Val McDermid - 1979 (Roman)

Val McDermid har skrevet noen av de mest spennende bøkene jeg har lest. Dette er slettes ikke en av dem. 

Vi møter en ny figur i McDermids univers her - Allie Burns. Hun har en grad fra Cambridge, og er nå journalist i Daily Clarion i Glasgow. Der møter hun Danny Sullivan som også er ganske ny. Sammen driver de fram noen spennende saker i grenseland, og over, til hva politiet er eller burde være interessert i. Internasjonal skattesvindel og terroristgrupper er ikke bare trivielt, og de skaffer seg fiender både på nært og fjernt hold. 

Advarsel: Plotspoilere følger!

Dette fører dem inn i flere dilemma og noen spennende situasjoner, men det er ikke mye til thriller og heller lite å lure på. Noe mord skjer ikke før mot slutten. Det er mest som en litt mer voksen bok i en serie som Hardyguttene eller Nancy Drew. Koselig nok, for all del, og grei tidtrøyte - men det blir ikke så spennende, og det er smått med overraskelser. Inkludert det at Allie oppdager at hun er lesbisk (som forfatteren), eller i det minste bifil. 

Også Val McDermid var journalist i Glasgow i 1979, og jeg hadde ventet meg litt mer frisk tidskoloritt - men slikt er det nok mye lettere å skape visuelt enn gjennom en bok. 

1979 skal etter sigende følges av 1989 og så videre, men jeg tror ikke jeg skal følge denne serien.

Konklusjon? - Ligg unna. 

Poirot (NRKtv.no)

"Alle" kjenner Agatha Christies Hercule Poirot. Det er vel bare Sherlock Holmes av fiksjonens detektiver som er bedre kjent? For min egen del har jeg vært betydelig mer glad i Miss Marple enn i Poirot, som jeg har sett som en karikert og lite troverdig figur. Disse replikkene på fransk har slått meg som påklistret, for bare å nevne noe. 

Likevel, det er noe med å se en serie med 71 episoder over en ikke altfor lang periode som gir et noe annet inntrykk enn en episode her og en bok der. NRKtv.no har denne skattekisten fram til 31. mai 2022. 

Framfor alt er det produksjonskvalitetene i denne serien som er så imponerende. Her er det virkelig ikke spart på noe. Tidskoloritten er fabelaktig, og om plottet og karakterene ikke faller i smak kan man konsentrere seg om bygninger, rom, klær og kjøretøy og gi øynene en fest de sjelden blir innbudt til. 

Og så er det David Suchet i hovedrollen. Her er det virkelig snakk om å bygge en karakter og å holde på den gjennom 71 episoder, noen av dem på en og en halv time. Suchet er en "method actor," og det er ingenting som overlates til tilfeldighetene. Det som er helt klart, er at David Suchet for evig og alltid vil være Poirot. Den siste episoden, som man helt klart må se til slutt, er gripende. 

Ni måneder og 71 episoder tilsier omtrent åtte episoder per måned, hvilket vil si omtrent to per uke. 

Konklusjon: Sett i gang!

Nedgravde hemmeligheter 4 (NRKtv.no)

Dette er kanskje min favorittserie. Det er, i alle fall tilsynelatende, en krimserie av cold case typen. Men sjelden kommer vi nærmere forbryterne enn i denne serien, og man får også sympati for dem. Ikke sjelden er det karakterbrister og/eller omstendigheter utenfor menneskelig kontroll som tipper dem over kanten. 

Det betyr ikke at spenningen er noe mindre gjennom denne fjerde serien. Det er grundig etterforskning av høyst realistisk type etter at en manns torso blir funnet i en fryser på et gjenvinningsanlegg. 

Skuespillerne er av ypperligste klasse. Virkelig utsøkt utført kunstnerisk arbeid hele veien. 

Det er virkelig ikke noe å sette fingeren på, annet enn at det kommer til en konklusjon og dermed slutt. Heldigvis har jeg lest at serien er fornyet for en femte sesong.  

Konklusjon - Klar befaling!

The Silent Patient (Anmeldelse)

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge - i alle fall i sjangeren krim. Forfatteren er en debutant, men det skulle man ikke tro. Plottet er usedvanlig bra, og språket er nærmest perfekt. Det er ikke noe overflødig, og oppmerksomheten holdes lett på et høy nivå. 

En alternativ sjanger for denne boka er "psykologisk thriller". Pasienten i tittelen er innelåst i psykiatrien etter å ha skutt sin ektemann flere ganger i ansiktet, og fortelleren er psykologen Theo Faber. Men han er ikke den eneste fortelleren. Vi får også stadig lengre innslag fra dagboken til pasienten, kunstmaleren Alicia Berenson. 

Faber leser om saken, og søker seg over til institusjonen der Berenson er innlagt. Hun har ikke sagt et ord siden hun ble tatt etter drapet, og Faber setter seg som mål å få henne i tale. 

Det er en klisjé, men jeg hadde vanskelig for ikke å lese boka fra perm til perm. Men som med godteri er det best å posjonere det ut litt.

Boka var en Sunday Times Bestseller og selges rimelig på Kindle. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

A Meditation on Murder (Bokanmeldelse)

Death in Paradise, TV-serien, har jeg anmeldt flere sesonger av her på bloggen. Kvaliteten har vært noe variabel, men "alle" har nok vært enige om at seriens første inkarnasjon med Ben Miller som detektiven Richard Poole var den desidert beste. 

Her har seriens skaper, Robert Thorogood, skrevet en serie romaner med utgangspunkt i serien men med andre historier enn de som gikk i serien. Dette er den første av dem, og som i TV-serien er dette også et eksempel på "det lukkede roms mysterium" med et begrenset sett av mistenkte. 

Richard Poole er lett å kjenne igjen, og det er også Camille Bordey hans franske Detective Sergeant, og resten av det opprinnelige teamet. 

Mysteriet er interessant. Det er god dynamikk og god stemning. En stemningsmessig lettere utgave av Agatha Christie, kan man si. Og det var lett å like denne boka. Så lett at jeg ville ha mer, og straks bestilte neste bok i serien på Kindle. 

Konklusjon - Klar anbefaling.