Her burde jeg lagt inn et bilde av Siv Jensen eller Carl I. Hagen, men jeg liker ikke trynet på noen av dem. Som dere lett forstår liker jeg heller ikke politikken til FrP heller - eller i alle fall ikke avgjørende deler av den. Men suksess, det har de. Og hvorfor? I det siste har denne friske venstrevridde Trønderen jeg ikke husker navnet på kommet med en bok om fenomenet. Konklusjonen er at venstresiden har blitt for elitistisk, og snakker ned til folk. Derfor stemmer arbeiderklassen på FrP. Det blir i overkant lettvint.
Martin Kolberg skal også knekke FrP-koden. Lykke til. Her er mitt forsøk nr. 1. Jeg tror ærlig talt det har mye for seg.
Når Siv Jensen, som jeg aldri hadde trodd kom til å bli det minste populær, ser ut til å følge Carl I. som folketribun og noen som "snakker så folk forstår det", så har det sin enkle forklaring. Her kommer den: FrP'ere kommuniserer alltid følelser. Carl I. var alltid enten fornærmet eller forarget. Siv Jensen er som regel forarget. Ingenting kommuniseres så lett som følelser. Det har de forstått, og tatt til følge. Hitler og Mussolini (uten sammenligning forøvrig) talte til folket gjennom følelser og slagord. De hadde andre forhold å spille på enn dagens, men folk i dag har heller ikke all verdens rom for resonnementer og argumenter. I alle fall (og her er jeg bevisst elitistisk:) ikke arbeiderklassen.
Jens Stoltenberg er en flott kar. Det er en styrke. Han er god til å tale med engasjement - det er også en følelse som fenger. Han er vellykket som kommunisator, og kameraet elsker ham. Synd han er mindre god til å sette foten ned, og styre et kollegium. Men han lærer vel på jobben.
Erna Solberg, bless her heart, har mange og gode argumenter. Hun har også solide og grundige resonnement, samt meget gode kunnskaper om det hun uttaler seg om. Man kan godt være uenig med hennes verdier eller synspunkt, men ingen kan frata henne skikkeligheten - som etter min mening også preger Høyre på sitt beste.
Jeg liker Ernas måte å drive politikk på. Den appellerer til mitt intellekt og til mitt ønske om sammenheng i politikken. Men den når ikke mannen i gata. Derfor frykter jeg at Erna blir den beste Statsministeren Norge ikke vil få.
Det er ikke fornuften som beveger oss. Den kan i beste fall få oss til å unngå å gjøre noe. For de aller fleste er det følelsene som beveger - meg også til tider - og det er trinn 1 i knekkingen av FrP-koden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar