Duft av nyvasket bomullstøy som har tørket ute, og syrlig fersken med steinmineralske undertoner. Klar, ren og lang. En riktig toppvin, og den beste av mine to flasker innkjøpt på Vikapolet i mai 2011.
Domaine de Chevalier 1996 (Pessac-Léognan)
Typeriktig, med blyantspiss og snev av solbær. Stilen tilsa Paulliac eller Pessac, og det var den siste. Frisk vin med lang ettersmak. Min siste flaske, dessverre. En vin som spiller mer på eleganse enn kraft. Den har ligget i kjelleren siden 2000.
Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 1999 (Louis Michel)
En vin som hadde alt: rikhet og frishet. Startet med vanilje og sitrus, fortsatte med kalkstein og snev av nøtter. Det ville vært lett å gå til sentralburgund med denne, eller til en mer tradisjonell Chablisprodusent dersom syrene tilsa det. Men det er altså 100% stålproduksjon her. En virkelig flott vin med mye å gi. Synd det var siste flasken.
Chablis Grand Cru Vaudésir 2000 (Louis Michel)
Ikke min flaske, selv om jeg har sorten. Drukket i tilknytning til vinen over. Her var det mindre rikhet, og mer tilbakeholdt kraft. Det var denne som framsto som en 1er cru denne kvelden, mens vinen over absolutt var den som bød på Grand Cru kvaliteter.
Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 2010 (Bouchard Pere et fils)
Denne smakte jeg da den kom, og ga den overstrømmende omtale. Godt fortjent også. Nå får jeg markjordbær på duft, men under den ligger det både grafitt og edelt treverk og noen dype toner av mørkere frukter. Den er selvsagt lys, og aromatikken er intens og burgundersk, men man trenger ikke lide av hallusinasjoner får å assosiere Pauillac her. I munnen er den smidig, og lengden på ettersmaken øker med temperaturen i glasset. Den starter ut litt kjølig, det må nevnes.
Målt mot flasken jeg smakte for tre måneder siden så er denne litt mindre harmonisk og velintegrert. Jeg tipper den beveger seg i retning lukning, og at frukten er i ferd med å miste spenst og at strukturen blir mer merkbar før det er Fort Knox-tilstander på gang. Men fremdeles er dette en vin som kan gi trauste vinentusiaster gåsehud. Mine gjenværende flasker får ligge noen år, tror jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar