Kjellerviner i januar - del 1

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Svært lys. Det er ingenting kromatisk som antyder alder i det hele tatt. Nesen, derimot, er typisk for en moden Moselvin med restsødme. Ofte merker man sukkeret i disse vinene. Det er liksom ikke fullstendig oppløst, men her er det virkelig det. Endelig hadde jeg tålmodighet til å lagre ut en så lagringskrevende vin. Den forrige flasken drakk jeg for snart fire år siden, og disse årene har gjort den godt. Her er det harmoni, og den er en flytende definisjon av delikat med en fin tørrhet i slutten av smakskurven. Denne tørrheten er et avgjørende kriterium. Da har den nådd toppen på kurven. Nydelig og enestående vin.

90/100

2008 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Fortsatt frisk farge. God intensitet på duften, der bringebær dominerer. I munnen er det kirsebær som tar over. Ganske detaljert i duften. Klar og rettlinjet i både duft og smak, men ganske brutal i syren. Her henger ikke frukten med, og totaliteten blir ganske nådeløs. Kanskje til og med brutal. Men aromatikken trekker opp, så den lurer seg inn i kategorien "utmerket" (se under). Men bare så vidt. Jeg hadde en god slant igjen, og den var fortsatt like brutal etter en dag. Etter to dager, og siste døgnet i romtemperatur, var munnfølelsen på plass og duften borte eller kraftig forringet. 

87/100

2018 Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs-Fulliot

Mørk på farge, noe som ikke overrasker i et såvidt varmt år som 2018. Duften er også på den mørke siden med mørke og saftige bær. I munnen følger den opp, og med fin friskhet - som vel er det elementet man lurer mest på gitt årgangens rykte. Det er ingen grunn til å frykte den i denne vinen. Stilen er på den fruktige siden, men vinen er lekker og frisk også. En meget tilfredsstillende vin som ga betydelig høyere drikkeglede enn vinen over. Om poengene er naboer, skyldes det som sagt duften på Chambolle-vinen. Denne vinmarken er nabo med Volnays Clos des Chénes, men med en eksponering litt mer sørvendt. 

88/100

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Ganske lys på farge fortsatt. Framstår på mange vis som en hvit burgunder, men med mindre framtredende syre. Velintegrert, harmonisk og med god lengde. En utmerket vin. (Mitt drive-by bilde av Achleiten fra 2021 får pryde innlegget.)

88/100

2006 Wongraven Unione Barolo 2006

Streng, tøff og konsentrert som ung. Jeg dekanterte for å få unngå bunnfall. Klar vin, med litt vandig kant. Knapt noe bruning, til tross for at et brunskjær er vanlig i Nebbiolo. Nesen begynte litt oksidativ - altså duft og smak av rust. Det er slik oksidasjon manifesterer seg i rødvin - ikke som epleskrott. Men det gikk seg til med litt tid. Vinen ble ganske harmonisk og velintegrert, men noe moderat på duft. Ikke særlig merkbare tanniner, men klart på den syrlige siden. Den fungerte greit, men ikke mer enn det, til biffen. En slant i karafelen til neste dag hadde fin bæraroma, men hadde mistet all attraksjon i munnen.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Arne Ronold - Tørr tysk Riesling

Arne Ronold er Master of Wine, og redaktør av bladet Vinforum fra starten. Mer relevant for denne boka er det også at han har vært den kanskje fremste "profeten" for tørre tyske Rieslingviner her i Norge, og fast gjest på VDPs årlige "slipp" av den aktuelle årgangen av Grosses Gewächs i Wiesbaden. Kort sagt: Få, om noen, vet mer om emnet i boktittelen enn Arne, eller har vært mer engasjert i å få vinstilen opp og fram. (Bildet under tok jeg på lanseringen i Bergen 1. september.)

Men hva inneholder den? 

De første og korte delene omfatter en fortelling om den sørgelige skjebnen til tørr tysk Riesling som en gang var mer anerkjent enn de største vekstene i Bordeaux. Vinlusa var en faktor i Tyskland som ellers, men tapet av de tre viktigste eksportmarkedene var kanskje mer ødeleggende. Britene var mindre villige til å kjøpe tysk vin etter fiendskapet på vestfronten i første verdenskrig. Russland tok Bolsjevikene og borgerkrigen seg av, mens USA forsvant inn i forbudstiden. Nazistenes herjinger var heller ingen PR-triumf. Men nakkeskuddet sørget tyskerne selv for: Det å gjøre kvalitet og sukkerinnhold til synonymer. Oppturen kjenner de fleste til, og VDP - Verband Deutscher Predikatswengüter - er helt sentrale her. De får sin omtale i det relativt korte avsnittet om oppturen. 

Størstedelen av boka er omtale av vinmarker og vinprodusenter, oppdelt i områdene Franken, Mosel-Saar-Ruwer, Mittelrhein, Rheingau, Rheinhessen og Pfalz. Utvalget er det Arne som har gjort, og VDP har stilt med kart og bilder av vinmarkene. 

Omtalen av hvert område er kort. Vinmarker og produsenter er konsist men også informativt omtalt. Her er det en fin balanse mellom historie, utvikling, stil og sentrale data. Jeg regner meg som mer enn alminnelig godt orientert om dette emnet, men det var ikke vanskelig å finne noe nytt. 

Mye slik informasjon er jo i dag tilgjengelig på nettet, og den blir jo oppdatert. Likevel vil jeg nok  i lang tid framover heller konsultere denne boka enn å lete på nettet. Her får man det man trenger, og behøver ikke bruke mye tid på å klikke seg forbi det som er irrelevant. Man får det menneskelige og kulturelle i passe doser sammen med "harde fakta."

Kartene av vinmarkene er gode, og sammen med bildene og omtalen av de samme får man et mye bedre inntrykk av hva det er som gjør disse vinmarkene spesielle. De skisseaktige oversiktene over områder, for eksempel "Det nordlige Pfalz," kunne forlaget derimot ha spart seg. Større byer kommer fram der, men ikke hvor vinmarkene ligger i relasjon til disse markørene på kartet. Disse er derfor mer irriterende enn opplysende. 

I andre enden av skalaen har vi portrettene av produsentene som fotografen Jon Wyand har tatt på vegne av forlaget. Wyand er en usedvanlig begavet portrettfotograf som spesialiserer seg på vinportretter, og disse bildene alene er verdt utsalgsprisen på 499 kroner. 

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Mosel Spätlese 2003 og 2005

Willi Schäfer Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2003

Ganske dyp farge, og en høstlig duft. Elementene er bra integrert i denne eksepsjonelt varme årgangen der man selv i Mosel fikk lov til å tilsette syre! Den henger godt på syrene, men andre halvdel av smakskurven skuffer litt. Men den er mye bedre enn den andre 2003'eren (under). 

Fritz Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spätlese 2005

Denne skulle egentlig vært 2003, men det var en annen årgang som snek seg med. Voldsom duft med sukret gul frukt. I munnen en lekker, kjølig fruktighet og god syre. Fin ettersmak med mye å smatte på. Den klart beste av disse tre vinene.

R. Haart Piesporter Goldtröpfchen Riesling Spätlese 2003

Mer dempet duft og nesten litt lapp i munnen. Løs i strukturen og ganske "tom". Det beste man kan si om ettersmaken er vel at den var kort. 

Mosel Kabinett

JJ Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 2007

Dufter bakt sitron og regn på skifer. En elegant vin som oser av lavmælt suverenitet. Jeg har selv hatt flere flasker av denne, men de er borte forlengst. 

Haart Piesporter Goldtröpfchen Riesling Kabinett 2007

Nesen peker i retning tropisk frukt, men den er for all del god. I munnen er det mye syre og mye sødme - tross alder og nivå. I munnen kommer det også et drag av honning som vitner om litt alder. Den sitter godt i munnen, men den smalner fort av i ettersmaken.

Fritz Haag Brauneberger Juffer Riesling Kabinett 2003

Dette var jo mildt sagt en spesiell årgang, med tørke og tropetemperaturer i Mosel. Mostvekten på alle viner var helt svingstang. Jeg har smakt gode viner fra Mosel i denne årgangen, men denne hører ikke med til den gruppen. Denne vinen er stum på nesen. Syren er dårlig integrert og henger liksom utenpå. Jeg ser ikke bort fra at den er syrejustert. Den kom seg litt med tid i glasset, men det endrer ikke konklusjonen om at dette var brutalt og dårlig. 

Mosel Riesling 2012

Van Volxem Goldberg Riesling Grosse Lage 2012

Fruktig sitrusduft, litt sukat - søtlig, med andre ord. Også i munnen merkes sødmen. "Snill" i munnen, uten noe særlig til avtrykk. Mange har vel lagt merke til at 2012-årgangen er ganske snill i syrene. Nå er det 2016 som er inne til 339 kroner. 

Fritz Haag Brauneberger Riesling Kabinett Feinherb 2012

På duft mineralsk med tydelig sitrus. I munnen ganske kjedelig og endimensjonal. Sørgelige saker. Kanskje det er syresvekkelsen som er hovedansvarlig igjen. Eller kan det være snik-kork? Det er når nivåene av 2,4,6 Tricloranisol er så små at det ikke stinker mugen papp, men store nok til å knerte frukt og liv i vinen godt under nivåene de ellers ville vært på. Ofte vil en ny sniff neste dag avsløre synderen. 

Jeg mistenkte ikke snik-kork da jeg smakte vinen, så laber syre er vel den mest sannsynlige synderen.

(Smaksnotatet er fra oktober 2019)

Mosel-Ruwer 2012

Fritz Haag Brauneberger Riesling Kabinett Trocken 2012

Fint mineralsk og balansert smaksbilde. Intenst syrlig med grønne epler i fokus. God lengde, men litt enkel og endimensjonal. Det er for øvrig en generell karakteristikk, mener jeg, for mye Moselvin med restsødme. Det skal svært lang tid til for å få frem noen flere toner. (2018-årgangen er å få nå.)

Willi Schäfer Graacher Himmelreich Grosses Gewächs 2012

GG er jo et annet dyr enn Kabinett. Her er det honning og sitrus på nesen - sitronterte! Relativt lett og elegant til GG å være, men med god lengde. Den bærer kraften med letthet. Mosel kan gjerne lage flere GG når resultatet blir så bra som dette, men årgangen er også relativt syresvak så ett av de mest vesentlige momentene for å ha restsødme over 10g er dermed av mindre betydning her. 

Maximin Grünhaus Abtsberg Alte Reben 2012

Dufter parfymert av røde blomster og litt akasiehonning. Finslig mineralsk med litt petroleum også, men det preget dominerer ikke. Meget god, solid og lang ettersmak. (Bildet: Abtsberg)

(Notatene er fra høsten 2019)