Aromatiske druer

En flight med flere aromatiske druer var svært interessant. Det er sjelden jeg smaker viner som dette, og å få dem på ett brett med mulighet til å kontrastere var instruktivt. Så var det da også (kremt, host) jeg som sto for denne halvblinde smakingen i Vitis Bergensis nå i høst. 

Andre Perret Condrieu 2017 kr 499

Dypest farge av de tre. Som ventet ganske "parfymert," med rike, dype og florale toner. Frisk i munnen, og slettes ikke søt - som duften lurer deg til å tro. Det er liksom "greien" med slike aromatiske druer - de dufter som en søtvin, men smaker (altså om du holder deg for nesen) som den tørre vinen den er. Denne svir dessverre i munnen. Ganske mye, til og med, men det avtar med tiden (men det kan også skyldes tilvenning). 100% Viognier, selvsagt. 

Zind-Humbrecht Muscat Goldert Grand Cru 2017 kr 400

Lysest på farge av disse tre. Dufter roser, lychée og hylleblomst. Men ikke drue - dette er ellers en av de få druetypene som kan dufte og smake av druer. Frisk og parfymert også i munnen. Rett og slett påtagelig frisk, og med svært lang ettersmak. Skikkelig kvalitet. Friskheten overrasker, for syren er så lav som 3,5 g/l. Men i en vin er det sjelden eller aldri et tydelig årsaksforhold mellom en objektiv faktor og et subjektivt inntrykk. 

Etter min mening var dette den klart beste og mest interessante av disse vinene. Tørr Muscat er grovt undervurdert, særlig fra gode produsenter som Zind-Humbrecht. 

Jean-Paul Schmitt Rittersberg Gewurztraminer Réserve Personnelle 2015 kr 384

Gyllen, omtrent som Condrieu'en. Dufter søt pære og potpourri. I munnen er den syresvak og viskøs, nesten feit. Tekniske data sier 5,7 g/l i syre, men den er rett og slett daff. Ulikt vinen over som har 3,5 g/l i syre og er påtagelig frisk. Det viser vel igjen det jeg skrev over: Sammenhengen mellom tekniske data og smak er svak, for hvordan vinen fortoner seg for deg er sammensatt av svært mange faktorer. Denne vinen var rett og slett elendig. Det var vanskelig å finne noen formildende omstendigheter. Ligg unna! 

Kjellerviner i september

September ble ganske skrinn på kjellerviner, men noen få ble det da til slutt. Månedens siste kveld bød på halvparten av dem, så derfor er publiseringen av denne månedvise rapporten utsatt med en dag. (Bilder: Ole Martin Skilleås©)

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Nydelig hvit burgunder igjen fra Carillon. Blindt ville jeg kanskje gått i retning Meursault med flint og valnøtter på nesen. Sitrus dominerer i munnen, men den er fyldig såvel som spenstig, og ettersmaken er lang. Den ble drukket uten matfølge, og gjorde seg på ingen måte bort. Carillon virker solid.

Gjenkjøp? Helt klart. 

2010 B. Gripa Saint-Peray "Les Pins"

Dette er ikke en region som alle kjenner. Dette er hvit Rhône på 70 % Marsanne og resten Roussanne, og appellasjonen ligger som den sørligste i Rhône. Duften kan minne om en hvit burgunder, men "spissere". I munnen er den også noe retning hvit burgunder, men her også er den noe mindre rund og fyldig. En meget god vin, og jeg er glad for at jeg ikke har fulgt hintet fra produsenten om å drikke den ung. Den ble drukket for seg selv, men jeg tror bestemt den ville passet perfekt til ymse sjømat.

Gjenkjøp? - Antakelig.

1999 J.F. Mugnier Chambolle-Musigny
"Bare" en landsbyvin, men dette ble kveldens røde for flere rundt bordet med de mange strålende vinene. Det er talende at man trenger 18 år for å modne en landsbyvin fra 1999! Jeg tok ikke notater, men husker mest at jeg satt med en skvett av denne i et glass hele kvelden etter at den kom på bordet og sniffet på den med jevne mellomrom. Ren nytelse i et glass. 

Gjenkjøp? - En kasse, om jeg kunne visst at jeg klarte å la den ligge lenge nok.

2007 F. Villard Condrieu "De Poncins"
Hyggelig for meg at denne vinen for de fleste var kveldens hvitvin. Den overrasket også meg positivt. Duften er av potpourri, eller rosevann om man vil. Det er også noe aprikos der inne, men uten at det blir klissete på noe vis. I munnen er vinen fastere og mer syrlig enn nesen vitner om,  med fin fylde og lang ettersmak som bæres av syren. Det er sjelden at Condrieu byr på såpass mye syre, men det er helt opplagt en fordel. Som ung mener jeg å huske at denne vinen framsto som mindre syrlig (lenken går til den forrige flasken som ble konsumert for over syv år siden), og andre Condrieu 2007 ble av meg omtalt som "moderat syrlig" i dette notatet fra en smaking i Paris i 2011. 

Gjenkjøp? - Absolutt, og med en god dose tålmodighet også. 

Kjellerviner i mars

2009 André Perret Condrieu Chery
Duften er rik og søtlig, med mango, aprikos og litt appelsinskall. I munnen er den overraskende frisk og oljete. I begynnelsen av ettersmaken er det en viss bitterhet. Ypperlig vin, men det er en vinstil som krever tilvenning.



Gjenkjøp? - Ja.

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne Rouge

Frisk, harmonisk, fin rødfrukt og god lengde. Man kan jo ikke forvente seg de helt store opplevelsene fra en vin på dette nivået, men denne tålte møtet med forventningene til en god vin til kylling en lørdagskveld.



Gjenkjøp? - Tja, kanskje.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili
Intens duft med fire elementer: tjære, syltede kirsebær, lakris og edelt treverk. I munnen er den harmonisk men, som opphavet tilsier, stram. Nydelig vin, men den er ikke helt der oppe. Den mangler vel det fokus og den definisjonen som utmerker de beste utgavene.



Gjenkjøp? - Ja.

2008 Weingut Keller Westhofener Kirchspiel Riesling Grosses Gewächs
Lett og lekker stil - en ballettdanser med stor indre kraft. God men diskret frukt, floral duft, sitruspreget i munnen og - tør jeg si det - mineralsk. Flott vin på alle vis. Det er ikke alltid lett å skille Rheinhessen (som denne) fra Nahe i blinsmaking, for begge har dette florale preget på nesen som Pfalz nesten aldri har.



Gjenkjøp? - Helt klart.

2007 Ch. de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Som ventet en nydelig vin på den stramme siden til Meursault å være. Ikke oksidert, og det er jo det viktigste. Som Kellervinen over er også denne på den elegante siden. En Meursault som danser ballett. Alt på stell, og jeg betalte bare 291 kr. for den for fem år siden. Burgunderprismessig (smak på det ordet!) er det veldig lenge siden.



Gjenkjøp? - Soleklart.

Condrieu

Gaillard Condrieu L'Octroi 2012
Lys strågul, duft av mango og lychée, snev av appelsinskall? Også noe sødme på duften, og ved andre gangs smaking vil jeg sette sukkerbrød (eller brioche) som navn på denne. Kanskje mangoterte? Ikke at jeg har smakt noe slikt, men duften av et slikt bakverk ville nok kommet noe i nærheten av denne vinen. Lekker vin på duft, men den blir noe "løs" i smaken, og kort i ettersmaken.

André Perret Condrieu "Chery" 2010
Lysere og mindre aromatisk enn vinen over. På duft er det mer mango og lim (ja, "lim" og ikke "Lime"). I munnen er den litt alkoholisk "hot", og biter seg fast og svir. Det er fint at Condrieu ikke bare er aromatisk og syresvak, men balansen i denne vinen er ikke helt bra.

Smakt i Vitis Bergensis med tema Nord-Rhône 24.1.2016.

Kjellerviner i oktober

2009 André Perret Condrieu Coteau de Chéry
Roser og mineraler, samt litt rabarbra og mandler. Den er også krydret, og vinøsiteten peker i retning Muscat. Ganske oljete tekstur, og det opulente aromaspekteret konspirerer til å skjule at dette faktisk er en ganske så syrlig vin. Fabelaktig vin!

2007 Château de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Var ikke dette for tidlig? Jo, men siden importørene ikke dekker vinfeil mer enn fem år etter innkjøp, og hvite burgundere har hatt en lei tendens til å oksidere, så var det på tide å prøve. Dufter sitrus og mineraler, og det ligger noe krydder her og vaker. Det er i strukturen den viser sitt nivå: perfekt balansert, alle elementer i harmoni, lineær smakskurve og lang ettersmak. De to andre tar jeg sjanse på å ruge litt lengre på.

2000 Château La Tour Haut-Brion (Pessac-Léognan)
Mørk, med tendenser til vandig kant. Elegant og harmonisk duft der man kan spore blyantspiss, snev av rødfrukt og kjøttkraft. Elegant i munnen, og med et interessant innslag av røyk og tjære helt i slutten av smakskurven. Elegant munnfølelse med finslepne tanniner som ordner opp med biffen den ble drukket til.

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules
Svært mørk til 11 årig burgunder å være. Jordlig duft, og i munnen er den lekker og intens. Ganske mineralsk og lineær i stilen, og den imponerer mer enn den sjarmerer. Jeg vil vel si den er tidlig i sin periode som moden vin. 2002 drikker godt, selv for en late bloomer som Ursules.

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Alltid gode matviner dette, med solide tanniner som ikke plager deg unødig, og kirsebær sammen med toner av rose og tjære. Ikke all verdens til kompleksitet, men dette holder godt til søndagsmåltidet.

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Spätlese trocken Großes Gewächs
Frisk duft av sitrus og mineraler, ganske fruktig og utviklet til denne årgangen å være. I begynnelsen av ettersmaken er det et lite slør av røyk og flint. Når den får stå i glasset, og bli varm, dufter den av fersk fiken. Virkelig en flott vin. Heldigvis har jeg flere igjen av denne vinen fra basalt-grunn i Forst.

Hvit Rhône

Jeg får tynt en del innlegg ut av Nord-Rhône smakingen i Vitis, og denne gangen er det de hvite som får omtale.

St.-Peray Cuvee Les Pins Blanc 2008 (B.Gripa)
Klar duft av frisk fersken og blomster, med et underliggende snev av voks og honning. Lett stil - mangler tyngde - men sitter godt i munnen. Min egen erfaring med disse vinene er at de trenger mer tid i kjelleren enn man kanskje forestiller seg. Druematerialet er en blanding av 80% Marsanne og resten Rousanne.

St.-Joseph Lombard Blanc 2009 (Cuilleron)
Sødmefull duft av grapefrukt og pære - noen i lokalet mente også at det var modellflylim på gang. Også denne er ganske lett, og syren er i laveste laget for min smak. Den har også et salint preg (salt, på godt norsk kanskje), og på meg gir det en svak kvalmefølelse når viner har for mye av dette.

Condrieu Chaillets 2009 (Cuilleron)
Condrieu setter følelsene i sving hos en del vinentusiaster. En fransk svært vinkyndig venninne av meg sier med ettertrykk "je deteste Condrieu". Vinene er selvsagt laget på 100% Viognier. Det dufter mango og litt smør, ettersmaken er både litt klissete og bitter.

Condrieu Petite Cote 2009 (Cuilleron)
Her dufter det mango og litt sitrus, og det salte preget finner man også i denne vinen, men jeg syns den ble litt løs i ettersmaken. Jeg har ikke mye erfaring med Condrieu, men de skal lagre bra.

Caves Legrand I

På bildet: OMS, filosofen Barry C. Smith (London), filosofen Ophelia Deroy (London og Paris), Neil Beckett (red. i The World of Fine Wine), filosofen Jonathan Cohen (San Diego), filosofen ?? (New York ?) og filosofen Jerrold Levinson (U. of Maryland). (Foto: Gunnar Karlsen)

For en uke siden holdt jeg et innlegg på en konferanse i Paris med tema "Wine and Expertise". Kort fortalt var mitt emne en drøfting av hvorfor man, som ikke-ideell kritiker, skulle ønske å oppgi det man liker til fordel for det som blir verdsatt av ideelle kritikere. Humes essay er naturlig nok sentralt her, og det var også Jerrold Levinsons artikkel "Hume's Real Problem". Jeg presenterte en kritikk av Levinsons artikkel, og ble ganske paff da jeg hørte at Levinson skulle være tilstede. Det gikk bra, og han takket med for fremstillingen av hans syn, og sa at han så på mitt bidrag som en evolusjon av hans perspektiv. Puh!

Nok om konferansen. Etter ni stive timer med innlegg og diskusjon var det en smaking i Caves Legrand (se bildet) der også Roger Scruton var tilstede, og det var også verdens beste sommeliér. Nok name-dropping. Her kommer de hvite vinene fra smakingen.

Legrand Champagne NV
Fin men ikke spesielt imponerende egen-champagne.

Caillou Blanc de Château Talbot 2008
Talbots hvite, som dyrkes på bare 5ha av den 102ha store eiendommen, er ganske utviklet allerede i denne årgangen. De 20% av Semillon gjør mye av seg, for det mest merkbare her er bivoksen som jeg gjerne forbinder med Semillon (selv om den kommer igjen i ettersmaken til en av de andre vinene under). Den får etterhvert litt svovelpreg like før ettersmaken begynner. Tross alt: en vin jeg gjerne skulle hatt i kjelleren.

Mâcon-Villages Les Tâches 2008 (Robert-Denogent)
Mango og rabarbra - frukten overvelder her ved første inntrykk, men når man konsentrerer seg litt merker man en flott struktur og klar definisjon i denne vinen. Både crowd pleaser og noe for entusiastene (et finere ord for nerdene).

Meursault 1er Cru Les Charmes 1995 (Dom. de Bellene)
Nicolas Potel kjøper inn viner fra kjellere og selger under eget domenes navn. Han holder identiteten til produsenten hemmelig. Stikkordene mine var mange: sitrus, frisk, dyp, nervøs, honning, litt skjør. Intens og lang - litt bivoks i ettersmaken. Kveldens vin for min del.

Condrieu 2007 (Pierre Gaillard)
Det som falt meg inn med en gang var: fruktkake med vaniljekrem og nøttebunn. Et mer seriøst notat ville hatt dette: aromatisk, søtlig duft, fruktig i retning aprikoskjerne og floral - som en vårmorgen. Den moderate syren på disse vinene skiller oppfatningene klart fra hverandre. En fransk venninne sier "je déteste Condrieu!", mens Berry Bros & Rudd sier at "decadence and joie de vivre lie at the heart of this wine!" Jeg? I can love it and leave it.