En liten påminnelse

Bildet over viser noe som sjelden nevnes - den enorme utvandringen av jøder fra arabiske land etter at Israel ble et faktum i 1948, også kjent som Aliyot. Det er altså nesten ingen igjen. Mye av dette skjedde frivillig, men fordriving og pogromer var det også en del av.

Dette var i alle fall noe jeg var totalt uvitende om inntil altfor nylig, og noe som av en eller annen grunn falt ut av narrativet da jeg som ung SVer orienterte meg om Israel og Palestina. Da gikk det i at Europa "løste" sitt problem og sin skyld i folkemordet på jødene med å la dem okkupere Palestina. At over halvparten av jødene i Israel stammer fra muslimske land ble aldri nevnt. Disse var dhimmi - annenrangs innbyggere som ble tolerert og beskyttet siden de også stammet fra Abraham. De fikk betale ekstra skatt, jizya, slapp militærtjeneste, og hadde yrkesforbud i en lang rekke yrker - akkurat som i Europa i flere århundrer, og i muslimske land i dag. Libanon, for eksempel, har 50 yrker som jøder har forbud mot å ha. Jøder, altså, ikke israelere. Apartheid kanskje?

Den arabiske populasjonen i Israel har i samme tidsrom økt med nesten 1300%. Noe til folkemord. 

TV retusjerer historien

"Når jeg hører ordet kultur løsner jeg sikringen på min pistol," sa Göring. Eller gjorde han det?

Nei, det var Göring som fiksjonsfigur i et teaterstykke som sa det. Også mye annet vi "vet" om historien og historiske figurer har sin rot i fiksjonen og ikke i virkeligheten. Har de som lager fiksjon et ansvar for å - i det minste - ikke forfalske historien? 

I mange filmer og TV-serier fra 40-, 50- og 60-tallet fra Storbritannia (særlig) dukker det nå opp immigranter fra (særlig) Jamaica og andre britiske besittelser i samme område. De dukker gjerne opp langt ute på landsbygda (Father Brown, Sister Boniface, osv.). For det første er dette statistisk sett usannsynlig, og for det andre uttrykker karakterene holdninger og bruker uttrykk som hører hjemme i 2020-årene og slettes ikke i perioden fiksjonen foregår. (At katolske menigheter på den britiske landsbygda er sjeldne som hønsetenner er også så sin sak.)

På den annen side er det jo slik at den etniske sammensetningen av Storbritannia i dag er preget av immigrasjonen fra tidligere kolonier, noe landets skuespillerne speiler. Skal man nekte skuespillere av ikke-hvit avstamning roller fordi de ikke passer inn i epoken? Å gi de "gode" karakterene våre holdninger, til tross for at de er ekstremt usannsynlige i angjeldende tidsepoke, er mer av et problem. På den annen side: Hvis fremstillingen hadde vært mer realistisk - for eksempel ved at alle hadde gjort et stort nummer ut av en svart politimann på den britiske landsbygda på 50-tallet og uttrykt pinlig fordomsfulle holdninger - ville tema i fiksjonen naturlig nok blitt endret. 

Saken er i alle fall at dagens praksis, særlig i BBC som jo er woke så det holder, gir seerne et falskt bilde (bokstavelig talt) av den relativt nære fortiden. Særlig ved å gi historiske karakterer dagens holdninger bidrar fiksjonen til en retusjering av historien på linje med omskrivinger av klassikerne for å passe dagens holdninger. 

A Spy Among Friends er en TV-serie basert på Ben Macintyres dokumentarbok med samme navn, og dreier seg om Kim Philbys muldvarpvirksomhet i britisk etterretning. Her dukker det opp en karakter som ikke fantes i virkeligheten, og heller ikke (naturlig nok) i boka. Denne karakteren er en kvinne fra arbeiderklassen som legemliggjør og uttrykker dagens riktige holdninger. Macintyres bok er basert på fakta, og Philbys virksomhet er godt kjent. Men "man" må rette opp datidens feil og mangler, tydeligvis, og tilpasse seg nåtidens middelklasse med riktige holdninger. 

Det er legitimt med poetic licence. Sannheten må ikke få ødelegge en god historie og alt det der, men her er det ikke fiksjonens kvalitet som er det styrende prinsippet men retusjering av holdninger og historiske fakta. Mad Men ble ikke dårligere av å vise råtne holdninger og handlinger i reklamebransjen i New York i sin tidsepoke. 

Brexit og migrasjon til/fra Storbritannia

Det er liten tvil om at immigrasjon var en viktig faktor da folkeavstemningen om Brexit tippet feil vei i 2016. Befolkningstettheten i England, særlig, er svært høy. Etter utvidelsene av EU østover var det en meget betydelig immigrasjon, og i deler av landet var det hele bydeler som var avdelinger av land i Øst-Europa. Faktisk var immigrasjonen til Norge høyere, men her er det god plass. Det å få stoppet "vill immigrasjon" var en viktig faktor i resultatet. Men hva har skjedd?

For det første gikk UK ut av EU først i 2020, og så kom Covid. Resultatene for migrasjon  Office for National Statistics er tydelige: Det er en betydelig økning i immigrasjonen nå etter Covid, og den kommer fra land utenom EU. Brexit har ikke betydd en slutt på immigrasjonen, men den kommer nå i all hovedsak fra det gamle imperiet - særlig India og Nigeria - og selvsagt Ukraina. Mange som kommer inn fra det gamle imperiet er studenter, og nå setter Sunak inn støtet for å stoppe mange av disse. Et forslag er at bare topp-Universiteter skal få ta inn studenter på visa. Det er et ganske desperat tiltak når man vet hvor mye utenlandsstudenter betyr for universitetenes økonomi. 

"Take back control," var et sentralt stikkord i Brexit-kampanjen. Det viser seg å være vanskeligere enn slagordene så for seg. Men andelen europeere i Storbritannia synker tydelig, men det spørs om de som stemte for Brexit er mer fornøyd med indere og nigerianere. 

Oppsiden er at mange over hele verden ser på Storbritannia som et attraktivt land å bo i. Nedsiden er at det neppe blir mindre trangbodd med det første. 

Hvorfor satser tusener livet på å komme seg fra Frankrike til England?

Har du tenkt over det? Det er, og har vært, store leire i Frankrike av flyktninger fra flere deler av verden. De ligger nord i Frankrike, nær kanalen, og alle (?) der ønsker å komme seg til England. Men hvorfor? Det er jo ikke grusomt å være i Frankrike, og statens støtteordninger er jo bedre der enn på andre siden av kanalen. (Bildet: Financial Times)

Mange av de som flykter over oppgir at de har familie, venner eller andre kontakter i England. Det er nok en viktig grunn, men det svarer ikke på det grunnleggende spørsmålet - for hvorfor er de personene i England heller enn i Frankrike (eller et annet velstående land i Europa)?

Det mest nærliggende svaret er at de forventer å kunne få en bedre fremtid i England enn i Frankrike. Sjansen for at de snakker Engelsk på et visst nivå allerede er sikkert med i denne "beregningen," men det viktigste er nok muligheten for jobb. 

Den "svarte" økonomien i Storbritannia er beregnet til å være bare halvparten så stor som i Norge, for eksempel, men kontrollen med arbeidslivet er dårligere. Sjansen for å bli oppdaget som illegal innvandrer er mye mindre i England enn i Frankrike, og en grunn til det er at de ikke har obligatoriske ID-kort eller personnummer. Sjansene for å stikke seg vekk er bedre, og man trenger ikke ID-papirer for å få seg jobb.