Dystert i fransk vinindustri.

Det er dystre dager i fransk vinindustri. Bildet (Sylvain Thomas) er fra Beziers (der vi er nesten hver sommer) 15. november i år der tusener protesterte med krav om redning. En talsperson for de uavhengige vinprodusentene i Frankrike sier at 20% av produsentene står på kanten av stupet og at noe må gjøres. Denne uken møter disse myndighetene for å kreve tiltak. 

Det er allerede klart at årgang 2025 er den verste for inntjeningen på 70 år, men bare marginalt verre enn 2024. Salget svikter på grunn av toll og lavere konsum, og kostnadene har gått kraftig opp. Virkningene av Covid-pandemien med stengte restauranter henger fortsatt i.

Titusener av hektar vinmark blir revet opp for å balansere tilbud og etterspørsel, og dette er alvorlig for en av landets tre store eksportnæringer (sammen med luksusprodukt og fly). Krisen skyldes ikke sviktende kvalitet, men katastrofale avlinger og handelshindringer. Kontantreservene til vinprodusentene er oppbrukt, og da er statskassen eneste muligheten for å unngå konkurs og oppbrudd. 

Hovedkilde: The Guardian. 

Kasinoøkonomien

Juvet mellom realøkonomien og børsene blir stadig bredere, noe illustrasjonen over fra The Economist illustrerer. Forholdstallet mellom utbytte og verdsetting (P/E) på amerikanske børser er 20. Meget høyt. Det er en helt komisk (eller kanskje helst tragisk) brist på kommunikasjon mellom verdsettingen av selskaper på børsene verden over (inkludert Norge), og situasjonen til verdens selskaper.

Selskapene, som oss andre, står overfor et fall i produksjonen av varer og tjenester uten sidestykke i fredstid. Ikke bare det: Hele sektorer av økonomien er redusert til nesten null - så som reiseliv, sport og live-underholdning. Domino-effektene genstår. Alt avhenger av alt, særlig i en tett sammenvevd verdensøkonomi. 

Det store nye siden 2008 er nullrenter og negative renter i store deler av verden. Det er bare penger å tape på å sette dem i banken eller å låne dem ut til stater, så "alt" må inn på børsen. Det fører til oppblåste priser. Det er ikke bare lave renter som kjører pengene inn på børsen. Det gjør også de enorme mengdene penger som har blitt generert av sentralbankene etter Finanskrisen. "Quantitative easing" eller QE er det omtalt som, men realiteten er at det skapes enorme mengder med penger uten at det skjer en tilsvarende økning i varer og tjenester.

Normalt ville dette skapt inflasjon. Mye inflasjon. Men det har ikke skjedd. Eller rettere: Inflasjonen har ikke skjedd i markedet for varer og tjenester, men i markedene for "aktiva" som aksjer og eiendom. Her er prisene blåst kraftig opp, som nevnt over. 

Nullrentene og QE har skapt en situasjon vi aldri før har opplevd, og aktørene i finansmarkedene må orientere seg om best de kan. Mange av de større aktørene er pensjonsfond som har lovet kundene avkastning. På renter, som er (eller var regnet som) (tilnærmet) sikre, kan de ikke levere avkastning. Så stadig større deler av porteføljen må investeres på aksjemarkedene. 

Attraktive, eller mulige - gitt avkastningskravene, alternativer finnes ikke. Så pengene er på mange måter "låst" på børsene. Derfor lever Wall Street sitt eget liv, på en annen planet enn Main Street.

Kanskje inntil noen oppdager at man står i løse luften? Kanskje børsene bare venter på sitt Wile E. Coyote moment?

Hvordan ser overmot ut?

Det er bare å ta en titt på Oslo Børs - eller hvilken som helst annen børs forsåvidt. OBX handles på nivåer som høsten 2017. Da var utsiktene gode, og oljeprisen cirka det doble av i dag. (Bildet: E24.no) 

Nå står mye av norsk økonomi stille, og registrert ledighet er på ca. 13%. Hvordan denne krisen vil spille seg ut vet ingen, men Verdensbankens mest positive scenario sammenligner med kollapsen tidlig på 30-tallet. Men på coronatidens Titanic - Børsen - går festen videre. Hvorfor?

En forklaring er at de som handler på Oslo Børs (og andre børser) ikke har forstått hva som skjer, vil skje, og hvor lenge det vil ta. Alle sliter jo med det, men de fleste har ikke ansvaret for så store penger. 

En annen forklaring, som jeg mistenker sterkt, er at aksjemarkedene har mistet kontakten med den reelle økonomien. At noen betaler for Norwegian-aksjer, for eksempel, er vel et eksempel på det. Jeg er glad i Norwegian, men selskapet har ingen fremtid i en verden der 90+% av flytrafikken står, og der vi må se for oss minst 6 måneder - kanskje mye mer - av sterke reiserestriksjoner over hele verden. Da har ikke et overbelånt verdensomspennende lavprisselskap som hadde store problemer før pandemien noen sjanse i det hele tatt. Jeg kommer til å savne dem. 

Hvorfor har det mistet kontakt med realøkonomien? Min forklaring er billige penger. Når realrentene er på null eller negative mister man fotfestet. Investeringer har ingen kostnader lengre, og pensjonsfond som må vise til avkastning kan ikke bruke renteistrumenter som obligasjoner. De MÅ investere på børsen, og håpe det beste. Alternativene eksisterer ikke. Dermed har man et slags pyramidespill der de siste investorene håper det kommer flere idioter bak dem. 

Verken politikere eller sentralbankledere har hatt mot til å sette rentene ordentlig opp, og for å unngå kollapsen til Finanskrisen har man fortsatt grunnene til at den kom. Bankene er mer solide enn i 2008, men både stater, selskaper og husholdninger er - jevnt over - overbelånt og uten noen buffer for dårlige tider. Og få tider har vært så ille som den vi er på veg inn i. 30-tallet har vært nevnt, men i England går man tilbake til 1700-tallet for å finne en parallel. 

For min del har jeg for første gang siden ca. 1990 ingenting i aksjemarkedet. Jeg har tjent godt på det, men jeg solgte meg ut 2/3 i fjor på denne tiden da jeg ikke skjønte noe av prisingen (og prisene gikk videre opp) og resten solgte jeg da Coronaen slo til. Nå er kursen nesten 750 (på OBX). Jeg kjøper i alle fall ikke noe som helst med mindre den kommer ned mot 500.

Kanskje krisen kan oppnå en, eller begge, av to ting: At aksjemarkedet våkner og skjønner at prisingen må ha noe med selskapenes verdier og inntjening å gjøre, eller at det blir tydelig for alle at det har blitt et pyramidespill. 

Kinas ansvar

Det er hevet over tvil at Sars-CoV-2 kom fra Kina, selv om løgnerne i Beijing er i gang med å fyre opp under alskens konspirasjonsteorier. Et bevis på at det kom fra Kina, og etter alt å dømme Wuhan, er at det er innført strenge restriksjoner på offentliggjøring av forskning på opprinnelsen av covid19. 

Kom viruset fra et såkalt "wetmarket" eller fra det kinesiske sentret for sykdomsbekjempelse og kontroll i Wuhan? Hvis det er de siste, så må kan kunne spørre om hva de tenker på som driver med slikt midt i en millionby. For min del tror jeg ikke noe på laboratorie-sporet, men vi må kunne stille mange andre spørsmål også: 

Hva var den kinesiske sentralmaktens rolle i å holde lokk på det som skjedde i Wuhan? Fra midten av desember til slutten var det, vet vi nå, 104 tilfeller av covid19 og 15 dødsfall. Men den offisielle linjen var at det ikke var noe menneske-til-menneske smitte, noe også WHO stilte seg bak ved å ta Kinas ord for god fisk. Den offisielle linjen ble ikke endret før 20. januar. 

Kina var åpenbart for sene med å varsle resten av verden. Altfor sene. Taiwan, den demokratiske øya som Kina hundser, varslet om viruset og covid19 tre uker før Kina. Men siden WHO ikke har Taiwan som medlem, og man ikke ville fornærme Kina, så ble det med det. Konsekvensene er store - for hele verden. WHO har et stort ansvar for at covid19 ble en pandemi gjennom å opptre underdanig og uselvstendig overfor Kina - som denne gjennomgangen fra Daily Mail viser. 

