Forskjeller i menns og kvinners hjerner

Jeg er generelt skeptisk til snakk om "den mannlige hjernen" og "den kvinnelige hjernen". Slike forskjeller blir generelt sett blåst opp av vitenskapsfolk som søker oppmerksomhet. På den annen side blir de kanskje også bagatellisert av de som av ideologiske grunner ikke vil høre at det finnes noen forskjeller som ikke utelukkende er sosialt betingede.

Men at det finnes forskjeller - rett nok på et statistisk plan - er det nok liten tvil om. Sjelden eller aldri kan man gå fra den statistiske distribusjonen av egenskaper og ferdigheter mellom kjønn, og ned til den enkelte. Eller sagt litt mer begripelig: man kan ikke si at siden du er mann/kvinne, så er det sånn eller slik med deg.

Bildene over er hentet fra en ny publikasjon i Proceedings of the National Academy of Sciences i USA. Forskere ved Penn Medicine har brukt DTI - diffusion tensor imaging - på 949 individ mellom 8 og 22 år. Resultatene blir oppsummert som at de har funnet ut hvorfor menn forstår seg på kart, og hvorfor kvinner forstår seg på følelser. Det har med forbindelser mellom hjernehalvdelene å gjøre.

De øverste hjernene er mannlige: her går forbindelsene i all hovedsak innen hver hjernehalvdel. Det styrker forbindelsene mellom persepsjon og handling. De to nederste bildene er av kvinnelige hjerner. Forbindelsene går i sterkere grad mellom hjernehalvdelene, noe man tradisjonelt tar som indikasjon på at det analytiske og det intuitive er bedre integrert.

Interessant nok, når det gjelder motoriske ferdigheter er bildet stikk motsatt. Menn har større grad av forbindelser på tvers av halvdelene, og kvinner innen en halvdel.

Den eldgamle diskusjonen om arv og miljø, nature versus nurture, er ikke over. Forskjellene manifesterer seg etter kjønnsmodningen. De sosiale konstruktivistene vil trolig hevde at dette derfor er spor etter sosial betinging, mens den andre fløyen vil vise til kjønnshormonene som "den rykende pistolen". Det er i alle fall disse forskergruppen i Pennsylvania trekker fram.

Disse forskjellene mellom kjønnene er manifestert i andre deler av studien - de som går på ferdigheter. Kvinner gjorde det betydelig bedre enn mennene i oppmerksomhet, ord - og ansiktshukommelse, samt generell sosial kognisjon. Vi med Y-kromosom kunne bare varte opp med romlige evner og motorisk koordinasjon. Det var forøvrig i aldersgruppen 12 - 14 (når hormonene slår inn for fullt) at disse forskjellene var størst. DTI-scanene og de psykometriske studiene viste tett samsvar med hensyn til aldersgrupper og utvikling.

Som antydet over så kan man jo et stykke på vei hevde at slike målinger bare viser hvordan det sosiale trykket fører kjønnene inn i ulike baner. Men det dystre er jo at mange nevrologiske sykdommer er svært kjønnsspesifikke. Fem ganger så mange gutter som jenter har autisme, for eksempel, og autisme manifesterer seg svært tidlig.

Den konservative arv? - Politikk og personlighet del XIV

Hva styrer det politiske grunnsyn - arv eller miljø? Det er et av spørsmålene som har opptatt meg i min gjennomgang av min politiske utvikling. Serien har nådd fjorten innlegg, og noen avstikkere. Sist forsøkte jeg å si noe om det syn på mennesket og samfunnet som ligger til grunn for meg, og satte det mer eller mindre ut på anbud siden den britiske filosofen John Gray artikulerte det så bra.

I mine forsøk på egenanalyse har jeg vel kommet til at både min forsiktige og moderate personlighet OG den tid og de mennesker jeg har møtt har formet mitt politiske grunnsyn. Ingen overraskelser der, altså, bare det kjedelige "både og". Men i dag leser jeg oppslag om at konservatisme kan spores i hjernestrukturene. Vi har visstnok større angstsentrum i hjernen. Grøss og gru!

Oppslagene de siste dagene dreier seg om en artikkel som skal komme ut, med referanse "Kanai et al., Political Orientations Are Correlated with Brain Structure in Young Adults, Current Biology (2011), doi:10.1016/j.cub.2011.03.017". Den kan leses av de som har "Science Direct" tilgang. De konkluderer blant annet med at "greater conservatism was associated with increased volume of the right amygdala" og "Although our data do not determine whether these regions play a causal role in the formation of political attitudes, they converge with previous work [4, 6] to suggest a possible link between brain structure and psychological mechanisms that mediate political attitudes."

Det er to store svakheter med denne studien. Den første gjelder de sentrale begrepene konservativ og liberal. Forskerne ved UCLs Institute of Cognitive Neuroscience har bygd på tidligere forskning - og det er bra. Men denne er USA-basert i all hovedsak, slik som "Alford, J., Funk, C., and Hibbing, J. (2005). Are political orientations genetically transmitted? Am. Polit. Sci. Rev. 99, 153–167." I USA er "liberal" venstreorientert - noe i retning sosialist i Europa, mens "konservativ" i de fleste tilfeller er mye mer konservativ (og gjerne kristen) enn i Europa. I Storbritannia, der UCL ligger, er også de konservative og de liberale i regjeringssamarbeid. Det er derfor grunn til å lure på hvordan respondentene har forstått "konservativ" og "liberal" når de ble bedt om å karakterisere seg selv. De brukte også studenter fra UCL, og sier selv at "the UCL students from which we recruited our participants disproportionately have a middle-class to upper-class background".

Den andre, og viktigste, svakheten gjelder fortolkningen. Funnet, om vi godtar det ut fra begrensningene nevnt over, ligger - som vi har sett - i at "greater conservatism was associated with increased volume of the right amygdala." Her ligger en vridning i det at det meste av forskningen om Amygdalas psykiske rolle har vært sentrert om psykopatologi. Ikke så rart, kanskje, men det gir et vridd bilde av rollen Amygdala har i vårt følelsesliv. Angst og frykt blir dermed assosiert med Amygdala, men ikke glede og tilfredshet. Så også i denne studien. De sier: "our findings are consistent with the proposal that political orientation is associated with psychological processes for managing fear and uncertainty. The amygdala has many functions, including fear processing. Individuals with a large amygdala are more sensitive to fear [...].

Men hva med glede? Hva med det sosiale? Personer med stor Amygdala har flere venner, og mer sammensatte sosiale nettverk. Ny forskning nettopp publisert i Nature Neuroscience viser også dette. Hvorfor knytter ikke forskerne ved UCL dette til sine funn? Forskningsresultater må fortolkes!

Min interesse og kjennskap til Amygdala er knyttet til min interesse for persepsjon og bedømmelse av vin, en del av vårt prosjekt Wine between Science and Aesthetics. Amygdala har nær forbindelse med luktesansen. I den forbindelse har det blitt klart at Amygdalas rolle i forbindelse med positive følelser er manglende utforsket. Det er så godt som bare de negative følelser, som frykt og angst, som er utforsket i forbindelse med Amygdala - og ikke glede, begeistring, tilfredshet. Duften av en god vin - det er min hypotese - setter Amygdala i sving med de positive følelsene. Og glede er sentralt for konservative mennesker. Som Roger Scruton sier det: "Conservatism is founded on love: love of what has been good to you, and forgiveness of what has not". (Gentle Regrets, s. 67).