Arne Ronold er Master of Wine, og redaktør av bladet Vinforum fra starten. Mer relevant for denne boka er det også at han har vært den kanskje fremste "profeten" for tørre tyske Rieslingviner her i Norge, og fast gjest på VDPs årlige "slipp" av den aktuelle årgangen av Grosses Gewächs i Wiesbaden. Kort sagt: Få, om noen, vet mer om emnet i boktittelen enn Arne, eller har vært mer engasjert i å få vinstilen opp og fram. (Bildet under tok jeg på lanseringen i Bergen 1. september.)
Men hva inneholder den?
De første og korte delene omfatter en fortelling om den sørgelige skjebnen til tørr tysk Riesling som en gang var mer anerkjent enn de største vekstene i Bordeaux. Vinlusa var en faktor i Tyskland som ellers, men tapet av de tre viktigste eksportmarkedene var kanskje mer ødeleggende. Britene var mindre villige til å kjøpe tysk vin etter fiendskapet på vestfronten i første verdenskrig. Russland tok Bolsjevikene og borgerkrigen seg av, mens USA forsvant inn i forbudstiden. Nazistenes herjinger var heller ingen PR-triumf. Men nakkeskuddet sørget tyskerne selv for: Det å gjøre kvalitet og sukkerinnhold til synonymer. Oppturen kjenner de fleste til, og VDP - Verband Deutscher Predikatswengüter - er helt sentrale her. De får sin omtale i det relativt korte avsnittet om oppturen.
Størstedelen av boka er omtale av vinmarker og vinprodusenter, oppdelt i områdene Franken, Mosel-Saar-Ruwer, Mittelrhein, Rheingau, Rheinhessen og Pfalz. Utvalget er det Arne som har gjort, og VDP har stilt med kart og bilder av vinmarkene.
Omtalen av hvert område er kort. Vinmarker og produsenter er konsist men også informativt omtalt. Her er det en fin balanse mellom historie, utvikling, stil og sentrale data. Jeg regner meg som mer enn alminnelig godt orientert om dette emnet, men det var ikke vanskelig å finne noe nytt.
Mye slik informasjon er jo i dag tilgjengelig på nettet, og den blir jo oppdatert. Likevel vil jeg nok i lang tid framover heller konsultere denne boka enn å lete på nettet. Her får man det man trenger, og behøver ikke bruke mye tid på å klikke seg forbi det som er irrelevant. Man får det menneskelige og kulturelle i passe doser sammen med "harde fakta."
Kartene av vinmarkene er gode, og sammen med bildene og omtalen av de samme får man et mye bedre inntrykk av hva det er som gjør disse vinmarkene spesielle. De skisseaktige oversiktene over områder, for eksempel "Det nordlige Pfalz," kunne forlaget derimot ha spart seg. Større byer kommer fram der, men ikke hvor vinmarkene ligger i relasjon til disse markørene på kartet. Disse er derfor mer irriterende enn opplysende.
I andre enden av skalaen har vi portrettene av produsentene som fotografen Jon Wyand har tatt på vegne av forlaget. Wyand er en usedvanlig begavet portrettfotograf som spesialiserer seg på vinportretter, og disse bildene alene er verdt utsalgsprisen på 499 kroner.
Konklusjon - Klar anbefaling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar