Fra immigrasjonskrise til jødehat på 72 timer

CAM (Combat Antisemitism Movement) har gjort en grundig jobb med å ettergå hvordan folkebevegelsen over grensen til Ceuta kunne bli Israels plan og ansvar - i følge sentrale kilder på X. 

I vår medievirkelighet er Brandolinis lov, også kjent som The Bullshit Asymmetry Principle, like viktig som gravitasjonen er i dagliglivet. Det tar et øyeblikk å skape løgn, bullshit og usannheter - og en liten evighet å ettergå sannhetsgehalten på grundig vis. I mellomtiden har bildet og/eller rammen det blir presentert i festet seg. En liten korrigering på siste side eller gjemt bort på nettsiden gjør ingen forskjell. I den grad noe slikt kommer, vil si. Dette har jeg for øvrig har skrevet om før på bloggen, og relevant er også det jeg har skrevet om moralposering - som synes å være mye viktigere enn å skaffe seg et realistisk bilde av virkeligheten. 

CAM viser at på kort tid ble en grensekrise et Israelsk forsøk på å destabilisere Spania og Europa. 

The ARC analyzed 173 high-impact posts published in the 72 hours after the crossing, drawn from 119 influencer accounts. Together they generated 57.5 million views, an estimated reach of 103.1 million, 1.9 million likes, and 368,400 shares in two days. The average post alone reached an audience the size of a national newspaper’s circulation. 

Dette var ikke "the lunatic fringe," det var betydelige aktører med solide nettverk som ble aktivert. En som søkte opp informasjon om det som hadde skjedd i Ceuta ville med større sannsynlighet havne i en konspirasjonsteori enn i en verifisert nyhetskanal. Dette er vår nye medievirkelighet. Bildet over, for eksempel, var på kontoen "Forbidden HQ" som var besøkt 5,3 millioner ganger. 

Det var syv ganger så mange delinger som kommentarer i postene som CAM undersøkte, og mye annet snacks i datasettet de har. 

En viktig grunn til at dette kunne spre seg så fort, og bli "etablert" som sannhet på X, er at konspirasjonsteorien passer som hånd i hanske til tre typer ekstremisme: venstre, ytre høyre og jihadistene. Sammen blir dette eksplosivt, et propagandisk "sweetspot," siden det passer godt inn i bekreftelsesheuristikken og apellformen patos. Da er det også lettere å finne veien fra ekstremister på nettet og til sentrale aviser som burde vite bedre. 

Det viser også at X belønner de kjappeste og mest emosjonelle forklaringene (heller enn de etterrettelige), og på dette mediet er det i større og større grad jødehatet som vinner fram. 

Det kan være verdt innsatsen å nevne at Brandolinis lov og kraften i løgnaktig propaganda ikke er nye oppdagelser:

“As the vilest writer has his readers, so the greatest liar has his believers. And it often happens that if a lie be believed only for an hour, it has done its work and there is no farther occasion for it. Falsehood flies and truth comes limping after it; so that when men come to be undeceived, it is too late.” - Jonathan Swift, 1710. 

Insentiver, frustrasjon, og hykleri

Den store «invasjonen» av Ceuta, den spanske eksklaven i Nord-Afrika, har fått mye oppmerksomhet i det siste. Mye har vært sagt og skrevet, så jeg skal holde meg til tre punkter som ikke har fått så mye oppmerksomhet andre steder.

Det første punktet har fått en del oppmerksomhet, men fortjener mer. Konklusjonen er at insentiver – uansett om de ikke er tenkt som insentiver – virker. Da Spania åpnet for å gjøre oppmot to millioner illegale immigranter legale (etter søknad), var det gode grunner for dette. Ikke bare å peke nese til populistiske immigrasjonsfiender. Legal er bedre enn illegal, bare for å ta et opplagt punkt. Det er også et faktum at svært mange av disse som kunne søke, og sikkert en stor andel av de som har søkt (for ingen fikk legal status helt uten videre) er immigranter fra Latin-Amerika. De fleste av disse snakker spansk, og alle er fra en katolsk kultur. De er ikke særlig fremmede i Spania, og integrasjon er en ganske grei sak relativt til de vi ser på bildet over.

Men som sagt: insentiver virker. Når store mengder arbeidsløse unge i Nord-Afrika med mørk fremtid får høre dette, og når menneskesmuglere som fører folk gjennom Sahara og mot Europa får høre det, så utløser det en enda sterkere etterspørsel etter å komme til Spania. Det var det politiske leddet. Det juridiske, som åpenbart var blitt kringkastet til aktuelle grupper i Marokko, var at man ikke automatisk ble sendt tilbake til Marokko dersom man ikke tok seg til Ceuta eller Melilla landveien.

Det andre punktet er at MENA-landene er smekk fulle av unge frustrerte mennesker. Jeg skriver mennesker, til tross for at jeg ikke har kunnet se et eneste kvinnemenneske på bildene av unge som tok seg over grensen til lands eller vanns. Medianalderen i MENA-landene er på 26,8 – en svært ung befolkning med høy ledighet og ditto frustrasjon. Nå viser det seg at de tusener som har blitt igjen i Ceuta i all hovedsak er fra sør for Sahara – smuglet inn, altså. Situasjonen for folk er ikke bedre der, og de unge og sterke som har mulighet vil til Europa.

Det tredje og siste poenget fra meg i denne omgangen, er at Spanias statsminister Pedro Sánchez fremstår som en hykler (eller i mindre moralske ordelag: inkonsistent) i å kreve forhandlinger om å få Gibraltar som spansk territorium, men å totalt avvise forhandlinger om statusen til eksklavene Ceuta og Melilla som ligger i Afrika omkranset av Marokko eller havet. Hans progressive og anti-imperialistiske image fordunster fort i denne konteksten. 

Alvarinho og Albariño

Aveleda Alvarinho 2024 kr 200

Sitrondrops på duft. Litt gress kommer til i munnen. Lett vin med lite substans. ★★

Symington Casa de Rodas Alvarinho 2023 kr 300

Moderat duft med melon og voks. God munnfølelse. Ikke noe grønt preg noe sted. En ganske tam hvitvin fra portvinsprodusenten Symington som framstår som overpriset. ★★★

Terras Gauda O Rosal 2025 kr 243

Spanjolen vinner dette løpet med letthet. Aromatisk, med vokspreget til druen og grapefrukt. Det er for så vidt to andre druer med i denne blandingen, men det er Albariño som bærer det hele med sine 70%. Saftig og herlig. Min favoritt til Tapas. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Halvblinde bobler - del 1

Her kommer de første notatene fra en halvblind smaking av musserende brut nature fra ulike land som vi hadde i Vitis Bergensis 12. april. Vinene var annonsert, men ikke rekkefølgen, og notatene under er skrevet før vinenes identitet ble avslørt. Stjernene, derimot, er satt etter at navn og pris var gjort kjent. 

Parés Baltà Històric Brut Nature 2018 kr 280

Dypere gyllen på fargen enn de andre vinene i flighten. Dufter lin (ikke lim!). Litt grov mousse og definitivt på den tørre siden. Denne Cava'en er ikke all verden til vin, egentlig. ★★

Christoph Hoch Kalkreich Brut Nature kr 400

Grumsete på fargen. Dufter naturvin med litt lim (ikke lin) og syltet sitronskall. God mousse og god lengde. Fin syre og klart den beste vinen i flighten. Dessverre utsolgt. ★★★★

Langmann Grosse Reserve Stainz Brut Nature 2018 kr 420

Duft av grønt eple. Tørr og frisk. God mousse, men litt kort. God vin som er litt på den dyre siden. Gøy flaske, da. (Se bildet) ★★★

Luis Pato Maria Gomes Bruto 2014 kr 200

Dette har jeg gledet meg til å skrive, for det er sjelden jeg smaker så dårlig vin. Heftig mousse i glasset. Duft av tutti-frutti. Kjemisk smak. Ikke bare fæl, men helt horribel. Heldigvis var ettersmaken kort. Det er bare å slå ut! ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Musserende viner

Baron de Ley Rioja Reserva Brut kr 254

Du trenger ikke drikke Cava selv om du har spansk musserende i glasset. Denne vinen fra Rioja - mer kjent for solide rødviner - er et eksempel.  Basevinene er fra 2021, og det har vært to års flaskemodning. Dufter epler og litt autolyse. Lett og syrlig vin, med andre ord en typisk aperitifvin. 100% Garnacha. ★★★

Ayala Blanc de Blancs 2018 kr 985

Et solid prishopp her, altså, og til et helt annet nivå også kvalitetsmessig. Et lite innslag av grønt på fargen, men ikke i smaken. Den er for all del frisk så det holder, men det er strukturen som imponerer her. Den er solid, med fasthet og et godt grep. Men den er også elegant på en og samme tid. Virkelig en høydare av en vin, men prisnivået på champagne har dessverre tatt igjen andre kvalitetsområder etter å ha ligget noe mer gunstig til i forhold til kvaliteten i mange år. Likevel mener jeg denne vinen fortjener full pott. ★★★★★

Bollinger La Grande Année 2015 kr 2100

Den siste prisjusteringen tok dessverre prisen opp fra den meget passende prisen 2015. Da kunne jo årgangen gjøre dobbel tjeneste som prislapp. Her er det litt mer Pinot Noir (60%) enn Chardonnay (resten), og duften er dominert av autolyse (fersk gjærbakst) og grønne epler. Vinen skuffer ikke, med friskhet, eleganse og et godt grep i munnen der de fine boblene også bidrar. Meget god lengde. Men prisen er og forblir i stiveste laget. Jeg holdt følge til omtrent 1400 kroner på utgavene av denne, men når den bikker 2000 kr takker jeg for meg. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Rosévin

Pris har mye å si når det gjelder rosévin. I alle fall for meg, det må jeg innrømme. Det finnes seriøs Rosé, men for det meste er det snakk om en forfriskende og lett berusende drikk som kun inntas dersom solen skinner og det er over 20 grader. Til eget vanlig konsum kan jeg strekke meg til ca 250 kroner for en vin med et tiltalende særpreg, men jeg melder pass når prisen kommer over 300. Jeg hører til de som gjør meg noe umake for å finne Il Mimo hvert år, og det har både med det at vinen har høy kvalitet og grei pris, og at jeg har fulgt den i hver eneste årgang siden den kom for omtrent et kvart århundre siden. 

Her har vi noen andre roséviner jeg prøvde i Grieghallen i slutten av april. (Bildet er mitt.)

Fèlsina Pagliarese Toscana Rosato 2022 kr 140

Polets beste rosékjøp? Jeg har ikke smakt alle, men dette må være en klar kandidat. Fint balansert, jevn og elegant tone gjennom hele smakskurven, men den har også et fint grep i munnen som tyder på bra substans. Helt ypperlig til denne prisen, og inne i basis-sortimentet. ★★★★★

Cabriz Colheita Selecionada Rosé 2023 kr 140

Denne vinen av 50/50 Touriga National og Alfrocheiro Preto (nei, ikke jeg heller) har den ettersøkte greie prisen, men framstår svært nøytral og fri for særpreg. Svak duft av generelle bær. Framstår også som lite frisk, men det kan ha med serveringstemperaturen å gjøre. ★★

Ixsir Altitudes Rosé 2023 kr 168

Utsolgt, eller i alle fall ikke lenger tilgjengelig. Lys på farge. Dufter lyse bær, lett og leskende vin til det som var en grei pris. Kort maserasjon. 60% Cinsault, og resten likt fordel på Syrah og Caladoc (nei, ikke jeg heller.) ★★★

Prieur Sancerre Rosé 2021 kr 330

Lys rosa vin på Pinot Noir. En del substans her, og klart en seriøs vin. Men prisen er i stiveste laget. Da jeg smakte den fant vi ikke årgang på flasken, men polets system oppgir 2021. Hvis den er tre år, har den ikke tatt videre skade av det. Med så stiv pris, og ikke i hyllene på noe pol, må det være vanskelig å få solgt den ut. Det kan forklare alderen. ★★★

Ixsir Grande Reserve Rosé 2021 kr 330

Her er blandingen 40% hver av Mourvèdre og Cinsault, og resten Syrah. En klart mer seriøs vin fra denne produsenten enn utgaven til 168 kroner. Her har vi fått lengre maserasjon, og vinen er klart både friskere og har dypere farge. Den framstår som moden, kompleks og fyldig. Importørens representant sier den kan lagres i 5 til 7 år, men hvorfor det? Åpenbart en seriøs rosé og en god vin, men prisen er for høy. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre hvite fra Spania

12 Lunas Blanco 2022 kr 299

Aromatisk med litt tropisk duft. Fyldig i munnen, med skikkelig godt grep. God lengde. 90% Chardonnay, og resten Gewurztraminer. Inne på et par pol, ellers verdt å bestille denne! ★★★★★

Grillo y la Luna Canto Cri, Cri, Cri Chardonnay 2021 kr 579

Gyllen. Ganske dyp farge. Både eple og mango på duft. Tørr, men også fyldig. Litt på den tunge siden, kanskje. Sitter godt i munnen, og er nesten litt tannisk. Stilen er litt amerikansk, men eiken er mindre dominerende enn vanlig er fra den kanten. Vil nok trenge litt tid i kjelleren for å få elementene til å trekke i samme retning. Prisen har gått opp med en hundrings siden jeg smakte den, og det gjør utslag i stjernene. ★★★

Cueva del Monge Rioja Blanco 2010 kr 360

Sjelden å komme over såpass moden hvitvin i handelen. Denne er, som ikke helt ukjent i Rioja, laget i en oksidert stil. Dette preget er likevel ganske moderat. Dufter røde epler. Utviklet vin i en snill stil. Mild og moderat. 70% Viura. 20% Malvasia og resten Garnacha Blanca. ★★★★

Vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Iberisk rødvin

Cabriz Dão Edicâo Especial 2015 kr 230

Burgundersk duft med eik og røde bær. Solid i munnen i tradisjonell stil, men med modne tanniner og lang ettersmak. Den dominerende druen er Touriga Nacional med 60%. Et funn til prisen. Dessverre utsolgt på BU ,men inne på et par pol. ★★★★★

12 Lunas Tinto Aragon 2020 kr 299

Duft av jord og lær. En vin med stor kraft og fylde, men med god balanse og fin lengde. En blanding av flere druer der Cabernet Sauvignon med 42% er dominerende, og Syrah med 23% er en god nummer to. Andre bidragsytere er Termpranillo, Garnacha og Merlot. Aragon som vinområde er kanskje ikke så kjent, men det er et mer generelt område i det nord-østre Spania - altså Catalonia. Vinen er dessverre rett og slett for dyr til å kvalifisere seg ut over det alminnelige etter mine strenge kriterier. ★★★

Grillo y la Luna Grillo Aragon 2014 kr 499

Samme produsent som for vinen over. Mørk på farge. Dufter mørke bær og litt tobakk. En del eik. Kraftig vin med god frukt og solid struktur. Tørr ettersmak. Bra vin, men prisen er litt stiv. Her er det mest Syrah (40%), med litt mindre roller for Cabernet Sauvignon, Garnacha og Merlot. ★★★★

Smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. (Mitt bilde)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kostholdsråd og ernæringsforskning

Noen hevder at kostholdsrådene som det har vært så mye oppmerksomhet rundt er forskningsbaserte. For det første er dette i liten grad riktig for ett av de mest omdiskuterte punktene (å spise mindre enn 350g rødt kjøtt i uka), og for det andre er ernæringsforskning en svært usikker disiplin. La oss ta det andre først. 

Ernæringsforskning er ikke som annen forskning, og det er kanskje ikke så rart. Skal man påvise sammenhenger mellom hva noen spiser og hvordan helsen deres utvikler seg så trenger man først og fremst to ting: Svært mange folk og svært lang tid. Det betyr at man ikke kan holde folk i laboratorielignende omgivelser, og man må stole på at svært mange folk rapporterer riktig om hva de spiser over mange år. Folk skal altså huske tilbake på hva og hvor mye de har spist over flere år. Deretter må antatt næringsinnhold i maten ganges opp, og helsetilstand og eventuelle sykdommer vurderes. 

Den råtne kvaliteten på denne forskningen ble tematisert i tidsskriftet Frontiers of Nutrition i 2018. Archer m.fl. skriver blant annet:

In this critical analysis, we present substantial evidence to support our contention that current controversies and public confusion regarding diet-disease relations were generated by tens of thousands of deeply flawed, demonstrably misleading, and pseudoscientific epidemiologic reports.

De nordiske kostholdsrådene tar faktisk høyde for dette, uten at det har vært kommunisert utad i det hele tatt. Om kjøtt og kreft skriver de blant annet om at det er: "...inconsistent findings, the strength of evidence is regarded as limited – no conclusion that red and processed meat increase the risk of total cancer mortality." Det er jo ikke det inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest medieoppslagene. Om total dødelighet hersker det visst: "significant unexplained heterogeneity, the strength of evidence is regarded as limited." 

Selvinnsikt er en sjelden egenskap, og hukommelsen om hva vi har gjort, sagt og spist har en sterk tendens til å bli (som oftest ubevisst) redigert i retning av det ønskede og akseptable. Archer viste at hele 40% av deltakerne i USAs største undersøkelse om ernæring rapporterte kaloriinntak som lå under det personer i koma må ha for å overleve. Her trenger man ikke mye egenerfaring for å skjønne at dette er feil. Fryktelig feil. Folk ville ha dødd av sult om dette var riktig. Men dette brukes villig vekk i ernæringsforskning fordi man ikke har noen andre data av så stort omfang som nødvendig. 

På toppen av dette skal altså dataene gis et næringsinnhold. Vi spiser jo ikke næringsinnhold, men mat. Kanskje lar vi skallet være på poteten, kanskje ikke. Fettranden på koteletten lar jeg være igjen på tallerkenen, men det gjør kanskje ikke du. Mat kombineres på mange måter, og regnestykket blir fort: uviss type mat x ukjent mengde x uklar næringsverdi = næringsinntak. I tillegg har vi andre faktorer av antatt helsemessig konsekvens som drikking, mosjon, røyking, stress og lokal forurensning. Ikke noe av dette lar seg filtrere ut. Dette er så langt unna kontrollerte forsøk som man kan komme, og vitenskapeligheten er dermed uhyre lav. 

Vachlav Smil i How the World Really Works skriver at i løpet av de siste 60 år har forbruket av rødt kjøtt i Spania gått fra ca. 20 kg per pers i året til 100 kilo (i Norge fra 40 kg til 60 kg). I samme periode har levealderen gått fra 69 år til 82 år. I begge land har forekomsten av hjerte og karsykdommer gått kraftig ned i samme periode. 

Spanjolene spiser i snitt 1250g rødt kjøtt i uka, røyker og drikker mer enn oss. Likevel ligger vi på omtrent samme forventede levealder. 

Men også i disse tallene er det mye støy. Mye annet har skjedd de siste 60 årene på så mange områder som spiller inn på helse og dødelighet. Og det er da også poenget mitt her: 

Ernæringsforskning er junk science. 

Kjellerviner i februar

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Dyp rød, men lagt fra svart, på farge. Duft av mørke bær, lær, snev av lakris og noe eik. Eiken er ikke påtrengende, og glir heller inn i kompleksiteten. I munnen er det et merkbart løft fra syren, men den dominerer ikke på samme måte som jeg har opplevd på tidligere årganger. Fin balanse mot frukten, og den er helt fri fra skjemmende alkohol, men gir derimot fin lengde. Flott matvin, og prisen var meget gunstig (260 kr). 20% Garnacha, og resten Tempranillo. Nå er det 2015 årgangen som er inne, og den koster bare 300 kroner og fås på mange pol. 

87/100

2014 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly Blanc

Ikke dekantert, men sto et lite kvarter i glasset først. Fortsatt ganske så lys på fargen. På duft er det mest frisk sitron, litt hasselnøttskall, og et lite sniff fra fat. I munnen er den klart på den friske siden, selv om det er noe fylde i midtpartiet, og grei lengde. Den balanserer klart i retning årgangens syre, og aromatisk er den ganske uforløst. Den neste flasken skal få ligge noen år til, selv om en 2014 fra en annen fra en annen produsent nettopp viste at noen viner fra denne høyt vurderte årgangen for hvite burgundere nå har truffet planken. Denne flasken viste ikke noe ut over potensiale, så den får ingen flere poeng enn det "god" kan rettferdiggjøre.

84/100

2017 A. Vajra Barolo Albe

Dekantert et par timer. Ganske mørk på farge. Ganske generell duft, der det kommer litt kirsebær etter hvert. Grei fasthet og frukt, men det er ingenting som virkelig utmerker seg her. Ganske skuffende.

83/100

2004 Fritz Haag Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Riesling Auslese Goldkapsel

Dekantert, men uten å stå særlig lenge. Litt dybde på fargen, men det er lite som sladrer om nesten tyve år her. Duften er fruktig, med sitrus, blomster, og et lite anstrøk av honning som blir tydeligere med tid i glasset. Frisk, fruktig og med restsukkeret fint integrert. Helt perfekt til et utvalg ganske forskjellige oster, godt brød og ymse condiments. Det som er urettferdig mot denne flotte vinen, er at jeg for ikke så lenge siden drakk en Joh. Jos. Prüm Spätlese fra samme årgang. Den var så elegant og rettlinjet at denne fremstår som litt klumpete i sammenligningen. Den havner likevel i grenseland mellom meget god og utmerket.

87/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles

Dekantert maksimalt en time, men jeg tror det var mindre. Ganske mørk, men klar, på fargen som går mot rubinrød. På duft er det en pågående revy med alle de mest ettertraktede duftene fra denne kanten av Côte'n, men hovedinntrykket er av den friske, intense og herlige frukten. Det er ikke det jeg har forbundet med denne produsenten. Sist jeg smakte en vin fra dem (ikke så lenge siden, faktisk), så var det en 1995 Volnay Tallepieds som smakte helt som en mye yngre Barolo - komplett med tanniner, lakris og tjære. Dette ble noe helt annet og mye mer tiltalende. Dyp, solid, men frisk, elegant og intens. Stor lengde, og en virkelig flott vin som antakelig ble drukket helt på optimalt tidspunkt.

93/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Fortsatt ganske lys. På nesen er det petroleum som dominerer, men under der har vi sitrus. I munnen er den både frisk og fruktig, på den stålaktige måten Trimbach lager sine viner. God gjennomføring, men det er ikke noe som løfter denne vinen ut av "veldig god" sonen. Den blir litt for alminnelig.

85/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Fire røde spanske

Celler del Roure Vermell 2020 kr 190

Duft av urter og modne bær. Saftig i munnen. Lettere, mykere og mer lettdrikkelig enn vinen under. Men tanninene merkes litt mer etter hvert. 70% Garnacha Tintorera og resten Mandó. Kun i bestillingsutvalget.* ★★★

Celler del Roure Safrà 2020 kr 230

Dufter rødfrukt. Saftig, og med god fylde, men litt lett og kort i ettersmaken. 70% Mandó og resten Garnacha. Lagret seks måneder på amfora. Interessant vin, og den kanskje beste av disse. Den eneste konkurrenten til den kategorien står rett under her. Finnes på ett Oslopol.* ★★★★

Envinate Albahra 2021 kr 240

Dufter rødfrukt, og mest jordbær. Fruktig, saftig, myk og interessant. Gøy vin som er gjæret i åpne sementtanker. Noe i retning av naturvinstil på denne. Inne på fem pol, i Bergen, Oslo og Ullsteinvik.* ★★★★

Viñátigo Listán Negro 2021 kr 240

Vin fra Tenerife. Vulkansk jordsmonn og greier. Det må vel være noe? Men nei, det er det ikke. Den er på alle større pol (kategori 6), så det er vel polets smakspanel som har funnet ut at den er "saftig og sval." Det er for så vidt riktig. Den er bløt, så godt som uten tanniner, og mest som svak alkoholholdig saft. Mange på Tenerife lager vin ved karbonisk maserasjon (som Beaujolais Noveau), men tross saftpreget er denne laget på gamlemåten på gamle franske eikefat. Likevel gir den ingen motstand, så de som sliter med å drikke vin kan lett bøtte ned noe av dette. Men interessant eller særlig godt, det er dette ikke.* ★★

(Og de som tror at vulkansk jordsmonn er noe spesielt: Nesten alt fjell i verden er vulkansk, av en eller annen alder. Det er akkurat de samme kjemiske elementene som alt annet fjell, og har ingen magiske ingredienser.)**

* - Smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen fra arrangørens glass. 

** - Drukket i heimen fra høvelige vinglass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød Galizia

Eulogio Pomares Carralcoba Caiño 2017 kr 330

Lys og transparent Rias Baixas, nesten som en rosé. Rødfrukt med snev av tyttebær. I munnen er det slutt på sjarmen. Syrlig og svært trå, og så godt som kjemisk fri for sjarm. Dette var ikke godt. Dyrt var det òg. 100% Caiño Tinto, og ingen god reklame for druen. ★/★

Daterra Viticoltores Azos do Pobo 2017

Mørk og opak Ribeira Sacra, med duft av mørk frukt og søt lakris. Også her er det mye syre, men det er noe mer frukt enn i vinen over - men så er da den også noe av det tråeste jeg har smakt på lang tid. Det blir en svak 3'er (og prisnivået er antakelig omtrent som vinen over). En eksotisk druemiks med Mouraton, Grand Negro, Mencia, Garnacha Tintoretta og Merenzao. ★★/★

Daterra Viticoltores Azos da Vila 2017

Mørk og opak Ribeira Sacra (som over), men her er det også en vandig kant. Dette er den minst ubalanserte av de tre, men konkurransen er heftig på akkurat det området med den øverste vinen som en klar vinner i kappløpet om å være minst drikkevennlig. Det betyr at også denne vinen er ganske fruktløs, og jeg er litt usikker på prisnivået. Drueblandingen er Mouraton (Alicante Bouschet) 50%, Grand Noir 30%, Mencia 15%, Alicante Bouschet 5%. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5

Cassis med mere

Clos Ste. Magdeleine Cassis 2015 kr 332

En for meg ganske ukjent appellasjon i Provence, som ligger tett på Marseille: sør og øst for bykjernen, og tett på kysten. Dufter mandler og korn. En avdempet, fyldig og særpreget hvitvin med et syrenivå som virker lavt for oss som har vent oss på tysk Riesling. Denne vinen hører absolutt til hvitvinenes brede palett av stilarter. (Årgangen kan variere fra det du får om du bestiller nå.) (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Terras Gauda O Rosal 2020 kr 215

Jeg hekter på denne her også, for dette er også en vin fra "litt utenom allfarvei " i Rias Baixas, Galicia i Spania. Mest Albariño (70 %), med 22 % Caino Blanco og resten Loureio. Dufter friske urter og sitrus, med god fylde og lengde. Sitter noe voldsomt godt i munnen, og er etter min erfaring en helt perfekt vin til tapas. I tillegg er den å få på svært mange pol (kategori 4). Den legger seg på feil side av en grense (200 kr) for mange, men merprisen er virkelig verdt det. 

Denne vinen ble nr. 71 for meg på polsmakingen i oktober. Ny rekord. Jeg var faktisk skjerpet i gjerningsøyeblikket. 

Dystre utsikter for utenlandsferien i år også

God og rimelig

Hermanos Lurton Toro 2019 kr. 180

Frisk rødfarge og fin duft av robust frukt med krekling, nyper og bjørnebær. I munnen er den saftig, med søtlig frukt som komplementeres av tanninene som gir den akkurat nok snerping til å finne balansepunktet. Herlig drikke i seg selv (farlig lettdrikkelig!), og perfekt til pasta og pizza. 

Men jeg oppdaget også noe jeg aldri kan huske fra en annen vin - bunnfall i form av lange bånd (se bildet under - ©  Ole Martin Skilleås). Dette tilskriver jeg, i mangel av andre forkleringer, den tilnærmede naturvinmakingen.

Det er de franske brødrene Lurton som står bak dette vineriet i Castilla y León i Spania. På flasken gjøres det et stort nummer av at vinen er laget uten bruk av sulfitter på små eggformede sementbeholdere. Det får være som det vil (her selges den tydelig inn som del av denne naturvinfortellingen), for dette smaker godt og er rimelig. Dessverre er den ikke inne på noen pol, men jeg syns det er verdt å ta bryderiet med å bestille denne. Det gjorde jeg nå på ny. 

To rimelige røde

Altamente Pie Franco Monastrell 2019 kr 170

"Pie Franco" betyr at disse druene har Vitis Vinifeira røtter også. Jumilla ungikk Phylloxera da vinproduksjonen i resten av Europa gikk nedenom i siste halvdel av 1800-tallet (og litt videre inn i det neste århundret). Men i 1989, gode hundre år etter resten av kontinentet, begynte vinlusa å herje også i Jumilla. Denne vinen er laget på druer som har vokst i en høyde på 900 moh og som åpenbart har klart segr, eller som er replantet på gamlemåten. Det siste tviler jeg vel på. Produksjonen er økologisk, den har både sponangjæret på sement og vært modnet på sement. Mange kryss i de riktige rutene, altså, men det viktigste er vel hvordan den smaker? 

Den er fruktig, saftig med bærpreg av moreller. Strukturen er ikke det mest fremtredende, og en kunne ønsket seg mer trøkk utover i smakskurven. Men ærlig talt: Det er krav man kun kan stille til viner som koster vesentlig mer enn denne. Virkelig en super vin til prisen, men dessverre bare i butikker rundt Oslofjorden. Men det er ingen kunst å bestille den. 

Domìni Veneti Valpolicella Classico Superiore 2018 kr 130

Når jeg anbefaler en vin til 130 kroner er det under forutsetning at ingen venter seg mirakler. Når man kjenner til kostnadene med flasker, korker, frakt og ikke minst avgifer forstår man at produsenten ikke får så mye for hver 0,75 l med vin han eller hun selger. Da er det begrenset hva man kan gjøre. Men desto større er gleden over å finne riktig gode viner straks forventningene er riktig justert (om å justere forventningene - se bildet under). Vinen er saftig, passe fast med god lengde. Det er naturlig nok røde bær som dominerer, og denne vinen sitter som et skudd til pizza, pasta og salater. Druemiksen er relativt typisk for området med mest (70%) Corvina. De fleste polene har denne vinen inne i sine hyller. 

White Lines (Netflix)

I år er vel dette det nærmeste de fleste av oss kommer Middelhavet. Serien er laget av Álex Pina, samme karen som står bak Papirhuset - som jeg også anmeldte her på bloggen. 

Handlingen går på to tidsakser: "i dag", der Zoe må ned på Ibiza for å identifisere et lik som er funnet i fastlands-Spania og som trolig er hennes bror, Alex, som forsvant på 90-tallet. Nå er det tydelig at han ble drept, og Zoe får det for seg at hun skylder ham å finne ut hvem det var som drepte ham. 

Dermed spilles også oppløpet til drapet på 90-tallet inn, og vi følger House-DJ'en Alex og hans ferd mot berømmelse som party-konge på Ibiza. Zoe og Alex mistet moren til kreften, og politi-faren er kontrollerende. Alex, derimot, er utagerende og har ambisjoner. Han stikker av til Ibiza og søsteren blir igjen. Alex tar 'an helt ut på Ibiza, og Zoe blir veldig streit i Manchester. Helt til denne serien begynner. 

Fortiden rulles sakte opp, med varierende mengder av hver episode som er fra 90-tallet og det som skjedde da. Zoe kommer ikke bare nærmere hva som skjedde med broren, men hun (og vi) skjønner også mer av hvem han var, og hvem han ble. Zoe blir raskt mindre streit på Ibiza, og glemmer vel bort at hun er gift og har en datter tidlig i tenårene. 

De første episodene har mer komikk enn de senere, og det passer forsåvidt greit siden handlingen generelt blir mørkere. Det kan også være en fordel å ha et liberalt forhold til narkotiske stoffer, for det har den implisitte seeren av denne serien på ti episoder. På den annen side, jeg er ingen narko-liberaler og tålte det godt. 

Pina har nok sett en del på Almodovars filmer, og hans portretter av kvinner. De er sensuelle og irrasjonelle - jevnt over - men dette er jo fiksjon, må vite. Ikke at mennene er fri for irrasjonalitet heller - eller grov vold.

Episodene er av svært ujevn kvalitet. Det var en episode litt over midtveis der jeg sterkt vurderte å gi opp hele serien på grunn av dårlig skript og lite fremdrift, men heldigvis fortsatte jeg. Neste episode var spennende og holdt på oppmerksomheten hele veien. 

Zoe får sitt svar til slutt, og lærer mye på veien. Det gjør vi også - men det viktigste er at vi blir underholdt. 

Konklusjon - Anbefaling.

To spanjoler

Quinta de Couselo Rosal Rias Baixas 2018 kr. 180

Gule frukter, god fylde - men også litt alkoholvarme. Fin fylde til denne prisen.

Viña Ardanza Rioja Reserva 2009 kr. 260

Relativt lys. Dufter bærfrukt som er ganske lys og ledig. Flott vin til prisen! Lenken går til 2010, men mange butikker har 2009 inne fremdeles. 

Mencia - Riberia Sacra

Siste runde av smakingen av viner fra Galicia i Spania. Nå til det kjøligste av områdene for rødvin, og det er Mencia som fortsatt er druesorten. 

Guímaro Ribeira Sacra Mencía 2016 kr. 206

Ganske lys, og dufter av generell rødfrrukt. Merkbare tanniner. Den er ikke smidig nok i munnen til å vikariere for rimelige burgundere, og frukten er litt for flat. Men det er kritikk på et høyt nivå - vinen er god den. (Lenken går til 2018-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Castro Candaz A Bocade Demo 2016 kr. 360

Et knepp mørkere enn vinen over, og duften går mer i retning gummi og tjære. Saftig stil, fin og lekker. I munnen går den mer i retning furunål og pepper. Fin vin. (Lenken går til 2017-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Dominio do Bibei Lalama 2014 kr. 234

Igjen et hakk mørkere enn vinen over. Duften er dyp og rik, og her er det blant annet mynte, og i munnen er den ganske saftig. Klar, fin og tydelig i munnen med god lengde. Her er det også 10% Grenache. Vinen finnes på svært mange pol, men nå klarer jeg ikke å finne ut av kategorier på polets side lenger. Det virker som de har sluttet å oppgi slikt. Denne vinen har jeg også smakt i heimen (2015-årgangen som også lenken går til), og den kan jeg klart anbefale. 

Dominio do Bibei Lacima 2014 kr. 409

Klar farge. Noe vanilje og jordbær på duft. Litt vel sødmefull og eiket etter min smak. Og altfor dyr. Her er det 100% Mencia. 

Mencia - Valdeorras

Valdeorras er en kjøligere region enn Bierzo - som ble dekket i det forrige innlegget i denne serien, og den første av disse vinene er et virkelig godt kjøp som jeg også har prøvd i heimen. Bare inne på to pol, dessverre. 

Gaba do Xil Mencia 2016 kr. 180

Dufter ferske rosiner og friske røde frukter. Saftig, mye å smatte på, og en riktig forfriskende stil. Meget godt kjøp!

Telmo Rodriguez As Caborcas 2012

Her er det noe muffens. Riktig muffens. Trolig oksidert.

Telmo Rodriguez As Caborcas 2016 kr. 480

Rødfrukt og eleganse. Frisk, lett og fersk - men bli ikke lurt: Her er det mye substans og meget god lengde. 

En flight med store kontraster - men gode og "annerledes" viner. Stilen er noe helt annet enn det spansk rødvin har vært kjent for.