Slektsforskning? Jeg hopper av.

Det sies at på menn som begynner å bli eldre er det bare to ting som vokser: Håret i ørene og interessen for historie. En kan sikkert hekte slektsforskning på det siste. For min del har slekten vært av interesse siden jeg var ganske liten, og det samme har mer generell historie. Så kanskje jeg har vært gammel fra tidlig alder? 

Interessen for mer generell slektsforskning har passert toppen for min del, vil jeg påstå, mens interessen for å finne ut mer om min mystiske morfar som jeg for mindre enn et år siden fant i en fattigmannsgrav i Adelaide, Australia, fremdeles er stor. 

Hvorfor har interessen for slektsforskning dabbet av? For det første fordi jeg har fått avklart ganske mye for min egen del. De gjenstående detaljene er av noe mindre interesse. For det andre på grunn av fenomenet vi kjenner fra epidemiologien: Kraften i eksponentiell vekst, eller dobling per iterasjon. Når vi kommer tilbake til ca. da Karl den Store ble født har vi alle over en trillion forfedre og formødre, mens forskere har beregnet at det totalt sett har levd ca. 110 milliarder mennesker (homo sapiens) totalt. 

Denne tabellen viser det tydelig: Vi har svært lite til felles med forfedre og mødre bare noen få ledd tilbake. 6,25% med tippoldeforeldre, for eksempel. Og finner du slektninger i kirkebøkene helt tilbake til tidlig 1600-tall (som jeg har gjort) har du ca. 0.09765625% genetisk slektskap med dem. Og halvparten av det igjen i leddet før. Fra før vet vi at det som skiller oss homo sapiens fra en annen homo sapiens er en promille av DNA - så 0.09765625% av en promille er ganske lite. 

Men genetikk kan fortelle oss mye om menneskehetens historie og utvikling. Da er vi langt over individnivå. De gentestene som er så populære er det all grunn til å være skeptiske til - i alle fall de "tolkningene" som kommer med. 

Sekvenseringen av genomet, og den utrolige utviklingen i denne teknologien, har gitt mye ny og til dels overraskende kunnskap på meget kort tid. Man har også funnet måter å utvinne DNA fra svært gamle skjelett. David Reich har oppsummert mye uhyre interessant forskning i denne boka. 

Så kort oppsummert: Interessen for kollektivets historie er økende, den for slektsforskning synkende. Jeg skylder på matematikken! 

Richard III og DNA-analyser

I 2010 sendte jeg en DNA-prøve til University of Leicester som deltaker i et prosjekt som tok sikte på å finne ut hvor i Norge de vikingene som slo seg til i The Wirral - halvøya ved Liverpool  - kom fra.

Det tok sin tid å få noe svar. Det vil si, jeg fikk svaret på analysen av min prøve, men ikke noe om prosjektet. Nå har de en artikkel på gang.

Grunnen til at det har tatt så lang tid finner vi i klippet over. En svært vellaget og uhyre interessant liten film om DNA-analysen av King Richard III - som ble funnet under en parkeringsplass i Leicester i England. Prof. Turi King ble tatt av Viking-prosjektet, og satt på analysen av Richard III. Det prosjektet kom opp med en del oppsiktsvekkende resultater. 

Dobbelklikk på videoen - den er svært interessant! 

Vårt opphav

Jeg har tidligere her fortalt om analysen av mitt Y-kromosom. Det fortalte at min farfarsfarfars (osv. en god stund) kom fra steppene mellom Donau og Ural, og var av de som innførte hestehold, kvegdrift, hest med vogn og de indoeuropeiske språkene. Dette kom fram da jeg deltok i et forskningsprosjekt ved The University of Leicester for å kartlegge hvor i Norge vikingene som koloniserte The Wirrall i England kom fra. (Bildet: en rekonstruksjon av en Yamnayamann av Alexey Nechvaloda).

Nyere forskning på 101 skjeletter fra Bronsealderen (mer enn dobbelt så mange individer som i samtlige slike studier fram til nå til sammen) bekrefter dette, og tilfører også ny kunnskap. Den genetiske blandingen vi kjenner fra Europa og Asia i dag er ganske ny i dette perspektivet. Bare noen få tusen år gammel. Eller sagt på en annen måte: europerne ble skapt i bronsealderen, og det ble asiatene også. Videre var innbyggerne i sentral-Asia europeere inntil et par tusen år siden. Da ble de helt utryddet av noen som kom lengre østfra. Og evnen til å tåle melk kom til oss fra folkene (som min farfarfars etc.) som kom fra steppene nord for Svartehavet.

Bertnemshaugene (se bildet over - Foto Erik Stenvik) er et klart eksempel i Overhalla, min hjemkommune, på gravskikk som stammer fra steppefolket som førte med seg husdyrhold, hesten, vogner og en sosial struktur vi fremdeles kjenner. Men gravskikker, språk og annet kan man lære seg fra andre. DNA'et er noe annet, og det er her studien jeg nettopp omtalte - samt slike jeg selv har deltatt i - kommer inn. De førte med seg en helt ny samfunnsform, samt sentrale oppfatninger om familie, eiendom og person.

Jeg har ikke fått analysert mitt mDNA - det mitokondriske DNA som vi alle arver fra mor. Kanskje er det av en helt annen type enn fra folkene fra steppene, for min mor var i alle fall laktoseintolerant? Det er nok et vel tynt grunnlag å bygge en slik antakelse på.

Forskjeller i menns og kvinners hjerner

Jeg er generelt skeptisk til snakk om "den mannlige hjernen" og "den kvinnelige hjernen". Slike forskjeller blir generelt sett blåst opp av vitenskapsfolk som søker oppmerksomhet. På den annen side blir de kanskje også bagatellisert av de som av ideologiske grunner ikke vil høre at det finnes noen forskjeller som ikke utelukkende er sosialt betingede.

Men at det finnes forskjeller - rett nok på et statistisk plan - er det nok liten tvil om. Sjelden eller aldri kan man gå fra den statistiske distribusjonen av egenskaper og ferdigheter mellom kjønn, og ned til den enkelte. Eller sagt litt mer begripelig: man kan ikke si at siden du er mann/kvinne, så er det sånn eller slik med deg.

Bildene over er hentet fra en ny publikasjon i Proceedings of the National Academy of Sciences i USA. Forskere ved Penn Medicine har brukt DTI - diffusion tensor imaging - på 949 individ mellom 8 og 22 år. Resultatene blir oppsummert som at de har funnet ut hvorfor menn forstår seg på kart, og hvorfor kvinner forstår seg på følelser. Det har med forbindelser mellom hjernehalvdelene å gjøre.

De øverste hjernene er mannlige: her går forbindelsene i all hovedsak innen hver hjernehalvdel. Det styrker forbindelsene mellom persepsjon og handling. De to nederste bildene er av kvinnelige hjerner. Forbindelsene går i sterkere grad mellom hjernehalvdelene, noe man tradisjonelt tar som indikasjon på at det analytiske og det intuitive er bedre integrert.

Interessant nok, når det gjelder motoriske ferdigheter er bildet stikk motsatt. Menn har større grad av forbindelser på tvers av halvdelene, og kvinner innen en halvdel.

Den eldgamle diskusjonen om arv og miljø, nature versus nurture, er ikke over. Forskjellene manifesterer seg etter kjønnsmodningen. De sosiale konstruktivistene vil trolig hevde at dette derfor er spor etter sosial betinging, mens den andre fløyen vil vise til kjønnshormonene som "den rykende pistolen". Det er i alle fall disse forskergruppen i Pennsylvania trekker fram.

Disse forskjellene mellom kjønnene er manifestert i andre deler av studien - de som går på ferdigheter. Kvinner gjorde det betydelig bedre enn mennene i oppmerksomhet, ord - og ansiktshukommelse, samt generell sosial kognisjon. Vi med Y-kromosom kunne bare varte opp med romlige evner og motorisk koordinasjon. Det var forøvrig i aldersgruppen 12 - 14 (når hormonene slår inn for fullt) at disse forskjellene var størst. DTI-scanene og de psykometriske studiene viste tett samsvar med hensyn til aldersgrupper og utvikling.

Som antydet over så kan man jo et stykke på vei hevde at slike målinger bare viser hvordan det sosiale trykket fører kjønnene inn i ulike baner. Men det dystre er jo at mange nevrologiske sykdommer er svært kjønnsspesifikke. Fem ganger så mange gutter som jenter har autisme, for eksempel, og autisme manifesterer seg svært tidlig.

Viking? I alle fall indo-europeer

For et drøyt år siden skrev jeg om at jeg hadde sendt mitt DNA til Leicester i England for å analysere mitt Y-kromosom. Siden ble en av de mest besøkte på min blogg. Bakgrunnen var at forskning i Leicester hadde vist sammenheng mellom Y-kromosomet til de med røtter i Wirrall tilbake til middelalderen, og en "norsk" variant av Y-komosomet.

Hvis du er mann har du et Y-kromosom. Det arver du fra din far, som arver fra sin far, som - ja, du forstår. I det villniss av forfedre og -mødre lager Y-komosomet en rett linje bakover. Dette kromosomet har mutasjoner som oppsto i ett individ en gang i tiden, gjerne for flere tusen år siden, som så spres til gutter.

Her er en lenke til flere artikler om dette What's in a name?-prosjektet. De forsøker med mitt og ca. 350 andre resultat å finne ut hvor i Norge disse vikingne, ledet av Ingimund, kom fra. For Y-komosomet er særlig utsatt for mutasjoner, og disse mutasjonene har de senere årene blitt et svært nyttig hjelpemiddel for arkeologer og migrasjonsforskere. Det er her mitt lille bidrag er med. De har søkt på flere markører i tillegg til de jeg omtaler her, og håper ut fra disse å sannsynliggjøre hvor i Norge Ingimund og hans gjeng kom fra.

Nå har jeg fått resultatet, men bare for mitt eget tilfelle. Jeg går ut fra at de nå analyserer data og skriver artikkel? Mitt Y-komosom HAR den såkalte viking-mutasjonen, R1a, som de bruker for å sannsynliggjøre viking-opphav på de britiske øyer. Min haplogruppe er R1a1 - M17, også gruppert som R1a1a. Utbredelsen er anskueliggjort i bildet over. Som man ser er det ikke bare vikinger som har denne, men utbredelsen i Norge (20-25%) er betydelig høyere enn i Danmark - og det er det viktigste for forskerne i Leicester.  R1a er mer utbredt i midt-Norge enn i andre deler av landet (selv om det ikke vises på kartet over), men de har også brukt et bredt spekter av andre markører. Flest med denne haplo-gruppen er det blant Brahminer i Vest-Bengal og Khatris (herskere og krigere) i det nordlige India. I det sørlige India er denne haplo-gruppen også utbredt blant Kallar - en herskerkaste.

Det betyr altså at jeg (og ca. 20-25% av norske menn) deler en farfarsfarfar (osv. i laaaang tid) med herskerkastene på det Indiske sub-kontinent. Kult! Men det er viktig å huske på at denne mannen levde for svært lenge siden, mange tusen år. Den spredningen man ser på bildet øverst gjør jo også sitt til at mange knytter dette sammen med spredningen av de Indo-Europeiske språk. Men her skal man trå varsomt. At det i Asia er hersker-klasser som synes å være bærere i større grad enn andre kan tyde på at disse etterkommerne av vår felles farfarsfar..... hadde med seg noe nytt og viktig, som jordbruk, hestetemming eller lignende. Det er også den eneste av haplo-gruppene som ekspanderte i to svært lange retninger, noe som kan tyde på de besatte en sterk sosial og økonomisk fordel. Det kartet over forteller er jo det fellesskap som finnes mellom alle Indo-Europeiske folk, og utbredelsen kan kanskje støtte Kurgan-hypotesen.

Denne hevder at min haplo-gruppe forlot Dnjepr-Don området i dagens Russland ca. 4500 F.kr. Dersom disse hadde med seg det Indo-Europeiske (IE) språket så hadde de sterk innflytelse for områdene de kom til var jo allerede befolket i lang tid. I dag er det jo bare ett språk i Europa som ikke er IE: Baskisk. Språkene i dagens Pakistan og India er jo også (for det meste i alle fall) IE. Sammenfallet med spredningen av Haplogruppe R1a er i alle fall påfallende (under: spredningen av Indo-Europeiske språk), for min gruppe er den eneste som har spredd seg i to retninger - de samme retningene som IE.

Jeg har også, så langt som jeg har klart å forstå av de resultatene jeg fikk, også den viktige markøren M458 - enda en mutasjon. Denne er det lite av i Asia, svært lite, og regnes derfor som Europeisk i opphav og derfor yngre enn R1a. Dens episenter i dag er i Polen, og blant folkegruppene der denne har sin høyeste forekomst finner vi Ashkenasi-Jøder (og nesten ingen i Israelske jøder). Her har nok noen lurt seg ubemerket inn i gen-pølen. Som jøder (i etnisk forstand) regnes som kjent bare barn av jødisk mor. Det er greit for meg å dele denne biten av DNA med slike som Einstein, Kafka, Wittgenstein og Freud.
Jeg brukte mine markører og søkte på YHRD, og fant at mine markører hadde høyest forekomst i Litauen og Romania. Det hadde jeg vel ikke ventet.

Det som er klinkende klart, i det minste, er at opphavet er blandet. Dette er bare en tråd bakover blant utallige. Men tanken på denne mannen som er farfarsfar.... til så mange, fra India til Namdalen, er ganske fascinerende!