Faiveley

Faiveley er og forblir en favoritt. Burgund har blitt dyrt over hele linjen, men de store produsentene har mye vin å selge og holder igjen på de største prisøkningene. Samtidig har de ressurser, og har investert mye i å heve kvaliteten på sine viner. Faiveley er kroneksemplet på denne dobbelt positive trenden, og særlig vinene fra Mercurey har kommet godt ut av dette. "Frambo" har jo blitt en trendvin som flyr ut av lister og hyller når den kommer hvert år, men pussig nok har ikke de andre vinene fra produsenten i segmentet blitt like populære. Her er et lite utvalg smakt på VP-smaking, men flere av dem har fått en ny runde i heimen også. Når det gjelder stjernene beklager jeg at det blir så lite variasjon, men tross stive priser på burgundere er det ingen vei utenom å gi alle disse topp score. 

Faiveley Mercurey Vieilles Vignes 2023 kr 420

Rubinrød, kirsebær og lyse blomster med noe fatkrydder på duften. Saftig og god frukt. Tydelig friskere med noe mindre dybde i frukten enn 2022-årgangen, men det kler jo ung Pinot. Tåler nok mange år i kjelleren, men disse drikker jeg på den forførende unge frukten. Nå inne pol i kategori 6. Jeg vet ikke om jeg har skrevet dette før, men: Løp og kjøp! ★★★★★

Faiveley Mercurey La Framboisière 2023 MAG kr 955

Vi er ikke like heldige med forsyningssituasjonen for denne slageren, så det er derfor lenken går til Magnumutgaven som fortsatt kan bestilles! Men jeg smakte og kjøpte (se bildet) flaskeversjonen. Jeg vet ikke om det er navnet som gjør at jeg får duft av bringebær på denne vinen, men det gjør jeg altså. Som vinen over er også denne vinen klart friskere enn den forrige årgangen, og absolutt helt nydelig. Det er ellers greit å legge merke til at Magnum går for mindre enn 2x75 cl. Det er en av vinverdenens best kjente hemmeligheter at produsenter gjerne tapper de beste fatene av en vin på magnum. ★★★★★

Faiveley Marsannay "En Chezots" 2022

Denne årgangen har ennå ikke kommet i listene, for det er 2021 som står oppført til 553 kroner. Tross årgangens frukt var denne vinen svært lys. Duften var av markjordbær og fatkrydder (fint og ikke påfallende til stede). En vin i en lekker og deilig stil som kunne være en reklameplakat for denne nordlige spissen på Côte d'Or. Vinmarken ble plantet tidlig på 70-tallet, og Faiveley forventer at den skal bli klassifisert som Premier Cru. ★★★★★

Faiveley Nuits-Saint-Georges "Les Montroziers" 2022 kr 700

En Village-vin med eget navn, og en blanding fra hele spennet av kommunen. Den er derfor ikke "i fare" for å rykke opp til Premier Cru selv om kvaliteten skulle tilsi det. Duften merkbart "dypere" enn særlig Mercurey'ene. Frukt, ja, men ikke noen åpenbare og tydelige bær. I munnen utmerker den seg med fylde og struktur på en måte som krever fem til ti år i en god kjeller og lover mye til de som har litt tålmodighet. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Krug med alder

Krug 1985 (Magnum)
Denne vinen og den neste var slanter jeg fikk da jeg kom forsinket til selskapet grunnet en misforståelse. Dette var nok den vinen som hadde blitt varmest i mitt fravær. Man fornemmer at det er en flott vin, men som den framsto for meg var den litt lapp og slapp.

Krug 1981 (Magnum)
Frisk duft av tørket aprikos, i munnen er moussen avdempet men vinen har spenst og intensitet i fullt monn. Ettersmaken sitter lenge. Kraft, eleganse og harmoni. Det er en svært flott vin. Minnerik.

Krug 1966
Korken måtte trekkes ut, og dette har blitt en stille vin. Men stillest vann har dypest grunn - det kan i alle fall gjelde for modne champagner av dette kaliberet. Dufter malt og høy, og det jeg kjenner igjen som Krug-preget (en blanding av røyk, kaffe og nøtter). Det er mye liv igjen i vinen, og den har en harmonisk kraft som gjør enhver vinkjenner andektig.

(Foto: Gunnar Karlsen)

Tre format

Forleden fikk jeg for en gangs skyld prøve samme vin fra tre format: Bag-in-box (BiB), vanlig flaske og magnum (Bildet: Roagnas - Luca til venstre). Det var:

Barbera d'Asti Selezione Luca Roagna 2010 kr. 149,90, 289,90 (magnum) og 389,90 (BiB)
(Lenken går til flasken). Det jeg har å skrive her er først og fremst om kontrastene mellom de ulike medium for denne vinen. Forsøket er ikke vitenskaplig, ikke en gang kjøkkenbenkvitenskaplig, for jeg hadde ikke anledning til å kontrollere temperaturen - ei heller en del andre forhold. De burde vel også vært smakt blindt. Men dette kan ha interesse likevel.
Flaske i forhold til Bag-inBox: klart bedre, og forskjellen lar seg lettest beskrive som klarhet eller tydelighet. Smaksbildet på BiB ble mer diffust, mens her har elementene kommet tydeligere frem. Det er jo et kjent forhold at BiB svovles mer enn flasker grunnet større fare for oksidering, men det betyr ikke at dette er hovedgrunnen.
Magnum i forhold til flaske: det større flaskeformatet beholder tydeligheten i aromabildet, men legger til en egen dimensjon som lettest lar seg beskrive som dybde. Det er kanskje ikke spesielt opplysende, men de jeg smakte sammen med nikket samtykkende, og hadde ikke alternative beskrivelser av de eller den dimensjonen som vi var enige om kom i tillegg.

Det hadde vært gøy å prøve dette blindt, men det blir jo et ganske kostbart forsøk gitt at man må legge ut over 800 kroner for å få det til. Men de fleste er jo enige om at det er en rangorden i formatene, og at den ikke er tilfeldig.