Hamas i Tyskland

Det er verdt å huske på at Hamas er en islamistisk terrorgruppe med røtter i Det Muslimske Brorskap, og at det å utslette Israel og opprette et islamsk kalifat i hele området bare er første steg. (Bildet: Demonstrasjon i Gaza - REUTERS/MOHAMMED SALEM)

Det er i dette perspektivet vi må se avsløringen av Hamas' våpendepot i Tyskland, Bulgaria og Danmark. En celle i Tyskland planla terroraksjoner i Europa, men ble avslørt i tide. Andre er sikkert i virksomhet når du leser dette. Et 30-talls grupper er identifisert. 

Islamistene skyr ingen midler for å nå sine mål, noe vi så 7. oktober 2023. Deres operasjonsområde er slettes ikke bare Israel/Midt-Østen. Forskjellene på Hamas og Hezbollah på den ene siden, og Al-Quaida og IS/ISIL/Daesh på den andre siden, er små. 

Feil lærdom fra krigen mot terror

Verden før 11. september 2001 fortoner seg idyllisk på flere vis. Det kunne faktisk være en hyggelig opplevelse å ta fly, for eksempel. Ganske utenkelig i dag. Og det var faktisk også en utbredt oppfatning at vesten (det vil si USA, som oftest) burde grepet inn i mot folkemordet i Rwanda (500.000 - 800.000) og at NATO burde satt inn væpnet makt for å forhindre massakren på ca. 8.000 gutter og menn i Srebrenica. Resolusjoner i FN beskytter ingen. Det er det bare våpenmakt som gjør. Chamberlains vifting med et papir 30. september 1938 er en meget god illustrasjon på akkurat hvor mektige underskrevne papirer er. 

Etter invasjonen i Irak (enormt feilgrep) og uttrekningen fra Afghanistan (fiasko) er det en stor fare for at man lærer feil lekse. Vil vi (dersom vi er i live) tenke i 2041 at USAs beslutning i 2021 om å holde seg unna å intervenere i andre land var riktig? Jeg tviler. 

Når vi ser oss tilbake har vi den luksus å vite hvordan det gikk videre. Alternativene har blitt eliminert, og vi kan bare fantasere om hvordan verden hadde gått videre dersom USA ikke intervenerte i Afghanistan, eller bare trakk seg ut fra en rykende ruin etter at Al Qaida og Taliban var slått. Det er altfor lett å konkludere med at alt ville gått helt greit, og vi hadde sluppet alt dette fæle som har skjedd. Men det er akkurat det de fleste aviskommentatorer gjør. 

Det er i alle fall ingen grunn til å tro at Osama bin Laden og co hadde lagt ned virksomheten. 9. september 2001 var svært traumatisk, og bin Laden og co ville bare fortsatt med uventede og spektakulære angrep for å bryte ned det liberale og sekulære vesten gjennom terror. Dette skulle bare være starten på en langvarig bølge av terrorisme som massemord, for det var det 9. september var. Radioaktivt materiale og biologiske våpen var sannsynlige veier videre, for det var i alle fall ikke viljen det sto på.

Vi har hatt mye terrorisme fra den kanten de siste årene, og fra speilbildet deres som Behring Breivik, men spektakulære massemord har det ikke vært. Krigen mot terror har faktisk vært vellykket, for nå er det enkeltpersoner med kniv og lastebil som er islamistenes krigføring. Absolutt skremmende og dødelig, men spektakulære massemord som 9. september 2021 er det ikke. 

Den liberale intervensjonismen, derimot, er stein daud. Invasjonen i Irak var ikke bare overmodig, den var direkte stupid. Forestillingene om det liberale demokratiet som ville dukke opp straks diktator Saddam var fjernet var rett og slett magisk tenkning, og måten man grep an i Afghanistan var ikke mye bedre. Det liberale demokrati i vesten er en utrolig vellykket men også skjør skapning. Det så vi sist 6. januar i år i Washington DC. Betingelsene for at det samfunn vi nyter godt av i Norge i dag vokste fram var en serie av gjensidig avhengige men slettes ikke nødvendige hendelser og prosesser over flere hundre år. Slikt gjenskaper man ikke på null komma svisj i et stammesamfunn. 

Den feilaktige lærdommen fra Afghanistan er å ikke sette "boots on the ground" i andre land. Skulle en situasjon som Rwanda i 1993 igjen dukke opp tipper jeg vesten ville gjøre akkurat like lite som den gang da. Men verden henger sammen, og flyktningestrømmene vil fort minne oss på at det er en straff for å ignorere den uretten som ikke rammer oss selv. I første omgang. 

Hva 9/11 virkelig var

Det var et angrep på USA fra en fanatisk og totalitær dødskult som hadde, og fremdeles har, som mål å opprette en verdensomspennende islamsk stat og å drepe alle jøder. De er rasister, og er totalt uten uten hemninger i sitt ønske om å omvende eller drepe alle kristne, hinduer, Shia-muslimer og ikke minst: agnostikere og ateister.

Deres mål er et samfunn som speiler det første kalifatet, og har hentet det meste av sine politiske og religiøse mål fra tidlig middelalder. Ikke siden nazistene hadde vel verden sett en mer motbydelig gjeng av morderiske skrullinger.

Som jeg har påpekt her tidligere, er vår hjemlige massemorder et speilbilde av dette - med middelalderske forbilder og det hele.

Mange har etter 9/11 tolket hendelsene i alle slags retninger, og gjerne mer eller mindre eksplisitt gitt USA ansvaret for hva disse terroristene gjorde. La oss derfor ikke glemme hva dette dreide seg om!

Var det rett å drepe Osama bin Laden?

Som så mange andre ble jeg glad da jeg hørte at Osama bin Laden var funnet, drept og dumpet i sjøen. Som så mange andre er jeg sterk motstander av dødsstraff. Hvordan kan dette henge sammen?

En mulighet er jo at jeg har en standard, min motstand mot dødsstraff, men den stikker ikke så dypt og jeg lar den ligge når det passer seg sånn. En annen mulighet er at spesielle omstendigheter spiller inn. Problemet er jo, som antydet, ikke bare mitt. Statsledere og andre som ikke går inn for dødsstraff har sagt seg fornøyde med utfallet. Selv nå, når det har fremkommet at bin Laden var ubevepnet da Navy SEALS fant ham, synes de fleste å mene at det var greit at han fikk en kule i hodet.

Men ikke alle gjør det. USA skulle arrestert ham, tatt bin Laden til Haag og stilt ham for internasjonal rett anklaget for krigsforbrytelser. Rent bortsett fra at bin Laden ikke har hatt noen politisk posisjon, og Al Quaida aldri har vært medlem av FN, og at Haag derfor ikke er rette adresse, er dette den ideale fordring. Han skulle fått sitte på en celle resten av livet og tenkt over hvor slem han hadde vært! Men nesten alle skjønner at dette ikke ville vært noen god idé. Grunnene er flere.

1. En rettssak ville gitt bin Laden store muligheter til å spille sin ønskerolle som leder av den Islamske verden mot de vantro. En perfekt talerstol for hatets profet. Rent bortsett fra prinsippene: mulighetene for en fortsettelse og forsterkning av islamistisk terrorisme ville vært svært store.
2. Al Quaida og bin Laden har erklært krig mot USA og alle de vantro. Akkurat som med sjakk "vinner" man når man slår ut motstanderens konge. I krig er det legitimt å drepe motstanderen.
3. Alle islamister i verden med den minste antydning av ambisjon på vegne av eget verdensbilde ville gjort sitt ytterste for å få bin Laden fri. Kommandoraid a-la Mumbai, gisselaksjoner, trusler mot store befolkningssentra osv. Alt ville blitt brukt, og satt arbeidet mot terrorisme tilbake til null.

Av og til må prinsippene vike for realismen. Det kan vel ikke være noen som helst slags tvil om at Osama bin Laden var skyldig i terrorisme? Alle prediksjoner er usikre, men det må vel kunne hevdes en betydelig sannsynlighetsovervekt for en betydelig økning i menneskelig lidelse og død ved en arrestasjon enn ved en avretting?

Dessuten skal man jo ikke totalt overse hans eget uttalte ønske om å få dø for saken og bli martyr. Det er jo langt fra alle som får sitt mål med livet oppfyllt.

Osama over & ut

Ikonet kan rubbes ut nå. Osama bin Laden var et ikon for den spesielle blandingen av dødslengsel og regressiv islamsk fundamentalisme han inspirerte, men også for motstanderne. Han var også en av ytterst få autokratiske voldsromantikere med USA som hovedfiende som den norske venstresiden ikke har omfavnet. Det sier sitt om hvor ekstrem han var. Men: når dette skrives har jeg nettopp hørt at en norsk forfatter er på vei til NRK-studio for å forklare hvorfor Osama bin Laden var en modig mann. En må vel være dikter for å kunne innbille seg selv eller andre noe slikt, eller kanskje bare ekstremt avhengig av oppmerksomhet?

Etter det vi hører brukte han en av sine koner, antakelig den yngste, som levende skjold da kommandosoldatene overrasket ham på soverommet. Ikke av de modigste handlinger jeg har hørt om. Han gjemte seg i en luksusvilla uten kontakt med omverdenen annet enn gjennom en kurér. Heller ikke spesielt modig. "Jeg kjemper så jeg kan dø som martyr og komme til himmelen for å møte Allah", sa han. Med en kvinne som skjold, gjemt i en luksuriøs villa med air-condition? Ekte martyrer velger andre omstendigheter.

Osama bin Laden var ingen martyr. Han var ingen tenker. Han var ingen revolusjonær. Ikke brydde han seg så mye om Islam heller - i alle fall ikke de delene som sto seg dårlig mot hans egen versjon - der kampen mot vestens verdier som toleranse, likestilling, demokrati og åpenhet betød alt. “The ink of the scholar is worth more than the blood of a martyr,” skrev profeten Mohammad. Heller ikke som historiker var han noe særlig.

Som alle stormannsgale fantaster skrev han om historien, og valgte ut det som passet hans egne morderiske fantasier. “Every Muslim, from the moment they realise the distinction in their hearts, hates Americans, hates Jews and hates Christians. This is a part of our belief and our religion.” Han omskrev historien og Islam for å gi et slags respektabelt skinn til sitt morderiske budskap.

Noen tror at bin Laden, selv om han var morderisk og selvopptatt, tross alt sto for arabisk selvstendighet mot vestens innblanding i Midt-Østen. Tenk bare på palestinerne! Men alt tyder på at dette var underordnet den store jihad: den mellom de troende og de vantro, mellom ekte Islam og alt annet. Det begynte i profetens tid, og nådde et høydepunkt med korsfarerne. Imperialismen og Israel var bare en fortsettelse av denne avgjørende striden - nyttige for å skaffe seg allierte på veien, men i siste instans var det innføringen av en kopi av det tidlige kalifatet og tilintetgjørelsen av de vantro som var Osamas dagsorden.

Hva skjer nå? Jeg aner ikke. Det gjør heller ingen andre. Bin Laden hadde de karismatiske egenskapene som selvsentrerte og ensporede personer ofte har, og det tapet vil  al Quaida merke til tross for at det er lenge siden han gikk i dekning. Jeg, som de flestet, vil huske denne Hitler med turban for flyene som gikk inn i tvillingtårnene i New York. Dette vil være etset i hjernebarken på de fleste som så det.

SISTE: USA gjør det ikke enkelt for seg selv. I dag heter det “His wife rushed the US assaulter and was shot in the leg but not killed. Bin Laden was then shot and killed. He was not armed.” Jeg håper vi slipper å høre enda flere versjoner av hendelesforløpet fra offisielle kilder.