Vintips 4 2007

Vintips nr. 4 i 2007
© Ole Martin Skilleås

Det er ganske lenge siden siste tips, og det har flere forklaringer. En er at jeg har hatt en del å gjøre – men hvem har ikke det? Det som kan interessere leserne av dette skrivet er at en av de tingene jeg har drevet med er å starte min egen blogg. Jada, selvopptatt synsing og oppblåst selvbilde. Men jeg har også tenkt å legge ut disse tipsene jeg sender rundt, og etter hvert vil det også bli mer notater fra egen kjeller, og en del stoff rundt dette med vin og vinsmaking. Jeg skriver som kjent en bok om vin og estetikk – The Universal Nose: Wine and Aesthetics – sammen med Douglas Burnham – og jeg vil kanskje lufte en del emner på denne bloggen. Adressen er:
http://olemski.blogspot.com/

Hver vår fylles jeg i alle fall av mimetisk begjær. Nei, jeg har ikke forlest meg på René Girard.[1] Det er heller begjæret etter Il Mimo, rosévinen fra Piemonte, som melder seg. Den symboliserer for meg vår, sommer og alt (?) jeg har lengtet etter gjennom en lang vinter. I år er det åttende årgangen av denne vinen som lanseres her i Norge. Hvordan holder denne årgangen seg?

Il Mimo 2006 (Antichi Vigneti di Cantalupo) kr. 132.
Det er flere gode roséviner på det norske markedet nå, og det kan kanskje forklare at prisen er gått ned fra i fjor! Eller er det kvaliteten? Som i fjor er den fruktig, med rips og bringebær i en saftig og solid innpakning. Dette er tross alt nebbiolo uten maserasjon. Men den er ganske polert i frukten, og det er bare godt så lenge vinen er kald. Men når den varmes opp i glasset mister den dramatisk friskheten. Som alle (?) vet er kulde en kilde til opplevd friskhet i vin, det er derfor enkelte vinkritikere, som for eksempel Jancis Robinson[2] drikker hvitviner på samme temperatur som rødviner når hun skal anmelde dem. Da kan ikke temperaturen dekke over svakheter i vinen. På denne testen svikter Il Mimo i år. Den er rett og slett ikke spenstig nok når den bikker over 10 grader i glasset. Dette er derfor ikke en anbefaling, mer et fast innslag – etter at jeg også i fjor på denne tiden anmeldte den. Den er et sikkert vårtegn, i alle fall.

Grüner Veltliner Lössterrassen 2005 (Schloss Gobelsburg) kr. 132,10
Da er dette en sikrere bruk av 132 kroner. Jeg har vært ekstatisk når det gjelder denne produsentens “Gutsriesling” til 119 kroner, og alt tyder på at dette er en av de virkelig sikre adressene for kvalitetsvin i verden – og halvparten av all vin de lager er Grüner. Før har jeg skrevet om at produsentene av denne østerrikske druen legger seg på to ulike vinstiler: en frisk og ungdommelig, den andre breiere og mer matvennlig. Denne hører til den første. Utrolig konsentrert og syrlig. Den dufter gress, pærer og grapefrukt, og sitter som støpt i gommene. Det er vanskelig å tenke seg viner som er friskere enn denne. Den passer nok bedre til aperitiff (for de som tåler en del syre i vinen) og sjømat, enn til hvitt kjøtt. Vinen har plastkork, så her er det ikke noen grunn til å legge den på langs – men i det minste får man ikke korka vin. Dette er en bestillingsvin, men den finnes på Valken i Bergen, og på mange Oslo-pol.

Barbera d’Asti La Trincherina 2005 kr. 108
Svært god pris, dette, for en Barbera. Denne druen kjennetegnes av lite tanniner, så en slipper å rive leppene løs fra gommene etter en slurk – slik en ofte må med Nebbioloviner. Den har en forførende fruktighet av moreller, er frisk og passer årstiden helt perfekt, og den kan med fordel kjøles noe ned. Dessverre er den ikke i basislisten, så polet må bestille inn. Men det er en smal sak, skulle jeg tro, å få den lokale polsjefen til å hanke inn et par kasser. Til denne prisen bør den ryke ut på null komma svisj. I Oslo er den på nesten alle pol, i Bergen to, og i Trondheim tre.

Jeg lover å komme fortere tilbake neste gang. Og i mellomtiden kommer det kanskje mer vinstoff på min blogg: www.olemski.blogspot.com

Beste hilsen,
Ole Martin Skilleås
[1] http://en.wikipedia.org/wiki/Rene_Girard
[2] www.jancisrobinson.com