Elskling (Film)

Dette er den beste filmen jeg har sett på mange år, antakelig den beste jeg har sett (som ny) dette århundre. De anmelderne som ruller bare 5 på terningen må være sjelelig avstumpede, blinde og antakelig også døve. 

Til å begynne med, kanskje den første halvtimen (jeg så ikke på klokka), tenkte jeg at dette vel bare er nok en film om et samliv som går på dunken. Men så ble det en av de mest rørende og innsiktsfulle opplevelsene jeg har hatt. Skuespillet er svært godt, og Helga Guren i hovedrollen er helt fantastisk. 

Regissør Lilja Ingolfsdottir er helt genial. Skandinavia har flere gode filmskapere, og her har vi en film som kan måle seg med de beste fra Ingmar Bergman (og jeg er Bergman-fan!). Filmen er usentimental, men gripende. Ikke på noe vis didaktisk, men lærerik. Både trist og oppløftende. 

I det hele tatt: Filmen kan få deg til å føle deg både klokere og bedre. 

Konklusjon: Klar befaling!

The King's Man (film)

Jeg hadde sett minst en av de to foregående Kingsman-filmene, og hadde ventet mye det samme formatet i denne filmen: Spenning, eleganse, usannsynlige dingser, humor og en lett tone. Ikke helt ulikt James Bond under Roger Moore, men litt mer lekent og mye mer moderne. I grunnen den filmatiske versjonen av en tegneserie dette egentlig er. 

Det vi får stemmer over ens med forventningene. Av og til. Men vi får også sorg, alvor, blodig alvor og (dermed) sjangerforvirring. Det er som om to-tre filmer har blitt sveiset sammen på en ikke helt heldig måte. At plottet er usannsynlig gjør ikke noe. Det er egentlig forventet, men det mangler en tydelig sammenheng og en tydelig hensikt. 

Her virker det som om motivasjonen er den heller dårlige idéen å gi dette tegneserieuniverset en historisk og seriøs bakgrunn, og siden vi lever i disse tidene må man i det minste knytte det til kolonialisme. Første verdenskrig kommer selvsagt også inn, og vi får en betydelig del av filmen med søle, blod og meningsløshet som stilistisk og stemningsmessig henger svært dårlig sammen med usannsynlige hendelser med primitive fly og like usannsynlige hendelser på en fjellknaus. I denne serien med filmer er det de usannsynlige og spennende/morsomme hendelsene som passer inn. Ikke blod, søle og meningsløshet. 

Vi er også i Russland, der Rhys Ifans (Notting Hill) i Rasputins skikkelse kanskje er filmens høydepunkt. Kanskje nok i seg selv til å forsvare billettprisen. Ralph Fiennes kan vel ikke spille dårlig om han så prøvde, og det gjør han ikke her. Søskenbarna på tre troner før første verdenskrig blir spilt av samme mann, og det er jo et herlig grep. 

Filmen er ikke dårlig. Skuespillet er til dels svært godt. Men det er en svært forvirrende film som ikke vet hva den er. 

Konklusjon? - Tja. Vel. Hmmm. 

The Harder They Fall (Netflix)

Dette er en vakker, påkostet film med nydelig musikk og gode skuespillere. What could go wrong?

Det meste, vil jeg si. 

Karakterene snakker som dagens hip-hop'ere i The Bronx. Det er svært krevende å forestille seg at de faktisk hører til i den dramatiske tidfestingen her. Stedfestingen også, for den del. Og det er ikke bare språket, men også holdninger og syn på sin verden og den store verden. Helt anakronistisk. Alle er også svarte, noe som synes å være hovedpoenget.* Jeg tipper det vil se veldig 2021 ut om noen år. 

Plottet er både tynt, usannsynlig og klisjéaktig. Handlingen er spekket med ekstrem og til dels umotivert vold, og blodet spruter i alle retninger. En ironisk Tarantino-distanse er helt fraværende. Dialogen er oppstyltet og platt. De store, potensielt flotte shoot-out scenene er også platte og komisk urealistiske. 

Komisk er også den pompøse innledningen med "These. People. Existed." Det er sikkert sant, men aldri på samme sted og tid og i et (elendig) plot som dette. Jeg tipper de roterer i sine graver. 

Men bildene er vakre. Det skal de ha.

Konklusjon? - Ligg unna!

* - Hvis poenget er å vise, som sant er, at det var flere svarte på begge sider av loven i det gamle vesten, så ødelegges det av en film der ALLE er svarte. Too much of a good thing isn't wonderful. It just looks stupid. Men det er det neppe noen som våger å si høyt eller skrive i dagens kulturelle klima.