2009 Passopisciaro Contrada P Porcaria kr 493
Denne vinen har ikke vært i min kjeller så lenge, faktisk bare et par uker. Likevel er det i denne sammenhengen den passer. Lenken fører deg til det som måtte være igjen av vinen i Norge, men jeg vil ikke anbefale at du kaster bort tid, penger og krefter på det. Vinen er interessant - med vinstokker på godt over 100 år og tilhold godt opp på vulkanen Etna, men ikke særlig god. Jeg vil anslå at den er i området 7-8 år for gammel. Duften er klart det beste ved vinen, der den gir en viss minnelse om Nebbiolo og (i noe mindre grad) Pinot Noir. Men her er det mer flyktig syre, og dessuten et drag som minner meg stygt om oksidasjon (rust er det man smaker på oksiderte rødviner). Det verste med vinen er en nådeløs syre som gjør den tøff å drikke selv med mat, og som krever et betydelig pågangsmot for å drikke opp slanten etter det (solide) måltidet. Jeg meldte til slutt pass og slo den ut. Det skjer ellers aldri for viner til denne prisen. Den 130 kroner rimeligere standard-utgaven fra samme årgang som jeg drakk noen dager tidligere hadde en mer liflig duft, en lysere og klarere farge, og var litt lettere å drikke. Men også den var klart for gammel, og manglet helt frukt og sjarm til å balansere den nådeløse syren. Også der endte slanten i vasken.
74/100
Dette er en vin som jeg hadde et personlig forhold til før jeg åpnet den. Til dette lille området i Languedoc med kalkstein og Garrigue var det vi kom første gangen i 2008 - til den lille husklyngen Gimios. På den lille restauranten i det gamle skolehuset i nabolandsbyen St. Jean de Minervois (se bildet) fikk jeg alltid tilbud fra Patrick Grau om å ta en liten Muscat som aperitif. Jeg sa aldri nei. (Nå er restauranten nedlagt, har jeg hørt.) Disse vinene, som blir tilsatt sprit ved gjæring, er det som kalles Vin Doux Naturel med (som i dette tilfellet) 15,5% alkohol og 132 g/l restsukker. Her oppe tar det tre uker lengre å få modne druer, og resultatet er en vin som er delikat og forfriskende. Aromatisk vin, med eple, honning og blomster. Lett og frisk i munnen. Passet perfekt til en forrett med halve bakte pærer fylt med blåmuggost med honning og nøtter over. Jeg legger noen flere flasker i bestilling.
Ja, forresten, dette er samme Anne Gros som lager svindyre og strålende burgundere i Vosne-Romanée. Sammen med mannen Jean-Paul Tollot bor hun i nabolandsbyen Cazelles og lager vin der - og denne fra St. Jean.
88/100
Svært mørk og tett i glasset. Duften er mørke bær, lær og tørkede urter. Solid, fruktig og godt strukturert i munnen. God lengde, og friskhet. En skikkelig pakke av en vin, som passer godt til solide kjøttretter - men de som liker vin an Sich vil nok også ha glede av et glass eller to. Jeg har hatt den i kjelleren i to år, og mitt første notat rett etter innkjøp sto her. Vi kan fastslå at den ikke har lidd noe under oppholdet. Drueblandingen er halvparten Syrah, 20% hver av Mourvèdre og Grenache, og resten Cinsault. For de som er opptatt av småprodusenter så er det ikke så mange mindre enn denne. Jeg kjenner en som var på besøk, og av de to i besøket fikk bare en plass i vineriet til enhver tid. Det er bare 12 flasker igjen i landet av denne vinen i skrivende stund, og det ser ikke ut til at de har laget denne cuvéen etter denne årgangen. Den har endret navn, og fått en litt annen drueblanding. Men produsenten har mange andre cuvéer som finnes på andre Spesialpol. Jeg ble kanskje for ivrig etter å drikke denne, for den vil sikkert modne på et meget interessant vis. Alt tyder på det.
"One of the most successful named Crus in the Languedoc area," skriver Jancis i Oxford Companion to Wine om Pic St.-Loup. Cinsault kan bare utgjøre 10% av enhver blend her, og Syrah gjør det særlig bra her på grunn av godt med regn sammen med mye tørrende vind.
89/100
2015 Zind-Humbrecht Riesling Brand
Vinen har blitt ganske så gyllen med årene i kjelleren. På nesen har vi søtlig sitrus, mest sitron, og deretter et tydelig hardt innslag med syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Men ikke å forglemme: petroleum/bensinstasjon. Det gir seg ganske fort, heldigvis. Jeg er ingen stor fan, selv om jeg jevnt over er veldig glad i Riesling. Flasken kom ut av en kjeller på litt over ni grader, så tiden i glasset og ikke minst temperaturen som utviklet seg i stigende retning ga vinen et mer mildnet preg. Det er nå den fremstår som en fullmoden vin, og sitrusen blander seg med friske urter som ikke er så dominerende. Å kalle preget vegetalt, vil ikke være riktig. Det er urtene, og ikke de mest smaksrike eller dominante, som melder seg. Harmonien slår inn, og vinen framviser ingen brå omveltninger i smakskurven fra nese til ettersmak. Moden, altså, og meget god. Ikke helt der oppe i skiktet til Pfalz GG, men heller ikke langt under. Utmerket vin som er inne i vinduet, og som sto helt perfekt til juledagens torsk.
88/100
Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser
Helt ekstraordinær (96-100 points)
Enestående (90-95)
Meget god til utmerket (85-89)
God (80-84)
På det jevne (75-79)
Under pari (70-74)
Ligg unna (50-69)
* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar