2011 Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Großes Gewächs
En Riesling på den strenge siden, og helt uten petroleum. Duften er ganske gul, og går mot aprikos og mango over en streng linje av lime og steinmineraler. Rimelig streng også i munnen, og med en rettlinjet og fokusert ettersmak. (Bildet: Siefersheimer Heerkretz)
Jeg smakte denne nå for å se om jeg skulle kjøpe 2019 på spesialslippet 19. april, men det ble ikke til at jeg la inn noen ordre på den. Kanskje 2018, som fortsatt står i listene til en rimeligere penge, er et varmere år som gir litt mer kjøtt på beinet. Likevel:
Gjenkjøp?* - Ja.
2013 Domaine Marc Morey & Fils Puligny-Montrachet 1er Cru Les Referts
Fortsatt ganske lys på fargen, med et tydelig grønnskjær. Dufter initialt mest flint og hasselnøtt over tydelig sitrus. Med tiden kommer det mer hvite blomster. Den er tydelig på den friske siden heller enn den fete, men balansen er fin. Passet godt til hummersuppe. Jeg betalte 650 kr i 2016, men nå koster 2018 årgangen godt over tusenlappen. Det er jeg ikke så sikker på at jeg vil betale.
Gjenkjøp?* - Ja.
2010 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale
Fin og klar på farge, uten noen påfallende bruning eller noe. På duft er det frukt og eleganse, i den grad at publikum gikk i retning Chambolle-Musigny. Men læreboka må skrives om. Det er kirsebær her, i en kjølig og mineralsk stil, og vinen ligger tydelig på den friske siden uten det voldsomme trykket i frukten utover i smakskurven. God vin, og klart moden. I 2013 betalte jeg 430 kr for denne, men nå er prisen på 2017 årgangen over 1.100 kroner! Det hadde jeg definitivt ikke betalt.
Denne vinmarken er stor, og et monopol, og ligger så langt sør det er mulig å komme i NSG. Helt på grensen til Combanchien.
Gjenkjøp?* - Ja.
2010 Château La Tour
de By (Medoc)
Mørk, dufter mest solbær og litt grafitt. Ikke all verden til fylde, trøkk og substans, men fin hverdagsbordeaux til kjøttretter. Den kunne også ha stått seg bedre med noe mer syre.
Gjenkjøp?* - Tja.
«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.
Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar