Tysk GG 2013 og 2014

Mosbacher Ungeheuer Riesling GG 2014

Litt stum. I munnen er den svært syrlig. Biter seg fast, og dette er virkelig solide saker. Med tid i glasset blir det mer frukt og fylde, men syren dominerer fortsatt. Årgangen viser seg fram.  

Georg Breuer Riesling Berg Roseneck 2014

Ikke en GG siden Breuer ikke er med i VDP, men det er en tørr Riesling fra Rheingau i samme stil som GG'ene, så derfor får den være med i vår mer liberale seleksjon. Rikere duft enn vinen over fra Mosbacher. Men her er det også petroleum og asfalt. Riktig en bensinstasjon. Klar og frisk i munnen, men litt firskåren. Syren, om enn ikke like dominant som i vinen over, er lite raffinert. 

Emrich-Schönleber Riesling Monzinger Frühlingsplätzchen GG 2013

Duft av bakt eple og litt maling. Floral når den kommer i munnen. Harmonisk og nydelig. Kanskje litt kort i ettersmaken. 

Her var det ganske tydelig årgangen som slo gjennom og nullet ut alle andre mulige parametre. Den siste vinen var den klart beste, så vinmarken får derfor pryde innlegget.  

Joern - tysk kvalitetsvin

Tre viner fra Jörn Goziewski som presenterer sin vinvisjon her. Kort fortalt er det en naturvinvisjon i lett-versjon, med lang lagring på bunnfall og i flaske. Det stilistiske målet er viner med finesse. Jeg smakte ikke oransjevinen hans, men den bør nevnes. 

Joern Buddy and Soil 2020 kr 210

Lett i første inntrykket, duft av eple og litt voks. Men her er det god struktur. Den sitter godt i munnen. Veldig godt. Svært god lengde. Her er det noe skallkontakt, spontanfermentering og ingen filtrering. En Riesling fra Pfalz som er litt utenom allfarvei, altså, og den rimeligste i porteføljen i Norge. ★★★★

Joern Riesling Hasensprung Stückfass 2013 kr 340

Denne er produsert på mye samme måte som den over, men fra Rheingau. Her har det gått noen år, og vinen viser seg fra en noe annen side. Gyllen på farge og godt utviklet. Duft av stikkelsbær og litt sitrusskall. Fokusert. Flott lengde, og virkelig spennende vin. ★★★★★

Joern Riesling Schlossberg 2015 kr 590

Her er forbildet, i følge produsenten selv (på bildet mitt over) å lage en slags Rhône-vin. Dyp gyllen, nesten som rav, og altså åtte år gammel. Duft av sitrusskall og mango. Tykk struktur. Nesten spiselig. Meget interessant vin av sjelden type. 15% alkohol bæres med bravur. Lang! Dessverre utsolgt i skrivende øyeblikk. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Arne Ronold - Tørr tysk Riesling

Arne Ronold er Master of Wine, og redaktør av bladet Vinforum fra starten. Mer relevant for denne boka er det også at han har vært den kanskje fremste "profeten" for tørre tyske Rieslingviner her i Norge, og fast gjest på VDPs årlige "slipp" av den aktuelle årgangen av Grosses Gewächs i Wiesbaden. Kort sagt: Få, om noen, vet mer om emnet i boktittelen enn Arne, eller har vært mer engasjert i å få vinstilen opp og fram. (Bildet under tok jeg på lanseringen i Bergen 1. september.)

Men hva inneholder den? 

De første og korte delene omfatter en fortelling om den sørgelige skjebnen til tørr tysk Riesling som en gang var mer anerkjent enn de største vekstene i Bordeaux. Vinlusa var en faktor i Tyskland som ellers, men tapet av de tre viktigste eksportmarkedene var kanskje mer ødeleggende. Britene var mindre villige til å kjøpe tysk vin etter fiendskapet på vestfronten i første verdenskrig. Russland tok Bolsjevikene og borgerkrigen seg av, mens USA forsvant inn i forbudstiden. Nazistenes herjinger var heller ingen PR-triumf. Men nakkeskuddet sørget tyskerne selv for: Det å gjøre kvalitet og sukkerinnhold til synonymer. Oppturen kjenner de fleste til, og VDP - Verband Deutscher Predikatswengüter - er helt sentrale her. De får sin omtale i det relativt korte avsnittet om oppturen. 

Størstedelen av boka er omtale av vinmarker og vinprodusenter, oppdelt i områdene Franken, Mosel-Saar-Ruwer, Mittelrhein, Rheingau, Rheinhessen og Pfalz. Utvalget er det Arne som har gjort, og VDP har stilt med kart og bilder av vinmarkene. 

Omtalen av hvert område er kort. Vinmarker og produsenter er konsist men også informativt omtalt. Her er det en fin balanse mellom historie, utvikling, stil og sentrale data. Jeg regner meg som mer enn alminnelig godt orientert om dette emnet, men det var ikke vanskelig å finne noe nytt. 

Mye slik informasjon er jo i dag tilgjengelig på nettet, og den blir jo oppdatert. Likevel vil jeg nok  i lang tid framover heller konsultere denne boka enn å lete på nettet. Her får man det man trenger, og behøver ikke bruke mye tid på å klikke seg forbi det som er irrelevant. Man får det menneskelige og kulturelle i passe doser sammen med "harde fakta."

Kartene av vinmarkene er gode, og sammen med bildene og omtalen av de samme får man et mye bedre inntrykk av hva det er som gjør disse vinmarkene spesielle. De skisseaktige oversiktene over områder, for eksempel "Det nordlige Pfalz," kunne forlaget derimot ha spart seg. Større byer kommer fram der, men ikke hvor vinmarkene ligger i relasjon til disse markørene på kartet. Disse er derfor mer irriterende enn opplysende. 

I andre enden av skalaen har vi portrettene av produsentene som fotografen Jon Wyand har tatt på vegne av forlaget. Wyand er en usedvanlig begavet portrettfotograf som spesialiserer seg på vinportretter, og disse bildene alene er verdt utsalgsprisen på 499 kroner. 

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Kjellerviner i januar

Januar er denne sesongens verste måned siden november (vanligvis verst) var en måned med uvanlig godt vær. Man skulle tro at løsningen var å tømme nedpå med lagringsvin, men sånn ble det ikke.

2011 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs

Langt navn, men det tok ikke så lang tid å drikke denne til Chow Mein med kylling. Fint lys gyllen på farge. Duften er sitronterte, med en lite sniff av bensinstasjon til å begynne med. Men her er det harmonien som råder, og en stillferdig intensitet som slenger sine tentakler langt ut i ettersmaken. En meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - You bet!

Hattingley Valley Classic Reserve NV kr. 350

Denne engelske musserende vinen kommer fra Hampshire, fra et område jeg ofte besøkte da jeg bodde i England. En venn av meg kjenner også eieren, men i denne sammenhengen er det jo kvaliteten på produktet som spiller noen rolle. Duften er blomster og sitrus, og i munnen er den bedre balansert enn de aller fleste vinene i denne bølgen av EngFizz. Med det mener jeg at den ikke er så ekstremt syrlig og balansert med betydelige mengder dosage som mange andre. Balansen finnes uten at ytterpunktene er for langt fra hverandre - noe som etter min mening har vært tilfelle med for mange av de andre jeg har smakt. Men heller ikke her har vi det nivået av raffinement og dybde i smaksbildet jeg kunne ønske meg i en konkurrent til Champagne eller Nyetimber (som i NV-utgave forblir referansestandarden for Eng Fizz). I skrivende stund er det et par pol som har noen få flasker igjen. (Bildet: Hattingley Vally)

Gjenkjøp? - Neppe. 

2006 Château La Louvière Blanc

Heller ikke denne har vært særlig lenge i min kjeller, men den får kvalifisere seg inn likevel. Over 13 år under skrukork gir ikke så mye utvikling på denne vinen, bortsett fra fargen som klart har blitt dypere. Sitrus og våt hund på duft. Fin fylde, god syre og litt eplefrøbitterhet i ettersmaken. Meget kledelig. Satt som et skudd til bakt skrei med rotmos, soyasmør og stekt bacon.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 La Chablisienne Chablis Dame Nature

Duft av mango og litt sitrus. God fylde av den biodynamiske litt robuste typen. Med tid i glasset merker man stålsyren under, så blindt ville jeg (håper jeg) kommet rundt til Chablis etter litt fomling i andre områder først. Strålende vin til fattige 220 kroner. Det er etter sigende 2017 som er inne nå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Riesling fra Tyskland

Gysler Klangwerk Vum Helle Riesling Trocken 2017 kr. 300

Rik og moden duft. Stor kraft og intensitet i munnen. Fyldig, men også med friskhet i rikt monn. Konsentrert og lang. En spydkaster av en vin. Alle knapper står på 10 - ikke 11. Seks pol har den inne. Det er et godt valg.

Kloster Eberbach Crescentia Steinberger Riesling Trocken 2012 kr. 450

Intens duft med mest symaskinolje. Fin fylde i munnen, god syre og intensitet. Mellomlang ettersmak. 

Schloss Johannisberg 2

Schloss Johannisberger Rotlack Riesling Kabinett Feinherb 2017 kr. 245

Gammel kjenning, dette, fra den tiden man kunne få den på Tax-Free for litt over hundrelappen. Those were the days! Fremdeles har den syre og sukker i bedre harmoni enn i noen annen vin jeg vet om. Det er en helt egen stille intensitet i denne vinen. Kanskje jeg burde kjøpe den tross prisen... Inne på fem pol. 

Schloss Johannisberg Silberlack Riesling Trocken GG 2016 kr. 450

Først og fremst mild og harmonisk. Ganske stum på nesen, men det merkes litt bakt sitrus. For et år siden var 2015-årgangen betydelig mer meddelsom. Utover i ettersmaken skjer det ting som tilsier at dette er et lovende lagringsprosjekt. Slottet flyr litt under radaren for tiden, men det er ingen grunn til å overse disse vinene. Ni pol har den inne - derav tre i Oslo. 

Schloss Johannisberger 1

Schloss Johannisberg Gelblack Riesling Trocken 2018 kr. 195

Dufter voks og blomster. Når den kommer i munnen er det mest grapefrukt som melder seg. Godt med fylde og frukt - og syren er jo alltid med fra denne kanten. En herlig og litt annerledes tysk riesling. Inne på 16 pol. 

Schloss Johannisberg Bronzelack Riesling Trocken 2017 kr. 255

Så hva får man for 60 kroner mer? En vin som er ett år eldre, selvsagt, men ut over det? Denne er mye syrligere. Ganske så intens, men også velkalibrert. Ettersmaken her bygger på seg - og blir helt enorm. Så, ja, det er nesten fysisk målbart det man får for seksti kroner mer. Inne på bare fire pol - men Nesttun er ett av dem. Anbefales! 

Rheingauviner med restsødme

Breuer Rüdesheimer Nonnenberg Auslese GK 2007

Appelsin og marsipan. Honning. Kanskje også et lite mintpreg, og er det ikke noe litt muggent i nesen? Ikke så klart og tydelig, kanskje. Den er i alle fall søt og intens i munnen. Viskøs. Selv om den snart er 12 år gammel kan den godt få ligge en del år til. 

J.B. Becker Wallufer Berg Bildstock Riesling Spätlese 2004 kr. 450

Gyllen som en giftering. Skrinn og lite generøs på nesen. Utvikler seg godt i glasset og blir faktisk interessant. Munnfølelsen er på den skrinne siden, men slettes ikke verst. Fortsatt å få. 

Schloss Schönborn Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Auslese 2006 kr. 293

Heller ikke denne er så gøy på nesen. Dufter modent eple og litt gummi. Fin sødme i munnen, men det er noe muggent i starten på ettersmaken og helt ut. Denne vinen er også faktisk fortsatt å skaffe. 

Kjellerviner i april - del 1

2017 Il Mimo (Antichi Vigneti osv.) 
Nei, jeg har ikke fått kloa i årets utgivelse før alle andre. Det er fjorårets som har blitt liggende i vinskapet (og ikke i kjelleren, som sådan). Sånn går det når man ikke drikker nok vin til å holde tritt med hamstringsinstinktet. Det ble jo en svært god sommer, og fire flasker Il Mimo burde man jo klart å helle nedpå i løpet av sesongen. Men nei da! Anyway. Har den tålt overvintringen?

Fargen er lys antikkrosa, som jo stilen har vært de siste årene. Dufter floralt med en undertone av sitrus. I munnen er den velintegrert, smidig, men kanskje litt vel dropspreget. Dog må det nevnes at det første glasset ble severt litt varmt. Så konklusjonen er at den har holdt seg godt, men at det neppe er noen grunn til å legge den i kjelleren - forutsatt at vi kan konkludere noe som helst om det etter bare ett år. En uke etter smaker jeg den desiliteren som har blitt igjen, og den har holdt seg rimelig godt. Noe lysere på fargen, og på nesen er det litt bitter nype.

Jeg spår vi får det vanlige kjøret om Il Mimo i år også. Mange som vil ha (alle produserte flasker går til Norge), og mange vininteresserte som indignert står frem og forklarer at det finnes mange bedre roséviner på markedet, og at styret om Il Mimo er totalt umotivert. En har til og med gått så langt som å si opp abonnementet på Vinforum fordi Il Mimo får så god omtale. I alle fall skrev han det. Da tror jeg vi kan fastslå at denne vinen har blitt ikonisk - den betyr noe langt mer ut over å være en flaske vin.

Gjenkjøp? - Ja. Hvert år, men ikke til lagring. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Nok en flaske fra denne kassen jeg kjøpte. Ganske typisk Nebbiolo, men mer fylde og trøkk enn det man oftest finner i Barbaresco på dette nivået. 

Gjenkjøp? - Ja, men en kasse var litt mye.

2011 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs

Her hersker den totale harmoni. Modent korn og bakt sitron, smidig og fyldig i munnen, og lang ettersmak. Ikke spor av petroleum. Herlig vin. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Couchereaux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Ganske dyp farge til burgunder å være. På duft er det noe jordbær, bok (du tar en bok ut fra hyllen og snuser inn fra side 119), og i munnen er det fin fylde og god struktur. Kort sagt en meget god burgunder. 2012 seiler opp som en årgang man kan forsyne seg av, og den ligner en del på 2002. Men den årgangen har holdt bedre enn det jeg tror 2012 gjør, for et gjennomgående trekk med disse vinene er en noe begrenset struktur. 

Gjenskjøp? - Ja. 

2009 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Det er lite å utsette på denne vinen. Tydelig dypere på farge enn som ung, men ennå ikke helt på gifteringnivået. Duft i flere lag, med bakt sitron, hvite blomster og litt flint. Når vinen blir varmere i glasset blir det mineralske preget tydeligere - motsatt retning av dårligere viner. Frisk og fast, men med god frukt. Lang ettersmak. Kjøpte denne for 227 kroner i 2011. Nå har de gått opp 50%. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Eldre Künstler Riesling

Künstler Hochheimer Domdechaney Riesling Spätlese Trocken 1996

Dufter lychee, litt røyk/flint, og så kommer sylteagurken. I munnen er syren ganske brutal, og den mangler stuffing. I glasset kollapser den fort. Et eksempel på en vin som har suret ut med tiden, og som speiler årgangen på en litt for god måte. 

Künstler Hochheimer Kirchenstuck Riesling Kabinett Trocken 1998

Dufter røyk og mango, og det er ingen mangel på sødme og fylde i munnen. Man kan også klart merke botrytis og tørkede frukter. Det er en flott balanse i vinen, og det kan umulig være en Kabinett Trocken. Her må feil etikett ha blitt påført, for denne er en Auslese. Kanskje også Goldkapsel. Hvis dette er en Kabinett Trocken så måtte man spist Auslese med kniv og gaffel. Men rent bortsett fra etiketten, så er dette en strålende vin. 

Künstler Hochheimer Hölle Riesling Spatlese Trocken 2002

Mer dempet og utydelig på duft enn to de foregående vinene. I munnen er den syrlig, frisk og ganske heftig. Her er det lite som modererer syrene. En litt for endimensjonal vin etter min smak. 

Eldre Leitz og Breuer

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Spätlese Trocken 2003

Generell sitrus på nesen - mer mot bitre appelsiner. Harmonisk og velintegrert. I munnen forsvinner den litt fort, og smakskurven kuttes av. I glasset dør den også ganske kvikt. Men likevel en interessant vin, og klart den beste fra Leitz denne kvelden. Lite å merke til det antatte 2003-preget.

Breuer Rauenthaler Nonnenberg Riesling 2003

Generell sitrus på nesen, men også en litt uggen note der inne et sted. Mer åpenbar sødme her enn i vinen over, men også merkbar syre. Litt mer av alt, kan man si, men også mindre harmonisk enn vinen over. 

Breuer Rüdesheimer Berg Rottland Riesling 2007

Ganske lukket på nesen. Mye syre og lite annet. Ikke i balanse, og en ganske mislykket vin. 

Leitz 2011

Leitz har lenge vært en kjeledegge for norske vinskribenter. Vinene har fått svært god omtale, og importører har sloss om agenturet. Men min erfaring med lagring av disse vinene har ikke vært oppløftende, for å si det forsiktig. Det er lenge siden jeg skrev "Leitz out" på bloggen (2007). Har jeg tatt feil? Hvordan har denne omtykte årgangen tålt oppholdet i Vitis-kjelleren? (Leitz out 1, Leitz out 2, Kaiserens nye vin)

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Alte Reben 2011

Dufter lime og lim, og svir litt i munnen. Ettersmaken er av melne epler. Men dette er den av vinene som har mest spenst.  

Leitz Rüdesheimer Berg Roseneck Riesling Trocken Alte Reben 2011

På duft litt oksidert, med epleskrott og hele greia. Også fargen tyder på at det er noe på gang her som de andre vinene i flighten har unngått. I munnen er den ikke så ille, men i kontekst kan man vel konkludere med at den er litt avdempet og kort. Konklusjonen er at den er oksidert, men ikke så hinsides ille.

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen 2011

Ligner mest på første vinen i flighten, men fremstår som litt mer avdempet. Harmonisk i munnen, men mye slappere enn Weils Gräfenberg i samme årgang (se tidligere innlegg). Litt pregløs og, vel, løs i strukturen.

Leitz Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Trocken Hinterhaus 2011

Ligner på de to andre uoksiderte vinene i flighten, så noe tydelig vinsmakspreg må man lete etter. Kanskje mer fyldig duft enn på de to andre, men også her ganske løs i munnen og i ettersmaken. Ganske skuffende.

Johannes Leitz har også laget en vin som heter Leitz Out, så ordspillet er satt i arbeid. Det er lite å si på de rimeligere vinene Leitz lager og selger. Jeg kjøper og drikker dem gjerne. Men erfaringene mine med lagring er å la det være. Derfor er konklusjonen fortsatt: Leitz out (of my cellar). 

Rheingau 2015

2015 Robert Weil Kiedrich Turmberg Riesling Trocken kr. 330
Intens duft av lime og lim. Elegant, intens men også finslig i munnen. Moderat lengde, men syren henger godt igjen i munnhulen. En virkelig flott vin. En av kveldens beste, og Weil fremsto som den klart beste produsenten. (Bildet: Turmberg og Gräfenberg i Kiedrich)

2015 Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen Grosse Lage kr. 550

Duft av korn og sitrus, men også et snev av noe kunstig - kanskje tutti frutti. Vurdert mot vinen over virker denne rett og slett plump og løs, og den forsvinner liksom i ettersmaken. Dårlig kjøp!

2015 Künstler Kostheim Weiss Erd Riesling Trocken Grosses Gewächs 

Dufter korn, sitrus og sødme. Fokusert og intens i munnen - uten at det tipper over. Flott vin, men på den hardtslående siden av den perfekte harmoni. Det blir litt mye av alt. 

Riesling

50° Rheingau Riesling Trocken 2016 kr. 130

Sart duft av gul sitrus på nesen. I munnen er den frisk, med fin dybde i smaken. En lekker og god vin som er godt verdt prisen. Men dessverre er det ingen pol som har tatt den inn. Produsent er G.H. von Mumm. 

Gysler Sandstein Riesling Trocken 2016 kr. 170

Særpreget duft med blomster og sitrus - og litt voks. Meget god og intens munnfølelse. Biter seg godt fast uten å plage deg, og den robuste fruktigheten hjelper godt på det. En av de aller beste rieslingene i denne prisgruppen, og innkjøpt til heimen. Den er å få på større pol i testutvalget - og den fortjener fast plass på laget! 

Solter Riesling Berg Roseneck 2012 kr. 356

Denne musserende! vinen fant jeg ikke igjen i polets lister, men den må få omtale likevel. Dufter autolyse, moderat mousse, men solid hvitvinsaroma og god fylde. Meget interessant vin som sitter lenge i munnen. Den mest vellykkede Riesling-musserende jeg kan huske å ha smakt. 

Tørre Schloss Johannisberg Riesling

Schloss Johannisberg Gelblack Riesling Trocken 2017 kr. 190

Duft av sitrus. I munnen er den slank, med god intensitet. God Riesling for nivået. Den står for 60% av omsetningen for produsenten. BU-vin som er inne på 14 pol. (Bildet: Bloggeren)

Schloss Johannisberg Bronzelack Riesling Trocken 2016 kr. 250

Dette er en "ny" vin som tar over for Rotlack Trocken. Man kan si de utvider paletten. Vinen ligner på den over, som naturlig er, men den er fyldigere og har høyere intensitet. Og ikke minst lengde! Inne på bare to pol - men deriblant ett av mine nærmeste: Nesttun. 

Schloss Johannisberg Silberlack Riesling Trocken GG 2015 kr. 445

Her er vi på et ganske annet nivå. Ikke bare på prisen. Den har faktisk fått litt petroleum på nesen. Den voldsomme fylden hindrer ikke at den også er smidig i munnen og intens. Men den er ikke like umiddelbart frisk som vinene over. Men dette er virkelig the real deal. Ettersmaken varer og varer. 

Dette er en GG som har flytt under radaren, men som absolutt fortjener å være med i det gode selskap. Bare åtte litt mindre pol har den i egne hyller. 

Leitz Riesling på flaske og papp

Det kalles jo "pappvin," men det er en plastballong som holder på vinen der inne. Heldigvis. Likevel: det er vinverdenens fattige fettere som kommer på bag-in-box. Bortsett fra i Norge, kanskje, hvor det praktiske kommer i første rekke.

Leitz Rheingau Riesling Trocken (300cl bag-in-box) kr. 460

Uten årgang og greier, men dette markedet er for viktig i Norge til å pøse ut sjabre saker for de produdentene og importørene som ellers sikter seg inn på kvalitetsmarkedet. Duften er dominert av grønne epler. Den er frisk uten å bli for spiss - noe som ellers gjerne skjer i dette prisskiktet fra Tyskland. Munnfølelsen er god. Sju små pol har klokelig tatt den inn. 

Leitz Mysticum Rheingau Riesling 2016 kr. 160

Mystisk vin fra Leitz? Ikke mer mystisk enn at det er vinmarkene Rotland og Drakenstein som er opphavet, og et svartmetallband fra Asker som har gitt vinen navn. Jeg skal holde meg godt unna å sammenligne vin og band siden jeg har unngått å få noen smaksprøve av bandet. Vinen, derimot, er lettdrikkelig og frisk. Sitter godt i munnen med fin balanse mellom syre og fylde. Meget god vin til prisen. Her er det bare fem pol som har tatt den inn - og Asker, der bandet har sitt opphav, har den IKKE på listen. 

Pinot Noir

Balthasar Ress Von Unserm Pinot Noir 2015 kr. 220

Høyre toner i duften - nesten over i rødsprit. Lett i munnen, men man merker tanniner også. Mest å sammenligne med en Bourgogne Rouge. Det er liten grunn til å tro at denne vil legge på seg noe med tid i kjelleren. 

Faiveley Bourgogne Pinot Noir 2015 kr. 200

Dette er en OK Bourgogne Rouge, men den er mer pregløs enn vinen over. Grei nok, men uten særpreg. Da hjelper det lite at prisen er god sammenlignet med det meste av Bourgogne Rouge. 

Faiveley Gevrey-Chambertin 2013 kr. 400

Prisen er dobbel, og da kan man jo spørre seg om kvaliteten er doblet også? Rent bortsett fra at det er et umulig spørsmål å svare på, så er det i alle fall klart at det er en meget betydelig nivåforskjell. Dette er en lekker vin, med betydelig stuffing, struktur og lengde. Lovende. 

Dom. Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Écu 2014 kr. 420

Sammenlignet med vinen over er det mer syre og tanniner her, og den synes strukturert for å lagres en stund lengre. Kommunen er rangert lavere enn Gevrey-Chambertin, men det er tydelig likevel at dette er et nivå over vinen over. 

Tre Riesling fra Tyskland

Grans-Fassian Mineralschiefer Riesling Trocken 2014 kr. 190

Duft av bensinstasjon og sitrus. Tross at den er trocken er den sødmefull i munnen, men syren er så høy at det ikke gjør noe. Syren ligger på nær 6 g/l, og det er restsukker på 9,5 g/l. Det er, desverre, ingen pol som har tatt den inn. 

Kloster Eberbach Erstes Gewächs Berg Schlossberg 2014 kr. 350

Her er det skifer på nesen og mye eleganse i munnen. Sitrus også. Lengden er OK, men ikke mer. Det er strukturen som gir denne vinen klasse. 

Von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2015 kr. 370

Duft av kalkmineraler og litt tropisk frukt i tillegg til den obligatoriske sitrusen. Smidig i munnen, og lineær og elegant. Denne har jeg kjøpt inn til kjelleren, og min erfaring er at det er Riesling fra Pfalz som utvikler seg interessant i kjelleren til større kompleksitet. 

Kjellerviner i mars

2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux

Litt dypere gyllentone enn på en fersk vin, men ikke mye som minner om alderen på fargen akkurat. På duft er det mer: en svært tydelig honningtone som dominerer sitrusfrukten, men på en god måte. Smør kan man også si at det er, særlig i munnen. Det er ikke noe sjøpreg som gjør seg gjeldende her. Ettersmaken har god lengde. 

Det er altså en meget burgundersk Chablis dette, men de fleste viner fra sentralburgund i dette alderssegmentet er oftest mer komplekse. Det er det rene, lineære og direkte som gir denne vinen karaktér. Den var en flott følge til skrei, bacon og mos. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb

Litt dypere farge her også, men ikke mye. Duften har fått et klart honningpreg, og frukt, syre og hele pakka er meget godt integrert. Flott vin som står seg godt til indonesiskinspireret mat.

Gjenkjøp? - Ja. Bare 139 kroner i 2012. 

2007 Domaine Matrot Meursault 1er Cru Blagny

Denne vinen er alt det vi kan vente fra vintypen - med unntak for prematur oksidering. Om det var noe som skilte den ut fra læreboken om moderne og mineralsk Meursault, så var det at den var mer syrlig enn den gjennomsnittlige årgangen. Ikke sånn at det var noe problem, men helt klart sånn at det var noe man måtte kommetntere. (Thierry Matrot i kjelleren: Foto Ole Martin Skilleås). 

Gjenkjøp? - Ja, moden hvit burgunder til 485 er knallbra. 

Tysk Riesling GG Regionkamp VI - Breuer 2007 (og en OPPSUMMERING)

Rheingau havnet litt utenfor i regionkampen. Det passer best med tre viner i en flight, og med Nahe, Pfalz og Rheinhessen i fokus for de flestes oppmerksomhet havnet 'Gau utenfor. Men ikke helt. Vi hadde noen Breuerviner fra 2007 i kjelleren, og her kommer de.

Berg Rottland Riesling 2007

Dufter sulfitt og reduksjon. I munnen er den frisk, fast og syrlig. Virker meget ungdommelig tross sine nesten ti år. 

Orleans Rüdesheim 2007

Dufter muggent korn og malt. Ikke bra. Er den oksidert? Den er i alle fall over toppen, sliten, ubalansert og hul. Det var kanskje Berg Rottland som fikk sulfitten det året?

En skal jo ikke dømme noen - verken en årgang, en region eller en produsent - etter to flasker vin. Men dette var ikke videre imponerende. 

Smakingen som helhet: jeg må vel si at det ikke var så lett å identifisere produsentprofiler. Heller ikke regionprofiler. Årgangene var vel heller ikke direkte enkle å sette en merkelapp på, eller skille klart fra hverandre. Så hvis man var ute etter en "GG for Dummies" var det lite å hente.

Men noen produsenter overbeviste med jevnt strålende viner. Wittmann og Mosbacher var konsistent strålende. Keller hadde også gode viner, men varierte mer. Hubacker 2013 var svært fyldig, mens 2012 var mer løs og manglet fylde - uten at de andre vinene i flightene markerte årgangene på samme måte. Dönnhoff hadde to viner: Dellchen i to årganger. Begge var meget gode. Finskårne og tydelige viner med grapefruktaromatikk. 

Schäfer-Fröhlichs to viner var konsistent skuffende. Begge var off uten at det var åpenbart hvorfor. 

Og så var det Breuer da som er omtalt i hovedinnlegget denne søndagen. 

Som konklusjon vil jeg si at jeg ikke angrer på at jeg har kjøpt en god del GG over tid. Som det også fremgår av løpende notater på denne bloggen innfrir de fleste så til de grader når jeg endelig plukker dem frem.