Mâcon-Chardonnay

Gerald Talmard (bildet) holder til ved Tournus ikke så langt fra motorveien nord for Mâcon, og startet opp i 1997. Jeg smakte to viner fra denne produsenten, og de var svært gode viner til svært gode priser.  

Talmard Cuvée Joseph Talmard Mâcon-Chardonnay 2023 kr 230

Sitruspreget frukt. Fin, litt krydret stil, med svært god lengde og mye særpreg. Til og med prisen er god! ★★★★★ 

Talmard Mâcon-Chardonnay Champ Saint-Pierre 2022 kr 250

Mer krydret og friskere i stilen, både på nese og i munn, enn vinen over, god lengde, og fortsatt med en god pris. ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER INNSATS

★  LIGG UNNA 

Bourgogne Blanc

Thibault Liger-Belair Bourgogne Blanc Les Charmes 2019 kr 277

Dufter pærer og urter. Frisk og særpreget. God presisjon i munnen og grei lengde. Druer fra Mâcon, og en av to hvite viner fra denne produsenten. I Nafstad-tradisjonen får man ikke bestilt denne men må lite på polet sitt. Ingen i Bergen har tatt den inn, men et antall andre pol har tatt den inn. I Sandefjord har de satset stort på denne vinen. 

Jadot Bourgogne Couvent de Jacobins Chardonnay 2020 kr 240

Dufter sitrus, pære og litt voks. God fylde i munnen med litt smør, fat og fedme. Men hovedinntrykket er friskhet. Meget bra vin til prisen, og som også er å finne på nesten alle pol. What's not to like?

Deux Roches Plants du Carre Mâcon-Villages 2020 kr 200

Bløt, god og grei vin på den unge og fruktige siden. Mer generell stil enn på vinene over til tross for at denne er en Mãcon-Village. Siden den første vinen også har druene fra nevnte område får denne være med under denne overskriften likevel. Denne vinen er også ganske grei å finne på mange pol rundt omkring, og selger i følge importøren meget godt. 

Alt tatt i betraktning er nok Jadot-vinen å foretrekke i dette selskapet. 

Sør for Burgund og Nord for Lyon

Louis Jadot Beaujolais Villages 2018 kr. 160

Ganske mørk på farge. Dufter fint av knuste røde bær. Frukt også i munnen, men det blir litt for lite substans i denne vinen. Prisen er grei, men produktet leverer ikke noe mye mer enn fin duft og alkohol. Inne på mange mindre pol. 

Robert-Denogent Mâcon-Villages Les Sardines 2017 kr. 300

Frisk og salinsk nese. Fin fylde og god syre. I munnen kommer det florale og parfymerte mest fram. Ganske særegen duft og smak. Og særegen er også etiketten med sardinene. (Se bildet) 

Robert-Denogent Pouilly-Fuissé La Croix 2016 kr. 380

Floral duft. Myk og harmonisk i munnen. God fylde, og godt grep i munnen. Meget bra semi-burgunder. 

Hvite burgundere

Bouchard Père et Fils Mâcon-Villages kr 475 (Bag in Box)
Dufter grapefrukt, pære og voks. I munnen får man samme inntrykk. Det er en lett vin, og ikke utpreget burgundersk, men det er likevel godt drikke.

Bouchard Bourgogne Chardonnay Réserve 2012 kr 180
Dette er en god vin til en god pris, en grei hverdagsburgunder om man ikke mener det er for mye av en selvmotsigelse. Men etter min smak er det i overkant mye eikeduft på denne vinen.

Dom. de la Tour Penet Mâcon-Péronne 2011 kr. 200
Godt bitt, intens og ellers etter boka. Dette er et meget godt kjøp.

Bouchard Père & Fils Pouilly Fuisse 2013 kr. 226
Dufter i all hovedsak sitrus, har en lekker kropp, men har også dybde og intensitet. Den henger lenge i munnen på syrene. Dette er også et meget godt kjøp.

Roche de Bellene Puligny-Montrachet Vieilles Vignes 2011 kr 370
I hovedak duft av blomster og sitrus, men det er også et lite preg av reduksjon (gummi). Det vil lagres vekk, eller "blåse bort" i karafel eller glass. Vinen har bra intensitet og lengde. Prisen er heller ikke ille.

Rémi Jobard Meursault En Luraule 2009 kr 470
Denne produsenten hører med til de mange som plages med prematur oksidering, men denne vinen smaker fortreffelig allerede og det er derfor like greit å drikke den nå etter litt lufting. Den er lekker, velbalansert med god intensitet. En hvit burgunder etter læreboka og i klassisk stil. Herlig. Klart den beste vinen i dette innlegget.

Caves Legrand I

På bildet: OMS, filosofen Barry C. Smith (London), filosofen Ophelia Deroy (London og Paris), Neil Beckett (red. i The World of Fine Wine), filosofen Jonathan Cohen (San Diego), filosofen ?? (New York ?) og filosofen Jerrold Levinson (U. of Maryland). (Foto: Gunnar Karlsen)

For en uke siden holdt jeg et innlegg på en konferanse i Paris med tema "Wine and Expertise". Kort fortalt var mitt emne en drøfting av hvorfor man, som ikke-ideell kritiker, skulle ønske å oppgi det man liker til fordel for det som blir verdsatt av ideelle kritikere. Humes essay er naturlig nok sentralt her, og det var også Jerrold Levinsons artikkel "Hume's Real Problem". Jeg presenterte en kritikk av Levinsons artikkel, og ble ganske paff da jeg hørte at Levinson skulle være tilstede. Det gikk bra, og han takket med for fremstillingen av hans syn, og sa at han så på mitt bidrag som en evolusjon av hans perspektiv. Puh!

Nok om konferansen. Etter ni stive timer med innlegg og diskusjon var det en smaking i Caves Legrand (se bildet) der også Roger Scruton var tilstede, og det var også verdens beste sommeliér. Nok name-dropping. Her kommer de hvite vinene fra smakingen.

Legrand Champagne NV
Fin men ikke spesielt imponerende egen-champagne.

Caillou Blanc de Château Talbot 2008
Talbots hvite, som dyrkes på bare 5ha av den 102ha store eiendommen, er ganske utviklet allerede i denne årgangen. De 20% av Semillon gjør mye av seg, for det mest merkbare her er bivoksen som jeg gjerne forbinder med Semillon (selv om den kommer igjen i ettersmaken til en av de andre vinene under). Den får etterhvert litt svovelpreg like før ettersmaken begynner. Tross alt: en vin jeg gjerne skulle hatt i kjelleren.

Mâcon-Villages Les Tâches 2008 (Robert-Denogent)
Mango og rabarbra - frukten overvelder her ved første inntrykk, men når man konsentrerer seg litt merker man en flott struktur og klar definisjon i denne vinen. Både crowd pleaser og noe for entusiastene (et finere ord for nerdene).

Meursault 1er Cru Les Charmes 1995 (Dom. de Bellene)
Nicolas Potel kjøper inn viner fra kjellere og selger under eget domenes navn. Han holder identiteten til produsenten hemmelig. Stikkordene mine var mange: sitrus, frisk, dyp, nervøs, honning, litt skjør. Intens og lang - litt bivoks i ettersmaken. Kveldens vin for min del.

Condrieu 2007 (Pierre Gaillard)
Det som falt meg inn med en gang var: fruktkake med vaniljekrem og nøttebunn. Et mer seriøst notat ville hatt dette: aromatisk, søtlig duft, fruktig i retning aprikoskjerne og floral - som en vårmorgen. Den moderate syren på disse vinene skiller oppfatningene klart fra hverandre. En fransk venninne sier "je déteste Condrieu!", mens Berry Bros & Rudd sier at "decadence and joie de vivre lie at the heart of this wine!" Jeg? I can love it and leave it.

SN: Mâcon, Absterde

Mâcon-Pierreclos "Le Chavigne" 2002 (Guffens-Heynen)
Moden og nydelig hvit burgunder. Fremdeles lys, dufter ørlite fat, allehånde, sitrus og et snev av ferskost (som fromage blanc). God fedme i munnen, og også god lengde.

Gjenkjøp? - Ja.

Westhofener Absterde Riesling Grosses Gewächs 2009 (Keller)
Drukket i Vitis-sammenheng 28. august. Denne vinen ga Schildknecht 97 poeng, og Keller selv fortalte at "From the first day of fermentation, I smelled this and got goose bumps.” Schildknect er mer enn alminnelig lyrisk: leaves my mouth drooling and my tongue quivering helplessly in hopeful anticipation of the next sip. Levde den opp til dette? Den er ung, men viste det jeg på egen hånd har brukt som kriterium på en virkelig stor vin: den er en flytende selvmotsigelse. Både fokusert og bred, elegant og dyp, harmonisk og kompleks. De to siste er ikke nødvendigvis motsigelser, men de to andre parene viser i motsatt retning. Et annet trekk ved mitt møte med de beste vinene er at det er lite å skrive om dem. Man må bruke fantasien, hente noen ord ut av kjente sjablonger dersom man absolutt skal ha noe ned på papiret. Det er liksom ikke noe som stikker seg ut: alt er i harmoni, elementene spiller samme melodi, og det er helheten som setter seg. Mine notater: "Fantastisk. Finslig og intens". Man går fra det deskriptive til det estetiske vokabularet - et godt tegn.

Selvsagt er den ikke å oppdrive lenger, og jeg er stolt over min egen generøsitet i å dele denne med smakerne i Vitis. Min ene gjenværende flaske lurer jeg på hvor lenge jeg skal ruge på.

Gjenkjøp? - Et par kasser, takk! Pris av mindre betydning.