Brexit og migrasjon til/fra Storbritannia

Det er liten tvil om at immigrasjon var en viktig faktor da folkeavstemningen om Brexit tippet feil vei i 2016. Befolkningstettheten i England, særlig, er svært høy. Etter utvidelsene av EU østover var det en meget betydelig immigrasjon, og i deler av landet var det hele bydeler som var avdelinger av land i Øst-Europa. Faktisk var immigrasjonen til Norge høyere, men her er det god plass. Det å få stoppet "vill immigrasjon" var en viktig faktor i resultatet. Men hva har skjedd?

For det første gikk UK ut av EU først i 2020, og så kom Covid. Resultatene for migrasjon  Office for National Statistics er tydelige: Det er en betydelig økning i immigrasjonen nå etter Covid, og den kommer fra land utenom EU. Brexit har ikke betydd en slutt på immigrasjonen, men den kommer nå i all hovedsak fra det gamle imperiet - særlig India og Nigeria - og selvsagt Ukraina. Mange som kommer inn fra det gamle imperiet er studenter, og nå setter Sunak inn støtet for å stoppe mange av disse. Et forslag er at bare topp-Universiteter skal få ta inn studenter på visa. Det er et ganske desperat tiltak når man vet hvor mye utenlandsstudenter betyr for universitetenes økonomi. 

"Take back control," var et sentralt stikkord i Brexit-kampanjen. Det viser seg å være vanskeligere enn slagordene så for seg. Men andelen europeere i Storbritannia synker tydelig, men det spørs om de som stemte for Brexit er mer fornøyd med indere og nigerianere. 

Oppsiden er at mange over hele verden ser på Storbritannia som et attraktivt land å bo i. Nedsiden er at det neppe blir mindre trangbodd med det første. 

Hvorfor satser tusener livet på å komme seg fra Frankrike til England?

Har du tenkt over det? Det er, og har vært, store leire i Frankrike av flyktninger fra flere deler av verden. De ligger nord i Frankrike, nær kanalen, og alle (?) der ønsker å komme seg til England. Men hvorfor? Det er jo ikke grusomt å være i Frankrike, og statens støtteordninger er jo bedre der enn på andre siden av kanalen. (Bildet: Financial Times)

Mange av de som flykter over oppgir at de har familie, venner eller andre kontakter i England. Det er nok en viktig grunn, men det svarer ikke på det grunnleggende spørsmålet - for hvorfor er de personene i England heller enn i Frankrike (eller et annet velstående land i Europa)?

Det mest nærliggende svaret er at de forventer å kunne få en bedre fremtid i England enn i Frankrike. Sjansen for at de snakker Engelsk på et visst nivå allerede er sikkert med i denne "beregningen," men det viktigste er nok muligheten for jobb. 

Den "svarte" økonomien i Storbritannia er beregnet til å være bare halvparten så stor som i Norge, for eksempel, men kontrollen med arbeidslivet er dårligere. Sjansen for å bli oppdaget som illegal innvandrer er mye mindre i England enn i Frankrike, og en grunn til det er at de ikke har obligatoriske ID-kort eller personnummer. Sjansene for å stikke seg vekk er bedre, og man trenger ikke ID-papirer for å få seg jobb. 

Brexit?

Det er ikke min sak. Neppe din heller med mindre du er britisk statsborger som leser norsk. Likevel vil resultatet som vil foreligge på fredag påvirke oss begge.

Folkeavstemningen har fått fyldig dekning i norske media, men det meste som er sagt og skrevet er ganske overfladisk. Naturlig nok. Det som synes å overraske mange i Norge er at tilhengerne av å forlate EU i all hovedsak er høyreorienterte nasjonalister. I Norge er motstanderne av EU og alt dets vesen gjerne venstreorienterte nasjonalister - samt en god del pragmatikere.

Argumentene for å forlate EU er kjente for mange i Norge også, men med noe forskjellig betoning.

• Stoppe innvandring fra øst-europeiske EU-land. (Som er meget betydelig, og der det er flest fra Øst-Europa er også flertallet for å forlate EU gjerne høyest).
• Nasjonal suverenitet - slippe å forholde seg til EU-lover og overstyring fra Brussel og Strasbourg. 
• Slippe å betale penger til EU-kassen. 

