Domaine Santa Duc Rhône

Dom. Santa Duc Gigondas Aux Lieux-Dits 2019 kr 400

Solid vin med fin friskhet, krydret, god og moden frukt, og svært fin balanse. Bio-dynamisk produksjon. Mest Grenache, men også noe Mourvèdre (15%), Syrah (10%) og en dråpe Cinsault. ★★★★

Dom. Santa Duc Châteauneuf-du-Pape Habemus Papam 2019 kr 550

Morsomt navn på denne vinen: Ja, vi har (også) en Pave (eller Sjattånøff-dy-Papp). Vinen er mørk, men klar - til tross for at den er ufiltrert. Mørke bær og tørkede urter på nesen. Myk i munnen. Her har vi frukt, men den er balansert litt mer mot det blasse enn i vinen under - men så er da prisen mye hyggeligere også. 70% Grenache, og resten Syrah, det er brukt hele klaser av druer fra 60 år gamle vinstokker. ★★★★

Dom. Santa Duc Gigondas Les Hautes Garrigues 2019 kr 700

Her er vi faktisk et godt nivå opp i både pris og kvalitet, med denne enkeltvinmarksvinen med druer fra stokker som er 75 år gamle. Blandingen er halvt om halvt Mourvèdre og Syrah. Mørk på fargen. Dyp i duft og smak. En solid og verdig vin med klassisk harmoni. Biter seg fast på en vennlig måte. Virkelig høy klasse på denne vinen. Den løfter sjelen mens den tømmer lommeboken. Men prisen hos Lea and Sandeman i England er høyere enn denne. ★★★★★

Smakt fra arrangørens vinglass på polets smaking i Grieghallen. Bildet: Fra Santa Duc.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Clos des Papes

En vertikal med Clos des Papes med såpass alder som dette, er sannelig ikke å forakte. I hvert fall ikke i teorien. Praksisen følger under. Notatene er fra april 2018. Prøver meg med stjerner her - fem er maks (*****). 

Chateauneuf du Pape Clos des Papes 2000

Dufter rugbrød (Pumpernickel), buljong og hostesaft. Ikke så god, nei. Knekker sammen i glasset. Fiaskovin. *

Chateauneuf du Pape Clos des Papes 1998

Mye bedre enn vinen over, heldigvis. Fin og frisk, men har en syrlighet som ikke er helt integrert. ***

Chateauneuf du Pape Clos des Papes 1995

Her er utfordringen er sur ekstraduft med sigarkasse og spy. Litt brun banan også. Best å ligge unna, eller slå i sausen. **

Chateauneuf du Pape Clos des Papes 1994

Nydelig duft av te. I det hele tatt en herlig opplevelse - særlig i konteksten av de ikke helt vellykkede slektningene over. Harmonisk, myk, rund, polert og frisk. Tanninene merkes, men i første rekke er det harmonien som hersker her. Kanskje kveldens beste vin - i konkurranse med Ch. Beaucastel 2001. *****

Sør-Rhône

Ch. Rayas Pignan 2004

Lys på farge, og klart lysest av disse. Nydelig nese med friske røde bær. Både myk og frisk, men med tid i glasset blir det et overtydelig preg av geranium.*Frisk og lekker i munnen også, og har visse likhetstrekk med en burgunder. Men så var det dette med geraniumen. 

Ch. de Fonsalette Côtes du Rhône 2004

Litt mørkere, og litt dypere på duft, enn vinen over. Aromabildet er litt diffust. Merkbare tanniner tar tak i munnhulen. Fin vin, men den kunne vært klarere på duft. 

Ch. Beaucastel Chateauneuf-du-Pape 2001

Dufter litt hegg, rosiner og andre tørkede frukter. Lekker og elegant i munnen. Ren og fin vin, som bekrefter det jeg flere ganger har erfart: Sør-Rhône kan man egentlig glemme - bortsett fra at man kjøper Beaucastel i gode årganger. 

(Smakt april 2018)

* - Geraniol er et ofte forekommende molekyl også i vin. Mange vil nok bruke adjektivet "vegetal" om viner der dette er et tydelig innslag, men har man først identifisert kilden (som jeg har) er det veldig klart hva dette går i. 

Chateauneuf-de-Pape 2007

Chateauneuf-du-Pape Clos du Mont Olivet 2007

Dufter store sultana-rosiner. I munnen er den frisk og lett. Ikke så mye substans, men god å drikke. Tanninene er myke og føyelige. Står i kontrast til områdets rykte som produsent av store, tunge og fruktige viner.

Chateauneuf-du-Pape Fortia Cuvee Baron 2007

Dufter litt varm murstein. I munnen frisk og rødfruktdominert. Balansert og harmonisk vin.

(Smakt vinteren 2018 - da også Fortia 1983 ble smakt.) Fortia innhentet oss, kan man si.

Gigondas

Gigondas 2009 Ch. de Saint Cosme

Dufter først bjørkløv - noe som vel må klassifiseres som "vegetalt". Etter hvert blir det mer generell rødfrukt. I munnen er det lite å hente - den gir ikke noe særlig av noe, og ettersmaken er kort. Man merker litt tørring, men den dør fort i munnen. Svært skuffende vin. Den gir for mye på nesen til å være rammet av "snik-kork", så dette er bare dårlig.

Gigondas Confidentiel 2007 Montirius

Fargen er mørkesvart - litt som ny årgangsportvin. Duften er litt guffen, mener jeg. Litt sigarkasse, er vel det mest høflige jeg kan si. I munnen er den OK, men det er ikke så mye å engasjere seg i. Den sluttet å gjære et halvt år før de andre vinene til Montirius, og kommer fra et hjørne i vinmarken.

(Smakt vinteren 2018)

Kjellerviner i desember - del I

2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon

Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to.