A Meditation on Murder (Bokanmeldelse)

Death in Paradise, TV-serien, har jeg anmeldt flere sesonger av her på bloggen. Kvaliteten har vært noe variabel, men "alle" har nok vært enige om at seriens første inkarnasjon med Ben Miller som detektiven Richard Poole var den desidert beste. 

Her har seriens skaper, Robert Thorogood, skrevet en serie romaner med utgangspunkt i serien men med andre historier enn de som gikk i serien. Dette er den første av dem, og som i TV-serien er dette også et eksempel på "det lukkede roms mysterium" med et begrenset sett av mistenkte. 

Richard Poole er lett å kjenne igjen, og det er også Camille Bordey hans franske Detective Sergeant, og resten av det opprinnelige teamet. 

Mysteriet er interessant. Det er god dynamikk og god stemning. En stemningsmessig lettere utgave av Agatha Christie, kan man si. Og det var lett å like denne boka. Så lett at jeg ville ha mer, og straks bestilte neste bok i serien på Kindle. 

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Death in Paradise 7 (DVD)

Ardal O'Hanlon er en kjent irsk komiker - ikke minst kjent for rollen som Father Dougal i serien Father Ted fra 90-tallet. Nå er han den tredje britiske (for i serien har han jobbet i London-politiet) detektiven som havnet på den fiktive øya St. Marie i Karibien i Death in Paradise. 

Jeg har omtalt flere av de tidligere seriene av Death in Paradise her (første gang for fem år siden), og gitt dem svært gode vurderinger. Også denne runden har god atmosfære, fine scener og interessante utfordringer for en detektiv. Det er nesten uten unntak et begrenset sett av mistenkte og noe som enten er, eller ligner på, det lukkede roms mysterium. 

Som i de tidligere seriene skjer det noe som ved 42 eller 43 minutter inn i episoden får bitene til å falle på plass for detektiven, og så samles alle de mistenkte for en avklarende runde a-la Poirot. Man kan synes at dette er i overkant formelpreget, men det fungerer mener jeg.

Men i den syvende serien er det ikke serien helt på topp. De innfødte mannlige detektivene blir kanskje litt for karikerte, men det er ikke det viktigste. Jeg syns ikke Ardal O'Hanlon fungerer helt i rollen. Han blir for pratsom og ekspansiv til at dynamikken mellom karakterene fungerer. De tidligere detektivene i serien (Ben Miller og Kris Marshall)har vært mer eksentriske og keitete, mens Jack Mooney så tydelig er og forblir komikeren Ardal O'Hanlon. 

Derfor blir det ikke helt topp vurdering av denne runden i paradis.

Konklusjon - Anbefaling. 

Death in Paradise Series Five

Når man kommer til femte sesong av en serie, så er det ganske klart at den har vært en suksess. Det finnes sikkert unntak fra denne "regelen", men dette er ikke en av dem.

Formatet er opplagt: mord på feriested med faste og koselige karakterer, og en oppklaring etter Poirot-metoden selv om det er politiet som står for etterforskningen. Omtrent 42 minutter ut i episoden får detektiven en åpenbaring der alt faller på plass, og så samles de mistenkte og deduksjonen følger. Den mistenkte blir utpekt, og resten av handlingen - som i stor grad dreier seg om politifolkenes privatliv og kollegiale forhold - rundes også av.

Detektiven Humphrey Goodman er smart, keitete og ganske ubehjelpelig. De lokale mannlige assistentene er sjarmerende, og den lokale kvinnelige detektiven er ikke vond å se på.

Det viktigste er plottene. De er ofte meget gode, og ikke sjelden er det en variant av det lukkede roms mysterium i sentrum. De var nok gjennomgående av en høyere kvalitet i Jonathan Creek serien, men de er slettes ikke ille her heller.

Dette er rett og slett akkurat det man ser fram til å roe ned med etter en lang dag! Og trøsten når siste episode er over, er at det kommer en ny serie neste år.

Konklusjon - Klar anbefaling.