Milan Nestarec

Nestarec, som produserer vin fra 20 hektar i Moravia ganske nær Krásná Hora, er det som ofte kalles en naturvinprodusent. I alle fall er det et mål at det skal være null sulfitter tilsatt. Jeg ville ikke lagret på dette, men vinene er jevnt over - som man ser under - svært gode. 

Milan Nestarec Danger 380 Volts 2022 kr 355

Spenningen her ligger i flaskestørrelsen, der magnum er på 770 volt og halvflaskene på 230. PetNat-vinen har beige grumset farge. Litt tropisk, men frisk, duft. Godt grep i munnen, og er lett perlende. Meget god vin, men kanskje ikke så god at den er direkte farlig. Laget på tre druesorter man ikke ofte ser i kvalitetsvin: Neuburger og Müller-Thurgau har 40% hver, mens resten tar Muscat Blanc seg av. ★★★★

Milan Nestarec Bel 2022 (1 liter) kr 360

I denne litersflasken har vi også en gøy drueblanding, med 40% hver av Welschriesling og Grüner Veltliner, og resten Müller-Thurgau. Lys gul på farge, litt mot gyllen. Klar. Krydret duft med et snev av gummi. Her har det ikke vært noen skallkontakt, pussig nok. Den tar likevel godt tak i munnen, og det er en litt volatil syre som står for det grepet. Gøy vin. ★★★★

Milan Nestarec Okr 2022 (1 liter) kr 380

Nok en litersflaske med gøy drueblanding. Her har Grüner Veltliner fått selskap av mer kjente kamerater som Chardonnay (30%) og Sauvignon Blanc (40%). Her har det vært skallkontakt, og det er en del grums på fargen. Fin balanse mellom frukt og struktur, og ulikt en del annen oransjevin blir ikke denne trå eller vanskelig på noe vis. Ingen spor av noen oksidativ vinmaking. Presis i duft og smak, i en ganske floral stil. ★★★★★

Milan Nestarec Troublemaker 2021 kr 379

Nå er vi over på vanlig flaske, så denne vinen er dyrere enn den over her. Ti dagers skallkontakt, og ingen svovling eller filtrering. 100% Neuburger. Gyllen og klar, og litt lite duft. Ren smak med litt modent korn og et visst tak i munnen. Burde passe godt til ymse sjømat. ★★★★★

Milan Nestarec Umami 2021 kr 405

Dufter dill og badeball. Aromatisk. Intens hvitvin med 2-3 dagers skallkontakt, og skikkelig lang ettersmak. Kvalitetsvin med særpreg, og burde passe særlig bra med asiatisk mat.  De gøye drueblandingene fortsetter her, med 20% Pálava (nei, ikke jeg heller), 30% hver av Gewürztraminer og Riesling, og resten Müller-Thurgau. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre hvite fra Spania

12 Lunas Blanco 2022 kr 299

Aromatisk med litt tropisk duft. Fyldig i munnen, med skikkelig godt grep. God lengde. 90% Chardonnay, og resten Gewurztraminer. Inne på et par pol, ellers verdt å bestille denne! ★★★★★

Grillo y la Luna Canto Cri, Cri, Cri Chardonnay 2021 kr 579

Gyllen. Ganske dyp farge. Både eple og mango på duft. Tørr, men også fyldig. Litt på den tunge siden, kanskje. Sitter godt i munnen, og er nesten litt tannisk. Stilen er litt amerikansk, men eiken er mindre dominerende enn vanlig er fra den kanten. Vil nok trenge litt tid i kjelleren for å få elementene til å trekke i samme retning. Prisen har gått opp med en hundrings siden jeg smakte den, og det gjør utslag i stjernene. ★★★

Cueva del Monge Rioja Blanco 2010 kr 360

Sjelden å komme over såpass moden hvitvin i handelen. Denne er, som ikke helt ukjent i Rioja, laget i en oksidert stil. Dette preget er likevel ganske moderat. Dufter røde epler. Utviklet vin i en snill stil. Mild og moderat. 70% Viura. 20% Malvasia og resten Garnacha Blanca. ★★★★

Vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Alsace Gewürztraminer

Da var vi kommet til den andre svært aromatiske druen det lages vin av i Alsace. Her hadde vi både nyere og eldre utgaver, så man kunne få en sjanse til å danne seg et bilde av hvordan vinene lagrer. 

Trimbach Gewurztraminer Vendage Tardive 2017 kr 650

Dufter rose og potpourri. Absolutt aromatisk, ja, men duften er ikke for alle. Søt i munnen, og nesten litt kvalmende. 64,4 g/l i restsukker. Det vil helt sikkert gå seg til, for det er ikke meningen å drikke en slik vin etter bare fem år. ★★★

Léon Beyer Gewurztraminer Vendage Tardive 1998 kr 575

Dyp gyllen på farge. Her har alderen satt et preg. Tydelig søt både på nese og i munnen. Duft og smak av marsipan og appelsin. Fin balanse i syren. Klart best av disse tre. Utsolgt, men i skrivende øyeblikk to flasker på Aker Brygge. (Bare kjøp med en til meg dersom du drar dit fra Bergen.) ★★★★★

Trimbach Gewurztraminer Vendage Tardive Cuvée des Seigneurs de Ribeaupierre 1990

Kjøpt på auksjon. Merkelig nok lysest av alle tre. Harmonisk både i duft og smak, men litt på den daffe siden. Her er sukkeret "spist opp," så den fremstår som tørr. Tørrheten og lappheten summerer seg opp til konklusjonen "tam vin." En foreløpig konkusjon er at ca 20-25 år er optimalt for denne vintypen, og at 30+ er altfor mye. ★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i januar - del II

2010 Château La Louvière Blanc

Fortsatt lys farge. På nesen er det bakt sitron med blandede urter og litt frisk mango. I munnen har denne vinen nådd optimum, med en eleganse og harmoni som nesten slår ut på Richters skala. Den fungerte perfekt til bakt torsk med rotmos - ryddet fint opp i munnen uten å overfalle den ganske midle middagsretten. Men det var etterpå, med slanten i glasset og meditasjonen i hodet, at den virkelig utmerket seg med før nevnte harmoni og eleganse. En enestående vin, og den beste jeg har hatt av disse. Drueblandingen bruker å veksle mellom bare Sauvignon Blanc, og en versjon der Semillon kommer inn med et moderat innslag som for eksempel 10%. 

90/100

2017 Langmann Gewürztraminer Beerenauslese

Kobberfarget. På nesen er det ikke noe som minner om lærebok-Gewûrztraminer. Det er tørket aprikos, litt kokos, og mye blodappelsinmarmelade. Virkelig nydelig og også interessant. I munnen er det veldig mye syre. Og sødme, selvsagt, men syren skjærer virkelig gjennom. Poengene sier det er en god vin, og det gode ligger i all hovedsak i duften. I munnen er det for mye av alt. Så kan man argumentere for at dette skal lagre lenge, men det må i så fall bli til lenge etter at jeg har gått i komposten.

84/100

2009 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs

Denne vinen har nådd et slikt nivå av harmoni, at det er litt vanskelig å skrive et smaksnotat. Modne rieslingaromaer, sømløs eleganse i munnen, og en lang ettersmak. Det får duge. Den holdt meget godt til fiskesuppen, men enda bedre til kontemplativ smatting i etterkant. Dette forblir en av de beste kjøpene jeg har gjort til godt under 300 kroner. 

90/100

2010 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Mine flasker fra 2006 og 2008 av denne vinen har ikke innfridd forventningene til det som noen har hevdet er en kandidat til Grand Cru status. De var for grove og usjarmerende. Denne flasken begynner å vise hva dette kan bli. Mørk, og nesen sier svært tydelig fra om sure kirsebær og fin sødme i frukten. Meget god lengde. Så langt mindre eleganse og harmoni, men en overflod av kraft og dybde. Men så kommer det liksom glimt av en annen og mer sart vin under der det er blomster og bringebær i en svært elegant og litt lavmælt fremtoning. Det skal bli interessant å følge denne vinen videre. (Bildet: Patrice Rion med sin line-up i 2011. Jeg er fotograf.)

91/100 

2014 Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers

Fortsatt ganske lys. På nesen er det litt honning, men det er den nydelige balansen i vinen som virkelig utmkerker den (91 poeng er "outstanding," og ikke en poengsum jeg deler ut i hytt og pine). Harmoni, er det vel rettere å si. Det er liksom ingenting som stikker seg ut, og man får bekreftelsen på at dette virkelig er de beste hvite vinene som lages. Når alt klaffer, som her. 

91/100 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Aromatiske druer

En flight med flere aromatiske druer var svært interessant. Det er sjelden jeg smaker viner som dette, og å få dem på ett brett med mulighet til å kontrastere var instruktivt. Så var det da også (kremt, host) jeg som sto for denne halvblinde smakingen i Vitis Bergensis nå i høst. 

Andre Perret Condrieu 2017 kr 499

Dypest farge av de tre. Som ventet ganske "parfymert," med rike, dype og florale toner. Frisk i munnen, og slettes ikke søt - som duften lurer deg til å tro. Det er liksom "greien" med slike aromatiske druer - de dufter som en søtvin, men smaker (altså om du holder deg for nesen) som den tørre vinen den er. Denne svir dessverre i munnen. Ganske mye, til og med, men det avtar med tiden (men det kan også skyldes tilvenning). 100% Viognier, selvsagt. 

Zind-Humbrecht Muscat Goldert Grand Cru 2017 kr 400

Lysest på farge av disse tre. Dufter roser, lychée og hylleblomst. Men ikke drue - dette er ellers en av de få druetypene som kan dufte og smake av druer. Frisk og parfymert også i munnen. Rett og slett påtagelig frisk, og med svært lang ettersmak. Skikkelig kvalitet. Friskheten overrasker, for syren er så lav som 3,5 g/l. Men i en vin er det sjelden eller aldri et tydelig årsaksforhold mellom en objektiv faktor og et subjektivt inntrykk. 

Etter min mening var dette den klart beste og mest interessante av disse vinene. Tørr Muscat er grovt undervurdert, særlig fra gode produsenter som Zind-Humbrecht. 

Jean-Paul Schmitt Rittersberg Gewurztraminer Réserve Personnelle 2015 kr 384

Gyllen, omtrent som Condrieu'en. Dufter søt pære og potpourri. I munnen er den syresvak og viskøs, nesten feit. Tekniske data sier 5,7 g/l i syre, men den er rett og slett daff. Ulikt vinen over som har 3,5 g/l i syre og er påtagelig frisk. Det viser vel igjen det jeg skrev over: Sammenhengen mellom tekniske data og smak er svak, for hvordan vinen fortoner seg for deg er sammensatt av svært mange faktorer. Denne vinen var rett og slett elendig. Det var vanskelig å finne noen formildende omstendigheter. Ligg unna! 

Hvite tsjekkere

Stapleton and Springer Chardonnay 2013
Mørkest av disse på farge - og det er ørlite grums. På duft er det litt sur røyk og karamell, og i munnen litt eple og mest karamell (Smørbukk). Kort i ettersmaken. 

Krásná Hora Gewürztraminer 2018

Frisk eksotisk frukt på nesen - lychée og parfyme. Syrlig med litt bitt i munnen, i slank stil. Heldigvis. Mer tradisjonell Gewürz blir fort for syresvak for den opulente duften. Lekker vin med mellomlang ettersmak. Klart best av disse tre. (Bildet: Vivino.com)

Krásná Hora Chardonnay 2016

Lysest på farge av disse tre. Dufter røyk og eik. I munnen er den lett og løs. Kort og løs i ettersmaken også. Det går an å kjenne igjen dette som en Chardonnay, i det minste. Men noen god vin er det ikke. Jeg ser at 2018-årgangen koster nesten 300 kroner. Da bør den være mye bedre enn denne for å forsvare prisen. 

To hvite utenom allfarvei

La Cappuccina San Brizio Garganega 2016 kr. 180

Fatlagret Garganega fra Veneto. Duft av voks, gule og eksotiske frukter. I munnen er den ganske myk og litt lav i syrene. Et interessant alternativ til syrekjøret fra Tyskland, kanskje? 

Krásná Hora Gewürztraminer 2017 kr. 229

Tjekkisk Gewürztraminer! Svært aromatisk, med roser og skifer! I munnen overrasker den med å være knastørr og faktisk litt tannisk. Spesiell vin, ja. 

* - "Allfarvei" for hvitvin i Norge er Tyskland og Frankrike. 

Alsace - sent høstet og moden

Trimbach Cuvée Frédéric Emile Vendage Tardive 2001
Duft av svovel og annen reduksjon, men også noe appelsin. Meget konsentrert, og med en utrolig lang ettersmak.

Trimbach Pinot Gris Vendage Tardive 1990
Helt fantastisk duft. Frisk, rik, og helt perfekt. Det vil si: med temperaturen kom det litt duft av gummi, men i det store og hele var dette en fantastisk vin som det er svært vanskelig å fullrose i et smaksnotat.

Josmeyer Pinot Gris Vendage Tardive 1990
Gulere og søtere enn Trimbachen over med et preg av modne epler - som visstnok er en husstil (eller mer sannsynlig: en gjærstamme som holder til i kjelleren deres). Svært god, men har ikke harmonien og friskheten til Trimbachen.

Trimbach Gweurztraminer Vendage Tardive 1976
Duften begynte med tannkrem (Solidox), fortsatte med internat (evt. skapduft), og den manglet helt sødme. Antakelig var den for gammel, og hadde ikke fylde til å tåle tidens tann.

Beyer Pinot Gris Vendage Tardive 1983
Lekker men litt ubestemmelig duft. Honning, viskøsitet, og lekker også i munnen - men det er en noe ubestemmelig bitterhet her. Litt svidd brød i ettersmaken. God vin. men den mangler finesse. Jo varmere den blir, jo mer sukkertøy (Quality Street) blir det på duft.

Gewurztraminer og Muscat fra Alsace

Boxler Gewurztraminer Brand 2005
Dufter sukat og har et snev av malingsspann. I munnen er den lekker, og syren er OK til Gewurztraminer å være. Men ettersmaken er i korteste laget.

Trimbach Gewurztraminer Seigneurs de Riebeaupierre 2001
Dufter litt reduksjon (mest svovel), ganske så stum på nesen, bra viskøsitet og tyngde i munnen, men likevel ganske så anonym. Faktisk ganske så lukket. Denne vinen hadde jeg ventet meg atskillig mer av.

Burn Gewurztraminer Goldert Clos St. Imer 2009
Dufter rosevann og moden norsk pære. Dette er den mest syresvake av disse tre. Løs munnfølelse, og den henger rett og slett ikke godt sammen. Rett og slett godt under pari.

Burn Muscat Goldert Clos St. Imer 2009
Denne vinmarken skal være spesielt gunstig for Muscat, og produsenten har mye å rette opp etter den forrige vinen. Denne er svært lys på fargen, den dufter konfektrosiner (i trekantesker - fra Spania), i munnen er den tørr men som Muscatviner flest gir den forventninger om en søtere frukt enn det den gir. Likevel, også her er det for lite syre til å holde spensten oppe. Det kan være årgangen også. (Bildet: "La Verité dans le Vin")

Kjellerviner i november

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett
Duft av bakt sitron og steinstøv, i munnen har den tyngde og uvanlig fylde til Riesling Kabinett å være, og den framstår som litt syresvak uten å være lapp. Med tid i glasset, og økende temperatur, blir det klart at det er syre her, men at det heller er fylden og rikdommen som dekker over den. Årgangen møter man jo med forventningen om lav syre, men den fordommen kan lure deg i møtet med vinen.

Gjenkjøp? - Tross alt: neppe.

1996 Agrapart & Fils Champagne L'Avizoise
Fullmoden, med sopp, modne epler og tørket aprikos, kremete og meget god lengde. Det er noen snev der inne av muggen kjeller/papp, men det er lite annet som sier at den er korket. Jeg har en flaske til, og den blir nok ikke liggende lenge.

Gjenkjøp? - Ja, men den var litt dyr.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Det er ikke lenge siden den første av de to flaskene jeg kjøpte ble drukket opp i vinklubb sammenheng og omtalt i september. Det jeg skrev da holder fremdeles: en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig.

Gjenkjøp? - Absolutt.

1999 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole
Ikke på noe vis for gammel denne her. Lite bruning, heftig duft av fioler - nesten litt kunstig intens - og solid kropp med syre og tanniner. Til hjortesteik med bakte grønnsaker, kantareller og potetmos passet den helt perfekt.

Gjenkjøp? - Ja.

2004 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten
Mango og honning, en svært harmonisk og integrert vin som nok er teknisk tørr, men som likevel har sødme i anslaget og stor fylde i munnen uten på noe vis å nærme seg muligheten for at den kunne være ubalansert. Tvert om er den sofistikert, og har lang ettersmak. Dette er vin på høyt nivå. Som ofte er når Prager kommer i glasset, så ergrer man seg over at man ikke kjøpte mer.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin
Jeg drakk forige flaske for snart to år siden, og det var altfor tidlig. Dette var bare for tidlig. Jeg luftet den halvannen time i karafel, og deretter en halv time i glass. Ganske stum før den får opp temperaturen, men så kommer det mørke bær (mer bjørnebær og mørke moreller enn noe annet, kanskje), og jordlige aromaer. Det er lett å tro at dette er noe italiensk heller enn en burgunder. Den har fylde, konsentrasjon og mye annet godt - det er bare så uvanlig å oppleve dette i en regionalburgunder. Årsaken er selvsagt årgangen. Først med romtemperatur og flere timer i luft kommer det et snev av fat - men det er meget diskret.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Flott Barolo. Mørk farge, duft av nype, jord og tjære, men den utmerket seg mest i munnen. Fylde og tetthet - og lang ettersmak. Velintegrert, harmonisk, og intens på en lavmelt måte. Holder selvsagt mye lenger, men den er god nå.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2004 Weingut Robert Weil Riesling Spätlese Trocken
Den forige flasken tok jeg for fire-fem år siden, og den var "stram, trang og lite sjarmerende". Denne årgangen har hatt et noe frynsete rykte. En kritiker sa at dette var året alle hvite viner i Nord-Europa smakte som Sauvignong Blanc. Men nå har denne blitt skikkelig moden. Her er det tørkede aprikoser, litt symaskinolje, og godt med syre. Men det som utmerker vinen er en fylde og soliditet i ettersmaken som er meget tilfredsstillende. Jeg foretrekker fremdeles Pfalz, men dette var slettes ikke ille.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2002 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Spätlese
Korket. Den første flasken av to ble drukket med stort velbehag for ikke så lenge siden, så dette var skuff (som alltid når en vin er korket).

Gjenkjøp? - Nei

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne  Rouge
Denne vinen var ikke lenge i kjelleren, og den er å få fremdeles - om enn ikke i Bergen. Rødfrukt på nesen, moderat eiket. Lekker og lett vin, men til 240 kroner finnes det ferske Bourgogne Rouge som er like bra og billigere.

Gjenkjøp? - Tja, vel.... hmmmm.....

