Noen langsiktige konsekvenser av krigen i Midt-Østen

Krigen i Midt-Østen durer og går. Utfallet, om og når det kommer, er høyst usikkert. Hva Trump vil gjøre er også, som alltid, høyst usikkert. At noen fortsatt tror på det han sier forbløffer meg. TACO? Eskalering? Hvem vet. Men jeg vil våge meg til å påstå at noen konsekvenser av denne krigen allerede er klare, og også lite påaktet. Du leser sannsynligvis om disse for første gang her. 

Før det første har denne krigen gjort det overtydelig at det har en betydelig risiko å basere sin energiforsyning på olje og gass fra Midt-Østen, og på olje og gass i sin alminnelighet siden prisene er så knyttet til den kortsiktige tilbudssiden. Så betydelig har denne risikoen nå blitt at dette vil forsterke satsingen på fornybar energi i så godt som alle land. (Bortsett fra i Norge, selvsagt, der nesten ingen tåler å se en vindmølle til tross for våre enorme vindressurser.) Vind og sol er rimeligere som energikilder enn noen andre og finnes i alle land. Hovedutfordringen ligger i energilagring, men også der skjer det en rivende utvikling. 

For det andre har krigen tydeliggjort idiotien i et slagord som "Just Stop Oil!". Tilgangen på olje og gass er ikke bare livsnødvendig for varme, elektrisitet og produksjon i verden, men også for matproduksjon. Gass, særlig, er en hovedkomponent i produksjonen av kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel vil matproduksjonen i verden omtrent halveres. Men de mest ensporede miljøaktivistene kan kanskje fryde seg over at om milliarder av mennesker døde av sult så ville utslippene gå drastisk ned. 

Gulfstatenes forretningsmodell står for fall. Forsøkene på å utvikle næringer, som turisme og pengevasking, har fått seg et skudd for baugen. Hvem vil nå fly via Gulfen når de skal til eller fra Asia og Australia? Hvem vil føle seg sikker i Abu Dhabi etter dette? Det er derfor ikke overraskende at kilder hevder at Gulfstatene presser på USA til ikke å gi seg før Iran er nøytralisert som aggressor. Alt annet betyr ruin for de nye næringene i området. Så kan vi lure på hva som er det mest sannsynlige utfallet av krigen. Det gjør nok også disse landene. 

Dronenes betydning for krig i det 21. århundre er allerede tydeliggjort av krigen i Ukraina. Her på bloggen har jeg lenge spådd at de kommer også i terrorangrep her i vesten, men så langt har jeg heldigvis ikke fått rett. Men det er nå tydelig at det er vanskelig å forsvare også sivile verdier, som oljeraffineri og desalineringsanlegg, mot droner. Listen over sivile verdier som står laglig til for utpressing med droner er lang, svært lang, og organiserte kriminelle lærer fort. 

Hvordan ser overmot ut?

Det er bare å ta en titt på Oslo Børs - eller hvilken som helst annen børs forsåvidt. OBX handles på nivåer som høsten 2017. Da var utsiktene gode, og oljeprisen cirka det doble av i dag. (Bildet: E24.no) 

Nå står mye av norsk økonomi stille, og registrert ledighet er på ca. 13%. Hvordan denne krisen vil spille seg ut vet ingen, men Verdensbankens mest positive scenario sammenligner med kollapsen tidlig på 30-tallet. Men på coronatidens Titanic - Børsen - går festen videre. Hvorfor?

En forklaring er at de som handler på Oslo Børs (og andre børser) ikke har forstått hva som skjer, vil skje, og hvor lenge det vil ta. Alle sliter jo med det, men de fleste har ikke ansvaret for så store penger. 

En annen forklaring, som jeg mistenker sterkt, er at aksjemarkedene har mistet kontakten med den reelle økonomien. At noen betaler for Norwegian-aksjer, for eksempel, er vel et eksempel på det. Jeg er glad i Norwegian, men selskapet har ingen fremtid i en verden der 90+% av flytrafikken står, og der vi må se for oss minst 6 måneder - kanskje mye mer - av sterke reiserestriksjoner over hele verden. Da har ikke et overbelånt verdensomspennende lavprisselskap som hadde store problemer før pandemien noen sjanse i det hele tatt. Jeg kommer til å savne dem. 

Hvorfor har det mistet kontakt med realøkonomien? Min forklaring er billige penger. Når realrentene er på null eller negative mister man fotfestet. Investeringer har ingen kostnader lengre, og pensjonsfond som må vise til avkastning kan ikke bruke renteistrumenter som obligasjoner. De MÅ investere på børsen, og håpe det beste. Alternativene eksisterer ikke. Dermed har man et slags pyramidespill der de siste investorene håper det kommer flere idioter bak dem. 

Verken politikere eller sentralbankledere har hatt mot til å sette rentene ordentlig opp, og for å unngå kollapsen til Finanskrisen har man fortsatt grunnene til at den kom. Bankene er mer solide enn i 2008, men både stater, selskaper og husholdninger er - jevnt over - overbelånt og uten noen buffer for dårlige tider. Og få tider har vært så ille som den vi er på veg inn i. 30-tallet har vært nevnt, men i England går man tilbake til 1700-tallet for å finne en parallel. 

For min del har jeg for første gang siden ca. 1990 ingenting i aksjemarkedet. Jeg har tjent godt på det, men jeg solgte meg ut 2/3 i fjor på denne tiden da jeg ikke skjønte noe av prisingen (og prisene gikk videre opp) og resten solgte jeg da Coronaen slo til. Nå er kursen nesten 750 (på OBX). Jeg kjøper i alle fall ikke noe som helst med mindre den kommer ned mot 500.

Kanskje krisen kan oppnå en, eller begge, av to ting: At aksjemarkedet våkner og skjønner at prisingen må ha noe med selskapenes verdier og inntjening å gjøre, eller at det blir tydelig for alle at det har blitt et pyramidespill.