Argumentene for å forbli i EU er kanskje ikke like kjente for oss i Norge: 

• Usikkerhet og handelshindringer vil føre til et betydelig økonomisk tilbakeslag og tap av arbeidsplasser. 
• Tap av innflytelse og anseelse i Europa og verden forøvrig.
• Det vil styrke Russland, og muliggjøre splitt-og-hersk taktikk.
• Skottland vil ønske å forbli, og presse hardt på for å forlate United Kingdom. 
• "Skilsmissen" vil dra ut, og skape usikkerhet og bitterhet. 
• Det kan starte en bølge av splittelser og forsterke nasjonalismen i Europa.

Det er en del argumenter som brukes for å gå ut av EU, men som ikke har noen relevans. Disse omfatter:

• Muligheten for å kontrollere grensene. Detter er fordi Storbritannia, ulikt Norge, ikke er med i Schengen-samarbeidet.
• Alle svakhetene med Euroen, og faren for å måtte punge ut for land som går konk. Dette er fordi Storbritannia (som kjent for de fleste) ikke har Euroen.
• Faren for utviklingen av en europeisk superstat, en føderasjon der nasjonene blir slukt opp. Nå er nok dette en uhyre fjern fare gitt dagens situasjon og problemer, men Storbritannia har en eksplisitt reservasjon mot dette i traktatsform. 

Viktigere enn alt dette vil det være at noen velger å splitte opp, heller enn å samle, i en tid da de virkelig store utfordringene er internasjonale: klimaproblemet, terrorisme, massemigrasjon osv. For meg er det åpenbart at svaret på "hva skal vi gjøre med disse problemene?" ikke er: "la oss splitte opp, og løse disse problemene hver for oss, på hver vår måte". 

Likevel: sjansen er stor for at både motstandere og tilhengere av brexit overdriver konsekvensene. Det er bare en av sidene som får oppleve å bli motbevist av fremtiden. 

EUs oppløsning?

Media er full av det, men jeg har ikke sett noen grunn til å kommentere det. Før nå.

Min betraktning er enkel. Europa har mange utfordringer. Økonomisk og med migrasjon. Men jeg har til gode å høre et eneste godt argument som kan forklare hvordan 28 land hver for seg vil være bedre i stand til å løse disse utfordringene enn som en enhet, med et felles regelverk, og der alle opererer etter dette.

Uten EU vil det lettere bli alles kamp mot alle, og de sterkeste vil gjøre sin innflytelse gjeldende. Små land vil bli spilt ut over sidelinjen, og mellom de store vil det bli et skiftende og uoversiktlig spill med allianser og posisjonering. Hvordan vil det gå?

Historien, Europas historie, er full av empiri. Kirkegårdene er fulle av empiri.

Hvordan senterpartister og andre kan oppfordre Storbritannia og prøve å gjøre sitt for å løse opp EU, og fremdeles sove godt om natten er et mysterium for meg.

Russland forsøker å splitte EU. Splitt og hersk er en enkel og virkningsfull formel, men den virker gjennom store tap, sorg og forsakelse. For noen. Hør gjerne med Belgia og Polen hvordan selvstendigheten i et Europa uten EU har slått ut for dem.

Juncker har rett. De skulle ta seg en tur til en krigskirkegård. Oppløsningen av EU var lenge en fjern tanke, men det er den ikke lenger.

Og det skremmer meg skikkelig!

Viking? I alle fall indo-europeer

For et drøyt år siden skrev jeg om at jeg hadde sendt mitt DNA til Leicester i England for å analysere mitt Y-kromosom. Siden ble en av de mest besøkte på min blogg. Bakgrunnen var at forskning i Leicester hadde vist sammenheng mellom Y-kromosomet til de med røtter i Wirrall tilbake til middelalderen, og en "norsk" variant av Y-komosomet.

Hvis du er mann har du et Y-kromosom. Det arver du fra din far, som arver fra sin far, som - ja, du forstår. I det villniss av forfedre og -mødre lager Y-komosomet en rett linje bakover. Dette kromosomet har mutasjoner som oppsto i ett individ en gang i tiden, gjerne for flere tusen år siden, som så spres til gutter.

Her er en lenke til flere artikler om dette What's in a name?-prosjektet. De forsøker med mitt og ca. 350 andre resultat å finne ut hvor i Norge disse vikingne, ledet av Ingimund, kom fra. For Y-komosomet er særlig utsatt for mutasjoner, og disse mutasjonene har de senere årene blitt et svært nyttig hjelpemiddel for arkeologer og migrasjonsforskere. Det er her mitt lille bidrag er med. De har søkt på flere markører i tillegg til de jeg omtaler her, og håper ut fra disse å sannsynliggjøre hvor i Norge Ingimund og hans gjeng kom fra.

Nå har jeg fått resultatet, men bare for mitt eget tilfelle. Jeg går ut fra at de nå analyserer data og skriver artikkel? Mitt Y-komosom HAR den såkalte viking-mutasjonen, R1a, som de bruker for å sannsynliggjøre viking-opphav på de britiske øyer. Min haplogruppe er R1a1 - M17, også gruppert som R1a1a. Utbredelsen er anskueliggjort i bildet over. Som man ser er det ikke bare vikinger som har denne, men utbredelsen i Norge (20-25%) er betydelig høyere enn i Danmark - og det er det viktigste for forskerne i Leicester.  R1a er mer utbredt i midt-Norge enn i andre deler av landet (selv om det ikke vises på kartet over), men de har også brukt et bredt spekter av andre markører. Flest med denne haplo-gruppen er det blant Brahminer i Vest-Bengal og Khatris (herskere og krigere) i det nordlige India. I det sørlige India er denne haplo-gruppen også utbredt blant Kallar - en herskerkaste.

Det betyr altså at jeg (og ca. 20-25% av norske menn) deler en farfarsfarfar (osv. i laaaang tid) med herskerkastene på det Indiske sub-kontinent. Kult! Men det er viktig å huske på at denne mannen levde for svært lenge siden, mange tusen år. Den spredningen man ser på bildet øverst gjør jo også sitt til at mange knytter dette sammen med spredningen av de Indo-Europeiske språk. Men her skal man trå varsomt. At det i Asia er hersker-klasser som synes å være bærere i større grad enn andre kan tyde på at disse etterkommerne av vår felles farfarsfar..... hadde med seg noe nytt og viktig, som jordbruk, hestetemming eller lignende. Det er også den eneste av haplo-gruppene som ekspanderte i to svært lange retninger, noe som kan tyde på de besatte en sterk sosial og økonomisk fordel. Det kartet over forteller er jo det fellesskap som finnes mellom alle Indo-Europeiske folk, og utbredelsen kan kanskje støtte Kurgan-hypotesen.

Denne hevder at min haplo-gruppe forlot Dnjepr-Don området i dagens Russland ca. 4500 F.kr. Dersom disse hadde med seg det Indo-Europeiske (IE) språket så hadde de sterk innflytelse for områdene de kom til var jo allerede befolket i lang tid. I dag er det jo bare ett språk i Europa som ikke er IE: Baskisk. Språkene i dagens Pakistan og India er jo også (for det meste i alle fall) IE. Sammenfallet med spredningen av Haplogruppe R1a er i alle fall påfallende (under: spredningen av Indo-Europeiske språk), for min gruppe er den eneste som har spredd seg i to retninger - de samme retningene som IE.

Jeg har også, så langt som jeg har klart å forstå av de resultatene jeg fikk, også den viktige markøren M458 - enda en mutasjon. Denne er det lite av i Asia, svært lite, og regnes derfor som Europeisk i opphav og derfor yngre enn R1a. Dens episenter i dag er i Polen, og blant folkegruppene der denne har sin høyeste forekomst finner vi Ashkenasi-Jøder (og nesten ingen i Israelske jøder). Her har nok noen lurt seg ubemerket inn i gen-pølen. Som jøder (i etnisk forstand) regnes som kjent bare barn av jødisk mor. Det er greit for meg å dele denne biten av DNA med slike som Einstein, Kafka, Wittgenstein og Freud.
Jeg brukte mine markører og søkte på YHRD, og fant at mine markører hadde høyest forekomst i Litauen og Romania. Det hadde jeg vel ikke ventet.

Det som er klinkende klart, i det minste, er at opphavet er blandet. Dette er bare en tråd bakover blant utallige. Men tanken på denne mannen som er farfarsfar.... til så mange, fra India til Namdalen, er ganske fascinerende!