Kjellerviner i juni

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Fargen er klar og områdetypisk, men kanten er tydelig vandig. På nesen går det mer i retning edeltre og møbelpolish enn frisk frukt. I munnen er den frisk og tydelig. Klar og spenstig, men den mangler smatte-kvaliteten. Det er for lite stuffing, og for lite fylde til å bære dette helt inn. I ettersmaken er det et tørt og støvete preg - mer som steinstøv - som også tyder på at vinen er i ferd med å klappe sammen.

De som for ti år siden snakket ned 2005-årgangen og fremhevet 2006erne, holder på å få seg et forklaringsproblem.

Gjenkjøp? - Neppe. 

2010 Sassoalloro 2010 (Toscana IGT)
Denne vinen begynner å gjøre rett for seg. Dufter bjørnebær med islett av kirsebær og lær. I munnen starter den litt skrinn, men legger på seg og får OK fylde med tiden. Ingen stor vin, men gjør god nyte for seg. Godt likt rundt bordet som grillvin. 

Gjenkjøp? - Tja. Prisen var god, så kanskje muligens. 

Champagne 2006 Blend

Gatinois Grand Cru Brut 2006
Dette er en produsent jeg har kjøpt inn til eget forbruk i noen årganger. Fyldig matchampagne, med 90% Pinot Noir. Denne årgangen er vel av de vanskelige, med en svært varm tidligsommer og en våt august. Vinen har ganske dyp farge. Nå er dette vanlig for Gatinois, men vanligvis er fargen noe mer preget av rødt enn her. Dufter nesten litt oksidert, og frukten er av den tørkede typen - tørkede aprikoser er det nærmeste jeg kommer, og etter hvert litt melne epler. Moussen er ganske avdempet, og det totale preget er av en ganske langt kommet vin. Selv har jeg bare 2002 og 2008 av denne vinen, men for de som har 2006: Drikk opp! 

Pierre Paillard Grand Cru 2006
Lysere ikke bare på fargen, men i alt sitt vesen. Her er det mer grønt eple på nesen, og ganske slank i stilen. Relativt frisk og elegant. Det var altså en tydelig kontrast her, men årgangen imponerer ikke i noen av versjonene.