To roséviner

Domaine La Suffrene 2024 kr 210

Herlig duft av bringebær og nype. Myk og fyldig, med mye dybde i smaken. Mest Mourvèdre som seg hør og bør for en vin fra Bandol, men også mindre andeler av typisk Sør-Franske druer. Inne på alle pol av en viss størrelse (Kategori 5). ★★★★★

Langmann Ried Hochgrail Schilcher 2024 kr 260

Jeg var på tur ut av smakingen da jeg passerte standen der Stefan Langmann (bildet, med kona Dani) sto. Jeg måtte bare uttrykke min beundring for vinene før jeg gikk, og gikk med på å smake en vin. Bare en - og han kunne velge hvilken. Det ble denne, og mitt smaksnotat ble meget kortfattet: "Herlig!" Litt fordi jeg hadde det travelt med å komme meg ut, men mest for at det oppsummerer vinen helt perfekt. Den "vanlige" schilcheren deres er en favoritt, men da jeg prøvde å bestille Ried Hochgrail fikk jeg beskjed om at den var utsolgt. Et par uker senere fant jeg fortsatt vinen på Vinmonopolet.no, og da kom bestillingen ganske kvikt. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Tempier "Cru" og Ch. Simone

Chateau Simone 2011   Palette

Duft av røde bær - men også noe grønt/furunål. Det kommer noe solbær i munnen. Her er det virkelig røfffe tanniner.  Nesten halvparten Grenache, og en fjerdedel Mourvèdre, og resten ymse. 

Bandol Tourtine 2011    Tempier

Denne vinen er mer saftig og mindre tannisk enn den over, og "spissere" og friskere enn vinen under. Meget lovende, med ca. 70-80% Mourvèdre.

Bandol Migoua 2011      Tempier

Duft av mørke bær. I munnen er tanninene meget merkbare, men den er også meget drikkevennlig. Framstår faktisk som ganske fersk og saftig. Omtrent 50% Mourvèdre. 

Bandol Migoua 2010      Tempier

Duft av røde bær, og den er litt mer kompleks enn vinen over, med nellik og annet krydder. Den er meget drikkevennlig nå sammenlignet med for eksempel den første vinen. 

Tempier Migoua

To årganger av samme vin. Selv om det på sett og vis er 2003 hvert år i Bandol, er det mulig at denne årgangen også her har fått et ikke helt balansert preg.

Domaine Tempier Migoua 2005
Mørke bær og edelt treverk, snev av sopp, saftig og rund. Fast, men ikke med noen dominerende fasthet. Såpass kan det være. En flott vin på høyden av utviklingskurven.

Domaine Tempier Migoua 2003
Den er ganske lik vinen over, som naturlig er, men på duft er det her mer herreværelse og lær. I munnen er den ganske tannisk og trå. Den tørrer i overkant mye, og det kommer et preg av rødsprit. Litt alkoholisk. Denne utgaven har nok kommet for langt, og det er ingen død i skjønnhet vi står overfor.

Bandol 2011

Tempier Bandol Classique 2011

Duft av parmesan, gummi og plommer. Det må vel kunne kalles en sammensatt duft. Saftig, fast, og klart for ung. Men drikkendes. I prisklassen rundt 330 kr. 

Gros Nore Bandol 2011

Spiller på noen dypere strenger enn neste vin. Duft av solbærgelé. Solid - meget fast, og kanskje i overkant alkoholisk.

Chateau Pibarnon Bandol 2011

Herlig duft av plommer og hyllebær, men også en del fatsødme. Her er modernismen i vinproduksjonen mer tydelig enn på deres rosévin. Omtrent 90% Mourvèdre, og en pris som klikker seg opp mot 380 kroner. 

Provence Rosé

Provence er jo mest kjent for rosévin, men på denne smakingen i Vitis ble det bare en flight med denne sorten. De viste seg i alle fall å være svært forskjellige, så forestillingen om en type rosévin fra denne kanten må i alle fall erstattes av noe mer sammensatt. 

Chateau Simone 2015 Palette

Man blir møtt med en saftig og intens duft med et solid innslag av bringebærdrops. Stilen minner ganske mye om "Il Mimo", men det er mer av alt og vinen blir litt voldsom. Det svir litt i munnen, det er noe bittert som ikke kler vinen, og den er i overkant søt. Vinmakeren bør moderere seg litt, og satse mer på harmoni. Kostet 400 kroner. 

Pibarnon 2014 Bandol

Til å begynne med er det en litt enkel og kjemisk bringebærduft, i munnen er den kjølig og lekker (noen ville kanskje sagt "mineralsk"?). Det enkle og kjemiske preget gir seg, og vinen framstår som flott og mer i retning hvitvin i stilen. Her er det 65% Mourvedre og resten Cinsault. Produsenten har rykte på seg for å være modernistisk. Ikke noe galt i det etter denne vinen å dømme. 

Tempier 2009 Bandol 

Produsenten er kanskje den mest kjente i Bandol, og driver ganske så tradisjonalistisk. Duften er finslig, med litt bringebær og steinstøv. I munnen har den en del fylde. Dette er særpreget og skikkelige saker. Den klart beste av disse tre, og med 50-70% Mourvedre (som jo er hoveddruen i Bandol). (Bildet: Kermit Lynch)

To sørfranske

Dom. La Suffrene Bandol 2012 kr. 222

Produsenten er mest kjent for sine roséviner, men de har både hvit og rød også. Vinen er svært mørk, helt på grensen til svart. Her dufter det asfalt og plommer, og i munnen griper den godt. Importøren hvisker at den er helt perfekt til biff tartare, og det tror jeg så gjerne. Sammensetningen er 55% Mourvèdre, 20% Grenache, 15% Cinsault og 10% Carignan. Lenken går til 2010, men det var 2012 jeg smakte og antakelig den vinen man får om man bestiller. 

Matassa Coume del'Olla Rouge 2015 kr. 235

Her er vi på naturvinproduksjon, eller i alle fall bevisst oksidering. Vinen dufter utedass og bark, og er fast og solid i munnen. God lengde. Her er det mest Grenache (70%), og 20% Grenache Gris og 10% Macabeo.