Kasinoøkonomien

Juvet mellom realøkonomien og børsene blir stadig bredere, noe illustrasjonen over fra The Economist illustrerer. Forholdstallet mellom utbytte og verdsetting (P/E) på amerikanske børser er 20. Meget høyt. Det er en helt komisk (eller kanskje helst tragisk) brist på kommunikasjon mellom verdsettingen av selskaper på børsene verden over (inkludert Norge), og situasjonen til verdens selskaper.

Selskapene, som oss andre, står overfor et fall i produksjonen av varer og tjenester uten sidestykke i fredstid. Ikke bare det: Hele sektorer av økonomien er redusert til nesten null - så som reiseliv, sport og live-underholdning. Domino-effektene genstår. Alt avhenger av alt, særlig i en tett sammenvevd verdensøkonomi. 

Det store nye siden 2008 er nullrenter og negative renter i store deler av verden. Det er bare penger å tape på å sette dem i banken eller å låne dem ut til stater, så "alt" må inn på børsen. Det fører til oppblåste priser. Det er ikke bare lave renter som kjører pengene inn på børsen. Det gjør også de enorme mengdene penger som har blitt generert av sentralbankene etter Finanskrisen. "Quantitative easing" eller QE er det omtalt som, men realiteten er at det skapes enorme mengder med penger uten at det skjer en tilsvarende økning i varer og tjenester.

Normalt ville dette skapt inflasjon. Mye inflasjon. Men det har ikke skjedd. Eller rettere: Inflasjonen har ikke skjedd i markedet for varer og tjenester, men i markedene for "aktiva" som aksjer og eiendom. Her er prisene blåst kraftig opp, som nevnt over. 

Nullrentene og QE har skapt en situasjon vi aldri før har opplevd, og aktørene i finansmarkedene må orientere seg om best de kan. Mange av de større aktørene er pensjonsfond som har lovet kundene avkastning. På renter, som er (eller var regnet som) (tilnærmet) sikre, kan de ikke levere avkastning. Så stadig større deler av porteføljen må investeres på aksjemarkedene. 

Attraktive, eller mulige - gitt avkastningskravene, alternativer finnes ikke. Så pengene er på mange måter "låst" på børsene. Derfor lever Wall Street sitt eget liv, på en annen planet enn Main Street.

Kanskje inntil noen oppdager at man står i løse luften? Kanskje børsene bare venter på sitt Wile E. Coyote moment?

Hvordan ser overmot ut?

Det er bare å ta en titt på Oslo Børs - eller hvilken som helst annen børs forsåvidt. OBX handles på nivåer som høsten 2017. Da var utsiktene gode, og oljeprisen cirka det doble av i dag. (Bildet: E24.no) 

Nå står mye av norsk økonomi stille, og registrert ledighet er på ca. 13%. Hvordan denne krisen vil spille seg ut vet ingen, men Verdensbankens mest positive scenario sammenligner med kollapsen tidlig på 30-tallet. Men på coronatidens Titanic - Børsen - går festen videre. Hvorfor?

En forklaring er at de som handler på Oslo Børs (og andre børser) ikke har forstått hva som skjer, vil skje, og hvor lenge det vil ta. Alle sliter jo med det, men de fleste har ikke ansvaret for så store penger. 

En annen forklaring, som jeg mistenker sterkt, er at aksjemarkedene har mistet kontakten med den reelle økonomien. At noen betaler for Norwegian-aksjer, for eksempel, er vel et eksempel på det. Jeg er glad i Norwegian, men selskapet har ingen fremtid i en verden der 90+% av flytrafikken står, og der vi må se for oss minst 6 måneder - kanskje mye mer - av sterke reiserestriksjoner over hele verden. Da har ikke et overbelånt verdensomspennende lavprisselskap som hadde store problemer før pandemien noen sjanse i det hele tatt. Jeg kommer til å savne dem. 

Hvorfor har det mistet kontakt med realøkonomien? Min forklaring er billige penger. Når realrentene er på null eller negative mister man fotfestet. Investeringer har ingen kostnader lengre, og pensjonsfond som må vise til avkastning kan ikke bruke renteistrumenter som obligasjoner. De MÅ investere på børsen, og håpe det beste. Alternativene eksisterer ikke. Dermed har man et slags pyramidespill der de siste investorene håper det kommer flere idioter bak dem. 

Verken politikere eller sentralbankledere har hatt mot til å sette rentene ordentlig opp, og for å unngå kollapsen til Finanskrisen har man fortsatt grunnene til at den kom. Bankene er mer solide enn i 2008, men både stater, selskaper og husholdninger er - jevnt over - overbelånt og uten noen buffer for dårlige tider. Og få tider har vært så ille som den vi er på veg inn i. 30-tallet har vært nevnt, men i England går man tilbake til 1700-tallet for å finne en parallel. 

For min del har jeg for første gang siden ca. 1990 ingenting i aksjemarkedet. Jeg har tjent godt på det, men jeg solgte meg ut 2/3 i fjor på denne tiden da jeg ikke skjønte noe av prisingen (og prisene gikk videre opp) og resten solgte jeg da Coronaen slo til. Nå er kursen nesten 750 (på OBX). Jeg kjøper i alle fall ikke noe som helst med mindre den kommer ned mot 500.

Kanskje krisen kan oppnå en, eller begge, av to ting: At aksjemarkedet våkner og skjønner at prisingen må ha noe med selskapenes verdier og inntjening å gjøre, eller at det blir tydelig for alle at det har blitt et pyramidespill.