestående vin.

93/100

2016 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Großes Gewächs

Gul på farge, eller så gul disse vinene kan bli. Dufter virkelig sitron - ingen modifikasjoner her. Det er også en støvete tørrhet både på nese og munn som noen vill kalle mineralitet, skifer og mye annet. Slank, lekker og fokusert - og litt nådeløs. Det er ingen tvil om at denne GGen er av det stramme slaget, og en representant for det som må være den strammeste og strengeste stilen av denne vintypen.

86/100

2012 Pol Roger Champagne Brut Rosé 

Overraskende frisk rødfarge. På nesen er det friske jordbær - uvant å få noe så friskt i en vin på 13 år. God mousse, frisk syre, og svært god lengde. Jeg har hatt dårlige utgaver av denne vinen (årgang 2002 var en fiasko), men dette var en utmerket vin som gledet alle rundt bordet. 

89/100

2015 Dönnhoff Hermannshöhle Riesling Großes Gewächs

Fortsatt ganske ung, men langt fra noe barnerov. Det var en utmerket vin å servere, og det var blindt. For meg var det et blaff, men ikke så mye mer enn det, av petroleum (bensinstasjon) på nesen som gjorde druen ganske åpenbar. God fylde og mye kraft, men uten å ofre noe friskhet eller fokus. Med tid i glasset ble det stadig tydeligere at dette pekte i retning Nahe, for det var en floralitet der som jeg klart assosierer med denne dalen. Min eneste flaske av denne vinen, dessverre. CellarTracker tydet på at den var optimal nå, men jeg tror den har noe oppside igjen før optimum. 

89/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Så klar og gjennomsiktig! Det er bruning, men det er klarheten og lysheten som griper oppmerksomheten. Nesen åpenbarer storheten, med tertiære aromaer av skogsbunn, sopp, gammelt bibliotek og - ikke minst - et tydelig innslag av primær frukt i form av syrlige kirsebær. Jeg har smakt 1995 utgaven av denne. Ikke så mange årene siden heller. Selv etter å ha sett flasken var det vanskelig å tro at det ikke var en Barolo, for det var kliss likt. Dette var helt tydelig en burgunder. Det kunne bare ikke være noe annet. Rett og slett en herlig vin!

94/100

2008 Henriot Champagne Brut Millésimé Rosé 

Kopperfarget med et ørlite skjær av rosé. Ikke så klar duft som Pol Rogeren over, men med et tydelig innslag av fersken. God mousse og lengde. Utmerket vin, men jeg logger den et hakk under Pol Rogeren som kanskje var et knepp bedre. 

88/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling "Brand"

Notatet blir med nødvendighet ganske likt med det fra julen 2024. Vinen er dypt gyllen. Nesen har sitronterte og litt mango, og deretter et tydelig hardt innslag med velintegrert syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Her var det lite bensinstasjon, noe det absolutt var i julen. Denne gangen var serveringstemperaturen noe høyere enn sist, og det var nok en god ting. Utmerket vin, som ble valt ut til å matche risotto med store reker og asparges. God match! 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Fire fra Nord-Frankrike

Charles Joguet Chinon Les Petites Roches 2020 kr 260

Vi starter med den eneste røde vinen i dette innlegget, og det er en som jeg også har prøvd i heimen med godt resultat. Dufter lakris og solbær. Fruktig og fast, med herlig frukt i munnen. En nydelig vin til god pris som dessverre ikke er inne på noen pol. ★★★★★

Jean Pabiot Domaine des Fines Caillottes Pouilly-Fumé 2023 kr 260

Frisk duft av gress og sitrus. Tar godt grep i munnen, og har innslag både av tropisk frukt og av en kalkaktig tørrhet. Flott matvin og god pris. Inne på svært mange pol. ★★★★★

La Manufacture Benjamin Laroche Chablis 1er Cru Vau Ligneau 2022 (MAG) kr 925

Typisk Chablis på duft og smak, og det er jo ikke noe galt med det! Frisk og fin, velintegrert og velbalansert. Litt rimeligere per liter enn varianten i vanlig flaske (440 kr). Inne på to pol, mens 0,75l er inne på noen flere - herunder også Valken i Bergen. ★★★★

Zind-Humbrecht Riesling Brand Grand Cru 2022 kr 490

Sitrus, et tropisk drag og litt voks på nesen. Både saftig og fast i munnen, men det kommer et drag med varme fra alkoholen. Det liker jeg dårlig, må jeg si. Alkoholnivået er ikke spesielt høyt (13%), men her synes jeg det gjorde litt for mye av seg. Prisen har gått opp 50 kroner siden i høst. BU, men inne på mange pol - hele ni bare i Bergen. ★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del 1

2009 Passopisciaro Contrada P Porcaria kr 493

Denne vinen har ikke vært i min kjeller så lenge, faktisk bare et par uker. Likevel er det i denne sammenhengen den passer. Lenken fører deg til det som måtte være igjen av vinen i Norge, men jeg vil ikke anbefale at du kaster bort tid, penger og krefter på det. Vinen er interessant - med vinstokker på godt over 100 år og tilhold godt opp på vulkanen Etna, men ikke særlig god. Jeg vil anslå at den er i området 7-8 år for gammel. Duften er klart det beste ved vinen, der den gir en viss minnelse om Nebbiolo og (i noe mindre grad) Pinot Noir. Men her er det mer flyktig syre, og dessuten et drag som minner meg stygt om oksidasjon (rust er det man smaker på oksiderte rødviner). Det verste med vinen er en nådeløs syre som gjør den tøff å drikke selv med mat, og som krever et betydelig pågangsmot for å drikke opp slanten etter det (solide) måltidet. Jeg meldte til slutt pass og slo den ut. Det skjer ellers aldri for viner til denne prisen. Den 130 kroner rimeligere standard-utgaven fra samme årgang som jeg drakk noen dager tidligere hadde en mer liflig duft, en lysere og klarere farge, og var litt lettere å drikke. Men også den var klart for gammel, og manglet helt frukt og sjarm til å balansere den nådeløse syren. Også der endte slanten i vasken. 

74/100

Anne Gros La Frivole Muscat de Saint-Jean de Minervois 2018 kr 199 (0,375 l)

Dette er en vin som jeg hadde et personlig forhold til før jeg åpnet den. Til dette lille området i Languedoc med kalkstein og Garrigue var det vi kom første gangen i 2008 - til den lille husklyngen Gimios. På den lille restauranten i det gamle skolehuset i nabolandsbyen St. Jean de Minervois (se bildet) fikk jeg alltid tilbud fra Patrick Grau om å ta en liten Muscat som aperitif. Jeg sa aldri nei. (Nå er restauranten nedlagt, har jeg hørt.) Disse vinene, som blir tilsatt sprit ved gjæring, er det som kalles Vin Doux Naturel med (som i dette tilfellet) 15,5% alkohol og 132 g/l restsukker. Her oppe tar det tre uker lengre å få modne druer, og resultatet er en vin som er delikat og forfriskende. Aromatisk vin, med eple, honning og blomster. Lett og frisk i munnen. Passet perfekt til en forrett med halve bakte pærer fylt med blåmuggost med honning og nøtter over. Jeg legger noen flere flasker i bestilling. 

Ja, forresten, dette er samme Anne Gros som lager svindyre og strålende burgundere i Vosne-Romanée. Sammen med mannen Jean-Paul Tollot bor hun i nabolandsbyen Cazelles og lager vin der - og denne fra St. Jean. 

88/100

2019 Domaine Pégaline Pic Saint-Loup l'Elementaire kr 310

Svært mørk og tett i glasset. Duften er mørke bær, lær og tørkede urter. Solid, fruktig og godt strukturert i munnen. God lengde, og friskhet. En skikkelig pakke av en vin, som passer godt til solide kjøttretter - men de som liker vin an Sich vil nok også ha glede av et glass eller to. Jeg har hatt den i kjelleren i to år, og mitt første notat rett etter innkjøp sto her. Vi kan fastslå at den ikke har lidd noe under oppholdet. Drueblandingen er halvparten Syrah, 20% hver av Mourvèdre og Grenache, og resten Cinsault. For de som er opptatt av småprodusenter så er det ikke så mange mindre enn denne. Jeg kjenner en som var på besøk, og av de to i besøket fikk bare en plass i vineriet til enhver tid. Det er bare 12 flasker igjen i landet av denne vinen i skrivende stund, og det ser ikke ut til at de har laget denne cuvéen etter denne årgangen. Den har endret navn, og fått en litt annen drueblanding. Men produsenten har mange andre cuvéer som finnes på andre Spesialpol. Jeg ble kanskje for ivrig etter å drikke denne, for den vil sikkert modne på et meget interessant vis. Alt tyder på det. 

"One of the most successful named Crus in the Languedoc area," skriver Jancis i Oxford Companion to Wine om Pic St.-Loup. Cinsault kan bare utgjøre 10% av enhver blend her, og Syrah gjør det særlig bra her på grunn av godt med regn sammen med mye tørrende vind. 

89/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling Brand

Vinen har blitt ganske så gyllen med årene i kjelleren. På nesen har vi søtlig sitrus, mest sitron, og deretter et tydelig hardt innslag med syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Men ikke å forglemme: petroleum/bensinstasjon. Det gir seg ganske fort, heldigvis. Jeg er ingen stor fan, selv om jeg jevnt over er veldig glad i Riesling. Flasken kom ut av en kjeller på litt over ni grader, så tiden i glasset og ikke minst temperaturen som utviklet seg i stigende retning ga vinen et mer mildnet preg. Det er nå den fremstår som en fullmoden vin, og sitrusen blander seg med friske urter som ikke er så dominerende. Å kalle preget vegetalt, vil ikke være riktig. Det er urtene, og ikke de mest smaksrike eller dominante, som melder seg. Harmonien slår inn, og vinen framviser ingen brå omveltninger i smakskurven fra nese til ettersmak. Moden, altså, og meget god. Ikke helt der oppe i skiktet til Pfalz GG, men heller ikke langt under. Utmerket vin som er inne i vinduet, og som sto helt perfekt til juledagens torsk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Alsace Pinot Noir

Helt til slutt i "Allsidige Alsace" kom de røde vinene, altså Pinot Noir. Det var ikke noen opptur. Høy pris og lite å glede seg over. Men også dette er det nyttig å ha prøvd, og en glede å gjøre seg kjent med en kategori vin man glatt kan ignorere. Inntil videre, i hvert fall. 

Zind-Humbrecht Heimbourg Pinot Noir 2018 kr 490

Heftig rødfrukt på duft. Lett og frisk i munnen, men litt bitter. Totalt sett altfor skrinn. Utsolgt i bestilling, men finnes i en viss mengde på to pol i Oslo. ★★

Ostertag Fronholz Pinot Noir 2019 kr 469

Frisk duft, men en liten oktav ned fra foregående vin. Noe bringebær på smak, men foreløpig litt forknytt. Likevel er det en mer tydelig fruktfylde i denne vinen, noe som tyder på at det kan bli til noe mer. ★★★

Hugel Pinot Noir Grossi Laüe 2013 kr 510

Er den dyreste vinen også den beste? Det dufter karamell, og mye eik. Frisk og lett, og svært tørr, i munnen. Både skrinn og stum, og her kan ikke manglende alder bringes inn som formildende omstendighet. På ingen måte verdt prisen. ★★ (Foto: Cellar Tracker)

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Muscat fra Alsace

Muscat er en drue som for det meste går til søtvinsproduksjon, men noen tørre utgaver lages for eksempel i Alsace der druen i sine to utgaver utgjør kun 3% av vinmarksarealet. Druen brukes i spisedrueproduksjon, men det er bare den hvite utgaven som brukes til vin. Vinene er kjent for å være svært aromatiske, og at de dufter søtt selv om de smaker tørt. Eksperter, som David Schildknecht, liker å hevde at druen er underkjent til tørrvinsproduksjon. Det er ingen erstatning for å prøve, så her er resultatet fra i fjor høst: 

Dirler-Cadé Muscat Grand Cru Spiegel 2017

Vin innkjøpt av klubbmedlem "on site" i Alsace. Dufter blodappelsin, noe som ikke helt gir mening. Vinen har en del kvasse kanter, med noe bittert (appelsinskall) oppe i det hele. Ikke helt vellykket. Omtrentlig innkjøpspris var 300 kroner. ★★

Zind-Humbrecht Roche Roulée Muscat 2017 kr 340

Duft av eksotisk sitrus - liksom litt krydret og søt. I munnen først bløt og rund - Muscat er jo ikke spesielt syresterk. Men så kommer det mer syre utover i smakskurven, og den henger lenge på den. I forhold til den neste vinen, er denne litt blass. ★★★

Zind-Humbrecht Muscat Goldert Grand Cru 2017

Veldig lys. Dufter muscat-nøtt (seriøst, ikke bare en fiks assosiasjon), rund men likevel med god spenst. Frisk og flott. Nydelig balanse. Svært tydelig den beste av disse tre, og selvsagt utsolgt. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Alsace Pinot Gris

Ostertag Fronholz Pinot Gris 2018

Påtagelig lys på fargen. Røde blomster på duften, og i munnen er den myk og aromatisk. Fin harmoni gjennom hele smakskurven og meget god lengde. Herlig og svært vellykket vin. Nå er det 2020 som er inne på polet, til en pris på 398 kr. (Bildet: André Ostertag) ★★★★

Zind-Humbrecht Rotenberg Pinot Gris 2018 kr 430

Svak duft som gir lite. I munnen er det betydelig mer syre enn på vinen over, og den henger lenge på syrene. Smaker litt kandisert frukt, men det er lite som frister med denne vinen. ★★

Trimbach Pinot Gris Réserve Personnelle 2016 kr 400

Også her litt kandisert frukt, og ligger litt mellom de to over med hensyn til syre og aromatikk. Svært god lengde på både syre og frukt. ★★★

Smakt i Riedel Chianti Classico/Riesling glass på Vitis-smaking i høst. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ STYR UNNA

Zind-Humbrecht Riesling

Zind-Humbrecht Clos Häuserer Riesling 2019 kr 320

Duft av hvite blomster og sitrus. Klar og presis i munnen, med god intensitet og lengde. Denne vinen har blitt mye dyrere de senere årene, men er fortsatt et godt kjøp. 

Zind-Humbrecht Riesling Brand Grand Cru 2020 kr 390

Ligner mye på vinen over, med hvite blomster og sitrus. Syrlig og frisk. Intens og lang. Det er vel særlig på de siste to kvalitetene at denne vinen overgår den første, og samtidig er det de som inviterer til lagring. Fortsatt har jeg til gode å smake mine 2015-årganger av denne vinen. (Bildet fra vinmarken Brand)

Smakt på Vinmonpolsmaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens standardglass. 

Aromatiske druer

En flight med flere aromatiske druer var svært interessant. Det er sjelden jeg smaker viner som dette, og å få dem på ett brett med mulighet til å kontrastere var instruktivt. Så var det da også (kremt, host) jeg som sto for denne halvblinde smakingen i Vitis Bergensis nå i høst. 

Andre Perret Condrieu 2017 kr 499

Dypest farge av de tre. Som ventet ganske "parfymert," med rike, dype og florale toner. Frisk i munnen, og slettes ikke søt - som duften lurer deg til å tro. Det er liksom "greien" med slike aromatiske druer - de dufter som en søtvin, men smaker (altså om du holder deg for nesen) som den tørre vinen den er. Denne svir dessverre i munnen. Ganske mye, til og med, men det avtar med tiden (men det kan også skyldes tilvenning). 100% Viognier, selvsagt. 

Zind-Humbrecht Muscat Goldert Grand Cru 2017 kr 400

Lysest på farge av disse tre. Dufter roser, lychée og hylleblomst. Men ikke drue - dette er ellers en av de få druetypene som kan dufte og smake av druer. Frisk og parfymert også i munnen. Rett og slett påtagelig frisk, og med svært lang ettersmak. Skikkelig kvalitet. Friskheten overrasker, for syren er så lav som 3,5 g/l. Men i en vin er det sjelden eller aldri et tydelig årsaksforhold mellom en objektiv faktor og et subjektivt inntrykk. 

Etter min mening var dette den klart beste og mest interessante av disse vinene. Tørr Muscat er grovt undervurdert, særlig fra gode produsenter som Zind-Humbrecht. 

Jean-Paul Schmitt Rittersberg Gewurztraminer Réserve Personnelle 2015 kr 384

Gyllen, omtrent som Condrieu'en. Dufter søt pære og potpourri. I munnen er den syresvak og viskøs, nesten feit. Tekniske data sier 5,7 g/l i syre, men den er rett og slett daff. Ulikt vinen over som har 3,5 g/l i syre og er påtagelig frisk. Det viser vel igjen det jeg skrev over: Sammenhengen mellom tekniske data og smak er svak, for hvordan vinen fortoner seg for deg er sammensatt av svært mange faktorer. Denne vinen var rett og slett elendig. Det var vanskelig å finne noen formildende omstendigheter. Ligg unna! 

Kjellerviner i mai

2011 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières kr. 581

Denne årgangen er kanskje en av de dårligste i Burgund i dette årtusen. Burgundy-Report holder 2004 for å være hakket verre, men det er ikke mye å skryte av. Ved å drikke denne flasken har jeg ganske nøyaktig halvert min beholdning av årgangen på den røde siden. Men var den så ille som man kunne frykte? Ikke på noe vis! Litt bruning er det på fargen. På duft ligger den nærmere edelt treverk enn noe fruktig. Duften er harmonisk og elegant, og det samme inntrykket manifesterer seg i munnen. Harmoni, eleganse og litt tørt og ørlite avdempet. En lavmælt vin. Den har heller ingen "green meanie" innslag som årgangen, sammen med 2004, har vært plaget med.

Om noe skal anføres av negativt så er det hva den mangler av kvaliteter. Sammenlignet med virkelig gode årganger er det lite frukt, og dermed heller ingen dybde og intensitet i frukten. Det er den smatte-gode frukten som virkelig får bølgene av entusiasme til å bre seg i kroppen til burgunderentusiastene - sammen med alt det andre gode vi kan forvente fra de beste vinene. Men dette var mer enn akseptabelt. (Noen spesialpol har fremdeles denne.)

Gjenkjøp? - Ja. 

Louis Jadot Morey-Saint-Denis 2012 kr. 400
Smakte den på VP-smaking i april, og kjøpte den i dag. Det er vel dermed strengt tatt ingen kjellervin, men den er moden. Det holder. Har litt bruning, og dufter den blandingen av knust rød steinfrukt, litt krydder og jord, som man kjenner godt til fra Burgund. Det som sladrer om at dette ikke er 1er Cru eller Grand Cru, er at trykket utover i smakskurven uteblir. Men til fire hundre kroner gjør ikke det noe. Man må fort ut med det dobbelte for å finne en vin på nivået over som har denne graden av modning og interessant aromatikk. Det står forøvrig 2013 i polets lister, men det er 2012 som er i butikkene og som suppleres fra importøren. Den er å finne på to pol i Bergen, men på Sletten har de også 2011. Det er ikke nødvendigvis en dårlig vin, men på generelt grunnlag en dårligere årgang enn 2012.

Dette ble første vinen jeg drakk fra mine nye Zalto-glass.

Gjenkjøp? - Ja. 

2018 Il Mimo (Antichi Vigneti ...) kr. 178
Litt drøyt å si at dette er en kjellervin, men siden forrige årgang fikk omtale i kjellernotatene for april (del I) får denne også passere som kjellervin litt utenom tur. Som jeg nevnte da, har jeg fulgt denne vinen i hver eneste årgang siden den kom. Det er en verdi i seg selv. Årets utgave er også i den lyse mer provencalske stilen til de siste årgangene. Men sammenlignet med fjoråret, også som fersk, har denne mer et mer rubinrødt skjær i fargen, og mer dybde og intensitet i frukten. Perfekt til kontemplasjon i solnedgangen.

Gjenkjøp? - Hvert år. 

2005 Zind-Humbrecht Pinot Gris Clos Jebsal Vendange Tardive
Gyllen som en giftering, og aromatisk i retning aprikos og honning. I munnen er den søt og syrlig. Alkoholen er hele 14%, noe som er ganske mye på en såpass søt vin. Årgangene 2008 og 2010 - som er å få på polet nå - har over 70 g/l sukker, og jeg regner med at denne ligger på noe det samme. God vin, bevares, men etter fjorten år kunne jeg vel tenkt meg en mer integrert vin med en aromatikk som spilte på litt flere strenger.

Gjenkjøp? - Tror ikke det. 

2013 Wiston Estate Cuvée Brut kr. 421
Lys strågul, og med en svært så heftig mousse. Korken var også ganske krevende å få ut, men jeg klarte det til slutt. Ganske mye av både syre og sødme. Fremstår som ganske så heftig på flere vis. Selv om den kanskje har balanse, er det så mye på hver side av denne balansen at balansestangen knekker. Ingen harmoni, i alle fall. 

Gjenkjøp? - Tror ikke det. 

To hvite franske

Dom. Moines Savennières Roche aux Moines 2015 kr. 300

Duften domineres av honning - og det er ikke en modningsduft i denne vinen, men kjennetegnende for druen Chenin Blanc. Det er også merkbar sitrus i duftbildet, men ikke noe "våt hund" som ofte ellers bruker å vise seg fra denne kanten. God fylde i munnen, og den biter seg voldsomt fast i munnen på syrene. Så friskhet mangler det ikke. Flott vin, med god lengde også. Finnes på 59 pol tross at den ikke lenger er i noe basissortiment. 

Zind-Humbrecht Clos Häuserer Riesling 2016 kr. 280

Dufter modent korn. Klarhet kjennetegner både duft og smak. I munnen er den fruktig, og fylden er god. God balanse, men vinen er slettes ikke av de syrligste, men en fin vin. Ingen kan mistenke dette for å være tysk, men derimot kunne man mistenke den for å være laget av Pinot Gris. Finnes på omtrent 30 butikker. 

Kjellerviner i juni - Del II

2007 Schloss Johannisberg Riesling Grünlack Spätlese
Litt av en overraskelse gitt at jeg hadde forventet en tørr vin. Men nei da, her var det 8,5% alkohol og resten i sødme. Duft av lime og grapefrukt, og noe litt brioche-aktig. I munnen er det et visst sødmepreg, men det balanseres fint av syren. I ettersmaken er det ikke noe sukkervann i det hele tatt - på dette stadiet er vinen helt tørr. Vi konsumerte den til chillimarinerte reker og scampi, og med skarpheten i denne retten kom restsødmen - such as it is - til sin rett.

Gjenkjøp? - Trolig. 

2007 Zind-Humbrecht Riesling Rangen de Thann Clos St. Urbain

Min andre og siste flaske, dessverre. Ganske dyp gyllen på farge. Nesen er typisk Riesling, med hvite blomster, et snev av honning og syltede stikkelsbær. I munnen har den tyngde, men er likevel elegant, og ettersmaken er middels lang. Jeg ga bare 343 kroner for denne for fem år siden. Røverkjøp! 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2001 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Especial

Den forrige flasken jeg tok, i september i fjor, var definitivt på tur ned. Den var skrinn. Denne flasken er ikke bare mye bedre, den er vel så bra som denne vinen kan bli. Duften er "tertiær", som det så fint heter. "Den dufter som en gresk-ortodoks kirke" sa min fru. Min erfaring fra den typen bygg er begrenset, så for meg er det vel mer "herreværelse". Lær, edelt treverk, et snev av tobakk. I munnen er den frisk og spenstig, og den har den "stuffingen" som den forrige flasken manglet. Drukket til entrecôte med potetmos. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2004 Didier Dagueneau Pouilly-Fumé Pur Sang

Hard, syrlig, streng vin. Speiler årgangen bedre enn regionen og druetypen slik som vinen framstår i dag. Men den hadde nok stått seg på noen år til i kjelleren.

Gjenkjøp? - Ikke så sikkert.

2008 Domaine Francois et Antoine Jobard Meursault 1er Cru Les Genevrières

Heller ikke her er vinen helt inne i flytsonen ennå. Duften er på den stramme siden, men med tid i glasset og temperaturøkningen (den ble vel servert i kjøligste laget) kommer det flere lag med dufter. Ikke en tradisjonell rik og smørpreget burgunder, men en moderne og mer "mineralsk" type. Flott vin allerede nå. Og ikke på noe tenkelig vis mistenkt for premox. 

Gjenkjøp? - Oh yes! 

2005 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Noe jeg leste et sted - et velrenomert sted - gjorde at jeg ville prøve denne vinen nå til tross for årgangens allerede legendariske lagringspotensiale. Jeg har ikke referansen lenger, men det kan ha vært World of Fine Wine. Jancis skriver også (i fjor sommer) "I'd drink fairly soon". Men her var det ingen ting som tydet på noe hast. Svært mørk til burgunder å være. Ganske lukket på nesen. I munnen åpner det seg med kirsebær, et vissst sur-søtt preg, god stuffing og lengde. Men potensialet er der, og min neste flaske får utstå noen år til. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Kjellerviner i april

I skrivende øyeblikk ser jeg ut over kalenderen for måneden og ser at jeg kommer til å bli mye opptatt, og det blir få sjanser til å "ty til flaska". (Men der tok jeg feil, viste det seg.)

2002 Larmandier-Bernier Champagne Vieille Vigne de Cramant Grand Cru
Korket. 


2002 Drappier Champagne Grande Sendrée
Jeg hadde meget gode erfaringer med 1996-årgangen, men dette ble litt skuffende. Lys farge fremdeles, god mousse, og duft av glassepler. Men strukturen blir for slapp - det er ikke nok spenst i denne vinen til at den bærer regionen på sine skuldre. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2004 Massolino Barolo
Meget rund og vennlig Barolo. Det er tjære og noe jordlig på nesen, og frukten kommer til etter hvert. Ingen stor Barolo, men en flott matvin som det også gikk ann å drikke etter måltidet.

Gjenkjøp? - Antakelig. Kjøpt for en grei penge på bruket. 

2007 Zind-Humbrecht Riesling Rangen de Thann Clos St. Urbain
Sitrus, stein og ørlite petroleum på nesen. Tørr, lineær og lang i munnen. Meget god vin, som var overraskende tilgjengelig nå. Man sier jo at Zind-Humbrechts viner skal ha femten år i kjelleren. Kanskje ikke.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Jean-Yves Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Jeg begynner å gå tom for drikkeklare røde burgundere - uten at det er mangel på kategorien i kjelleren. De fleste årgangene er for unge - og 2005 er en sentmodnende årgang. Men: denne hadde jeg sett meg ut som kanskje på vei til å bli moden. Eller i alle fall drikkendes. Duften var ganske lovende. Det vil si: det mest lovende var at den duftet i det hele tatt. Jord og lær - for det meste. Strukturen var slank. Slettes ikke av det fyldige slaget, men den var tiltalende likevel. Prisen, 325 kroner for en 1er cru, er helt latterlig lav i dag. Men jeg venter meg mer av de fleste av de ca. 100 flaskene jeg har med rød burgund 2005. 

Gjenkjøp? - Antakelig - til den prisen.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Absolutt flott vin, men ble overskygget av Vielles Vignes Francasises som vi drakk rett før. Rik men presis, og flott munnfølelse. Jeg sitter likevel igjen med inntrykket av at den gjerne kan få ligge lengre i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules Domaine des Héritiers Louis Jadot
Flott vin fra flott årgang - dessverre siste flasken. Fortsatt ingen bruning, og den er moden uten å være preget av aldring. Rødfrukt, ganske jordlig, og munnfølelsen går nesten i retning en Grand Cru. Fabelaktig vin. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Weingut Allram Welschriesling Eiswein
Ravfarget vin med duft av et helt sett med gode ting. Blomster, honning, eksotiske frukter og krydder. Den er forbløffende lett i munnen - særlig gitt den rike duften. Det kler denne vinen, for her er ikke tyngden og intensiteten på topp. Kanskje nettopp derfor er den så lekker. Til fattige 170 kroner for en halvflaske må dette være et av mine beste vinkjøp.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Gaston Phébus Madiran
Mørk, duft av lær og bjørnebær. Solid men saftig. Jeg hadde vært fornøyd med denne om den kostet 300 kroner, men så ga jeg 95 kroner i 2007. Jeg tror det må være den billigste lagringsvinen min.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Langt navn og god vin. Dette er min tredje flaske fra innkjøpet i november. Den er virkelig delikat: lite påtrengende sitruspreg, og i munnen er det et kalkpreg i tillegg. Lengden er god. Dette er en vin der elegansen dominerer, og det er helt greit for meg.