Da det ble klart at sykdommen spredde seg fra Wuhan til resten av Hubei-provinsen, så ble det slutt på flytrafikk ut av Wuhan og til resten av Kina fra 23. januar. Men flyvninger til resten av verden ble ikke stanset. London, Roma, Paris, New York og San Francisco fortsatte. Hvorfor ikke? Dette må Kina svare på, og svare godt. Mistanken er der om at kinesiske liv vurderes som mer verdifulle enn andre. 

Hvor har det forresten blitt av Ren Zhiquiang og legen Ai Fen som kritiserte myndighetenes håndtering av viruset. De, og mange andre kritikere, ser ut til å ha forsvunnet. 

Og ikke minst: Hvor mange kinesere, i og utenfor Wuhan, har dette viruset egentlig drept? Ingen med epidemologer fester noen lit til tallene fra Kina, og det har de vel heller ingen grunn til. 

Ikke at jeg venter noen svar fra Kina. Autoritære regimer av den typen driver ikke med slikt. Men vi må fortsette å kreve svar, om ikke annet så som motgift mot all den desinformasjon og propaganda som tyter ut av Kina nå. 

Kina styres av et korrupt ettpartiregime som har en lang historie med overgrep mot sitt eget folk. Med dette viruset ser vi at overgrepene også spres ut over resten av verden. Hvis Kina hadde gjort jobben sin og ikke prøvd å dekke over hva som skjedde, så hadde kanskje ikke WHO vært så tafatte. Kanskje vi kunne unngått at dette ble en pandemi? Diktatur rammer ikke bare i ett land, men hele verden. 

Synlig sammenbrudd

Her om dagen var jeg ute på tre ærender. Jeg var på Vinmonopolet i Valkendorfsgaten, på Colonialen like ved, og på XXL på Lagunen. Det bød på store kontraster som jeg tror sier mye om organisasjonene.

Hos Møller Bil på Nesttun var det svært gjennomtenkt. Bilnøkkelen ble av kunde lagt i en pose der den forble uberørt til man hentet bilen. Alt var profesjonelt og skikkelig. 

Jeg kunne jo holdt meg unna Vinmonopolet i årevis, men på ett eller annet tidspunkt må man da begynne å tømme Grand Cru i sausen. På Valken hadde man en vekter som sørget for at du fikk sprit. Nei, ikke halvflasken med Vodka men håndsprit. Vognene var borte, og betjeningen var ivrig - men ikke overivrig - med å få folk til å holde avstand og ellers oppføre seg på en antiseptisk måte. Polet er jo en bedrift som har som oppgave å selge minst mulig av det de har, men det er tydelig at de tar smittevern meget alvorlig og med sikte på å kunne holde åpent.

På Colonialen var også hele opplegget gjennomtenkt og antiseptisk med ferdigpakkede brød og mye annet som var betryggende for kundene, og som styrker tilliten til bedriften. Det var ikke mellom disse tre kontrasten var å finne.

Den kom da jeg gikk inn på XXL på Lagunen. Ved inngangen så jeg ikke noe håndsprit, og kom et stykke inn i lokalet før jeg stusset og gikk tilbake. Der så jeg en myk beholder tapet fast opp ned på et brett. Jeg trykket og klemte, men den var like tom. Hvis det var SARS-CoV-2 i lokalet, var det sikkert smurt skikkelig ut over den flasken man måtte klemme på - og som nå var tom. Betjeningen hadde ikke hansker. 

Jeg fant det jeg skulle ha, og opplevde samme situasjon ved utgangen. Tom flaske, og ingenting som tydet på at betjeningen gjorde noe som helst for å holde lokalet og sin egen arbeidsplass mest mulig fri for pesten. Det er kjent fra før at XXL sliter etter vinteren som ikke var, som hele sportsbransjen, og det har vært kjent at arbeidsforholdene har vært kritikkverdige i flere butikker. 

Hele varehandelen - bortsett fra dagligvare og apotek - er i krise. Det er i krise man ser hva som bor i organisasjonen. Man ser det faktisk svært tydelig også som kunde.