*NB: "Gjenkjøp" er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen den gang da dersom jeg visste hvordan den kom til å smake. IKKE om jeg kommer til å legge inn bestillinger på nye årganger.

Gøy med vin - del I

I går holdt jeg en smaking i Vitis Bergensis med temaet i tittelen over. Det var fem flighter med ulike tema. Her kommer de to første.

Første flight var "Plukk druen!" - hvilke tre druetyper er disse tre vinene laget av. Det var klart at det var endrueviner, og at druetypene var relativt kjente.

Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2013'
Dufter pære, mineraler og noe litt kjemisk. I munnen er syrene ganske så heftige - noe som visstnok er årgangstypisk. Bare 120 kroner for denne vinen.

Trimbach Alsace Gewurztraminer 2012
En av de mest særpregede druene måtte jo være med - det var ikke min hensikt å få folk til å dumme seg ut. Få druer er så "lette å plukke" som denne. Dufter roser, lichi og akasiehonning. Litt lav syre - som jo er druetypisk. Vinen er teknisk tørr, men den lave syren og den "søte" duften gir en illusjon av sødme.

Matrot Bourgogne Chardonnay 2012
Dufter mest flint og litt svovel, i munnen er den syrlig og mineralsk, og i ettersmaken er den nesten litt metallisk.

- Folket hadde ikke store problemer med å plassere Gewurztramineren - men noen mente det var Riesling. De andre var vanskeligere, men den siste var det også mange som klarte å plassere.

Neste flight var "Plukk druen - ti år etter!". Her var det viner fra min kjeller med de samme druene, men alle fra 2002-årgangen.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Her var det nok en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig. Harmoni på flaske. Alle skjønte at dette var Gewurztraminer.

2002 Weingut Knoll Grüner Veltliner Smaragd Ried Kreutles
Mineraler, lanolin, velintegrert og ikke utpreget syrlig på noe vis (ikke noe spor av det Meinklangvinen hadde). 

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy 
Sitrondrops, ganske smidig og viskøs i munnen, lang ettersmak med flint.

De to siste var det ikke på noe vis enkelt å skille fra hverandre, og det er da også noe av poenget. Med alder ligner Grüner Veltliner ofte svært mye på sentralburgunder - men uten oksidering.

Weinbach

Weinbach er en produsent jeg ikke hadde smakt viner fra på ganske lang tid. De har kjørt streng biodynamikk, og mange har ment at vinene hadde blitt i overkant opulente. Kanskje var det årgangene, men disse tre vinene tyder på at man bør være åpen for at Weinbach igjen er blant produsentene man må regne med fra Alsace.

Riesling Reserve 2010 (Weinbach) kr. 199,90
Frisk og ren Riesling-duft, appelsinolje med sitron, flott munnfølelse og godt grep - hvilket vil si god struktur. Svært god vin, som trolig vil stå seg men noen års lagring - men som drikker svært godt nå. Rett og slett overraskende god!

Riesling Grand Cru Schlossberg 2010 (Weinbach) kr. 289,90
På grensen til reduktiv på nesen denne - men så er den vel også laget for lagring. Flott vin, med svært markant syre. Jeg vil si at den "vanlige" utgaven var i bedre balanse på dette stadiet, men det er denne utgaven som er den "seriøse". (Bildet: Schlossberg!)

Gewurztraminer Grand Cru Furstentum 2008 (Weinbach) kr. 432
Denne vindruen er ikke helt min greie. Jeg har smakt lagrede utgaver som ikke dufter av mormors badesalt, men altfor mange gjør det. Syresvake og emment aromatiske. Det var redegjørelsen for mine fordommer. Så hvordan var nå egentlig denne? Den var druetypisk - men med svært god syre i bakgrunnen. De som er redde for "flabby" Gewurztraminer har lite å frykte fra denne vinen.

Konklusjonen? Som nevnt innledningsvis: Weinbach er igjen en produsent å regne med!