Gjenkjøp? - Ja. 

Zind-Humbrecht Riesling

2001 Riesling Gueberschwihr
Litt mørk på fargen, synes jeg, og den dufter bittert. Knoklete, besk og fruktløs. Garantert sjarmfri. Om den er prematurt oksidert, eller bare for gammel, er ikke godt å si. Teorien, lansert av produsenten selv, om at produsentens viner trenger femten års lagring fikk seg en knekk. Etter produsentens egen angivelse av sødmenivå er denne på 1 - altså knusktørr. (Tross skrapelendig vin får etiketten pryde innlegget)

2002 Riesling Clos St. Urbain Rangen de Thann
Rik moden rieslingfrukt i retning de gule fruktene. Lekker, lang og harmonisk. Nyyyydelig vin.

2004 Riesling Clos St. Urbain Rangen de Thann
Yngst, og også lysest på farge. Med unntak av et snev av grapefrukt er den nesten helt stum. Lett, lekker, men ganske så skrinn. Trimbach-stil. Årgangen var jo ganske skrinn i vide områder i Nord-Europa, men de fleste tyske GGene jeg har drukket fra dette året har vært flotte.

Kjellerviner i november

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett
Duft av bakt sitron og steinstøv, i munnen har den tyngde og uvanlig fylde til Riesling Kabinett å være, og den framstår som litt syresvak uten å være lapp. Med tid i glasset, og økende temperatur, blir det klart at det er syre her, men at det heller er fylden og rikdommen som dekker over den. Årgangen møter man jo med forventningen om lav syre, men den fordommen kan lure deg i møtet med vinen.

Gjenkjøp? - Tross alt: neppe.

1996 Agrapart & Fils Champagne L'Avizoise
Fullmoden, med sopp, modne epler og tørket aprikos, kremete og meget god lengde. Det er noen snev der inne av muggen kjeller/papp, men det er lite annet som sier at den er korket. Jeg har en flaske til, og den blir nok ikke liggende lenge.

Gjenkjøp? - Ja, men den var litt dyr.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Det er ikke lenge siden den første av de to flaskene jeg kjøpte ble drukket opp i vinklubb sammenheng og omtalt i september. Det jeg skrev da holder fremdeles: en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig.

Gjenkjøp? - Absolutt.

1999 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole
Ikke på noe vis for gammel denne her. Lite bruning, heftig duft av fioler - nesten litt kunstig intens - og solid kropp med syre og tanniner. Til hjortesteik med bakte grønnsaker, kantareller og potetmos passet den helt perfekt.

Gjenkjøp? - Ja.

2004 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten
Mango og honning, en svært harmonisk og integrert vin som nok er teknisk tørr, men som likevel har sødme i anslaget og stor fylde i munnen uten på noe vis å nærme seg muligheten for at den kunne være ubalansert. Tvert om er den sofistikert, og har lang ettersmak. Dette er vin på høyt nivå. Som ofte er når Prager kommer i glasset, så ergrer man seg over at man ikke kjøpte mer.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin
Jeg drakk forige flaske for snart to år siden, og det var altfor tidlig. Dette var bare for tidlig. Jeg luftet den halvannen time i karafel, og deretter en halv time i glass. Ganske stum før den får opp temperaturen, men så kommer det mørke bær (mer bjørnebær og mørke moreller enn noe annet, kanskje), og jordlige aromaer. Det er lett å tro at dette er noe italiensk heller enn en burgunder. Den har fylde, konsentrasjon og mye annet godt - det er bare så uvanlig å oppleve dette i en regionalburgunder. Årsaken er selvsagt årgangen. Først med romtemperatur og flere timer i luft kommer det et snev av fat - men det er meget diskret.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Flott Barolo. Mørk farge, duft av nype, jord og tjære, men den utmerket seg mest i munnen. Fylde og tetthet - og lang ettersmak. Velintegrert, harmonisk, og intens på en lavmelt måte. Holder selvsagt mye lenger, men den er god nå.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2004 Weingut Robert Weil Riesling Spätlese Trocken
Den forige flasken tok jeg for fire-fem år siden, og den var "stram, trang og lite sjarmerende". Denne årgangen har hatt et noe frynsete rykte. En kritiker sa at dette var året alle hvite viner i Nord-Europa smakte som Sauvignong Blanc. Men nå har denne blitt skikkelig moden. Her er det tørkede aprikoser, litt symaskinolje, og godt med syre. Men det som utmerker vinen er en fylde og soliditet i ettersmaken som er meget tilfredsstillende. Jeg foretrekker fremdeles Pfalz, men dette var slettes ikke ille.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2002 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Spätlese
Korket. Den første flasken av to ble drukket med stort velbehag for ikke så lenge siden, så dette var skuff (som alltid når en vin er korket).

Gjenkjøp? - Nei

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne  Rouge
Denne vinen var ikke lenge i kjelleren, og den er å få fremdeles - om enn ikke i Bergen. Rødfrukt på nesen, moderat eiket. Lekker og lett vin, men til 240 kroner finnes det ferske Bourgogne Rouge som er like bra og billigere.

Gjenkjøp? - Tja, vel.... hmmmm.....

*NB: "Gjenkjøp" er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen den gang da dersom jeg visste hvordan den kom til å smake. IKKE om jeg kommer til å legge inn bestillinger på nye årganger.

Gøy med vin - del I

I går holdt jeg en smaking i Vitis Bergensis med temaet i tittelen over. Det var fem flighter med ulike tema. Her kommer de to første.

Første flight var "Plukk druen!" - hvilke tre druetyper er disse tre vinene laget av. Det var klart at det var endrueviner, og at druetypene var relativt kjente.

Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2013'
Dufter pære, mineraler og noe litt kjemisk. I munnen er syrene ganske så heftige - noe som visstnok er årgangstypisk. Bare 120 kroner for denne vinen.

Trimbach Alsace Gewurztraminer 2012
En av de mest særpregede druene måtte jo være med - det var ikke min hensikt å få folk til å dumme seg ut. Få druer er så "lette å plukke" som denne. Dufter roser, lichi og akasiehonning. Litt lav syre - som jo er druetypisk. Vinen er teknisk tørr, men den lave syren og den "søte" duften gir en illusjon av sødme.

Matrot Bourgogne Chardonnay 2012
Dufter mest flint og litt svovel, i munnen er den syrlig og mineralsk, og i ettersmaken er den nesten litt metallisk.

- Folket hadde ikke store problemer med å plassere Gewurztramineren - men noen mente det var Riesling. De andre var vanskeligere, men den siste var det også mange som klarte å plassere.

Neste flight var "Plukk druen - ti år etter!". Her var det viner fra min kjeller med de samme druene, men alle fra 2002-årgangen.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Her var det nok en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig. Harmoni på flaske. Alle skjønte at dette var Gewurztraminer.

2002 Weingut Knoll Grüner Veltliner Smaragd Ried Kreutles
Mineraler, lanolin, velintegrert og ikke utpreget syrlig på noe vis (ikke noe spor av det Meinklangvinen hadde). 

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy 
Sitrondrops, ganske smidig og viskøs i munnen, lang ettersmak med flint.

De to siste var det ikke på noe vis enkelt å skille fra hverandre, og det er da også noe av poenget. Med alder ligner Grüner Veltliner ofte svært mye på sentralburgunder - men uten oksidering.

Mer Riesling

Mer Riesling servert blindt. Notatene ble skrevet før vinenes identitet ble klar.

Boxler Riesling 2008 (Alsace)
Dufter grapefrukt og honning, også litt voks. Så langt går det greit. Men den svir i munnen - er det høy alkohol? Melne epler i ettersmaken og batterisyre. Jo mer jeg smaker på denne, jo verre blir den. Mitt siste notat var: "FÆL".

Beyer Riesling Comtes d'Eguisheim 2008 (Alsace)
Betydelig mindre ekspressiv enn vinen over på nesen - men litt eple. Også svært syrlig, men mer nedtonet enn den første. Likevel stor likhet (de ble servert sammen, så det var et poeng å sammenligne). Stram, og også ganske nådeløs - om enn ikke i samme grad som vinen over.

Prager Riesling Achleiten 2008 (Wachau)
Honning, litt grapefrukt, voks, mer fylde enn vinene over, og frukten går i gul retning. Fyldig vin - og lang. Fine greier. Prager har ikke skuffet meg noen gang etter det jeg kan huske.

Zind-Humbrecht Riesling Clos Saint Urbain Rangen de Thann 2002 (Alsace)
(Her fikk Alsace sin oppreisning, skulle det vise seg.) Dyp gyllen, duft av honning, fiken og dadler. Rund og moden, harmonisk. Fabelaktig vin!

Hver gang jeg smaker moden Zind-Humbrecht tenker jeg at jeg må handle inn noe av dette stoffet, men hver gang (nesten) svikter det. De blir aldri trukket frem av smakspolitiet her hjemme, og det er andre viner som tiltrekker seg oppmerksomhet.