Château Haut-Montplaisir Cahors Malbec 2010
Til steak-frites er det ingen bedre kombinasjon enn med Cahors. Denne vinen kostet i sin tid tre hundre kroner, og det var den vel verdt. Tross fjorten år er den fortsatt bare helt mørk. Duften byr ikke på tydelige frukter eller andre element, bortsett fra noe solbær - som kommer på tross av at Cahors er Sør-vest Frankrikes eneste rødvinsappellasjon som ikke tillater Cabernet av noe slag (og her er det 100&% Malbec). I munnen er vinen meget harmonisk, med solid frukt og like solide tanniner. Men med alderen har helheten nådd en type balanse som går over i harmoni. Det viktigste med denne vinen er nok det tydelige innslaget av umami. Det er dette som gjør den perfekt til rødt kjøtt. Dette er noe man ikke vil få med seg om man bare lukter, smaker og så spytter. Det er samsvaret mellom kjøtt og vin som her går opp i en høyere helhet.
88/100
2008 Henriot Champagne Brut Rosé
Kopperfarget, og ikke åpenbart en Rosé rent visuelt. Duften er vel noe av det mest tydelige eksempelet på markjordbær jeg noen gang har hatt i en vin. Den mangler ikke friskhet, men hovedinntrykket er mest en kremete og myk champagne der frukten er forførende og deilig. Passer best til aperitif. Drueblandingen varierer fra år til år, men bruker å være dominert av Pinot Noir. Kostet 845 kroner for tre år siden.
89/100
2008 Bollinger Champagne Grand Année Brut
Relativt lys, med god mousse for en champagne med denne alderen.
For ikke så lenge siden smakte jeg denne i en større sammenheng, og ble skuffet. Det var en heller dårlig flaske, så jeg hadde ikke så høye håp til denne som pris (1250 kroner i 2019) og rykte burde tilsi. Men: der tok jeg heldigvis feil. Det ble kveldens vin i et ellers sterkt felt (se bilde over). Fortsatt ganske lys med god mousse. På nesen er det autolyse, malt, friske epler og et snev av hasselnøtter. Både rik og frisk i munnen, med solid og lang ettersmak. Mindre maltpreg enn man er vant med fra en Bollinger av denne status og alder, men dette er enestående og klassiske greier.
92/100
1996 Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac)
En vin på 28 år som fortsatt framstår som ung. Ikke noe aldring å merke på fargen. På duft er dette ganske typisk Pauillac med blyantspiss, solbær, litt vanilje og en del rusten spiker utover i smakskurven. Fast i munnen også, for her er det mye struktur i en kropp som ellers er ganske medium. Det var min siste flaske, og jeg tror kanskje strukturen er på god vei til å ta over denne vinen. Men: jeg velger å gi den enestående - såvidt.
90/100
1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon
Gyllen, men ikke så dypt gyllen. Mer "frisk gyllen," og vinen er da også frisk på duft og i munnen. Sødmen er på et perfekt nivå, og vinen sitter som et skudd både til panacotta dessert og tre faste kumelkoster med nøttebrød. Det er eldre utgaver til salgs i Norge nå, 1980 og 1984, men en 1979 som jeg hadde i august har ikke sødmen som gjør denne vinen så nydelig at jeg går opp i klassen for "enestående." Burde hatt flere av denne, og jeg håper at produsenten finner noen nyere årganger å sende nordover snart.
91/100
Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder.
Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser
Helt ekstraordinær (96-100 points)
Enestående (90-95)
Meget god til utmerket (85-89)
God (80-84)
På det jevne (75-79)
Under pari (70-74)
Ligg unna (50-69)
* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg
